Sakarja 7:11
Men de ville ikke høre; de trakk seg unna og lukket ørene for å unngå å høre.
Men de ville ikke høre; de trakk seg unna og lukket ørene for å unngå å høre.
Men de nektet å høre, trakk skulderen unna og holdt for ørene, så de ikke skulle høre.
Men de nektet å lytte; de vendte en gjenstridig skulder til og gjorde ørene sine tunge, så de ikke ville høre.
Men de ville ikke høre; de vendte en trassig skulder til og gjorde ørene sine tunge, så de ikke hørte.
Men de ville ikke høre; de snudde seg bort og gjorde ørene tunge for å ikke høre.
Men de nektet å lytte og trakk skulderen unna, og de stoppet til ørene for ikke å høre.
Men de nektet å høre, trakk på skuldrene og stoppet ørene for å unngå å høre.
Men de ville ikke lytte, de vendte ryggen trassig og gjorde ørene tunghørte for ikke å høre.
Men de nektet å lytte, vendte seg vekk og holdt sine ører tunge for ikke å høre.
Men de nektet å høre, og trakk bort skulderen, og holdt for ørene for ikke å høre.
Men de nektet å høre, og trakk bort skulderen, og holdt for ørene for ikke å høre.
Men de nektet å høre og vendte en skulder til i trass, og de gjorde sine ører tunge for å ikke høre.
But they refused to pay attention and turned a stubborn shoulder. They stopped their ears so they would not hear.
Men de nektet å høre og ga en gjenstridig skulder, og de gjorde ørene tunge for ikke å høre.
Men de vægrede sig for at give Agt derpaa, og vendte Ryg modvilligen, og de gjorde deres Øren tunghørende for ikke at høre.
But they refused to hearken, and pulled away the shoulder, and stopped their ears, that they should not hear.
Men de nektet å høre og trakk skulderen bort og stoppet ørene så de ikke skulle høre.
But they refused to heed, and shrugged their shoulders, and stopped their ears, so they should not hear.
Men de nektet å lytte, og vendte ryggen til, og stoppet ørene for ikke å høre.
Men de nektet å lytte, ga en gjenstridig skulder, og gjorde ørene tunge mot å høre.
Men de nektet å høre, de dro skuldrene unna, og de tilstoppet ørene, så de ikke kunne høre.
Men de ville ikke lytte, de vendte ryggen til og lukket ørene for å ikke høre;
But they refused{H3985} to hearken,{H7181} and pulled away{H5414} the shoulder,{H3802} and stopped{H3513} their ears,{H241} that they might not hear.{H8085}
But they refused{H3985}{(H8762)} to hearken{H7181}{(H8687)}, and pulled away{H5414}{(H8799)}{H5637}{(H8802)} the shoulder{H3802}, and stopped{H3513}{(H8689)} their ears{H241}, that they should not hear{H8085}{(H8800)}.
Neuertheles they wolde not take hede, but turned their backes, and stopped their eares, that they shulde not heare.
But they refused to hearken, and pulled away the shoulder, and stopped their eares, that they should not heare.
Neuerthelesse, they would not take heede, but turned their backes, & stopped their eares that they should not heare:
But they refused to hearken, and pulled away the shoulder, and stopped their ears, that they should not hear.
But they refused to listen, and turned their backs, and stopped their ears, that they might not hear.
And they refuse to attend, And they give a refractory shoulder, And their ears have made heavy against hearing.
But they refused to hearken, and pulled away the shoulder, and stopped their ears, that they might not hear.
But they refused to hearken, and pulled away the shoulder, and stopped their ears, that they might not hear.
But they would not give attention, turning their backs and stopping their ears from hearing;
But they refused to listen, and turned their backs, and stopped their ears, that they might not hear.
“But they refused to pay attention, turning away stubbornly and stopping their ears so they could not hear.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
12 De herdet hjertet sitt som en hard stein, for ikke å høre loven og de ord som Herren over himmelfærden hadde sendt med sin ånd gjennom de tidligere profetene. Derfor kom en stor vrede fra Herren over himmelfærden.
