Jeremia 32:33
De har vendt meg ryggen i stedet for å vende sitt ansikt mot meg; selv om jeg sto opp tidlig for å undervise dem, hørte de ikke når jeg ville lære dem.
De har vendt meg ryggen i stedet for å vende sitt ansikt mot meg; selv om jeg sto opp tidlig for å undervise dem, hørte de ikke når jeg ville lære dem.
De vendte meg ryggen og ikke ansiktet. Selv om jeg underviste dem, stod jeg tidlig opp og lærte dem, ville de likevel ikke høre for å ta imot rettledning.
De vendte ryggen til meg og ikke ansiktet. Skjønt jeg lærte dem igjen og igjen, ville de ikke høre for å ta imot tukt.
De vendte ryggen til meg og ikke ansiktet. Jeg lærte dem igjen og igjen, men de ville ikke høre og ta imot tukt.
De vendte ryggen til meg og ikke ansiktet. Jeg har tidlig undervist dem, men de ville ikke høre eller ta til seg tilrettevisning.
Og de har vendt meg ryggen, og ikke ansiktet: selv om jeg lærte dem, reiste meg tidlig og lærte dem, likevel hørte de ikke for å ta instruksjon.
Og de har vendt ryggen til meg, og ikke ansiktet: selv om jeg underviste dem, sto jeg tidlig opp og lærte dem, likevel har de ikke hørt på meg for å ta imot undervisning.
De har vendt ryggen til meg, ikke ansiktet, selv om jeg har forsøkt å lære dem fra tidlig morgen, de hørte ikke på meg for å ta i mot formaning.
De vendte ryggen til meg og ikke ansiktet, selv om jeg lærte dem, tidlig om morgenen og flittig, hørte de ikke etter så de kunne ta imot rettledning.
De vendte ryggen til meg og ikke ansiktet; selv om jeg lærte dem, stod opp tidlig og lærte dem, hørte de ikke etter for å ta til seg instruksjon.
De vendte ryggen til meg og ikke ansiktet; selv om jeg lærte dem, stod opp tidlig og lærte dem, hørte de ikke etter for å ta til seg instruksjon.
De vendte ryggen til meg, ikke ansiktet, selv om jeg lærte dem om og om igjen. Men de lyttet ikke og tok ikke imot rettledning.
They have turned their backs to Me and not their faces. Though I taught them persistently, they refused to listen or accept correction.
De har vendt ryggen til meg og ikke ansiktet. Selv om jeg lærte dem bestandig og underviste dem, hørte de ikke på å ta imot rettledning.
Og de have vendt Ryggen til mig og ikke Ansigtet, alligevel jeg lærte dem tidligen og ideligen, og de hørte ikke, til at annamme Underviisning.
And they have turned unto me the back, and not the face: though I taught them, rising up early and teaching them, yet they have not hearkened to receive instruction.
Og de har vendt meg ryggen og ikke ansiktet, selv om jeg har lært dem ved å stå opp tidlig og undervise dem, men de har ikke lyttet for å ta imot lære.
And they have turned to me the back, and not the face: though I taught them, rising up early and teaching them, yet they have not listened to receive instruction.
De har vendt ryggen til meg, og ikke ansiktet: selv om jeg underviste dem, sto opp tidlig og underviste dem, har de ikke lyttet til å motta undervisning.
De vendte ryggen til meg, ikke ansiktet, og selv om jeg lærte dem, reiste meg tidlig og lærte dem, hørte de ikke, så de kunne ta imot lære.
Og de har vendt ryggen til meg, og ikke ansiktet. Selv når jeg underviste dem, stående tidlig opp og underviste dem, lyttet de ikke for å motta instruksjon.
De har vendt ryggen til meg og ikke ansiktet: og selv om jeg underviste dem tidlig og omsorgsfullt, åpnet de ikke sine ører for instruksjon.
And they have turned unto me the back, and not the face: and though I taught them, rising up early and teaching them, yet they have not hearkened to receive instruction.
And they have turned unto me the back, and not the face: though I taught them, rising up early and teaching them, yet they have not hearkened to receive instruction.
When I stode vp early, and taught them and instructe them, they turned their backes to me, and not their faces.
And they haue turned vnto me the backe and not the face: though I taught them rising vp earely, and instructing them, yet they were not obedient to receiue doctrine,
When I stoode vp early and taught them, and instructed them, they turned their backes to me, and not their faces,
And they have turned unto me the back, and not the face: though I taught them, rising up early and teaching [them], yet they have not hearkened to receive instruction.
They have turned to me the back, and not the face: and though I taught them, rising up early and teaching them, yet they have not listened to receive instruction.
