Dommernes bok 2:15
Uansett hvor de dro, var Herrens hånd mot dem for ulykke, slik som han hadde sagt og sverget for dem; de var dypt bedrøvet.
Uansett hvor de dro, var Herrens hånd mot dem for ulykke, slik som han hadde sagt og sverget for dem; de var dypt bedrøvet.
Overalt hvor de dro ut, var Herrens hånd mot dem til ulykke, slik Herren hadde sagt, og slik Herren hadde sverget for dem. Og de kom i stor nød.
Hver gang de dro ut, var Herrens hånd mot dem til ulykke, slik Herren hadde sagt, og slik Herren hadde sverget til dem. Og de kom i stor nød.
Hver gang de dro ut, var Herrens hånd mot dem til ulykke, slik Herren hadde sagt, og slik Herren hadde sverget til dem. Da kom de i stor nød.
Overalt hvor de gikk, var Herrens hånd mot dem til ulykken, slik som Herren hadde sagt og sverget til dem. De ble i stor nød.
Uansett hvor de dro, var Herrens hånd imot dem til ulykke, slik som Herren hadde sagt, og slik som Herren hadde sverget for dem. Og de ble svært nedbrutt.
Hvor enn de dro, var Herrens hånd imot dem til ulykke, slik Herren hadde sagt, og slik Herren hadde lovet dem; og de ble sterkt plaget.
Hvor enn de dro, var Herrens hånd imot dem til ulykke, slik Herren hadde sagt til dem, og de ble hardt presset.
Overalt hvor de drog ut, var Herrens hånd mot dem til ulykke, slik Herren hadde sagt og lovet dem. Og de ble svært trengt.
Overalt hvor de dro, var Herrens hånd mot dem til det onde, slik Herren hadde sagt og sverget. De var i stor nød.
Overalt hvor de dro, var Herrens hånd mot dem til det onde, slik Herren hadde sagt og sverget. De var i stor nød.
Hvor de enn gikk, var Herrens hånd mot dem til ulykke, slik som Herren hadde talt og som Herren hadde sverget mot dem; og det var stor nød for dem.
Wherever they went out, the hand of the LORD was against them to bring disaster on them, as the LORD had said and sworn to them. And they were in great distress.
Overalt hvor de drog ut, var Herrens hånd imot dem til skade, slik som Herren hadde sagt og sverget til dem. De var i stor nød.
I alt det, som de udgik til, var Herrens Haand imod dem til det Onde, saasom Herren havde sagt, og saasom Herren havde svoret dem; og de bleve saare ængstede.
Whithersoever they went out, the hand of the LORD was against them for evil, as the LORD had said, and as the LORD had sworn unto them: and they were greatly distressed.
Uansett hvor de dro ut, var Herrens hånd mot dem for ulykke, slik Herren hadde sagt, og som Herren hadde sverget dem: og de ble meget nedbrutt.
Wherever they went out, the hand of the LORD was against them for harm, as the LORD had said, and as the LORD had sworn to them: and they were greatly distressed.
Uansett hvor de dro ut, var Herrens hånd mot dem til ulykke, slik som Herren hadde sagt, og som Herren hadde sverget til dem: de ble i stor nød.
Overalt hvor de gikk ut, var Herrens hånd mot dem til deres skade, slik som Herren hadde talt, og slik som Herren hadde sverget til dem. Og de ble hardt undertrykt.
Hvor enn de dro, var Herrens hånd imot dem til ulykke, slik som Herren hadde talt, og slik som Herren hadde sverget: og de kom i stor nød.
Hvor de enn dro ut, var Herrens hånd mot dem til ulykke, som Herren hadde lovet med sin ed; og det gikk dem meget ille.
but what waye so euer they wolde out, ye hade of the LORDE was agaynst the to their hurte (euen as the LORDE sayde and sware vnto them) and they were sore oppressed.
Whithersoeuer they went out, the hand of the Lord was sore against them, as ye Lord had sayd, and as the Lord had sworne vnto them: so he punished them sore.
But whythersoeuer they went out, the hand of the Lord was sore against them, euen as the Lord promised them, and as he sware vnto them: And he punished them sore.
Whithersoever they went out, the hand of the LORD was against them for evil, as the LORD had said, and as the LORD had sworn unto them: and they were greatly distressed.