13 Derfor har det skjedd slik: For som han ropte og de ville ikke høre, ropte de, og jeg ville ikke høre, sier Herren over himmelfærden.
23 Men de hørte ikke etter; de bøyde ikke øret, men gjorde nakken hard slik at de verken ville høre eller ta imot læren.
14 Men de hørte ikke etter; de forherdet sine hjerter, slik som deres fedre, som ikke trodde på HERREN, deres Gud.
24 Likevel hørte de ikke, nektet å lytte; de fulgte rådene og forestillingene i sitt onde hjerte, og gikk tilbakes i stedet for frem.
8 Likevel adlød de ikke, og de lente ikke øret til mine ord, men hver og en gikk etter tankene til sitt onde hjerte. Derfor vil jeg la alle ordene i denne pakten ramme dem, som jeg befalte dem å utføre, men som de ikke gjorde.
26 Men de hørte meg ikke, og deres nakker ble harde; de gjorde enda verre enn sine fedre.
27 Derfor skal du tale alle disse ord til dem, men de vil ikke høre; du skal rope til dem, men de vil ikke svare.
5 Men de hørte ikke etter, og ville ikke vende om fra sin ondskap for å avstå fra å brenne røkelse til andre guder.
7 Men Israels hus vil ikke lytte til deg, for de vil ikke lytte til meg; for hele Israels hus er frekke og harde i hjertet.
29 Du vitnet også mot dem for at de skulle vende tilbake til din lov; men de handlet hovent, hørte ikke etter dine bud og syndet mot dine dommer – (for den som holder dem, skal leve) – og de nektet å bøye seg, stivnet halsen og hørte ikke.
16 Men de, sammen med våre fedre, handlet hovent, stivnet halsen og hørte ikke etter dine bud.
10 De har vendt seg tilbake til sine forfedres synder, som nektet å lytte til mine ord, og de har søkt andre guder å tjene. Israel og Juda har brutt den pakt jeg inngikk med deres fedre.
11 Derfor sier HERREN: Se, jeg vil la en ulykke ramme dem, som de ikke skal kunne unnslippe; og selv om de roper til meg, vil jeg ikke lytte til dem.
10 Til hvem skal jeg tale og advare, så de lytter? Se, deres ører er ubeskårne, og de kan ikke høre. HERRENS ord er for dem en forakt, de finner ingen glede i det.
10 Gjør folkets hjerte hardt, la ørene deres bli tunge og lukk øynene deres, slik at de ikke ser med øynene, ikke hører med ørene og ikke forstår med sitt hjerte, slik at de ikke vender om og helbredes.
40 Likevel hørte de ikke etter, men fortsatte etter sine gamle skikker.
17 Jeg har også satt vaktmenn over dere og sagt: 'Lytt til hornets lyd!' Men de svarte: 'Vi skal ikke lytte.'
4 Da skal de rope til HERREN, men han vil ikke høre på dem; han vil til og med vende sitt ansikt bort fra dem i den tid, ettersom de har handlet ondt.
27 For hjertet til dette folket har blitt hardt, og de har døve ører og lukkede øyne, slik at de verken ser med sine øyne, hører med sine ører eller forstår med sitt hjerte, og dermed ikke omvender seg, slik at jeg kunne helbrede dem.
27 fordi de vendte seg bort fra ham og ikke tok noen av hans veier til hjerte;
15 For dette folkets hjerte har blitt hardt, ørene deres er døve, og de har lukket øynene for ikke å se med dem, høre med dem og forstå med sitt hjerte, slik at de ikke blir omvendt og helbredet.
21 Hør nå dette, dere uforstandige og tåpelige, som har øyne, men ikke ser, og ører, men ikke hører!
19 Men han sendte profeter til dem for å vende dem tilbake til Herren, og de vitnet mot dem, men de ville ikke lytte.
16 Derfor, bed ikke for dette folket, løft ikke rop eller bønn for dem, og kom ikke med forbøn, for jeg vil ikke høre deg.
