Jeremia 14:10
Slik sier HERRE til dette folket: De har elsket å vandre og aldri holdt sine føtter tilbake, derfor tar ikke HERRE dem imot; han vil nå minnes deres ugjerninger og straffe deres synder.
Slik sier HERRE til dette folket: De har elsket å vandre og aldri holdt sine føtter tilbake, derfor tar ikke HERRE dem imot; han vil nå minnes deres ugjerninger og straffe deres synder.
Så sier Herren om dette folket: Slik elsker de å flakke omkring; de har ikke holdt seg tilbake. Derfor godtar Herren dem ikke. Nå vil han huske deres misgjerning og hjemsøke deres synder.
Slik sier HERREN om dette folket: De elsker å flakke omkring, de skåner ikke føttene. Derfor har HERREN ikke behag i dem; nå skal han huske deres skyld og straffe deres synder.
Så sier Herren om dette folket: De elsker å flakke omkring, de holder ikke føttene tilbake. Herren har ikke hatt behag i dem; nå vil han huske deres skyld og straffe deres synder.
Så sier Herren til dette folket: De elsker å vandre hit og dit, og deres føtter holder seg ikke tilbake. Derfor vil ikke Herren ta seg av dem; han vil huske deres synder og straffe dem.
Slik sier Herren til dette folket: De elsker å vandre bort, de har ikke holdt føttene sine tilbake, derfor godtar ikke Herren dem; nå vil han huske deres misgjerning og straffe deres synder.
Så sier HERREN til dette folket: Slik har de elsket å gå, de har ikke holdt tilbake sine føtter; derfor vil ikke HERREN ta imot dem; han vil nå huske deres synder og straffe dem.
Så sa Herren om dette folket: De elsker å vandre hit og dit og holder ikke føttene tilbake. Derfor har Herren ikke behag i dem, nå vil han huske deres synder og straffe dem.
Så sier Herren til dette folket: De elsker å vandre omkring, de holder ikke sine føtter tilbake. Derfor har Herren ikke behag i dem; han vil huske deres misgjerning og straffe deres synder.
Så sier Herren til dette folket: Dette folket har elsket å vandre, de har ikke holdt føttene sine tilbake, derfor aksepterer Herren dem ikke; han vil nå huske deres misgjerning og straffe dem for deres synder.
Så sier Herren til dette folket: Dette folket har elsket å vandre, de har ikke holdt føttene sine tilbake, derfor aksepterer Herren dem ikke; han vil nå huske deres misgjerning og straffe dem for deres synder.
Så sier Herren om dette folket: Slik har de elsket å vandre uten å holde sine føtter tilbake. Derfor har Herren ingen glede i dem, men nå vil han huske deres misgjerninger og straffe deres synder.
This is what the LORD says about this people: They love to wander; they do not restrain their feet. So the LORD does not accept them; now He will remember their guilt and punish their sins.
Så sier Herren om dette folket: De elsker å vandre, de holder ikke føttene tilbake. Derfor har Herren ikke behag i dem. Nå vil han huske deres misgjerninger og straffe deres synder.
Saa sagde Herren om dette Folk: Saaledes have de elsket at vanke ustadigt omkring, de holdt ikke deres Fødder tilbage; derfor haver Herren ikke Behagelighed til dem, (men) skal nu komme deres Misgjerning ihu og hjemsøge deres Synder.
Thus saith the LORD unto this people, Thus have they loved to wander, they have not refrained their feet, therefore the LORD doth not accept them; he will now remember their iniquity, and visit their sins.
Så sier Herren til dette folket: De elsker å streife, de holder ikke føttene sine tilbake, derfor godtar ikke Herren dem; nå vil han huske deres misgjerning, og besøke deres synder.
Thus says the LORD to this people, 'Thus they have loved to wander, they have not restrained their feet; therefore the LORD does not accept them; He will now remember their iniquity and punish their sins.'
