Dommerne 9:17
For min far kjempet for dere, satte sitt liv på spill og frelste dere fra Midians hender;
For min far kjempet for dere, satte sitt liv på spill og frelste dere fra Midians hender;
(for min far kjempet for dere, risikerte livet sitt og fridde dere ut av Midjans hånd;
for min far kjempet for dere, satte livet på spill og berget dere fra Midjans hånd,
— han som kjempet for dere, satte livet sitt på spill og berget dere fra Midjans hånd —
min far kjempet for dere, satte sitt liv på spill og reddet dere fra Midians hånd,
for min far kjempet for dere og satte sitt liv på spill og reddet dere fra Midians hånd,
(For min far kjempet for dere, og risikerte sitt liv, og fridde dere ut av hendene på midianerne.)
da min far kjempet for deres skyld og risikerte sitt eget liv for å befri dere fra midianittenes hånd;
for min far kjempet for dere, risikerte sitt liv og berget dere fra midjanittene.
(for min far kjempet for dere, risikerte sitt liv og reddet dere fra Midian),
(for min far kjempet for dere, risikerte sitt liv og reddet dere fra Midian),
for min far kjempet for dere, risikerte sitt liv for å redde dere fra midjanittene,
'because my father fought for you, risked his life, and delivered you from the hand of Midian—'
for min far kjempet for dere og risikerte sitt liv for å redde dere fra Midian —
— da min Fader har ført Krig for eders Skyld, og haver sat sig i Livsfare og friet eder af de Midianiters Haand;
(For my father fought for you, and adventured his life far, and delivered you out of the hand of Midian:
For min far kjempet for dere, satte sitt liv på spill og reddet dere fra midjanittenes hånd;
(For my father fought for you, risked his life, and delivered you out of the hand of Midian,
(for min far kjempet for dere, risikerte sitt liv og reddet dere fra Midians hånd:
for min far kjempet for dere, risikerte sitt liv og reddet dere fra midjanittenes hånd.
(for min far kjempet for dere og risikerte sitt liv og reddet dere fra midianittenes hånd).
(For min far kjempet for dere og satte livet på spill og frigjorde dere fra midianittenes hånd;
(for my father{H1} fought{H3898} for you, and adventured{H7993} his life,{H5315} {H5048} and delivered{H5337} you out of the hand{H3027} of Midian:{H4080}
(For my father{H1} fought{H3898}{(H8738)} for you, and adventured{H7993}{(H8686)} his life{H5315} far{H5048}, and delivered{H5337}{(H8686)} you out of the hand{H3027} of Midian{H4080}:
Which (euen my father) foughte for youre sakes, and ioperde his lyfe, to delyuer out of the Madianites hade,
(For my father fought for you, and aduentured his life, and deliuered you out of the handes of Midian.
(For euen my father fought for you, and aduentured his life, and ridde you out of the hande of Madian.
(For my father fought for you, and adventured his life far, and delivered you out of the hand of Midian:
(for my father fought for you, and adventured his life, and delivered you out of the hand of Midian:
because my father hath fought for you, and doth cast away his life from `him', and deliver you from the hand of Midian;
(for my father fought for you, and adventured his life, and delivered you out of the hand of Midian:
(for my father fought for you, and adventured his life, and delivered you out of the hand of Midian:
(For my father made war for you, and put his life in danger, and made you free from the hands of Midian;
(for my father fought for you, and risked his life, and delivered you out of the hand of Midian:
my father fought for you; he risked his life and delivered you from Midian’s power.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
18 og i dag reiser dere dere mot min fars hus og drepte hans sytti sønner med én stein, og gjorde Abimelek, hans jomfrus sønn, til konge over mennene i Sikem, fordi han er deres bror.»
19 «Dersom dere har handlet rett og oppriktig med hensyn til Jerubbaal og hans hus i dag, så gled dere over Abimelek, og la ham også glede seg over dere.
