Hosea 11:7
Mitt folk vender seg bort fra meg, for selv om de har kalt på den Høyeste, finnes det ingen som opphøyer ham.
Mitt folk vender seg bort fra meg, for selv om de har kalt på den Høyeste, finnes det ingen som opphøyer ham.
Mitt folk er fast bestemt på å falle fra meg; selv om de kalles til Den Høyeste, er det ingen som vil opphøye ham.
Mitt folk er bundet til frafall fra meg; selv om de roper til Den Høyeste, reiser han dem ikke opp.
Men folket mitt henger fast ved frafallet; selv når de roper til Den Høyeste, reiser han dem ikke opp på noen måte.
Mitt folk er fast bestemt på å vende seg bort fra meg. Selv om de roper til Den Høye, skal ingen reise dem opp.
Mitt folk er innstilt på å frafalle fra meg; om de kaller dem til Den Høyeste, er det ingen som vil opphøye ham.
Mitt folk er tilbøyelig til å vende seg bort fra meg: selv om de kaller på den Høyeste, vil ingen ære ham.
For mitt folk er fast bestemt på å vende seg bort fra meg. Selv om de blir kalt oppover, er det ingen som løfter ham opp.
Mitt folk henger ved sin troløs tilbakefall. De kaller ham den høye, men han hever dem ikke.
Mitt folk er fast bestemt på å vende seg bort fra meg; selv om de blir kalt til den Høyeste, vil ingen opphøye Ham.
Mitt folk er fast bestemt på å vende seg bort fra meg; selv om de blir kalt til den Høyeste, vil ingen opphøye Ham.
Folket er fast bestemt i frafall fra meg, selv når de kaller på Den Høyeste, løfter han dem ikke opp.
My people are determined to turn from Me. Even though they call to the Most High, He will by no means exalt them together.
Mitt folk er fast bestemt på å vende seg bort fra meg. Selv om de kaller på Den Høye, vil ingen reise seg.
Thi mit Folk, de hænge ved at afvende sig fra mig, de kalde dem, (at de skulle omvende sig) til den Høieste, (men) Ingen ophøier (ham) tillige.
And my people are bent to backsliding from me: tugh they called them to the most High, none at all would exalt him.
Mitt folk er innstilt på frafall fra meg; selv når de ble kalt til Den Høyeste, opphøyet ingen ham.
And my people are determined to backslide from me; though they called them to the Most High, none at all would exalt him.
Mitt folk er fast bestemt på å vende seg bort fra meg. Selv om de kaller på Den Høyeste, vil han ikke opphøye dem.
Mitt folk henger i uvisshet om min tilbakekomst, og de roper til Den Høyeste, men sammen opphøyer de ikke.
Mitt folk er bestemt på å vende seg bort fra meg; selv om de kaller til ham som er i det høye, er det ingen som vil opphøye ham.
Mitt folk har vendt seg til synd mot meg; selv om deres rop stiger opp, vil ingen reise dem.
And my people are bent on backsliding from me: though they call them to [him that is] on high, none at all will exalt [him].
And my people are bent to backsliding from me: though they called them to the most High, none at all would exalt him.
My people hath no lust to turne vnto me, their prophetes laye the yocke vpon the, but they ease them not of their burthen.
And my people are bent to rebellion against me: though they called them to the most hie, yet none at all would exalt him.
And my people shall stande in a doubt whither to turne them: for when the prophetes called them to the most hyest, not one yet woulde geue him his glorie.
And my people are bent to backsliding from me: though they called them to the most High, none at all would exalt [him].
My people are determined to turn from me. Though they call to the Most High, He certainly won't exalt them.
And My people are hanging in suspense, about My returning, And unto the Most High they do call, Together they exalt not.
And my people are bent on backsliding from me: though they call them to `him that is' on high, none at all will exalt `him'.
And my people are bent on backsliding from me: though they call them to [him that is] on high, none at all will exalt [him] .
