Jeremia 17:23
Men de hørte ikke etter; de bøyde ikke øret, men gjorde nakken hard slik at de verken ville høre eller ta imot læren.
Men de hørte ikke etter; de bøyde ikke øret, men gjorde nakken hard slik at de verken ville høre eller ta imot læren.
Men de ville ikke høre og bøyde ikke øret; de gjorde nakken stiv, så de hverken ville høre eller ta imot rettledning.
Men de ville ikke høre og de ville ikke bøye øret; de gjorde nakken stiv, så de verken ville høre eller ta imot tukt.
Men de ville ikke høre og bøyde ikke øret; de gjorde nakken stiv, så de ikke hørte og ikke tok imot tukt.
Men de hørte ikke og bøyde ikke øret, men lukket seg for å ikke høre og motta instruksjoner.
Men de adlød ikke, heller ikke bøyde de sitt øre, men gjorde sine nakker stive, slik at de ikke skulle høre, og kunne ikke ta instruksjon.
Men de adlød ikke, heller ikke bøyde de sitt øre, men gjorde nakken stiv, slik at de ikke ville høre eller ta imot veiledning.
Men de hørte ikke og vendte ikke sitt øre, men de gjorde nakken hard, så de ikke ville høre og ikke tok imot formaning.
Men de hørte ikke og vendte ikke øret til meg, men de gjorde nakken hard for å ikke høre og ikke ta imot formaning.
Men de adlød ikke, heller ikke bøyde de øret, men gjorde nakken stiv, slik at de ikke skulle høre, heller ikke motta instruksjon.
Men de adlød ikke, heller ikke bøyde de øret, men gjorde nakken stiv, slik at de ikke skulle høre, heller ikke motta instruksjon.
Men de lyttet ikke og bøyde ikke sitt øre, men gjorde sin nakke stiv for å ikke høre og ikke ta imot rettledning.
Yet they did not listen or incline their ear. They stiffened their necks and would not listen or take correction.
Men de adlød ikke og vendte ikke øret til, men gjorde sin nakke stiv for ikke å høre og ta imot irettesettelse.
Men de hørte ikke og bøiede ikke deres Øre, men forhærdede deres Nakke, (at de vilde) ikke høre og ei annamme Tugt.
But they obeyed not, neither inclined their ear, but made their neck stiff, that they might not hear, nor receive instruction.
Men de adlød ikke, og lutet heller ikke øret sitt, men gjorde nakken sin stiv for å ikke høre, eller ta imot veiledning.
But they obeyed not, neither inclined their ear, but made their neck stiff, that they might not hear, nor receive instruction.
Men de hørte ikke, de vendte heller ikke sitt øre, men gjorde sine nakker stive, for å ikke høre og ikke ta imot instruksjon.
Men de lyttet ikke og vendte ikke øret sitt til, men gjorde nakken stiv for ikke å høre og for ikke å ta imot rettledning.
Men de hørte ikke, ei heller bøyde de sitt øre, men gjorde sine nakker stive, for at de ikke skulle høre, og for at de ikke skulle motta instruksjon.
Men de ga ingen oppmerksomhet og ville ikke lytte, men de gjorde nakken stiv slik at de ikke skulle lytte og ikke få opplæring.
But they hearkened{H8085} not, neither inclined{H5186} their ear,{H241} but made their neck{H6203} stiff,{H7185} that they might not hear,{H8085} and might not receive{H3947} instruction.{H4148}
But they obeyed{H8085}{(H8804)} not, neither inclined{H5186}{(H8689)} their ear{H241}, but made their neck{H6203} stiff{H7185}{(H8686)}, that they might not hear{H8085}{(H8800)}, nor receive{H3947}{(H8800)} instruction{H4148}.
How be it they obeyed me not, nether herkened they vnto me: but were obstinate & stubburne, ad nether obeyed me, ner receaued my correccion.
But they obeied not, neither inclined their eares, but made their neckes stiffe and would not heare, nor receiue correction.
Howbeit they obeyed me not, neither hearkened they vnto me: but were obstinate & stubburne, and neither obeyed me, nor receaued my correction.
But they obeyed not, neither inclined their ear, but made their neck stiff, that they might not hear, nor receive instruction.
But they didn't listen, neither turn their ear, but made their neck stiff, that they might not hear, and might not receive instruction.
And they have not hearkened nor inclined their ear, And they stiffen their neck not to hear, And not to receive instruction.
