Jesaia 9:13
For folket vender seg ikke til den som slår dem, og de søker ikke Herren, Hærens Herre.
For folket vender seg ikke til den som slår dem, og de søker ikke Herren, Hærens Herre.
For folket vender ikke om til ham som slår dem, og de søker ikke Herren, hærskarenes Gud.
Derfor skar Herren av fra Israel både hode og hale, palmegren og siv, på én dag.
Derfor hogg Herren av fra Israel både hode og hale, palmegren og siv, på én dag.
Så Herren hogg av Israel hode og hale, gren og siv, på én dag.
For folket vender ikke tilbake til ham som slo dem, heller ikke søker de Herren, hærskarenes Gud.
For folket vender seg ikke til ham som slår dem, og de søker ikke Herren, hærskarenes Gud.
Men folket har ikke vendt tilbake til ham som slår dem, og de har ikke søkt Herren, Allhærs Gud.
Derfor skal Herren hogge av både hodet og halen, palmen og sivet, på én dag.
For folket vender seg ikke til ham som slår dem, heller ikke søker de Herren, hærskarenes Gud.
For folket vender seg ikke til ham som slår dem, heller ikke søker de Herren, hærskarenes Gud.
Derfor vil Herren hogge fra Israel både hode og hale, palmegren og siv, på én dag.
So the LORD will cut off from Israel both head and tail, both palm branch and reed in a single day.
Så skal Herren hogge av Israel både hode og hale, palmetopp og siv, på én dag.
Og Folket er ikke omvendt til den, som slaaer det, og de søge ikke den Herre Zebaoth.
For the people turneth not unto him that smiteth them, neither do they seek the LORD of hosts.
For folket vender seg ikke til ham som slår dem, og søker ikke Hærskarenes Herre.
For the people do not turn to him who strikes them, nor do they seek the LORD of hosts.
Men folket vendte ikke om til ham som slo dem, og de søkte ikke Herren, Allhærs Gud.
Folket har ikke vendt om til ham som slår dem, og de har ikke søkt Herren, hærskarenes Gud.
Men folket har ikke vendt seg til ham som slo dem, og de har ikke søkt Herren, hærskarenes Gud.
Men folkets hjerte vendte seg ikke til ham som sendte dem straffen, og de ba ikke til hærskarenes Herre.
Yet the people{H5971} have not turned{H7725} unto him that smote{H5221} them, neither have they sought{H1875} Jehovah{H3068} of hosts.{H6635}
For the people{H5971} turneth{H7725}{(H8804)} not unto him that smiteth{H5221}{(H8688)} them, neither do they seek{H1875}{(H8804)} the LORD{H3068} of hosts{H6635}.
For the people turneth not vnto him, that chastiseth them, nether do they seke the LORDE of hoostes.
For the people turneth not vnto him that smiteth them, neither doe they seeke the Lord of hostes.
For the people turneth not vnto hym that chastiseth them, neither do they seeke the Lorde of hoastes.
For the people turneth not unto him that smiteth them, neither do they seek the LORD of hosts.
Yet the people have not turned to him who struck them, neither have they sought Yahweh of Hosts.
And the people hath not turned back unto Him who is smiting it, And Jehovah of Hosts they have not sought.
Yet the people have not turned unto him that smote them, neither have they sought Jehovah of hosts.
Yet the people have not turned unto him that smote them, neither have they sought Jehovah of hosts.
But the heart of the people was not turned to him who sent punishment on them, and they made no prayer to the Lord of armies.
Yet the people have not turned to him who struck them, neither have they sought Yahweh of Armies.
The people did not return to the one who struck them, they did not seek reconciliation with the LORD of Heaven’s Armies.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
12 Syrerne foran og filisterne bak skal fortære Israel med åpen munn. For alt dette har ikke hans vrede stilnet, men hans hånd er fortsatt utstrakt.
6 og de som vender seg bort fra HERREN, og de som ikke har søkt ham eller spurt etter ham.»
