Gideon svarte: ‘Å, min Herre, om Herren er med oss, hvorfor har alt dette da hendt oss? Hvor er alle de miraklene våre fedre fortalte om, da han førte oss opp fra Egypt? Men nå har Herren forlatt oss og overgitt oss til midjanittenes hender.’
Gideon sa til ham: Å, Herre, hvis Herren er med oss, hvorfor har da alt dette hendt oss? Og hvor er alle hans under som våre fedre fortalte oss om, da de sa: Brakte ikke Herren oss opp fra Egypt? Men nå har Herren forlatt oss og gitt oss i midianittenes hånd.
Gideon sa til ham: Hør på meg, herre! Hvis Herren er med oss, hvorfor har da alt dette hendt oss? Hvor er alle hans undergjerninger som fedrene våre fortalte om da de sa: Var det ikke Herren som førte oss opp fra Egypt? Men nå har Herren forlatt oss og gitt oss i Midjans hånd.
Da sa Gideon til ham: Unnskyld, herre, men hvis Herren er med oss, hvorfor har da alt dette hendt oss? Hvor er alle hans undergjerninger som fedrene våre fortalte oss om, da de sa: Var det ikke Herren som førte oss opp fra Egypt? Men nå har Herren forlatt oss og gitt oss i Midjans hånd.
Da sa Gideon til ham, 'Unnskyld meg, Herre. Hvis Herren er med oss, hvorfor har da alt dette hendt oss? Hvor er alle hans underfulle gjerninger som våre fedre fortalte oss om, da de sa: Herren førte oss opp fra Egypt? Men nå har Herren forlatt oss og gitt oss i Midjanittenes hånd.'
Gideon sa til ham: Å, min Herre, om Herren er med oss, hvorfor har da alt dette skjedd med oss? Og hvor er alle Hans under som våre fedre fortalte oss om, da de sa: Brakte ikke Herren oss opp fra Egypt? Men nå har Herren forlatt oss og overgitt oss i midjanittenes hånd.
Og Gideon sa til ham: Åh, min Herre, hvis Herren er med oss, hvorfor har da alt dette skjedd oss? Og hvor er alle hans mirakler som våre fedre fortalte oss om, da de sa: Har ikke Herren ført oss opp fra Egypt? Men nå har Herren forlatt oss og gitt oss i hendene på midianittene.
Gideon svarte: Kunst meg, herre! Hvis Herren er med oss, hvorfor har alt dette rammet oss? Hvor er alle hans underverk som våre fedre fortalte oss om, og sa: Har ikke Herren ført oss opp fra Egypt? Nå har Herren forlatt oss og gitt oss i midianittenes hånd.
Gideon svarte: «Herre, hvis Herren er med oss, hvorfor har alt dette rammet oss? Og hvor er alle Hans under som våre fedre fortalte oss om, da de sa: ‘Har ikke Herren ført oss opp fra Egypt?’ Men nå har Herren forlatt oss og gitt oss i Midianittenes hånd.»
Gideon svarte: «Å Herre, hvis Herren er med oss, hvorfor har alt dette rammet oss? Og hvor er alle Hans undere, som våre fedre fortalte oss om da de sa: ‘Herren førte oss opp fra Egypt’? Men nå har Herren forlatt oss og gitt oss i midianittenes hånd.»
Gideon svarte: «Å Herre, hvis Herren er med oss, hvorfor har alt dette rammet oss? Og hvor er alle Hans undere, som våre fedre fortalte oss om da de sa: ‘Herren førte oss opp fra Egypt’? Men nå har Herren forlatt oss og gitt oss i midianittenes hånd.»
Da sa Gideon til ham: «Å, min herre, hvis Herren er med oss, hvorfor har da alt dette rammet oss? Hvor er alle hans underfulle gjerninger som våre fedre fortalte oss om, da de sa: ‘Brakte ikke Herren oss opp fra Egypt?’ Men nå har Herren forlatt oss og overgitt oss i midjanittenes hånd.»
Gideon said to him, 'Please, my lord, if the Lord is with us, why has all this happened to us? And where are all his wonders that our ancestors told us about, saying, ‘Did the Lord not bring us up from Egypt?’ But now the Lord has abandoned us and handed us over to Midian.'
Gideon svarte: Å nei, min herre! Hvis Herren er med oss, hvorfor har da alt dette rammet oss? Hvor er alle hans under, som våre fedre talte om og sa: 'Har ikke Herren ført oss opp fra Egypt?' Men nå har Herren forlatt oss og overgitt oss i midjanittenes hender.
Men Gideon sagde til ham: (Hør) mig, min Herre! om Herren er med os, hvi haver da alt dette rammet os? og hvor ere alle hans underlige Ting, som vore Fædre fortalte os og sagde: Førte Herren os ikke op af Ægypten? men nu haver Herren forladt os og givet os i Midianiternes Haand.