But they hearkened not, neither inclined their ear, but made their neck stiff, that they might not hear, and might not receive instruction.
But they hearkened not, neither inclined their ear, but made their neck stiff, that they might not hear, and might not receive instruction.
But they gave no attention and would not give ear, but they made their necks stiff so that they might not give ear and might not get teaching.
But they didn't listen, neither turn their ear, but made their neck stiff, that they might not hear, and might not receive instruction.
Your ancestors, however, did not listen to me or pay any attention to me. They stubbornly refused to pay attention or to respond to any discipline.’
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
14 Men de hørte ikke etter; de forherdet sine hjerter, slik som deres fedre, som ikke trodde på HERREN, deres Gud.
15 De avviste hans lover, den pakt han hadde inngått med deres fedre, og de vitnesbyrdene han gav dem. I stedet fulgte de tomhet, ble opptatt av den og gikk etter hedningene omkring dem, som HERREN hadde befalt dem å ikke etterligne.
11 Men de ville ikke høre; de trakk seg unna og lukket ørene for å unngå å høre.
12 De herdet hjertet sitt som en hard stein, for ikke å høre loven og de ord som Herren over himmelfærden hadde sendt med sin ånd gjennom de tidligere profetene. Derfor kom en stor vrede fra Herren over himmelfærden.
13 Derfor har det skjedd slik: For som han ropte og de ville ikke høre, ropte de, og jeg ville ikke høre, sier Herren over himmelfærden.
26 Men de hørte meg ikke, og deres nakker ble harde; de gjorde enda verre enn sine fedre.
27 Derfor skal du tale alle disse ord til dem, men de vil ikke høre; du skal rope til dem, men de vil ikke svare.
28 Du skal da si til dem: Dette er et folk som ikke adlyder HERRENS, deres Guds, røst og som ikke tar imot irettesettelse. Sannheten er borte, den har forsvunnet fra deres munn.
8 Likevel adlød de ikke, og de lente ikke øret til mine ord, men hver og en gikk etter tankene til sitt onde hjerte. Derfor vil jeg la alle ordene i denne pakten ramme dem, som jeg befalte dem å utføre, men som de ikke gjorde.
16 Men de, sammen med våre fedre, handlet hovent, stivnet halsen og hørte ikke etter dine bud.
17 De nektet å adlyde og husket ikke de underverker du hadde gjort blant dem; de stivnet halsen og, i opprøret, utpekte en leder som førte dem tilbake til trellskap – men du er en Gud som er villig til å tilgi, nådig og barmhjertig, sen til vrede og med stor godhet, og du forlot dem ikke.
24 Likevel hørte de ikke, nektet å lytte; de fulgte rådene og forestillingene i sitt onde hjerte, og gikk tilbakes i stedet for frem.
5 Men de hørte ikke etter, og ville ikke vende om fra sin ondskap for å avstå fra å brenne røkelse til andre guder.
29 Du vitnet også mot dem for at de skulle vende tilbake til din lov; men de handlet hovent, hørte ikke etter dine bud og syndet mot dine dommer – (for den som holder dem, skal leve) – og de nektet å bøye seg, stivnet halsen og hørte ikke.
40 Likevel hørte de ikke etter, men fortsatte etter sine gamle skikker.
7 Men Israels hus vil ikke lytte til deg, for de vil ikke lytte til meg; for hele Israels hus er frekke og harde i hjertet.
33 De har vendt meg ryggen i stedet for å vende sitt ansikt mot meg; selv om jeg sto opp tidlig for å undervise dem, hørte de ikke når jeg ville lære dem.
24 Og det skal skje, hvis dere nøye lytter til meg, sier Herren, og ikke bærer noen byrde gjennom denne byens porter på sabbatsdagen, men helliggjør sabbatsdagen ved å avstå fra alt arbeid derin.
15 Og han sa: Slik sier HERREN over hærskarene, Israels Gud: Se, jeg vil bringe over denne byen og alle dens byer alt det onde jeg har forutsagt mot den, fordi de har herdet sine nakker og ikke vil høre mine ord.
13 Og ikke tatt imot stemmen til mine veiledere, eller hellet øret mitt til dem som lærte meg!
12 Fordi de ikke hørte til HERREN, deres Guds, røst, men overtrådte hans pakt og alt det Moses, HERRENS tjener, hadde befalt, og ville ikke adlyde eller handle etter budene.
