Dommerne 8:1
Og Efraim-mennene sa til ham: «Hvorfor har du opptrådt slik mot oss, ved ikke å kalle på oss da du dro for å kjempe mot midjanittene?» Og de irettesatte ham kraftig.
Og Efraim-mennene sa til ham: «Hvorfor har du opptrådt slik mot oss, ved ikke å kalle på oss da du dro for å kjempe mot midjanittene?» Og de irettesatte ham kraftig.
Efraims menn sa til ham: Hvorfor har du gjort dette mot oss, at du ikke kalte oss da du gikk for å kjempe mot midianittene? Og de gikk hardt i rette med ham.
Da sa mennene fra Efraim til ham: «Hva er det du har gjort mot oss, at du ikke kalte oss da du gikk ut for å kjempe mot Midjan?» Og de gikk hardt i rette med ham.
Da sa mennene fra Efraim til ham: Hva er dette du har gjort mot oss, at du ikke kalte oss da du gikk for å kjempe mot Midjan? Og de gikk hardt i rette med ham.
Mennene fra Efraim sa til Gideon: «Hva er det du har gjort mot oss ved å ikke kalle oss til kamp mot Midjan?» De anklaget ham for dette.
Da sa mennene av Efraim til ham: Hvorfor har du gjort dette mot oss, at du ikke kalte oss da du dro ut for å kjempe mot midianittene? Og de klandret ham skarpt.
Mennene fra Efraim sa til ham: "Hvorfor har du behandlet oss slik? Hvorfor kalte du ikke på oss da du dro for å kjempe mot medianittene?" Og de irettesatte ham skarpt.
Mennene fra Efraim sa til ham: Hva er det du har gjort mot oss, at du ikke kalte oss da du gikk til kamp mot midianittene? De klandret ham sterkt.
Mennene fra Efraim sa til ham: "Hva er dette du har gjort mot oss ved ikke å kalle oss når du dro for å kjempe mot Midjan?" Og de gikk hardt i rette med ham.
Og mennene fra Efraim sa til ham: Hvorfor har du gjort dette mot oss, at du ikke kalte oss da du dro for å kjempe mot midianittene? Og de irettesatte ham kraftig.
Og mennene fra Efraim sa til ham: Hvorfor har du gjort dette mot oss, at du ikke kalte oss da du dro for å kjempe mot midianittene? Og de irettesatte ham kraftig.
Og mennene fra Efraim sa til ham: «Hva er dette du har gjort mot oss, at du ikke kalte oss da du dro ut for å kjempe mot Midian?» Og de kranglet heftig med ham.
The men of Ephraim said to Gideon, 'What is this thing you have done to us by not calling us when you went to fight against Midian?' And they argued with him forcefully.
Og mennene fra Efraim sa til ham: «Hva er dette du har gjort mot oss? Hvorfor kalte du oss ikke da du dro for å kjempe mot Midjan?» Og de kjeftet på ham heftig.
Og de Mænd af Ephraim sagde til ham: Hvad er det for en Ting, du har gjort os, at du ikke kaldte os, der du gik at stride imod Midianiterne? og de kivede stærkt med ham.
And the men of Ephraim said unto him, Why hast thou served us thus, that thou calledst us not, when thou wentest to fight with the Midianites? And they did chide with him sharply.
Mennene fra Efraim sa til ham: Hvorfor har du gjort dette mot oss og ikke kalt på oss da du gikk for å kjempe mot midianittene? De irettesatte ham skarpt.
And the men of Ephraim said to him, Why have you treated us this way, that you did not call us when you went to fight with the Midianites? And they argued with him sharply.
Mennene fra Efraim sa til ham: Hvorfor har du handlet slik mot oss, at du ikke kalte på oss da du dro for å kjempe mot Midjan? De irettesatte ham skarpt.
Mennene fra Efraim sa til ham: 'Hva er det du har gjort mot oss ved ikke å kalle oss når du dro for å kjempe mot Midian?' og de klandret ham sterkt.