And they turn unto Me the neck, and not the face, and teaching them, rising early and teaching, and they are not hearkening to accept instruction.
And they have turned unto me the back, and not the face: and though I taught them, rising up early and teaching them, yet they have not hearkened to receive instruction.
And they have turned unto me the back, and not the face: and though I taught them, rising up early and teaching them, yet they have not hearkened to receive instruction.
And they have been turning their backs and not their faces to me: and though I was their teacher, getting up early and teaching them, their ears were not open to teaching.
They have turned to me the back, and not the face: and though I taught them, rising up early and teaching them, yet they have not listened to receive instruction.
They have turned away from me instead of turning to me. I tried over and over again to instruct them, but they did not listen and respond to correction.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
32På grunn av alt det onde Israels barn og Judas barn har gjort for å provosere meg til vrede – både deres konger, fyrster, prester, profeter, Juda-menn og innbyggerne i Jerusalem.
34I stedet plasserte de sine avguder i huset, som bærer mitt navn, for å vanhellige det.
13Og ikke tatt imot stemmen til mine veiledere, eller hellet øret mitt til dem som lærte meg!
23Men de hørte ikke etter; de bøyde ikke øret, men gjorde nakken hard slik at de verken ville høre eller ta imot læren.
27fordi de vendte seg bort fra ham og ikke tok noen av hans veier til hjerte;
26Men de hørte meg ikke, og deres nakker ble harde; de gjorde enda verre enn sine fedre.
27Derfor skal du tale alle disse ord til dem, men de vil ikke høre; du skal rope til dem, men de vil ikke svare.
10De har vendt seg tilbake til sine forfedres synder, som nektet å lytte til mine ord, og de har søkt andre guder å tjene. Israel og Juda har brutt den pakt jeg inngikk med deres fedre.
11Derfor sier HERREN: Se, jeg vil la en ulykke ramme dem, som de ikke skal kunne unnslippe; og selv om de roper til meg, vil jeg ikke lytte til dem.
24Likevel hørte de ikke, nektet å lytte; de fulgte rådene og forestillingene i sitt onde hjerte, og gikk tilbakes i stedet for frem.
7Jeg sa: 'Sikkert vil du frykte meg, du vil ta imot oppdragelse,' for at deres hjem ikke skal gå tapt, til tross for all straffen jeg påla dem. Men de sto opp tidlig og fordervet alt de foretok seg.
13Og Herren sier: For de har forlatt min lov som jeg satte foran dem, de har ikke lyttet til min røst, og de har ikke vandret etter den;
15Jeg har også sendt dere alle mine tjenere, profetene, som sto opp tidlig og ble sendt med budskapet: Vend om fra deres onde veier, forandre deres handlinger og følg ikke andre guder, slik at dere kan bo i det landet jeg har gitt dere og deres fedre. Men dere har ikke holdt øre og lyttet til meg.
19Fordi de ikke har lyttet til mine ord, sier Herren, de ord jeg sendte til dem gjennom mine tjenere, profetene, ved å stå opp tidlig og sende dem ut – men dere ville ikke høre, sier Herren.
8Likevel adlød de ikke, og de lente ikke øret til mine ord, men hver og en gikk etter tankene til sitt onde hjerte. Derfor vil jeg la alle ordene i denne pakten ramme dem, som jeg befalte dem å utføre, men som de ikke gjorde.
30For Israels barn og Judas barn har siden ung alder gjort bare ondt for meg; Israels barn har bare fremkalt min vrede ved verkene av sine hender, sier HERREN.
10Frem til i dag har de ikke ydmyket seg; de har verken fryktet eller vandret etter min lov, eller etter de bud jeg ga dere og deres fedre.
5Men de hørte ikke etter, og ville ikke vende om fra sin ondskap for å avstå fra å brenne røkelse til andre guder.
5Hvorfor har da folket i Jerusalem et evig tilbakeskritt? De holder fast ved bedrag og nekter å vende om.
5for å høre på ordene til mine tjenere, profetene, som jeg sendte til dere – både når de sto opp om morgenen og da de ble sendt ut –, men dere har ikke lyttet;
22Hadde de stått i mitt råd og fått mitt folk til å høre mitt ord, hadde de vendt dem bort fra deres onde vei og deres ugudelige handlinger.
28Da vil de kalle på meg, men jeg svarer ikke; de vil søke meg tidlig, men ikke finne meg:
17Derfor sier HERREN over hærskaren, Israels Gud: Se, jeg vil utgyte alt det onde jeg har forutsagt mot Juda og alle innbyggerne i Jerusalem, for jeg har talt til dem, men de har ikke lyttet, og jeg har kalt til dem, men de har ikke svart.