10 Og Israels stolthet vitner mot ham; de vender ikke tilbake til HERREN, deres Gud, og søker ham ikke til tross for alt dette.
25 Derfor har Herrens vrede blitt vekket mot sitt folk, og han har strukket ut sin hånd mot dem og slått dem. Fjellene har skalvet, og deres kropper ble revet i gatene. Allikevel har han ikke lagt sin vrede til side, men hans hånd er fortsatt utstrakt.
7 Mitt folk vender seg bort fra meg, for selv om de har kalt på den Høyeste, finnes det ingen som opphøyer ham.
13 Og Herren sier: For de har forlatt min lov som jeg satte foran dem, de har ikke lyttet til min røst, og de har ikke vandret etter den;
13 Derfor har det skjedd slik: For som han ropte og de ville ikke høre, ropte de, og jeg ville ikke høre, sier Herren over himmelfærden.
27 fordi de vendte seg bort fra ham og ikke tok noen av hans veier til hjerte;
17 Jeg slo dere med tørke, mugg og hagl i alt arbeidet deres; likevel vendte dere dere ikke til meg, sier Herren.
6 De skal dra med sine flokker og sin hjord for å søke Herren, men de skal ikke finne ham; han har trukket seg tilbake fra dem.
4 Da skal de rope til HERREN, men han vil ikke høre på dem; han vil til og med vende sitt ansikt bort fra dem i den tid, ettersom de har handlet ondt.
6 Vend dere til ham som Israels barn har gjort et dypt opprør mot.
14 Derfor vil Herren på én dag fjerne fra Israel både hode og hale, gren og kvist.
4 Uten meg skal de bøye seg under fangene, og de vil falle blant de drept; for alt dette er ikke nok til å stilne hans vrede – hans hånd er fortsatt utstrakt.
10 Slik sier HERRE til dette folket: De har elsket å vandre og aldri holdt sine føtter tilbake, derfor tar ikke HERRE dem imot; han vil nå minnes deres ugjerninger og straffe deres synder.
11 Da sa HERRE til meg: 'Be ikke for dette folket for deres beste.'
16 Herrens vrede har delt dem; han vil ikke lenger anse dem. De viste ingen respekt for prestene og tok heller ikke hensyn til de eldste.
17 Derfor vil Herren ikke ha glede i deres unge, og han vil ikke vise barmhjertighet med deres foreldreløse og enker; for alle er hyklere og ugudelige, og hver munn taler dårskap. For alt dette har ikke hans vrede stilnet, men hans hånd er fortsatt utstrakt.
3 Herre, er ikke dine øyne opptatt av sannheten? Du har slått dem, men de har ikke sørget; du har forbrent dem, men de har nektet å ta imot tukt; de har herdet sitt ansikt som en stein og nektet å vende om.
10 De har vendt seg tilbake til sine forfedres synder, som nektet å lytte til mine ord, og de har søkt andre guder å tjene. Israel og Juda har brutt den pakt jeg inngikk med deres fedre.
11 Derfor sier HERREN: Se, jeg vil la en ulykke ramme dem, som de ikke skal kunne unnslippe; og selv om de roper til meg, vil jeg ikke lytte til dem.
19 Har du fullstendig forkastet Juda? Har din sjel foraktet Sion? Hvorfor har du slått oss uten at det finnes noen helbredelse for oss? Vi søkte etter fred, men fant ingen godhet; vi ventet på legedom, men møtte bare trøbbel!
10 Og HERREN talte til Manasseh og hans folk, men de ville ikke høre etter.
35 For de har ikke tjent deg i sitt rike, i den store godhet du gav dem og i det rike landet du før dem gav, men forble ved sine onde gjerninger.
4 Og du skal si til dem: Slik sier HERREN: Skal de falle uten å reise seg? Skal han vende seg bort uten å komme tilbake?
5 Hvorfor har da folket i Jerusalem et evig tilbakeskritt? De holder fast ved bedrag og nekter å vende om.
6 Jeg lyttet og hørte, men de talte ikke rett; ingen omvendte seg for sin ondskap og sa: «Hva har jeg gjort?» Hver og en fulgte sin egen vei, lik en hest som stormer inn i kamp.