Wherever they went out, the hand of Yahweh was against them for evil, as Yahweh had spoken, and as Yahweh had sworn to them: and they were sore distressed.
in every `place' where they have gone out, the hand of Jehovah hath been against them for evil, as Jehovah hath spoken, and as Jehovah hath sworn to them, and they are distressed -- greatly.
Whithersoever they went out, the hand of Jehovah was against them for evil, as Jehovah had spoken, and as Jehovah had sworn unto them: and they were sore distressed.
Whithersoever they went out, the hand of Jehovah was against them for evil, as Jehovah had spoken, and as Jehovah had sworn unto them: and they were sore distressed.
Wherever they went out, the hand of the Lord was against them for evil, as the Lord had taken his oath it would be; and things became very hard for them.
Wherever they went out, the hand of Yahweh was against them for evil, as Yahweh had spoken, and as Yahweh had sworn to them: and they were very distressed.
Whenever they went out to fight, the LORD did them harm, just as he had warned and solemnly vowed he would do. They suffered greatly.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
15For HERRENS hånd var imot dem, for å utrydde dem midt i hæren, inntil de var borte.
16Så skjedde det at da alle krigsmennene var borte og døde blant folket,
14Herrens vrede ble ivrig mot Israel; han overga dem i hendene på hærnger som plyndret dem, og han solgte dem til deres fiender omkring dem, slik at de ikke lenger kunne stille seg imot dem.
16Likevel reiste Herren opp dommere som frelste dem fra hendene på de som plyndret dem.
26Derfor løftet han sin hånd mot dem, for å kaste dem ned i ødemarken:
27For å ødelegge deres ætt blant nasjonene og spre dem over jordene.
18Når Herren reiste opp en dommer for dem, var Herren med den, og frelste dem fra fiendens hender gjennom hele dommerens levetid, for Herren følte medlidenhet med deres klager på grunn av dem som undertrykte og plagde dem.
19Men da dommeren døde, vendte de seg tilbake og fordervet seg mer enn sine fedre ved å følge andre guder for å tjene dem og tilbe dem; de opphørte ikke med sine ulidige handlinger og sin stahet.
20Herrens vrede ble ivrig mot Israel, og han sa: Fordi dette folket har overtrådt min pakt som jeg gav deres fedre, og ikke har lyttet til min røst;
5I de dager var det ingen fred for den som dro ut, og ingen for den som kom inn; store trengsler rammet alle innbyggerne i landet.
6Nasjoner ble ødelagt av nasjoner, og byer av byer, for Gud rammet dem med all slags motgang.
20HERREN avviste hele Israels ætt, straffet dem og overgav dem til plyndrerne, helt til han hadde fjernet dem fra sitt nærvær.
27Og HERRENs vrede ble tent over dette landet for å utgyte alle forbannelsene som er skrevet i denne bok.
28HERREN renset dem ut av landet sitt i vrede, raseri og stor harme, og kastet dem ut til et annet land, slik det er til denne dag.
20HERREN skal sende over deg forbannelse, sinne og anklage i alt du tar deg til, til du blir ødelagt og omkommet raskt, på grunn av ondskapen i dine handlinger, som gjorde at du forlot meg.
1Og Israels barn gjorde ondt i Herrens øyne, og Herren overga dem til Midjanittens hender i syv år.
2Og Midjans makt seiret over Israel, og på grunn av midjanittene søkte Israels barn tilflukt i fjellhuler, huler og befestede tilholdssteder.
3Så skjedde det, da Israel hadde sådd, at midjanittene, amalekittene og østlendingene reiste seg mot dem.
9Men da de glemte Herren, deres Gud, overga han dem til Sisera, sjefen for Hazors hær, til filisterne og til Moabs konge, som kjempet mot dem.
15Derfor skal det bli slik: Etter hvert som dere har mottatt alle de gode ting som HERREN deres Gud lovet dere, vil HERREN påføre dere alt det onde inntil han har ødelagt dere fra dette gode landet som han har gitt dere.
34Herren hørte deres ord, ble vred og sverget og sa:
15Men om dere ikke adlyder Herrens røst og tross hans bud, da vil Herrens hånd være imot dere, slik den var imot deres fedre.
7Herren ble rasende mot Israel og overga dem til filisternes og ammonittenes hender.
25HERREN skal slå deg foran dine fiender: du skal gå ut mot dem på én vei og flykte for dem på syv veier, og du skal bortføres til alle jordens riker.