8Prestene sa ikke: 'Hvor er Herren?', og de som forvaltet loven kjente meg ikke. Hyrdene syndet mot meg, og profetene talte i Baals navn og fulgte etter ting som ikke gir noe utbytte.
26Likevel var de ulydige og gjorde opprør mot deg; de kastet din lov bak ryggen og drepte dine profeter, som vitnet for dem for å få dem til å vende seg om til deg, og de begikk store overgrep.
13Og nå, siden dere har gjort alle disse gjerningene, sier HERREN, og jeg talte til dere – stod opp tidlig for å forkynne, men dere hørte ikke; jeg kalte på dere, men dere svarte ikke –
4Da skal de rope til HERREN, men han vil ikke høre på dem; han vil til og med vende sitt ansikt bort fra dem i den tid, ettersom de har handlet ondt.
6For våre fedre har syndet og gjort det som var ondt i Herrens øyne, og de har forlatt ham, vendt ansiktet bort fra Herrens bolig og snudd ryggen til ham.
7Mitt folk vender seg bort fra meg, for selv om de har kalt på den Høyeste, finnes det ingen som opphøyer ham.
31De kommer til deg som folket kommer, setter seg foran deg som om du var en av dem, og hører dine ord, men de gjør dem ikke. For med munnen ytrer de stor kjærlighet, men hjertene deres følger grådighet.
32Og se, du er for dem som en vakker sang fra en som har en behagelig røst og spiller vakkert på et instrument; de hører dine ord, men de etterlever dem ikke.
13Ve dem! For de har flyktet fra meg – undergang over dem, fordi de har syndet mot meg. Selv om jeg har forløsset dem, har de talt løgn mot meg.
35For de har ikke tjent deg i sitt rike, i den store godhet du gav dem og i det rike landet du før dem gav, men forble ved sine onde gjerninger.
30De ville ikke ta imot min veiledning; de foraktet all min irettesettelse.
14Men de hørte ikke etter; de forherdet sine hjerter, slik som deres fedre, som ikke trodde på HERREN, deres Gud.
18Jeg vil helt sikkert gjemme mitt ansikt den dagen for alle de onde gjerningene de har utført, fordi de vender seg til andre guder.
29Du vitnet også mot dem for at de skulle vende tilbake til din lov; men de handlet hovent, hørte ikke etter dine bud og syndet mot dine dommer – (for den som holder dem, skal leve) – og de nektet å bøye seg, stivnet halsen og hørte ikke.
13For folket vender seg ikke til den som slår dem, og de søker ikke Herren, Hærens Herre.
3Herre, er ikke dine øyne opptatt av sannheten? Du har slått dem, men de har ikke sørget; du har forbrent dem, men de har nektet å ta imot tukt; de har herdet sitt ansikt som en stein og nektet å vende om.
23De kom inn og tok det i besittelse, men de hørte ikke Din røst, og de vandret ikke i Din lov; de gjorde ingenting av alt Du hadde befalt dem, og derfor har Du latt alt dette onde ramme dem.
16Og jeg skal tale mine dommer over dem for all den ondskapen de har vist, for de har forlatt meg, brent røkelse til andre guder og tilbedt det som deres egne hender har skapt.
6og de som vender seg bort fra HERREN, og de som ikke har søkt ham eller spurt etter ham.»
13Derfor sier Herren: Fordi dette folket nærmer seg meg med sine munn og ærer meg med sine lepper, men deres hjerte er langt borte fra meg, og deres frykt for meg læres etter menneskelige bud.
31O generasjon, se Herrens ord: Har jeg vært som en øde ørken for Israel, et land av mørke? Hvorfor sier da mitt folk: 'Vi er herrer; vi skal aldri vende tilbake til deg'?
27De sier til en vedstokk: 'Du er min far,' og til en stein: 'Du har født meg.' For de har snudd meg ryggen i stedet for ansiktet, men i sine trengsler vil de rope: 'Stå opp og frels oss!'
15Selv om jeg har bundet og styrket deres armer, fantaserer de ondskap mot meg.
4Bli ikke som deres fedre, dem som de tidligere profetene har ropt til og sagt: 'Slik sier Herrens hærskarer: Vend dere bort fra deres onde veier og fra deres onde gjerninger' – men de lyttet ikke til meg, sier Herren.
40Likevel hørte de ikke etter, men fortsatte etter sine gamle skikker.
11Men mitt folk hørte ikke etter min røst, og Israel tok ikke imot meg.
17Jeg vil spre dem som en østlig vind foran fienden; jeg vil vise dem baksiden, ikke ansiktet, på dagen for deres nød.