Efraims menn sa til ham: Hvorfor har du behandlet oss slik, at du ikke kalte på oss da du gikk for å kjempe mot Midian? Og de kjeftet skarpt på ham.
Da kom mennene fra Efraim til ham og sa: Hvorfor sendte du ikke bud til oss da du dro i krig mot Midjan? De sa harde og sinte ord til ham.
And the men{H376} of Ephraim{H669} said{H559} unto him, Why hast thou{H4100} served{H6213} us thus,{H1697} that thou calledst{H7121} us not, when thou wentest{H1980} to fight{H3898} with Midian?{H4080} And they did chide{H7378} with him sharply.{H2394}
And the men{H376} of Ephraim{H669} said{H559}{(H8799)} unto him, Why hast thou{H4100} served{H6213}{(H8804)} us thus{H1697}, that thou calledst{H7121}{(H8800)} us not, when thou wentest{H1980}{(H8804)} to fight{H3898}{(H8736)} with the Midianites{H4080}? And they did chide{H7378}{(H8799)} with him sharply{H2394}.
And the men of Ephraim sayde vnto him: Wherfore hast thou done this vnto vs, that thou hast not called vs, wha thou wentest forth to fight agaynst ye Madianites? and they chode sore with him.
Then the men of Ephraim sayde vnto him, Why hast thou serued vs thus that thou calledst vs not, when thou wentest to fight with the Midianites? and they chode with him sharply.
And the men of Ephraim said vnto him: Why hast thou serued vs thus, that thou calledst vs not, when thou wentest to fyght with the Madianites? And they chode with him sharpely.
¶ And the men of Ephraim said unto him, Why hast thou served us thus, that thou calledst us not, when thou wentest to fight with the Midianites? And they did chide with him sharply.
The men of Ephraim said to him, Why have you served us thus, that you didn't call us, when you went to fight with Midian? They did chide with him sharply.
And the men of Ephraim say unto him, `What `is' this thing thou hast done to us -- not to call for us when thou didst go to fight with Midian?' and they strive with him severely;
And the men of Ephraim said unto him, Why hast thou served us thus, that thou calledst us not, when thou wentest to fight with Midian? And they did chide with him sharply.
And the men of Ephraim said unto him, Why hast thou served us thus, that thou calledst us not, when thou wentest to fight with Midian? And they did chide with him sharply.
And the men of Ephraim came and said to him, Why did you not send for us when you went to war against Midian? And they said sharp and angry words to him.
The men of Ephraim said to him, "Why have you treated us this way, that you didn't call us, when you went to fight with Midian?" They rebuked him sharply.
The Ephraimites said to him,“Why have you done such a thing to us? You did not summon us when you went to fight the Midianites!” They argued vehemently with him.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
2 Han svarte dem: «Hva har jeg gjort i forhold til dere? Er ikke det å sanke restene av Efraims druer bedre enn Abiezers høsting?»
3 Gud har overgitt midjanittenes ledere, Oreb og Zeeb, i deres hender; hva kunne jeg da ha gjort sammenlignet med dere? Da roet deres vrede seg over ham.
1 Og mennene i Efraim samlet seg og dro nordover, og sa til Jephthah: »Hvorfor dro du forbi for å kjempe mot ammonittene, og kalte oss ikke med? Vi vil brenne ditt hus over deg med ild.«
2 Da svarte Jephthah: »Jeg og mitt folk var i en hard strid med ammonittene; og da jeg kalte på dere, reddet dere meg ikke fra deres hender.«
3 Og da jeg så at dere ikke ville hjelpe meg, overlot jeg mitt liv til mine hender og dro forbi for å kjempe mot ammonittene, og Herren overga dem i min makt. Hvorfor har dere da kommet til meg i dag for å kjempe imot meg?