Så sier Herren til dette folket: Selv slik har de elsket å vandre; de har ikke holdt igjen sine føtter, og derfor aksepterer ikke Herren dem; nå vil han huske deres synd og straffe deres overtredelser.
Så sier Herren om dette folket: De elsker virkelig å vandre, de holder ikke styr på føttene sine. Herren godtar dem ikke, nå husker han deres synd og gransker deres feil.
Så sier Herren til dette folket: De har elsket å vandre; de har ikke holdt sine føtter tilbake. Derfor godtar ikke Herren dem; nå vil han huske deres misgjerninger og hjemsøke dem for deres synder.
Dette er hva Herren sier om dette folket: Selv om de gleder seg over å gå bort fra den rette veien, har de ikke holdt sine føtter fra å vandre; derfor finner ikke Herren glede i dem; nå vil han huske deres ondskap og straffe dem for deres synder.
Then spake the LORDE, concernynge this people yt haue pleasure to go so nembly wt their fete, and leaue not of, and therfore displease the LORDE: in so moch, that he will now bringe agayne to remembraunce all their my?dedes, ad punysh all their synnes.
Thus saith the Lord vnto this people, Thus haue they delited to wander: they haue not refrained their feete, therefore the Lorde hath no delight in them: but he will now remember their iniquitie, and visite their sinnes.
Thus hath the Lorde sayde vnto his people, seyng they haue had such a lust to wander abrode, and haue not refrayned their feete: therfore the Lorde hath no pleasure in them, but he wyll nowe bring againe to remembraunce all their misdeedes, and punishe all their sinnes.
¶ Thus saith the LORD unto this people, Thus have they loved to wander, they have not refrained their feet, therefore the LORD doth not accept them; he will now remember their iniquity, and visit their sins.
Thus says Yahweh to this people, Even so have they loved to wander; they have not refrained their feet: therefore Yahweh does not accept them; now will he remember their iniquity, and visit their sins.
Thus said Jehovah concerning this people: Well they have loved to wander, Their feet they have not restrained, And Jehovah hath not accepted them, Now doth He remember their iniquity, And inspect their sin.
Thus saith Jehovah unto this people, Even so have they loved to wander; they have not refrained their feet: therefore Jehovah doth not accept them; now will he remember their iniquity, and visit their sins.
Thus saith Jehovah unto this people, Even so have they loved to wander; they have not refrained their feet: therefore Jehovah doth not accept them; now will he remember their iniquity, and visit their sins.
This is what the Lord has said about this people: Even so they have been glad to go from the right way; they have not kept their feet from wandering, so the Lord has no pleasure in them; now he will keep their wrongdoing in mind and send punishment for their sins.
Thus says Yahweh to this people, Even so have they loved to wander; they have not refrained their feet: therefore Yahweh does not accept them; now he will remember their iniquity, and visit their sins.
Then the LORD spoke about these people.“They truly love to go astray. They cannot keep from running away from me. So I am not pleased with them. I will now call to mind the wrongs they have done and punish them for their sins.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
13Og Herren sier: For de har forlatt min lov som jeg satte foran dem, de har ikke lyttet til min røst, og de har ikke vandret etter den;
14men har fulgt innbildningen i sine egne hjerter og dyrket Baalim, slik deres fedre lærte dem.
11Da sa HERRE til meg: 'Be ikke for dette folket for deres beste.'
10Og når du har formidlet alle disse ordene til folket, og de spør: «Hvorfor har Herren uttalt all denne store undergangen over oss? Hva er vår ugjerning, eller hvilken synd har vi begått mot Herren, vår Gud?»,
11skal du svare dem: «Fordi deres fedre har forrådt meg, sier Herren, og fulgt andre guder. De tjente og tilbad dem, forlot meg og holdt ikke mitt lovverk;
10De har vendt seg tilbake til sine forfedres synder, som nektet å lytte til mine ord, og de har søkt andre guder å tjene. Israel og Juda har brutt den pakt jeg inngikk med deres fedre.