4Og selv om de havner i fangenskap for sine fiender, skal jeg sende sverdet, og det skal drepe dem; jeg vil rette mitt blikk mot dem med ulykke, ikke med velgjørenhet.
9I tillegg krysset ammonittene Jordan for å kjempe mot Juda, Benjamin og Efraims hus, og dermed ble Israel svært plaget.
42Fiendene undertrykte dem, og de ble underkastet deres makt.
42Derfor vendte de seg bort fra Israels menn og flyktet mot ørkenen; men slaget tok dem igjen, og de som kom ut fra byene, ble drept midt i flokken.
16Og Israels barn flyktet for Juda, og Gud overga dem i deres hender.
15For Herren vil slå Israel, som et sivrør som røres i vann, og han vil rive opp Israel fra dette gode land, som han ga til deres fedre, og spre dem utover elven, fordi de har laget sine æser og provosert Herren til sinne.
9For da de kom til Eshkols dal og så landet, mistet de Israels mot, slik at folket ikke var villig til å gå inn i det landet som HERREN hadde gitt dem.
10Da ble HERRENS vrede tent, og han sverget og sa:
16«... at HERREN ikke klarte å føre dette folket inn i landet han sverget dem, og derfor drepte han dem midt i ørkenen.»
8Derfor falt Herrens vrede over Juda og Jerusalem, og han overlot dem til trengsel, forundring og spot, slik dere ser med egne øyne.
4Herren vil gjøre mot dem slik han gjorde mot Sihon og Og, kongene av amoréerne, og mot deres land som han ødela.
3Herrens vrede brant opp mot Israel, og han overga dem til Hazael, kongen av Syria, og til Benhadad, Hazaels sønn, for alle deres dager.
7For slik var det: Israels barn hadde syndet imot HERREN, deres Gud, som hadde ført dem ut av Egypt, fra under Faraos hånd, og de fryktet andre guder.
20For det var Herren som herdet deres hjerter, slik at de gikk til kamp mot Israel, for at han skulle utrydde dem fullstendig og ikke vise dem noen nåde, men ødelegge dem, slik Herren hadde befalt Mose.
6Men Herrens hånd hvilet tungt over Ashdod, og han ødela dem og rammet dem med smertefulle hovelser, både i Ashdod og langs dens kyster.
12Derfor kunne ikke Israels barn stå imot sine fiender, men vendte ryggen til dem, fordi de var forbandet. Jeg vil ikke lenger være med dere med mindre dere fjerner den forbannede tingen fra midten av folket.
15For om dere snur dere bort fra ham, vil han igjen la dem forbli i ørkenen, og da vil dere utslette hele dette folket.
14Men jeg spredte dem med en virvelvind blant alle de nasjoner de ikke kjente. Slik ble landet øde etter dem, slik at ingen vandret gjennom eller vendte tilbake, for de gjorde det skjønne landet øde.
63Og det skal skje, at slik HERREN frydet seg over deg for å gjøre deg godt og for å øke din tall, slik vil også HERREN fryde seg over deg for å ødelegge deg og føre deg til intet, og du skal bli revet bort fra det landet du går for å erobre.
39Likevel blir de forminsket og ydmyket på grunn av undertrykking, lidelser og sorg.
13HERRENs vrede ble da rettet mot Israel, og han lot dem vandre i ørkenen i førti år, til den generasjonen som hadde opprørt HERREN var borte.
2Og det skal skje, dersom de sier til deg: «Hvor skal vi gå hen?», at du svarer dem: «Slik sier Herren: De som er bestemt for døden, skal få døden; de som er bestemt for sverdet, skal få sverdet; de som er bestemt for hungersnød, skal få hungersnød; og de som er bestemt for fangenskap, skal få fangenskap.»
5Herren opptrådte som en fiende. Han har slukt opp Israel og alle hennes palasser, ødelagt hennes festninger og økt sorgen og klagen hos Judy datter.
14De slo også ned alle byene rundt Gerar, for frykten for Herren kom over dem, og de plyndret alle byene siden byttene var svært store.
31inntreffen Guds vrede, og han slo ned de feteste blant dem og rammet Israels utvalgte.
9Og de vil svare: ‘Fordi de forlot Herren, sin Gud, som førte deres fedre ut av Egypt, og grep til seg andre guder, tilba og tjente dem; derfor har Herren latt alt dette onde ramme dem.’»