Klagesangene 4:15
De ropte til dem: 'Dra bort, dere! Det er urent! Dra bort, dra bort, berør ikke!' Og da de flyktet og forvillet seg, sa de blant hedningene: 'De skal ikke lenger oppholde seg der.'
De ropte til dem: 'Dra bort, dere! Det er urent! Dra bort, dra bort, berør ikke!' Og da de flyktet og forvillet seg, sa de blant hedningene: 'De skal ikke lenger oppholde seg der.'
Det ble ropt til dem: Gå bort! Uren! Gå bort, gå bort, rør ikke! Når de flyktet og drev omkring, sa folk blant hedningene: Der skal de ikke bo mer.
Vik! Uren! ropte de til dem. Vik, vik, rør ikke! For de flyktet, også de vandret. Blant folkene sa de: «De får ikke lenger bo her.»
«Gå bort! Uren!» ropte de til dem. «Vik unna, vik unna, rør ikke!» For de flyktet og vandret bort; blant folkene sa man: «Her skal de ikke lenger få bo.»
Bort, urene! ropte de til dem, bort! Kom ikke nær oss! De flyktet blant folkene, men sa: de skal ikke bo her lenger.
Folk ropte til dem, Gå bort; det er urent; gå bort, berør ikke: når de flyktet bort og vandret, sa de blant nasjonene, De skal ikke mer bo der.
De ropte til dem: Gå bort! Det er urent; gå bort, rør ikke ved det: Når de flyktet og vandret, sa de blant folkene: De skal ikke oppholde seg der lenger.
'Vik unna, hver uren!' ropte man til dem; 'vik unna, vik unna! Ikke rør dem!' For de flyktet og vandret. Blant nasjonene sa man: 'De skal ikke bo her lenger.'
'Vik unna, uren!' ble det ropt etter dem. 'Vik unna, vik unna, rør oss ikke!' Når de flyktet og vandret, sa folkeslagene: 'De skal ikke bo her lenger.'
De ropte til dem: Gå bort! Det er urent; gå bort! Rør ikke! Da de flyktet og vandret omkring, sa de blant nasjonene: De skal ikke lenger bo her.
De ropte til dem: Gå bort! Det er urent; gå bort! Rør ikke! Da de flyktet og vandret omkring, sa de blant nasjonene: De skal ikke lenger bo her.
Gå bort, uren! ropte de til dem, gå bort, gå bort, ikke rør! For de flyktet, selv vandret de fra folket, og sa: De vil ikke mer bo her.
“Go away! You are unclean!” people shouted at them. “Away, away! Do not touch us!” When they fled and wandered, the nations said, “They can stay here no longer.”
Bort! Uren! ropte de til dem. Bort! Bort! Rør oss ikke! For de har flyktet og vandret omkring. Blant nasjonene sies det, de skal ikke bli der lengre.
Viger, (hver) Ureen! raabte man til dem; viger, viger! I skulle ikke røre (ved dem), thi de bortfløi, ja vankede hid og did; man sagde iblandt Hedningerne: De skulle ikke boe ydermere (hos eder).
They cried unto them, Depart ye; it is unclean; depart, depart, touch not: when they fled away and wandered, they said among the heathen, They shall no more sojourn there.
Man ropte til dem: Gå bort, det er urent, gå bort, gå bort, rør ikke! Når de flyktet og vandret, sa man blant hedningene: De skal ikke bo der mer.
They cried to them, 'Depart! Unclean! Depart, depart, do not touch!' When they fled and wandered, they said among the nations, 'They shall no longer dwell there.'
Gå bort, ropte de til dem, Uren! gå bort, gå bort, ikke rør! Da de flyktet og vandret omkring, sa folk blant nasjonene, De skal ikke bo her lenger.
«Hold deg unna — uren,» ropte de til dem, «Gå bort, gå bort, rør ikke,» for de flyktet og vandret, de sa blant folkeslagene: «De skal ikke bo her mer.»
Vik unna, ropte de til dem, Uren! vik unna, vik unna, rør ikke! Da de flyktet bort og vandret omkring, sa folk blant nasjonene, De skal ikke lenger være her.
Bort! Uren! ble det ropt til dem, Bort! Bort! Rør dem ikke: når de flyktet og vandret omkring, sa folkene blant nasjonene, Det er ingen hvilested for dem lenger.
Depart{H5493} ye, they cried{H7121} unto them, Unclean!{H2931} depart,{H5493} depart,{H5493} touch{H5060} not! When they fled away{H5132} and wandered,{H5128} men said{H559} among the nations,{H1471} They shall no more{H3254} sojourn{H1481} [here].
They cried{H7121}{(H8804)} unto them, Depart{H5493}{(H8798)} ye; it is unclean{H2931}; depart{H5493}{(H8798)}, depart{H5493}{(H8798)}, touch{H5060}{(H8799)} not: when they fled away{H5132}{(H8804)} and wandered{H5128}{(H8804)}, they said{H559}{(H8804)} among the heathen{H1471}, They shall no more{H3254}{(H8686)} sojourn{H1481}{(H8800)} there.