11Derfor sier HERREN: Se, jeg vil la en ulykke ramme dem, som de ikke skal kunne unnslippe; og selv om de roper til meg, vil jeg ikke lytte til dem.
5Slik sier Herren: Hvilken synd begikk deres fedre mot meg, at de har vendt seg langt bort fra meg, fulgt etter tomhet og blitt forgjeves?
5Hvorfor har da folket i Jerusalem et evig tilbakeskritt? De holder fast ved bedrag og nekter å vende om.
6De skal dra med sine flokker og sin hjord for å søke Herren, men de skal ikke finne ham; han har trukket seg tilbake fra dem.
6Du har forlatt meg, sier Herren, du har vendt deg bort; derfor skal jeg strekke ut min hånd mot deg og ødelegge deg. Jeg er lei av anger.
4De vil ikke vri sine handlinger for å vende seg til sin Gud; for horeriets ånd er midt iblant dem, og de har ikke kjent Herren.
15For mitt folk har glemt meg; de har ofret røkelse til tomhet, og dermed har de fått seg selv til å snuble ved å forlate de gamle stiene til fordel for uordnede veier.
31O generasjon, se Herrens ord: Har jeg vært som en øde ørken for Israel, et land av mørke? Hvorfor sier da mitt folk: 'Vi er herrer; vi skal aldri vende tilbake til deg'?
17Min Gud vil forkaste dem, fordi de ikke lyttet til ham, og de skal vandre blant folkene.
16Slik sier HERREN: Stå fast i de gamle veier, se og spør etter de gamle stiene – finn den gode vei og følg den, så skal dere finne hvile for sjelene deres. Men de sa: 'Vi skal ikke gå den vei.'
4U, syndig nasjon, et folk tynget av urett, en ætt av ugudelige, barn som sprer ødeleggelse; de har forlatt Herren, de har vekket Israels Hellige til vrede, og de har vendt seg bort.
7Hvordan skal jeg tilgi deg for dette? Dine barn har forlatt meg og sverget ved dem som ikke er guder; da jeg hadde gitt dem rikelig næring, begikk de utukt og samlet seg som hærer i horehuene.
13Ve dem! For de har flyktet fra meg – undergang over dem, fordi de har syndet mot meg. Selv om jeg har forløsset dem, har de talt løgn mot meg.
13De ofrer kjøtt som om det var ofringer av mine gaver, og de spiser det; men Herren godtar det ikke. Nå vil han minnes deres ulydigheter og straffe deres synder, og de skal vende tilbake til Egypt.
14Så be ikke for dette folket, og løft verken et rop eller en bønn for dem, for jeg vil ikke høre dem når de roper til meg i sin trengsel.
19Din egen ondskap vil rette deg og dine frafall irettesette deg. Forstå og se at det er både ondt og bittert at du har forlatt Herren din Gud, og at min ærefrykt ikke bor i deg, sier Herren, hærskarens Gud.
20Sannelig, slik som en hustru forræderisk forlater sin mann, har dere handlet forrædersk mot meg, o Israels hus, sier HERREN.
6Mitt folk har vært som bortkomne sauer; deres hyrder har ført dem vill, de har avledet dem mot fjellene; de har vandret fra fjell til ås og glemt sitt hvilested.
15De ropte til dem: 'Dra bort, dere! Det er urent! Dra bort, dra bort, berør ikke!' Og da de flyktet og forvillet seg, sa de blant hedningene: 'De skal ikke lenger oppholde seg der.'
16Herrens vrede har delt dem; han vil ikke lenger anse dem. De viste ingen respekt for prestene og tok heller ikke hensyn til de eldste.
19Og det skal skje når dere sier: «Hvorfor gjør Herren, vår Gud, alt dette mot oss?» da skal du svare: «På samme måte som dere har forlatt meg og tjent fremmede guder i deres land, slik skal dere også tjene fremmede i et land som ikke er deres.»