My people are given up to sinning against me; though their voice goes up on high, no one will be lifting them up.
My people are determined to turn from me. Though they call to the Most High, he certainly won't exalt them.
My people are obsessed with turning away from me; they call to Baal, but he will never exalt them!
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
8Hvordan skal jeg oppgi deg, Efraim? Hvordan skal jeg frelse deg, Israel? Hvordan skal jeg gjøre deg til Admah? Hvordan skal jeg stille deg som Zeboim? Mitt hjerte er vendt mot meg, og min barmhjertighet er antent.
11Men mitt folk hørte ikke etter min røst, og Israel tok ikke imot meg.
12Derfor overgav jeg dem sine egne hjerteligste lyster; de fulgte sine egne råd.
13Å, om mitt folk hadde hørt etter meg, og Israel hadde vandret på mine veier!
10Og Israels stolthet vitner mot ham; de vender ikke tilbake til HERREN, deres Gud, og søker ham ikke til tross for alt dette.
5Hvorfor har da folket i Jerusalem et evig tilbakeskritt? De holder fast ved bedrag og nekter å vende om.
10De har vendt seg tilbake til sine forfedres synder, som nektet å lytte til mine ord, og de har søkt andre guder å tjene. Israel og Juda har brutt den pakt jeg inngikk med deres fedre.
11Derfor sier HERREN: Se, jeg vil la en ulykke ramme dem, som de ikke skal kunne unnslippe; og selv om de roper til meg, vil jeg ikke lytte til dem.
6Mitt folk har vært som bortkomne sauer; deres hyrder har ført dem vill, de har avledet dem mot fjellene; de har vandret fra fjell til ås og glemt sitt hvilested.
21En stemme ble hørt fra de høye stedene – gråt og bønner fra Israels barn – for de har forvridd sin vei og glemt HERREN sin Gud.
22Vend om, dere frafalne barn, så vil jeg helbrede deres frafall. Se, vi kommer til deg, for du er HERREN vår Gud.
11Har et folk byttet sine guder, selv om de i seg selv ikke er guder? Men mitt folk har byttet sin herlighet til noe som ikke gir noen nytte.
13For folket vender seg ikke til den som slår dem, og de søker ikke Herren, Hærens Herre.
6Vend dere til ham som Israels barn har gjort et dypt opprør mot.
7De er alle hete som en ovn og har fortært sine dommere; alle deres konger har falt, og det er ingen blant dem som kaller på meg.
13Ve dem! For de har flyktet fra meg – undergang over dem, fordi de har syndet mot meg. Selv om jeg har forløsset dem, har de talt løgn mot meg.
14Og de har ikke ropt til meg av hele sitt hjerte, da de hulket på sine senger; de samles for korn og vin, og de gjør opprør mot meg.
7Hvordan skal jeg tilgi deg for dette? Dine barn har forlatt meg og sverget ved dem som ikke er guder; da jeg hadde gitt dem rikelig næring, begikk de utukt og samlet seg som hærer i horehuene.
15For mitt folk har glemt meg; de har ofret røkelse til tomhet, og dermed har de fått seg selv til å snuble ved å forlate de gamle stiene til fordel for uordnede veier.
6og de som vender seg bort fra HERREN, og de som ikke har søkt ham eller spurt etter ham.»
11Og HERREN sa til meg: Den frafalne Israel har rettferdiget seg mer enn den forræderske Juda.
2Som de kalte på dem, forlot de dem; de ofret til Baalim og brente røkelse til utskårne bilder.
6Sverdet skal oppholde seg over byene hans og fortære hans greiner, og sluke dem, på grunn av deres egne råd.
7Å, HERRE, selv om våre ugjerninger vitner mot oss, gjør det for ditt navns skyld; våre frafall er mange – vi har syndet mot deg.
27fordi de vendte seg bort fra ham og ikke tok noen av hans veier til hjerte;
6De skal dra med sine flokker og sin hjord for å søke Herren, men de skal ikke finne ham; han har trukket seg tilbake fra dem.