And Gideon said unto him, Oh my Lord, if the LORD be with us, why then is all this befallen us? and where be all his miracles which our fathers told us of, saying, Did not the LORD bring us up from Egypt? but now the LORD hath forsaken us, and delivered us into the hands of the Midianites.
Og Gideon sa til ham: Å, min Herre, hvis Herren er med oss, hvorfor har alt dette rammet oss? Og hvor er alle hans undergjerninger, som våre fedre har fortalt oss om, da de sa: Har ikke Herren ført oss opp fra Egypt? Men nå har Herren forlatt oss og gitt oss i midianittenes hånd.
And Gideon said unto him, Oh my Lord, if the LORD is with us, why then has all this happened to us? And where are all his miracles which our fathers told us of, saying, Did not the LORD bring us up from Egypt? But now the LORD has forsaken us, and delivered us into the hands of the Midianites.
Gideon sa til ham: Å, min herre, hvis Herren er med oss, hvorfor har alt dette hendt oss? Hvor er alle de underfulle gjerningene som våre fedre fortalte oss om, da de sa: Har ikke Herren ført oss opp fra Egypt? Men nå har Herren forlatt oss og overgitt oss i midjanittenes hånd.
Gideon svarte: ‘Å, min herre, hvis Herren er med oss, hvorfor har alt dette skjedd oss? Hvor er alle hans underverker som våre fedre fortalte om, da de sa: ‘Førte ikke Herren oss opp fra Egypt?’ Nå har Herren forlatt oss og gitt oss i midianittenes hånd.’
Gideon svarte: Å, Herre, hvis Herren er med oss, hvorfor har alt dette rammet oss? Hvor er alle hans undergjerninger, som våre fedre fortalte oss om, da de sa: Brakte ikke Herren oss opp fra Egypt? Men nå har Herren forlatt oss og gitt oss i Midians hånd.
Da sa Gideon til ham: Å, min herre, hvis Herren er med oss, hvorfor har alt dette rammet oss? Og hvor er alle hans mektige gjerninger, som våre fedre har fortalt oss om, og sagt: Tok ikke Herren oss ut av Egypt? Men nå har han overlatt oss, gitt oss i midianittenes makt.
And Gideon said unto him, Oh, my lord, if Jehovah is with us, why then is all this befallen us? and where are all his wondrous works which our fathers told us of, saying, Did not Jehovah bring us up from Egypt? but now Jehovah hath cast us off, and delivered us into the hand of Midian.
And Gideon said unto him, Oh my Lord, if the LORD be with us, why then is all this befallen us? and where be all his miracles which our fathers told us of, saying, Did not the LORD bring us up from Egypt? but now the LORD hath forsaken us, and delivered us into the hands of the Midianites.
But Gedeon sayde vnto him: Syr, yf the LORDE be wt vs, wherfore is all this then happened vnto vs? And where are all the wonders, which oure fathers tolde vs, & sayde: The LORDE brought vs out of Egipte? But now hath the LORDE forsaken vs, and delyuered vs in to the hande of the Madianites.
To whome Gideon answered, Ah my Lorde, if the Lord be with vs, why then is all this come vpon vs? and where be all his miracles which our fathers tolde vs of, and sayd, Did not the Lorde bring vs out of Egypt? but now the Lord hath forsaken vs, and deliuered vs into the hand of the Midianites.
And Gedeon aunswered him: Oh my Lord, if the Lorde be with vs, why is all this come vpon vs? Yea, & where be all his miracles which our fathers tolde vs of, and sayd: Dyd not the Lord bryng vs out of Egypt? But nowe the Lord hath forsaken vs, and deliuered vs into the handes of the Madianites.
And Gideon said unto him, Oh my Lord, if the LORD be with us, why then is all this befallen us? and where [be] all his miracles which our fathers told us of, saying, Did not the LORD bring us up from Egypt? but now the LORD hath forsaken us, and delivered us into the hands of the Midianites.
Gideon said to him, Oh, my lord, if Yahweh is with us, why then has all this happened to us? and where are all his wondrous works which our fathers told us of, saying, Did not Yahweh bring us up from Egypt? but now Yahweh has cast us off, and delivered us into the hand of Midian.
And Gideon saith unto him, `O, my lord -- and Jehovah is with us! -- and why hath all this found us? and where `are' all His wonders which our fathers recounted to us, saying, Hath not Jehovah brought us up out of Egypt? and now Jehovah hath left us, and doth give us into the hand of Midian.'
And Gideon said unto him, Oh, my lord, if Jehovah is with us, why then is all this befallen us? and where are all his wondrous works which our fathers told us of, saying, Did not Jehovah bring us up from Egypt? but now Jehovah hath cast us off, and delivered us into the hand of Midian.