51 Dere er sta og uforskammede i hjerte og ører; dere motsetter dere stadig Den Hellige Ånd, slik som deres fedre gjorde, så gjør også dere nå.
8 Som det står skrevet: Gud har gitt dem en ånd av dvale, øyne som ikke ser og ører som ikke hører, helt til i dag.
13 Og nå, siden dere har gjort alle disse gjerningene, sier HERREN, og jeg talte til dere – stod opp tidlig for å forkynne, men dere hørte ikke; jeg kalte på dere, men dere svarte ikke –
13 Og Herren sier: For de har forlatt min lov som jeg satte foran dem, de har ikke lyttet til min røst, og de har ikke vandret etter den;
17 De har ører, men de hører ikke; og det er ingen pust i deres munn.
11 Men mitt folk hørte ikke etter min røst, og Israel tok ikke imot meg.
10 Og HERREN talte til Manasseh og hans folk, men de ville ikke høre etter.
7 Likevel har dere ikke lyttet til meg, sier Herren; dere har med deres egne gjerninger provosert meg til vrede, til deres egen skade.
3 Herre, er ikke dine øyne opptatt av sannheten? Du har slått dem, men de har ikke sørget; du har forbrent dem, men de har nektet å ta imot tukt; de har herdet sitt ansikt som en stein og nektet å vende om.
4 Bli ikke som deres fedre, dem som de tidligere profetene har ropt til og sagt: 'Slik sier Herrens hærskarer: Vend dere bort fra deres onde veier og fra deres onde gjerninger' – men de lyttet ikke til meg, sier Herren.
10 Undertrykk verken enke, foreldreløs, fremmed eller fattig; og la ingen av dere nær elske ondskap mot sin bror i sitt hjerte.
15 Og han sa: Slik sier HERREN over hærskarene, Israels Gud: Se, jeg vil bringe over denne byen og alle dens byer alt det onde jeg har forutsagt mot den, fordi de har herdet sine nakker og ikke vil høre mine ord.
13 Og ikke tatt imot stemmen til mine veiledere, eller hellet øret mitt til dem som lærte meg!
13 Og han forherdet Faraos hjerte, slik at han ikke hørte på dem, etter som HERREN hadde sagt.
26 Likevel var de ulydige og gjorde opprør mot deg; de kastet din lov bak ryggen og drepte dine profeter, som vitnet for dem for å få dem til å vende seg om til deg, og de begikk store overgrep.
19 Fordi de ikke har lyttet til mine ord, sier Herren, de ord jeg sendte til dem gjennom mine tjenere, profetene, ved å stå opp tidlig og sende dem ut – men dere ville ikke høre, sier Herren.
14 Og de har ikke ropt til meg av hele sitt hjerte, da de hulket på sine senger; de samles for korn og vin, og de gjør opprør mot meg.
30 De ville ikke ta imot min veiledning; de foraktet all min irettesettelse.
15 «Hør og lytt, vær ikke hovmodig, for HERREN har talt.»
57 Da ropte de med høy stemme, tildekket sine ører og stormet i forening mot ham.
11 «For slik som beltet klistrer seg fast om et menneskes liv, har jeg forent hele Israels hus og hele Judas hus med meg, sier HERREN, at de skal være mitt folk, mitt navn, min hyllest og min herlighet. Men de ville ikke høre.»
12 Fordi de ikke hørte til HERREN, deres Guds, røst, men overtrådte hans pakt og alt det Moses, HERRENS tjener, hadde befalt, og ville ikke adlyde eller handle etter budene.
17 Derfor sier HERREN over hærskaren, Israels Gud: Se, jeg vil utgyte alt det onde jeg har forutsagt mot Juda og alle innbyggerne i Jerusalem, for jeg har talt til dem, men de har ikke lyttet, og jeg har kalt til dem, men de har ikke svart.