10 Alle synderne blant mitt folk skal dø ved sverdet, de som sier: «Det onde vil ikke inntreffe oss.»
14 Derfor har Herren sett til det onde og latt det ramme oss, for Herren, vår Gud, er rettferdig i alle sine handlinger, siden vi ikke adlød hans røst.
14 Det skal bli som et jaget rådyr eller som et lam ingen fanger; hver og en vil vende tilbake til sitt folk og flykte til sitt eget land.
4 Bli ikke som deres fedre, dem som de tidligere profetene har ropt til og sagt: 'Slik sier Herrens hærskarer: Vend dere bort fra deres onde veier og fra deres onde gjerninger' – men de lyttet ikke til meg, sier Herren.
33 De har vendt meg ryggen i stedet for å vende sitt ansikt mot meg; selv om jeg sto opp tidlig for å undervise dem, hørte de ikke når jeg ville lære dem.
11 Men mitt folk hørte ikke etter min røst, og Israel tok ikke imot meg.
9 Jeg har rammet dere med ildskader og mugg: da hager, vinmarker, fiken- og oliventrær vokste, åt palmermaskene dem opp; likevel har dere ikke vendt om til meg, sier HERREN.
11 Men nå skal jeg ikke behandles mot den gjenværende del av dette folket slik jeg gjorde i forrige tid, sier HERRENs hærskarer.
4 Og selv om de havner i fangenskap for sine fiender, skal jeg sende sverdet, og det skal drepe dem; jeg vil rette mitt blikk mot dem med ulykke, ikke med velgjørenhet.
4 De vil ikke vri sine handlinger for å vende seg til sin Gud; for horeriets ånd er midt iblant dem, og de har ikke kjent Herren.
6 Du har forlatt meg, sier Herren, du har vendt deg bort; derfor skal jeg strekke ut min hånd mot deg og ødelegge deg. Jeg er lei av anger.
9 Skal jeg ikke besøke dem for disse gjerningene? sier Herren: Skal ikke min sjel få hevn over et slikt folk som dette?
9 Og de vil svare: ‘Fordi de forlot Herren, sin Gud, som førte deres fedre ut av Egypt, og grep til seg andre guder, tilba og tjente dem; derfor har Herren latt alt dette onde ramme dem.’»
8 Derfor skal dere iføre dere sekkeklær, sørge og hulke, for HERRENs vrede har ikke snudd seg bort fra oss.
19 Gjennom Herrens hærers vrede har landet blitt gjort mørkt, og folket skal bli som brensel for ilden; ingen skal skåne sin bror.
5 For Israel har ikke blitt forlatt, ei heller Juda for sin Gud, HERRENS Hærers HERRE; selv om landet deres var fylt med synd mot Israels Hellige.
6 For jeg vil ikke lenger vise miskunn mot landets innbyggere, sier Herren; se, jeg overgir hver mann til sin neste og til sin konge, og de skal slå ned landet – ut av deres makt skal jeg ikke forløse dem.
14 Så be ikke for dette folket, og løft verken et rop eller en bønn for dem, for jeg vil ikke høre dem når de roper til meg i sin trengsel.
4 U, syndig nasjon, et folk tynget av urett, en ætt av ugudelige, barn som sprer ødeleggelse; de har forlatt Herren, de har vekket Israels Hellige til vrede, og de har vendt seg bort.
5 Hvorfor skal dere rammes mer? Dere gjør stadig opprør; hele hodet er sykt, og hele hjertet er svakt.
8 Derfor falt Herrens vrede over Juda og Jerusalem, og han overlot dem til trengsel, forundring og spot, slik dere ser med egne øyne.
17 Min Gud vil forkaste dem, fordi de ikke lyttet til ham, og de skal vandre blant folkene.
5 Men de hørte ikke etter, og ville ikke vende om fra sin ondskap for å avstå fra å brenne røkelse til andre guder.