Jeremia 14:9
Hvorfor skal du være som en forbløffet mann, en mektig som ikke kan redde? Likevel, HERRE, er du midt iblandt oss, og vi bærer ditt navn; forlat oss ikke.
Hvorfor skal du være som en forbløffet mann, en mektig som ikke kan redde? Likevel, HERRE, er du midt iblandt oss, og vi bærer ditt navn; forlat oss ikke.
Hvorfor er du som en mann ute av stand til å hjelpe, en helt som ikke kan frelse? Likevel er du, Herre, midt iblant oss, og vi er kalt ved ditt navn. Forlat oss ikke!
Hvorfor er du som en forbløffet mann, som en helt som ikke makter å frelse? Du er jo midt iblant oss, HERRE, og ditt navn er nevnt over oss. Forlat oss ikke!
Hvorfor er du som en forvirret mann, som en helt som ikke makter å frelse? Men du er midt iblant oss, Herre, og ditt navn er nevnt over oss. Forlat oss ikke!
Hvorfor er du som en forbauset mann, som en helt som ikke kan hjelpe? Men du er iblant oss, Herre, og ditt navn kalles over oss. Forlat oss ikke.
Hvorfor skulle du være som en forbløffet mann, som en mektig mann som ikke kan redde? Likevel, Herre, du er midt iblant oss, og vi er kalt ved ditt navn; forlat oss ikke.
Hvorfor skal du være som en mann i vanskeligheter, som en mektig mann som ikke kan frelse? Men, Å HERREN, du er midt iblant oss, og vi er kalt ved ditt navn; forlat oss ikke.
Hvorfor er du som en forundret mann, som en kriger ute av stand til å redde? Men du, Herre, er midt iblant oss, vi er kalt ved ditt navn, forlat oss ikke!
Hvorfor skulle du være som en forvirret mann, som en kriger som ikke kan frelse? Du er midt iblant oss, Herre, og ditt navn er over oss; forlat oss ikke.
Hvorfor er du som en forundret mann, som en mektig som ikke kan redde? Du, Herre, er jo midt iblant oss, og vi er kalt ved ditt navn; forlat oss ikke.
Hvorfor er du som en forundret mann, som en mektig som ikke kan redde? Du, Herre, er jo midt iblant oss, og vi er kalt ved ditt navn; forlat oss ikke.
Hvorfor er du som en mann forvirret, som en helt som ikke kan frelse? Du er jo midt iblant oss, Herre, og ditt navn er kalt over oss. Forlat oss ikke!
Why are You like a man stunned, like a warrior unable to save? Yet You are in our midst, LORD, and Your name is called upon us. Do not abandon us!
Hvorfor opptrer du som en forvirret mann, som en kriger som ikke kan redde? Du er jo midt iblant oss, Herre, og vi er kalt ved ditt navn. Forlat oss ikke!
Hvorfor vil du være som en forskrækket Mand, som en vældig (Stridsmand), der ikke kan frelse? og du, Herre! er midt iblandt os, og vi kaldes efter dit Navn, lad os ikke fare!
Why shouldest thou be as a man astonied, as a mighty man that cannot save? yet thou, O LORD, art in the midst of us, and we are called by thy name; leave us not.
Hvorfor skulle du være som en forskrekket mann, som en mektig mann som ikke kan frelse? Du, Herre, er tross alt midt iblant oss, vi er kalt med ditt navn; forlat oss ikke.
Why should You be as a man astonished, as a mighty man who cannot save? Yet You, O LORD, are in the midst of us, and we are called by Your name; do not leave us.
Hvorfor skulle du være som en skremt mann, som en mektig mann som ikke kan redde? Du, Herre, er jo midt iblant oss, og vi er kalt med ditt navn; forlat oss ikke.
Hvorfor er du som en målløs mann, som en mektig mann som ikke kan redde? Du er jo midt iblant oss, Herre, og ditt navn er blitt påkalt over oss, forlat oss ikke.
Hvorfor skulle du være som en forskrekket mann, som en helt som ikke kan redde? Likevel er du, Herre, midt iblant oss, og vi er kalt med ditt navn; forlat oss ikke.
Hvorfor er du som en mann tatt på senga, som en kriger ute av stand til å hjelpe? Men du, Herre, er med oss, og vi er kalt ved ditt navn; ikke forlat oss.
Why shouldest thou be as a man{H376} affrighted,{H1724} as a mighty man{H1368} that cannot{H3201} save?{H3467} yet thou, O Jehovah,{H3068} art in the midst{H7130} of us, and we are called{H7121} by thy name;{H8034} leave{H3240} us not.
Why shouldest thou be as a man{H376} astonied{H1724}{(H8737)}, as a mighty man{H1368} that cannot{H3201}{(H8799)} save{H3467}{(H8687)}? yet thou, O LORD{H3068}, art in the midst{H7130} of us, and we are called{H7121}{(H8738)} by thy name{H8034}; leave{H3240}{(H8686)} us not.