16 «Derfor, om dere har handlet sant og oppriktig ved å gjøre Abimelek til konge, og om dere har behandlet Jerubbaal og hans hus rettferdig, slik som hans hender fortjente;
1 Abimelek, sønn av Jerubbaal, dro til Sikem for å møte sin mors brødre. Han talte med dem og med hele familien til sin mors far, og sa:
2 «Lytt til meg, jeg ber dere, og tal til alle mennene i Sikem: Er det bedre for dere at alle Jerubbaals sønner – totalt sytti menn – hersker over dere, eller at én hersker over dere? Husk også at jeg er deres blod og kjøtt.»
3 Hans mors brødre gjentok disse ordene for alle mennene i Sikem, og deres hjerter lent mot å følge Abimelek, for de sa: «Han er vår bror.»
4 De ga ham sytti sølvstykker fra Baalberiths hus, med hvilke Abimelek leide inn formøse og lettlurte menn som fulgte ham.
5 Han dro deretter til sin fars hus i Ofra og drepte sine brødre, Jerubbaals sønner, alle sytti menn med én stein, men Jotam, den yngste av Jerubbaals sønner, ble spart fordi han hadde gjemt seg.
56 Slik vendte Gud tilbake den ondskap Abimelek hadde utøvd mot sin far, ved å drepe hans sytti brødre.
2 Da svarte Jephthah: »Jeg og mitt folk var i en hard strid med ammonittene; og da jeg kalte på dere, reddet dere meg ikke fra deres hender.«
3 Og da jeg så at dere ikke ville hjelpe meg, overlot jeg mitt liv til mine hender og dro forbi for å kjempe mot ammonittene, og Herren overga dem i min makt. Hvorfor har dere da kommet til meg i dag for å kjempe imot meg?
4 Da samlet Jephthah alle mennene i Gilead og kjempet mot Efraim, og gileadittene slo ned efraimittene, fordi de sa: »Dere gileaditter er flyktninger fra Efraim blant både efraimittene og Manassittene.«
19 Han sa: «De var mine brødre, sønnene av min mor. Ved den levende HERRE, om dere hadde latt dem leve, så ville jeg ikke ha drept dere.»
20 Deretter sa han til sin førstefødte, Jether: «Stå opp og drep dem.» Men den unge trakk ikke sitt sverd, for han var redd, siden han ennå var ung.
21 Da ropte Zebah og Zalmunna: «Stå opp og angripe oss, for slik som mannen er, slik er også hans styrke.» Da reiste Gideon seg, drepte Zebah og Zalmunna, og tok øreringene som hang i kamelens nakker.
22 Israels menn sa til Gideon: «Herre over oss, la du, din sønn og din sønnesønn herske over oss, for du har frelst oss fra midjanittenes hender.»
13 Gideon svarte: ‘Å, min Herre, om Herren er med oss, hvorfor har alt dette da hendt oss? Hvor er alle de miraklene våre fedre fortalte om, da han førte oss opp fra Egypt? Men nå har Herren forlatt oss og overgitt oss til midjanittenes hender.’
14 Herren så på ham og sa: ‘Gå med den styrken du har, og du skal redde Israel fra midjanittenes hender. Har jeg ikke sendt deg?’
15 Da spurte Gideon: ‘Å, min Herre, med hva skal jeg redde Israel? Se, familien min er fattig i Manasse, og jeg er den minste i min fars hus.’
16 Herren svarte: ‘Sannelig, jeg vil være med deg, og du skal slå midjanittene som én mann.’
39 Gaal gikk ut foran mennene i Sikem og kjempet mot Abimelek.
40 Abimelek jaget ham, og Gaal flyktet foran ham; mange ble overvunnet og såret helt inntil inngangen til byporten.
9 Den natten kom Herren til ham og sa: 'Stå opp og gå ned til hæren, for jeg har gitt den i din makt.'
12 Derfor ber jeg dere, sverg meg ved Herren, for siden jeg har vist dere velvilje, at dere også vil vise velvilje mot mitt fars hus og gi meg et ekte tegn.