But they cried vnto euery ma: fle the staynynge, awaye, get you hece, touch it not. Yee (sayde they) ye must be brent, ye must dwell amonge the Gentiles, & byde no longer here.
But they cried vnto them, Depart, ye polluted, depart, depart, touch not: therefore they fled away, and wandered: they haue sayd among the heathen, They shal no more dwell there.
But they cryed vnto them, flee ye polluted, away, get you hence, touche not: for they are vncleane and be remoued, yea they haue said among the heathen, they shall no more dwell in this citie.
They cried unto them, Depart ye; [it is] unclean; depart, depart, touch not: when they fled away and wandered, they said among the heathen, They shall no more sojourn [there].
Depart you, they cried to them, Unclean! depart, depart, don't touch! When they fled away and wandered, men said among the nations, They shall no more sojourn [here].
`Turn aside -- unclean,' they called to them, `Turn aside, turn aside, touch not,' For they fled -- yea, they have wandered, They have said among nations: `They do not add to sojourn.'
Depart ye, they cried unto them, Unclean! depart, depart, touch not! When they fled away and wandered, men said among the nations, They shall no more sojourn `here'.
Depart ye, they cried unto them, Unclean! depart, depart, touch not! When they fled away and wandered, men said among the nations, They shall no more sojourn [here] .
Away! unclean! they were crying out to them, Away! away! let there be no touching: when they went away in flight and wandering, men said among the nations, There is no further resting-place for them.
Depart! they cried to them, Unclean! depart, depart, don't touch! When they fled away and wandered, men said among the nations, They shall no more live [here].
ס(Samek) People cry to them,“Turn away! You are unclean! Turn away! Turn away! Don’t touch us!” So they have fled and wander about; but the nations say,“They may not stay here any longer.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
14 har de vandret som blinde i gatene og forurenset seg med blod, slik at ingen kunne røre ved deres klær.
11 Gå, gå ut herfra, og ta ikke på noe urent; forlat midten av henne, og vær rene, dere som bærer Herrens kar.
16 Herrens vrede har delt dem; han vil ikke lenger anse dem. De viste ingen respekt for prestene og tok heller ikke hensyn til de eldste.
10 Stå opp og dra, for dette er ikke deres hvile; for ettersom det er forurenset, vil det ødelegge dere med en dyp og smertefull undergang.
19 «Jeg spredte dem blant hedningene, og de ble spredt over landene; etter deres egne veier og handlinger dømte jeg dem.»
20 «Og når de gikk inn i hedningenes land, der de oppholdt seg, forurenset de mitt hellige navn ved å si til dem: 'Dette er HERRENS folk, de har kommet ut av hans land.'»
13 Og Herren sa: Slik skal Israels barn spise sitt urene brød blant hedningene, dit jeg vil føre dem.
14 Men jeg spredte dem med en virvelvind blant alle de nasjoner de ikke kjente. Slik ble landet øde etter dem, slik at ingen vandret gjennom eller vendte tilbake, for de gjorde det skjønne landet øde.
11 som du befalte gjennom dine tjenere, profetene, og sa: Landet dere skal ta i besittelse, er et urent land, preget av folkeslagenes urenheter og avguder, som har fylt det fra den ene ende til den andre med sin urenhet.
31 Slik skal dere skille Israels barn fra deres urenhet, for at de ikke skal dø i sin urenhet når de vanærer mitt telt som er midt iblandt dem.
17 Derfor, kom dere ut fra dem og skill dere, sier Herren, og rør ikke ved det urene; så vil jeg ta imot dere.
2 Påbud israelittene å føre ut av leiren alle spedalske, enhver med utflod og alle som er uren av de dødes berøring:
3 Både mann og kvinne skal dere føre ut, utenfor leiren; for at de ikke skal forurense leiren der jeg bor midt i den.
4 Israelittene gjorde således og førte dem ut av leiren: slik som Herren hadde talt til Moses, gjorde de.
10 Slik sier HERRE til dette folket: De har elsket å vandre og aldri holdt sine føtter tilbake, derfor tar ikke HERRE dem imot; han vil nå minnes deres ugjerninger og straffe deres synder.
24 Bli ikke uren ved noen av disse tingene, for alle nasjonene som jeg førte ut foran dere, ble uren av dem.
25 Og landet ble gjort urent; derfor straffer jeg det for syndene det bærer, og landet spytter ut sine innbyggere.
27 For alle disse styggedommene ble begått av folkeslagene som levde før dere, og dette gjorde landet urent.
28 Slik at landet ikke skal spytte dere ut også når dere gjør det urent, slik det spyttet ut folkeslagene før dere.
18 De skal da komme dit, og fjerne alt det frastøtende og alt det grufulle fra den.
26 Han talte til forsamlingen og sa: «Vennligst dra bort fra teltene til disse ugudelige menn, og berør ingenting av deres eiendeler, for ellers kan dere bli tappet for deres synder.»