And Gideon said unto him, Oh, my lord, if Jehovah is with us, why then is all this befallen us? and where are all his wondrous works which our fathers told us of, saying, Did not Jehovah bring us up from Egypt? but now Jehovah hath cast us off, and delivered us into the hand of Midian.
Then Gideon said to him, O my lord, if the Lord is with us why has all this come on us? And where are all his works of power, of which our fathers have given us word, saying, Did not the Lord take us out of Egypt? But now he has given us up, handing us over to the power of Midian.
Gideon said to him, "Oh, my lord, if Yahweh is with us, why then has all this happened to us? Where are all his wondrous works which our fathers told us of, saying, 'Didn't Yahweh bring us up from Egypt?' But now Yahweh has cast us off, and delivered us into the hand of Midian."
Gideon said to him,“Pardon me, but if the LORD is with us, why has such disaster overtaken us? Where are all his miraculous deeds our ancestors told us about? They said,‘Did the LORD not bring us up from Egypt?’ But now the LORD has abandoned us and handed us over to Midian.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
14Herren så på ham og sa: ‘Gå med den styrken du har, og du skal redde Israel fra midjanittenes hender. Har jeg ikke sendt deg?’
15Da spurte Gideon: ‘Å, min Herre, med hva skal jeg redde Israel? Se, familien min er fattig i Manasse, og jeg er den minste i min fars hus.’
16Herren svarte: ‘Sannelig, jeg vil være med deg, og du skal slå midjanittene som én mann.’
17Gideon sa: ‘Om jeg har funnet nåde i dine øyne, så vis meg et tegn på at du taler med meg.’
11Så kom en Herrens engel og satte seg under en eik i Ofra, som tilhørte Joash den abiezritiske, mens hans sønn Gideon tråkket hveten ved vinpressen for å skjule den for midjanittene.
12Herrens engel viste seg for ham og sa: ‘Herren er med deg, du tapre kriger.’
1Da reiste Jerubbaal, som er Gideon, seg sammen med alle de som fulgte ham, tidlig opp og slo leir ved Harod-brønnen, slik at midjanittenes hær sto på deres nordside, ved Moreh-bakken i dalen.
2Og Herren talte til Gideon: 'Folkene som er med deg, er altfor mange for at jeg skal overlevere midjanittene i deres hender, for at Israel ikke skal skryte og si: «Min egen hånd har frelst meg.»'
3Derfor, gå nå ut og forkynn for folket: Hvem enn som er redd og feig, skal vende om og gå tidlig bort fra Gileads fjell. Da vendte 22 000 av folket om, og det ble igjen 10 000.
4Så talte Herren til Gideon: 'Folkene er fortsatt altfor mange. Ta dem ned til vannet, så skal jeg prøve dem for deg. Den jeg sier: «Denne skal gå med deg,» skal få følge med, og den jeg sier: «Denne skal ikke gå med deg,» skal bli igjen.'
36Da sa Gideon til Gud: ‘Om du vil frelse Israel ved min hånd, slik du har lovet…’
37‘Se, jeg legger et ullteppe på bakken. Dersom dagg kun ligger på teppet og jorden ellers er tørr, da skal jeg vite at du vil frelse Israel ved min hånd, slik du har lovet.’
22Da Gideon forsto at han hadde sett Herrens engel ansikt til ansikt, utbrøt han: ‘Å, Herre Gud, jeg er tapt, for jeg har sett Herrens engel ansikt til ansikt.’
23Herren svarte: ‘Fred være med deg; frykt ikke, du skal ikke dø.’
13Da Gideon kom, så han en mann som fortalte en drøm til sin kamerat og sa: 'Se, jeg drømte en drøm; en kake av bygbrød trillet inn i midjanittenes hær, kom til et telt og slo det, slik at det falt om og ble ødelagt.'
14Hans kamerat svarte: 'Dette er intet annet enn Gideons sverd, sønn av Joash, en mann fra Israel. Gud har gitt midjanittene og hele hæren i hans hender.'
15Da Gideon hørte drømmen og dens tolkning, tilba han Gud, dro tilbake til israelittenes hær og sa: 'Stå opp, for Herren har overlatt midjanittenes hær i deres makt!'
22Israels menn sa til Gideon: «Herre over oss, la du, din sønn og din sønnesønn herske over oss, for du har frelst oss fra midjanittenes hender.»
23Gideon svarte: «Jeg vil ikke herske over dere, og heller ikke min sønn skal herske over dere. Herren skal herske over dere.»
27Da tok Gideon med seg ti av tjenerne sine og handlet slik Herren hadde befalt, men fordi han fryktet sin fars hus og byens folk, kunne han ikke gjøre det om dagen; derfor gjorde han det om natten.
6Israel ble svært fattig på grunn av midjanittene, og Israels barn ropte til Herren.