10 Frem til i dag har de ikke ydmyket seg; de har verken fryktet eller vandret etter min lov, eller etter de bud jeg ga dere og deres fedre.
17 Jeg har også satt vaktmenn over dere og sagt: 'Lytt til hornets lyd!' Men de svarte: 'Vi skal ikke lytte.'
10 Og HERREN talte til Manasseh og hans folk, men de ville ikke høre etter.
14 Men om dere ikke vil høre etter meg og ikke følge alle disse budene;
22 bær heller ingen byrde ut fra deres hus på sabbatsdagen, og gjør ingen arbeid, men helliggjør sabbatsdagen slik jeg befalte deres fedre.
26 Likevel var de ulydige og gjorde opprør mot deg; de kastet din lov bak ryggen og drepte dine profeter, som vitnet for dem for å få dem til å vende seg om til deg, og de begikk store overgrep.
10 De har vendt seg tilbake til sine forfedres synder, som nektet å lytte til mine ord, og de har søkt andre guder å tjene. Israel og Juda har brutt den pakt jeg inngikk med deres fedre.
11 Derfor sier HERREN: Se, jeg vil la en ulykke ramme dem, som de ikke skal kunne unnslippe; og selv om de roper til meg, vil jeg ikke lytte til dem.
17 Allikevel ville de ikke lytte til dommerne sine, men vendte seg til andre guder og bøyde seg ned for dem; de avvek raskt fra den veien deres fedre gikk, da de lyttet til Herrens bud – men de gjorde ikke slik.
13 Og Herren sier: For de har forlatt min lov som jeg satte foran dem, de har ikke lyttet til min røst, og de har ikke vandret etter den;
19 Men han sendte profeter til dem for å vende dem tilbake til Herren, og de vitnet mot dem, men de ville ikke lytte.
10 Til hvem skal jeg tale og advare, så de lytter? Se, deres ører er ubeskårne, og de kan ikke høre. HERRENS ord er for dem en forakt, de finner ingen glede i det.
19 Fordi de ikke har lyttet til mine ord, sier Herren, de ord jeg sendte til dem gjennom mine tjenere, profetene, ved å stå opp tidlig og sende dem ut – men dere ville ikke høre, sier Herren.
7 Likevel har dere ikke lyttet til meg, sier Herren; dere har med deres egne gjerninger provosert meg til vrede, til deres egen skade.
13 Slik sier HERREN over hærskaren, Israels Gud: Gå og fortell Juda-mennene og innbyggerne i Jerusalem: Er det ikke på tide at dere lar dere veilede og lytter til mine ord?
11 Men mitt folk hørte ikke etter min røst, og Israel tok ikke imot meg.
4 Bli ikke som deres fedre, dem som de tidligere profetene har ropt til og sagt: 'Slik sier Herrens hærskarer: Vend dere bort fra deres onde veier og fra deres onde gjerninger' – men de lyttet ikke til meg, sier Herren.
17 Derfor sier HERREN over hærskaren, Israels Gud: Se, jeg vil utgyte alt det onde jeg har forutsagt mot Juda og alle innbyggerne i Jerusalem, for jeg har talt til dem, men de har ikke lyttet, og jeg har kalt til dem, men de har ikke svart.
30 De ville ikke ta imot min veiledning; de foraktet all min irettesettelse.
4 Så lyttet ikke Johanan, Kareahs sønn, sammen med alle hærøverstene og folket til Herrens bud om å bosette seg i Juda land.
2 Men verken han, hans tjenere eller folket i landet hørte etter Herrens ord, slik han hadde talt gjennom profeten Jeremias.
9 At dette er et opprørsk folk, løgnaktige barn, barn som ikke vil høre HERRENs lov:
23 De kom inn og tok det i besittelse, men de hørte ikke Din røst, og de vandret ikke i Din lov; de gjorde ingenting av alt Du hadde befalt dem, og derfor har Du latt alt dette onde ramme dem.
21 Jeg talte til deg i dine velstandstider, men du sa: 'Jeg vil ikke høre.' Dette har vært din måte siden ungdommen, at du ikke har lyttet til min røst.
12 Til dem sa han: ‘Dette er hvilen der dere kan gi de trette ro, og dette er forfriskningen’; likevel ville de ikke høre.
27 fordi de vendte seg bort fra ham og ikke tok noen av hans veier til hjerte;
21 Hør nå dette, dere uforstandige og tåpelige, som har øyne, men ikke ser, og ører, men ikke hører!