5 De ble drevet ut fra menneskenes midte, og man ropte etter dem som etter en tyv.
17 «Menneskesønn, da Israels hus bodde i sitt eget land, forurenset de det med sine vaner og handlinger; deres oppførsel fremfor meg var som urenheten til en frastøtt kvinne.»
15 Jeg vil spre deg blant hedningene, fordele deg over mange land og få din urenslighet fjernet fra deg.
17 Min Gud vil forkaste dem, fordi de ikke lyttet til ham, og de skal vandre blant folkene.
12 Og Herren har forvist mennesker langt bort, og midt i landet hersker en stor forlatthet.
6 For se, de er borte på grunn av ødeleggelse; Egypt skal samle dem, Memphis skal begrave dem; de trivelige stedene for deres sølv skal bli tatt over av brennesler, og torner skal fylle deres telter.
23 Og dere skal ikke vandre i den skikk og oppførsel til det folket jeg kastet ut for dere; for de gjorde alt dette, og derfor har jeg avskydd dem.
5 De sier: Hold deg for deg selv, kom ikke nær meg; for jeg er helligere enn du. Dette er som røyk for mine nesebor, en ild som brenner hele dagen.
22 Dere skal også urengjøre dekselet på deres avgudsbilder av sølv og prydet på deres smeltede gullbilder; kast dem bort som en skitten klut, og si til dem: «Bort med dere!»
22 «Herren kunne ikke lenger holde ut det onde dere gjorde, og de grufulle handlingene dere begikk; derfor er landet deres nå øde, et under og en forbannelse uten noen beboere, slik det er i dag.»
6 De skal dra med sine flokker og sin hjord for å søke Herren, men de skal ikke finne ham; han har trukket seg tilbake fra dem.
1 Da sa Herren til meg: «Selv om Moses og Samuel sto foran meg, kunne jeg ikke rette mine tanker mot dette folket; kast dem ut av mitt åsyn, og la dem gå bort.»
14 Det skal bli som et jaget rådyr eller som et lam ingen fanger; hver og en vil vende tilbake til sitt folk og flykte til sitt eget land.
46 I alle de dagene spedalskheten er hos ham, skal han være urent. Han skal bo for seg selv, utenfor leiren.
11 Trå ut av stien, vike unna, og la den Hellige av Israel holde seg borte fra oss.
28 Og den som bærer med kadaveret, skal vaske klærne sine og forbli uren til kvelden – de er urene for dere.
7 Han sa til dem: «Vanhellig huset og fyll gårdsrommene med de drepte. Gå nå ut!» Og de gikk ut og slo i byen.
13 Ve dem! For de har flyktet fra meg – undergang over dem, fordi de har syndet mot meg. Selv om jeg har forløsset dem, har de talt løgn mot meg.
3 De skal ikke bo i Herrens land; for Efraim skal vende tilbake til Egypt, og de skal spise uren mat i Assyrien.
7 Fordi dere har ført fremmede inn i min helligdom – de som er uomskårne i hjertet og i kjødet – for å oppholde seg der og forurense den, det vil si mitt hus, når dere ofrer mitt brød, fettet og blodet, og de har brutt min pakt på grunn av alle deres graver.
27 Og HERREN skal spre dere blant folkeslagene, og dere skal få få tall blant hedningene, dit HERREN fører dere.
2 Å, om jeg i ørkenen hadde et hvilested for reisende, så jeg kunne forlate mitt folk og dra vekk fra dem! For de er alle utro, en forsamling av bedragerske menn.
15 Uansett hvor de dro, var Herrens hånd mot dem for ulykke, slik som han hadde sagt og sverget for dem; de var dypt bedrøvet.
16 Jeg vil også spre dem blant hedningene, de som verken de eller deres fedre har kjent, og jeg vil sende et sverd etter dem inntil jeg har fortært dem.
11 da er det en gammel form for spedalskhet på huden, og presten skal erklære ham urent uten å isolere ham, for han er urent.
10 Og de levittiske som vendte seg bort fra meg da Israel gikk vill og fulgte sine avguder, skal likevel bære sin egen skyld.
19 Når de går ut i den ytre gården, helt ut til folket, skal de ta av seg de klærne de har tjenestegjort i, legge dem i de hellige kamrene, og ta på seg andre klær. Slik skal de ikke hellige folket med sine ordninger.
22 Alt som den urene rører, forblir urent; og den som tar på det, skal være uren til kveld.
20 Men den som forblir uren og ikke renser seg, skal kuttes ut av forsamlingen, fordi han har vanhelliget Herrens helligdom; separasjonsvannet er ikke blitt sprutet over ham, og han forblir uren.