7Og det skjedde da Israels barn ropte til Herren på grunn av midjanittene,
3Gud har overgitt midjanittenes ledere, Oreb og Zeeb, i deres hender; hva kunne jeg da ha gjort sammenlignet med dere? Da roet deres vrede seg over ham.
4Gideon kom til Jordan og krysset den sammen med de tre hundre mennene som var med ham; de var utmattede, men forfulgte fienden likevel.
7Så sa Herren til Gideon: 'Med de 300 som slurper, skal jeg frelse deg og gi midjanittene i dine hender, og alle de andre skal gå tilbake til sine boliger.'
8Da tok folket med seg proviant og trompeter, og Gideon sendte alle de andre israelittene tilbake til telt deres, mens han beholdt de 300. Midjanittenes hær lå nedenfor i dalen.
9Den natten kom Herren til ham og sa: 'Stå opp og gå ned til hæren, for jeg har gitt den i din makt.'
29De spurte hverandre: ‘Hvem har gjort dette?’ Da de undersøkte, fikk de vite at det var Gideon, Joash’ sønn, som hadde gjort det.
39Gideon sa til Gud: ‘La ikke ditt vrede gå meg på hodet. Jeg ber deg, la meg bare denne ene gang prøve med teppet; la det nå være tørt kun på teppet, mens resten av jorden er dekket av dagg.’
1Og Efraim-mennene sa til ham: «Hvorfor har du opptrådt slik mot oss, ved ikke å kalle på oss da du dro for å kjempe mot midjanittene?» Og de irettesatte ham kraftig.
33Så samlet alle midjanittene, amalekittene og østlendingene seg, krysset grensene og slo leir i Jezreels dal.
34Men Herrens Ånd kom over Gideon, og han blåste i et horn; og Abiezer ble samlet rundt ham.
3Men hvorfor har HERREN ført oss til dette landet, for at vi skal falle for sverdet, og våre hustruer og barn skal bli bytte? Var det ikke bedre for oss å vende tilbake til Egypt?
34Og Israels barn husket ikke Herren, deres Gud, som hadde frelst dem fra alle sine fienders hender på alle kanter.
1Og Israels barn gjorde ondt i Herrens øyne, og Herren overga dem til Midjanittens hender i syv år.
17For min far kjempet for dere, satte sitt liv på spill og frelste dere fra Midians hender;
7Og Josva sa: «Ack, Herre Gud, hvorfor har du overhodet ført dette folket over Jordan for å gi oss i Amorittenes hender, slik at de skal ødelegge oss? Ville det bare Gud, at vi hadde vært tilfredse og blitt værende på den andre siden av Jordan!»
2Da svarte Jephthah: »Jeg og mitt folk var i en hard strid med ammonittene; og da jeg kalte på dere, reddet dere meg ikke fra deres hender.«
3Og da jeg så at dere ikke ville hjelpe meg, overlot jeg mitt liv til mine hender og dro forbi for å kjempe mot ammonittene, og Herren overga dem i min makt. Hvorfor har dere da kommet til meg i dag for å kjempe imot meg?
57«Må Herren, vår Gud, være med oss, slik han var med våre fedre; la ham ikke forlate oss eller svikte oss;
6De sa heller ikke: 'Hvor er Herren, som førte oss opp fra Egypt og ledet oss gjennom ørkenen, gjennom et land med ørken og feller, et land preget av tørke og dødens skygge, der ingen har trådt, og der ingen har bodd?'
13Gideon, Joash' sønn, vendte tilbake fra slaget før solen sto opp.
17For Herren, vår Gud, det er han som førte oss og våre fedre ut av Egypt, fra slaveriets hus, og som utførte de store tegn mirakuløst foran oss og bevart oss på alle veier vi gikk, blant alle folkene vi møtte.
17Han sa til dem: 'Se på meg og gjør slik. Når jeg kommer til garnisons ytterkant, skal dere gjøre nøyaktig slik jeg gjør.'
18Når jeg blåser i trompeten, skal jeg og alle som er med meg, blåse fra alle sider av garnisonen og rope: 'Herren og Gideons sverd!'
24Gideon sendte bud gjennom hele Efraims fjell og sa: 'Kom ned mot midjanittene, og ta kontroll over vannstedene ved Bethbarah og Jordan.' Da samlet alle Efraims menn seg og tok stilling ved vannene til Bethbarah og Jordan.
9Men da de glemte Herren, deres Gud, overga han dem til Sisera, sjefen for Hazors hær, til filisterne og til Moabs konge, som kjempet mot dem.
9Hvorfor skal du være som en forbløffet mann, en mektig som ikke kan redde? Likevel, HERRE, er du midt iblandt oss, og vi bærer ditt navn; forlat oss ikke.
8Ve oss! Hvem skal frelse oss fra disse mektige guders hånd? Dette er de guder som slo egypterne med alle de plager som førte gjennom ørkenen.