Why wilt thou make thy self a cowarde, and as it were a giaute that yet maye not helpe? For thou art ours (o LORDE) and we beare thy name, therfore forsake vs not.
Why art thou as a man astonied, and as a strong man that cannot helpe? Yet thou, O Lord, art in the middes of vs, and thy Name is called vpon vs: forsake vs not.
Why wylt thou make thy selfe a cowarde, and as it were a giaunt that yet may not helpe? But thou O Lorde art in the middest of vs, and thy name is called vpon of vs, forsake vs not.
Why shouldest thou be as a man astonied, as a mighty man [that] cannot save? yet thou, O LORD, [art] in the midst of us, and we are called by thy name; leave us not.
Why should you be like a scared man, as a mighty man who can't save? yet you, Yahweh, are in the midst of us, and we are called by your name; don't leave us.
Why art Thou as one dumb? As a mighty one not able to save? And Thou `art' in our midst, O Jehovah, And Thy name over us is called, leave us not.
Why shouldest thou be as a man affrighted, as a mighty man that cannot save? yet thou, O Jehovah, art in the midst of us, and we are called by thy name; leave us not.
Why shouldest thou be as a man affrighted, as a mighty man that cannot save? yet thou, O Jehovah, art in the midst of us, and we are called by thy name; leave us not.
Why are you like a man surprised, like a man of war who is not able to give help? but you, O Lord, are with us, and we are named by your name; do not go away from us.
Why should you be like a scared man, as a mighty man who can't save? Yet you, Yahweh, are in the midst of us, and we are called by your name; don't leave us.
Why should you be like someone who is helpless, like a champion who cannot save anyone? You are indeed with us, and we belong to you. Do not abandon us!”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
7 Å, HERRE, selv om våre ugjerninger vitner mot oss, gjør det for ditt navns skyld; våre frafall er mange – vi har syndet mot deg.
8 Å, Israels håp, din frelser i trengsel, hvorfor skal du oppføre deg som en fremmed i landet, og som en reisende som stopper opp for natten?
9 Men du har forkastet oss og satt oss til skamme, og du marsjerer ikke ut med våre hærer.
14 Skulle vi igjen bryte dine bud og forene oss med folket som begår slike avguder, ville du da ikke vært så vred at du hadde utslettet oss helt, så det ikke fantes noen etterlatte eller mulighet til å unnslippe?
15 O HERREN, Israels Gud, du er rettferdig; for vi har likevel klart oss fram til i dag – se, vi står foran deg med våre overtredelser, og vi kan ikke møte deg på grunn av dem.
23 Våk opp, hvorfor sover du, O Herre? Reis deg, og forlat oss ikke for evig.
24 Hvorfor skjuler du ansiktet ditt og glemmer vår nød og våre lidelser?
11 Skal du ikke, O Gud, som har forkastet oss, gå ut med våre hærer?
10 Skal du ikke, O Gud, som har forkastet oss? Og du, O Gud, som ikke dro ut med våre hærer?
20 Hvorfor glemmer du oss for evig og forlater oss så lenge?
18 Da skal vi ikke vende oss bort fra deg; oppvåk oss, så skal vi påkalle ditt navn.
10 De som kjenner ditt navn, vil sette sin lit til deg; for du, o Herre, har ikke forlatt de som søker deg.
9 Skjul ikke ditt ansikt for meg; forvis ikke din tjener i vrede. Du har vært min hjelp; forlat meg ikke og svikt meg ikke, du frelsens Gud.
13 O Herre, Israels håp, alle som forlater deg skal skamme seg, og de som vender seg bort fra meg, skal bli skrevet opp i jorden, for de har forlatt Herren, den levende vanns kilde.
57 «Må Herren, vår Gud, være med oss, slik han var med våre fedre; la ham ikke forlate oss eller svikte oss;
9 Bli ikke altfor opprørt, å HERRE, og husk ikke våre misgjerninger for evig; se, vi ber deg, for vi er alle ditt folk.
21 Forlat oss ikke, men for ditt navns skyld, la ikke din herlighets trone bli vanæret; husk din pakt med oss og bryt den ikke.
7 Og ingen påkaller ditt navn, ingen reiser seg for å gripe tak i deg; for du har gjemt ditt ansikt for oss, og du har fortært oss på grunn av våre misgjerninger.
17 HERRE, hvorfor har du latt oss feile fra dine veier og forherdet våre hjerter for din frykt? Vend om for dine tjeneres skyld, for stammene i ditt arv.
19 Har du fullstendig forkastet Juda? Har din sjel foraktet Sion? Hvorfor har du slått oss uten at det finnes noen helbredelse for oss? Vi søkte etter fred, men fant ingen godhet; vi ventet på legedom, men møtte bare trøbbel!