4 Da samlet Jephthah alle mennene i Gilead og kjempet mot Efraim, og gileadittene slo ned efraimittene, fordi de sa: »Dere gileaditter er flyktninger fra Efraim blant både efraimittene og Manassittene.«
5 Gileadittene tok over pasningene ved Jordan for å hindre efraimittene, og det skjedde at når de efraimittene som hadde unnsluppet sa: »La meg passere«, spurte gileadittene: »Er du en efraimit?« Og hvis han svarte: »Nei«,
23 Israels menn samlet seg fra Naphtali, Asher og alle fra Manasse, og forfulgte midjanittene.
24 Gideon sendte bud gjennom hele Efraims fjell og sa: 'Kom ned mot midjanittene, og ta kontroll over vannstedene ved Bethbarah og Jordan.' Da samlet alle Efraims menn seg og tok stilling ved vannene til Bethbarah og Jordan.
15 Deretter gikk han til Succot-mennene og sa: «Se, her er Zebah og Zalmunna, de samme som dere irettesatte meg med, da dere spurte: ‘Er nå Zebah og Zalmunna i din makt, slik at vi skal gi brød til dine utmattede menn?’»
16 Han hentet byens eldste, sammen med ørkenens torner og tornebusker, og med dem ga han mennene i Succot en lærepenge.
10 Og judæerne spurte: «Hvorfor har dere kommet mot oss?» De svarte: «Vi er kommet for å fange Samson, for å gjøre mot ham det han har gjort mot oss.»
11 Da gikk tre tusen menn fra Juda opp til fjellet Etam, og de sa til Samson: «Vet du ikke at filisterne hersker over oss? Hva er dette du har gjort mot oss?» Og han svarte dem: «Som de gjorde mot meg, slik har jeg gjort mot dem.»
17 For min far kjempet for dere, satte sitt liv på spill og frelste dere fra Midians hender;
6 De sa til Jefta: 'Kom og bli vår hærfører, så vi kan kjempe mot ammonittene.'
7 Jefta svarte eldste i Gilead: 'Hatet dere meg ikke og kastet meg ut av min fars hus? Hvorfor vender dere dere nå til meg når dere er i nød?'
8 Eldste i Gilead sa: 'Vi vender oss til deg nå, for at du skal reise med oss, kjempe mot ammonittene og lede alle innbyggerne i Gilead.'
12 Da reiste noen av lederne blant Efraims barn seg: Azaria, sønn av Johanan, Berechiah, sønn av Meshillemoth, Jehizkiah, sønn av Shallum, og Amasa, sønn av Hadlai, mot dem som kom fra krigen.
13 De sa til dem: Dere skal ikke føre fangene hit, for siden vi allerede har syndet mot Herren, har dere tenkt å legge til flere synder på oss. Vår overtredelse er stor, og Herrens vrede hviler ilter over Israel.
43 Israels menn svarte Juda-mennene: «Vi har ti deler i kongen, og vi har enda større rett til David enn dere. Hvorfor foraktet dere oss at vårt råd ikke ble hørt først om å bringe kongen tilbake?» Og Juda-mennenes ord var hevngjerrigere enn Israels menn sine.
5 Han sa til mannene i Succot: «Vennligst gi brød til folket som følger meg, for de er slitne, og jeg forfølger Zebah og Zalmunna, midjanittenes konger.»
6 Da spurte prinsene i Succot: «Er nå Zebah og Zalmunna i din makt slik at vi skal gi brød til din hær?»
7 Gideon svarte: «Når Herren har overgitt Zebah og Zalmunna til meg, da skal jeg rive deres kjøtt i stykker med ørkenens torner og tornebusker.»
8 Deretter dro han videre til Penuel og talte til dem på samme vis; og Penuel-mennene svarte ham slik som Succot-mennene hadde gjort.
13 Gideon svarte: ‘Å, min Herre, om Herren er med oss, hvorfor har alt dette da hendt oss? Hvor er alle de miraklene våre fedre fortalte om, da han førte oss opp fra Egypt? Men nå har Herren forlatt oss og overgitt oss til midjanittenes hender.’