13 At dere vil redde mitt liv, sammen med mitt lands liv – min far, min mor, mine brødre, mine søstre og alt de eier – og skåne oss fra død.
24 Slik at den grusomheten som rammet de sytti sønnene til Jerubbaal vendte tilbake, og deres blod ble lagt over Abimelek, deres bror, som drepte dem, og over mennene i Sikem, som hjalp ham med å drepe sine brødre.
11 Så sendte Herren Jerubbaal, Bedan, Jeftah og meg, Samuel, og frelste dere fra fienders hender på alle sider, slik at dere fikk leve i trygghet.
1 Og Efraim-mennene sa til ham: «Hvorfor har du opptrådt slik mot oss, ved ikke å kalle på oss da du dro for å kjempe mot midjanittene?» Og de irettesatte ham kraftig.
2 Han svarte dem: «Hva har jeg gjort i forhold til dere? Er ikke det å sanke restene av Efraims druer bedre enn Abiezers høsting?»
3 Gud har overgitt midjanittenes ledere, Oreb og Zeeb, i deres hender; hva kunne jeg da ha gjort sammenlignet med dere? Da roet deres vrede seg over ham.
1 Da reiste Jerubbaal, som er Gideon, seg sammen med alle de som fulgte ham, tidlig opp og slo leir ved Harod-brønnen, slik at midjanittenes hær sto på deres nordside, ved Moreh-bakken i dalen.
2 Og Herren talte til Gideon: 'Folkene som er med deg, er altfor mange for at jeg skal overlevere midjanittene i deres hender, for at Israel ikke skal skryte og si: «Min egen hånd har frelst meg.»'
36 Da sa Gideon til Gud: ‘Om du vil frelse Israel ved min hånd, slik du har lovet…’
14 Hans kamerat svarte: 'Dette er intet annet enn Gideons sverd, sønn av Joash, en mann fra Israel. Gud har gitt midjanittene og hele hæren i hans hender.'
15 Da Gideon hørte drømmen og dens tolkning, tilba han Gud, dro tilbake til israelittenes hær og sa: 'Stå opp, for Herren har overlatt midjanittenes hær i deres makt!'
6 Og dere vet at jeg med all min kraft har tjent din far.
32 «Så nå, om natten, du og de med deg, legg dere i bakholdsangrep på marken.
2 Ta hevn for Israels barn over midianittene; deretter skal du vende tilbake til ditt folk.
33 Så samlet alle midjanittene, amalekittene og østlendingene seg, krysset grensene og slo leir i Jezreels dal.
28 Gaal, sønn av Ebed, sa: «Hvem er Abimelek, og hvem er Sikem, at vi skal tjene ham? Er ikke han Jerubbaals sønn? Og Zebul, hans leder? Tjen heller mennene til Hamor, Sikems far. Hvorfor skulle vi tjene ham?»
29 «Jeg skulle ønske dette folket var under min makt! Da ville jeg ha fjernet Abimelek.» Og han sa til Abimelek: «Styrk hæren din og kom ut.»
27 Da tok Gideon med seg ti av tjenerne sine og handlet slik Herren hadde befalt, men fordi han fryktet sin fars hus og byens folk, kunne han ikke gjøre det om dagen; derfor gjorde han det om natten.
9 Så har Gud tatt bort din fars boskap og gitt dem til meg.
26 Gaal, sønn av Ebed, kom sammen med sine brødre og dro til Sikem, og mennene i Sikem stolte på ham.
32 Slik dro Jefta for å kjempe mot ammonittene, og Herren overga dem i hans hender.
4 Den andre het Eliezer, for han sa: «Min fars Gud har vært min hjelp og reddet meg fra Faraos sverd.»