11 For jeg er med deg, sier HERREN, for å frelse deg; selv om jeg fullstendig skulle ødelegge alle nasjoner der jeg har spredt deg, vil jeg ikke fullstendig utslette deg. Jeg vil rette deg i den grad det er nødvendig, og du vil ikke forbli helt uten straff.
1 Hvorfor står du så langt borte, Herre? Hvorfor skjuler du deg når vi møter trengsel?
12 Jeg vil også etterlate et lidende og fattig folk midt iblant deg, og de skal stole på HERRENS navn.
1 O Gud, du har forkastet oss, du har spredt oss og vært misfornøyd; vend deg om til oss igjen.
2 Herre, skjenk oss nåde; vi har ventet på deg. Vær deres styrke hver morgen, og vår frelse i nødens stund.
17 Alt dette har rammet oss; likevel har vi ikke glemt deg, og vi har ikke vært troløse mot din pakt.
1 Å Gud, hvorfor har du for evig forkastet oss? Hvorfor flammer din vrede opp over sauene i din beite?
7 Herre, rettferdighet tilhører deg, men for oss råder forvirring i ansiktet, slik det er i dag; for Juda, for innbyggerne i Jerusalem, og for alt Israel, både nær og fjern, i alle de land du har drevet dem til på grunn av deres overtredelser mot deg.
19 For fra Sion høres en stemme av klagesang: «Å, hvordan er vi ødelagt! Vi er dypt skamfulle, for vi har forlatt landet, og våre boliger har forkastet oss.»
15 Sannelig, du er en Gud som skjuler deg, o Israels Gud, vår frelser.
31 Da sa Moses: «Forlat oss ikke, jeg ber deg; for du vet hvordan vi skal legge opp leir i ørkenen, og du kan være våre øyne.»
10 Slik sier HERRE til dette folket: De har elsket å vandre og aldri holdt sine føtter tilbake, derfor tar ikke HERRE dem imot; han vil nå minnes deres ugjerninger og straffe deres synder.
21 Du skal ikke frykte dem, for HERREN din Gud er med deg – en mektig og fryktinngytende Gud.
32 Nå, vår Gud, den store, den mektige og den fryktinngytende, som holder sin pakt og sin miskunn, la ikke all den elendighet som har rammet oss – våre konger, prinser, prester, profeter, fedre og alt ditt folk, siden kongene i Assyria til i dag – virke liten for deg.
12 Skal du holde deg tilbake for disse årsakene, å HERRE? Skal du tie og la oss lide så smertefullt?
12 Bli forundret, o himmel, over dette, og vær dypt forferdet – bli fullstendig øde, sier Herren.
22 For Herren vil ikke forkaste sitt folk for sitt store navns skyld, for han har ønsket å gjøre dere til sitt folk.
27 Hvorfor sier du, Jakob, og taler, Israel: «Min vei er skjult for Herren, og hans dom har forbigått meg?»
31 O generasjon, se Herrens ord: Har jeg vært som en øde ørken for Israel, et land av mørke? Hvorfor sier da mitt folk: 'Vi er herrer; vi skal aldri vende tilbake til deg'?
15 Og nå, Herre, vår Gud, som med sterk hånd førte ditt folk ut av landet Egypt og gjorde deg berømt slik det er til i dag, har vi syndet; vi har handlet ondt.
14 Men Sion sa: «Herren har forlatt meg, og min Herre har glemt meg.»
10 Frykt ikke, for jeg er med deg; fortvil ikke, for jeg er din Gud. Jeg vil styrke deg, ja, hjelpe deg og bære deg med min rettferdighets høyre hånd.
2 Hvorfor skal hedningene si: «Hvor er deres Gud nå?»
9 Å, Israel, du har ødelagt deg selv, men hos meg finner du hjelp.
15 HERREN har fjernet dine dommer og fordrevet dine fiender; Israels konge, ja, HERREN selv, er midt iblant deg. Du skal ikke lenger se noe ondt.
2 Fremfor Efraim, Benjamin og Manasse, vekk din styrke, og kom og frels oss.
21 Forlat meg ikke, Herre; mitt Gud, vær ikke langt borte fra meg.
3 Asshur skal ikke frelse oss; vi vil ikke ri på hester, og vi skal ikke lenger prise det som våre hender har skapt: Dere er våre guder, for hos dere finner den foreldreløse barmhjertighet.
12 Og se, Gud selv er med oss som vår leder, og hans prester blåser i trompeter for å varsle mot dere. Å, Israels barn, kjemp ikke mot HERRENS Gud, deres fedres Gud, for dere vil ikke seire.
17 Men Israel skal bli frelst ved HERREN med en evig frelse; dere skal aldri oppleve skam eller forvirring til verdens ende.