14 Herren så på ham og sa: ‘Gå med den styrken du har, og du skal redde Israel fra midjanittenes hender. Har jeg ikke sendt deg?’
9 Men da de glemte Herren, deres Gud, overga han dem til Sisera, sjefen for Hazors hær, til filisterne og til Moabs konge, som kjempet mot dem.
10 Da ropte de til Herren og sa: «Vi har syndet, for vi har forlatt Herren og tjent Baalim og Ashtaroth; men nå, frels oss fra fiendens hender, så vil vi tjene deg.»
12 Israels stammer sendte budbærere gjennom hele Benjamin og spurte: 'Hvilken ondskap er det som er begått blant dere?'
7 Og det skjedde da Israels barn ropte til Herren på grunn av midjanittene,
8 De vendte tilbake til sine brødre i Zorah og Eshtaol, og brødrene spurte: «Hva har dere å fortelle?»
33 Så samlet alle midjanittene, amalekittene og østlendingene seg, krysset grensene og slo leir i Jezreels dal.
14 Efraim provoserte ham til dyp vrede; derfor skal hans blod hvile over ham, og hans forakt skal Hans Herre vende tilbake mot ham.
21 Rubenittene, Gadittene og den halve Manasses stamme svarte Israels tusenledere:
22 Israels menn sa til Gideon: «Herre over oss, la du, din sønn og din sønnesønn herske over oss, for du har frelst oss fra midjanittenes hender.»
28 Da Eliab, hans eldste bror, hørte hvordan han talte til mennene, ble han opprørt og sa: «Hvorfor har du kommet ned hit, og med hvem har du forlatt de få sauene dine i ødemarken? Jeg kjenner ditt hovmod og ondskapen i ditt hjerte – du har kommet ned kun for å se kampen.»
15 De kom til Rubenittene, Gadittene og den halve Manasses stamme i Gilead og talte til dem:
9 Efraims barn, bevæpnet og bærende buer, trakk seg tilbake på slagdagen.
27 Da han kom frem, blåste han i en basun på Efraims fjell, og israelittene gikk ned med ham fra fjellet, med ham i spissen.
10 Da skilte Amaziah den hæren fra ham – den som var kommet fra Efraim – slik at de kunne vende hjem; derfor ble de svært sinte på Juda, og de dro hjem i stor vrede.
38 Da sa Zebul til ham: «Hvor er nå din tunge, med den du sa: Hvem er Abimelek, at vi skal tjene ham? Er ikke dette folket du foraktet? Gå nå ut og kjemp mot dem.»
29 De spurte hverandre: ‘Hvem har gjort dette?’ Da de undersøkte, fikk de vite at det var Gideon, Joash’ sønn, som hadde gjort det.
35 Han sendte budbærere gjennom hele Manasse, og de samlet seg også rundt ham. Han sendte budbærere til Asjer, Zebulun og Naftali, og de kom for å møte ham.
6 Og Israel spurte: 'Hvorfor behandlet dere meg slik at dere fortalte mannen at dere ennå hadde en bror?'
3 Og Moses talte til folket: «Utstyr noen av dere for kamp, og la dem gå ut mot midianittene for å ta hevn for HERREN.»
1 Da reiste Jerubbaal, som er Gideon, seg sammen med alle de som fulgte ham, tidlig opp og slo leir ved Harod-brønnen, slik at midjanittenes hær sto på deres nordside, ved Moreh-bakken i dalen.
41 Da svarte dere meg: Vi har syndet mot Herren, og vil gå opp og kjempe i samsvar med alt Herren, vår Gud, har befalt oss. Og da hver mann hadde ta på seg sine krigsvåpen, sto dere klare til å gå opp i fjellet.
3 Så skjedde det, da Israel hadde sådd, at midjanittene, amalekittene og østlendingene reiste seg mot dem.