10«Dette onde folket, som nekter å høre mine ord, som følger sine egne innbilninger og tilber andre guder for å tjene og tilbe dem, skal være som dette beltet, som er helt verdiløst.»
23Men dette folk har et opprørsk og ulydig hjerte; de er opprørte og har vendt seg bort.
1Å, Israel, vend tilbake til HERREN din Gud, for du har falt på grunn av dine synder.
13For folket vender seg ikke til den som slår dem, og de søker ikke Herren, Hærens Herre.
9De har fordervet seg dypt, slik de gjorde i Gibeas dager; derfor vil han minnes deres urett og besøke deres synder.
1Da sa Herren til meg: «Selv om Moses og Samuel sto foran meg, kunne jeg ikke rette mine tanker mot dette folket; kast dem ut av mitt åsyn, og la dem gå bort.»
13Ta bare til deg din ugud, for du har syndet mot HERREN din Gud, og du har spredt dine veier til fremmede under hvert grønt tre, og dere har ikke lyttet til min røst, sier HERREN.
25«Dette er din skjebne, din del av de mål du får fra meg, sier HERREN; fordi du har glemt meg og stolte på løgner.»
14Alle dine kjære har glemt deg; de søker ikke etter deg, for jeg har såret deg med et fiendes sår, med straffen fra en nådeløs, på grunn av dine mange overtramp – for dine synder har blitt tallrike.
9Skal jeg ikke besøke dem for disse gjerningene? sier Herren: Skal ikke min sjel få hevn over et slikt folk som dette?
9At dette er et opprørsk folk, løgnaktige barn, barn som ikke vil høre HERRENs lov:
14Derfor har Herren sett til det onde og latt det ramme oss, for Herren, vår Gud, er rettferdig i alle sine handlinger, siden vi ikke adlød hans røst.
25La ikke foten din gå barbeint, og la ikke tungen din sulte for tørst, men du sa: 'Det finnes ingen håp' – nei, for jeg har kjærkommet fremmede, og etter dem vil jeg gå.
35For de har ikke tjent deg i sitt rike, i den store godhet du gav dem og i det rike landet du før dem gav, men forble ved sine onde gjerninger.
28Du skal da si til dem: Dette er et folk som ikke adlyder HERRENS, deres Guds, røst og som ikke tar imot irettesettelse. Sannheten er borte, den har forsvunnet fra deres munn.
4Slik sier Herren: For tre overtramp mot Juda, og for fire, vil jeg ikke holde tilbake straffen, fordi de har foraktet Herrens lov og ikke holdt hans bud, og deres løgner har ført dem på villspor, slik deres fedre har vandret:
6Din bolig ligger midt i bedrag; ved hjelp av svik nekter de å kjenne meg, sier Herren.
9Ikke slik som pakten jeg inngikk med deres fedre den dag jeg tok dem i hånden for å føre dem ut av Egypt; for de holdt ikke fast ved min pakt, og jeg brydde meg ikke om dem, sier Herren.
22«Herren kunne ikke lenger holde ut det onde dere gjorde, og de grufulle handlingene dere begikk; derfor er landet deres nå øde, et under og en forbannelse uten noen beboere, slik det er i dag.»
24Likevel hørte de ikke, nektet å lytte; de fulgte rådene og forestillingene i sitt onde hjerte, og gikk tilbakes i stedet for frem.
16Og jeg skal tale mine dommer over dem for all den ondskapen de har vist, for de har forlatt meg, brent røkelse til andre guder og tilbedt det som deres egne hender har skapt.
8Prestene sa ikke: 'Hvor er Herren?', og de som forvaltet loven kjente meg ikke. Hyrdene syndet mot meg, og profetene talte i Baals navn og fulgte etter ting som ikke gir noe utbytte.
6og de som vender seg bort fra HERREN, og de som ikke har søkt ham eller spurt etter ham.»