4U, syndig nasjon, et folk tynget av urett, en ætt av ugudelige, barn som sprer ødeleggelse; de har forlatt Herren, de har vekket Israels Hellige til vrede, og de har vendt seg bort.
31O generasjon, se Herrens ord: Har jeg vært som en øde ørken for Israel, et land av mørke? Hvorfor sier da mitt folk: 'Vi er herrer; vi skal aldri vende tilbake til deg'?
33De har vendt meg ryggen i stedet for å vende sitt ansikt mot meg; selv om jeg sto opp tidlig for å undervise dem, hørte de ikke når jeg ville lære dem.
7Som de vokste i antall, syndet de imot meg; derfor skal jeg forvandle deres herlighet til skam.
1Å, Israel, vend tilbake til HERREN din Gud, for du har falt på grunn av dine synder.
6Du har forlatt meg, sier Herren, du har vendt deg bort; derfor skal jeg strekke ut min hånd mot deg og ødelegge deg. Jeg er lei av anger.
23Men dette folk har et opprørsk og ulydig hjerte; de er opprørte og har vendt seg bort.
24Likevel hørte de ikke, nektet å lytte; de fulgte rådene og forestillingene i sitt onde hjerte, og gikk tilbakes i stedet for frem.
17Min Gud vil forkaste dem, fordi de ikke lyttet til ham, og de skal vandre blant folkene.
10Slik sier HERRE til dette folket: De har elsket å vandre og aldri holdt sine føtter tilbake, derfor tar ikke HERRE dem imot; han vil nå minnes deres ugjerninger og straffe deres synder.
27De sier til en vedstokk: 'Du er min far,' og til en stein: 'Du har født meg.' For de har snudd meg ryggen i stedet for ansiktet, men i sine trengsler vil de rope: 'Stå opp og frels oss!'
7Men de har, som mennesker, overtrådt pakten; der har de handlet forrædersk mot meg.
2Opprørerne er fast bestemt på å utgyte blod, selv om jeg har irettesatt dem alle.
22Svaret skal bli: «Fordi de forlot Herren, deres fedres Gud, som førte dem ut av Egypt, og grep etter andre guder for å tilbe og tjene dem. Derfor har han påført dem alt dette uhellet.»
19Din egen ondskap vil rette deg og dine frafall irettesette deg. Forstå og se at det er både ondt og bittert at du har forlatt Herren din Gud, og at min ærefrykt ikke bor i deg, sier Herren, hærskarens Gud.
13Og Herren sier: For de har forlatt min lov som jeg satte foran dem, de har ikke lyttet til min røst, og de har ikke vandret etter den;
2Israel skal rope til meg: 'Min Gud, vi kjenner deg.'
16For Israel sklir tilbake som en fromlugt kalv; nå vil Herren gjødsle dem som et lam på en vid mark.
11Fordi Efraim har reist mange alter til synd, skal slike alter være til synd for ham.
8Likevel adlød de ikke, og de lente ikke øret til mine ord, men hver og en gikk etter tankene til sitt onde hjerte. Derfor vil jeg la alle ordene i denne pakten ramme dem, som jeg befalte dem å utføre, men som de ikke gjorde.
11For at Israels hus ikke lenger skal drive seg bort fra meg eller forurenses med sine overtredelser, men i stedet være mitt folk og jeg deres Gud, sier Herren, Gud.
16De vender tilbake, men ikke til Den Høyeste. De er som en bedragersk bue; deres fyrster skal falle for sverdet på grunn av den vrede som stråler fra deres tunge – dette skal bli deres hån i landet Egypt.
6For våre fedre har syndet og gjort det som var ondt i Herrens øyne, og de har forlatt ham, vendt ansiktet bort fra Herrens bolig og snudd ryggen til ham.
6Etter det beitet de fikk, ble de mette; de ble mette, og hjertene deres ble hovmodige, derfor har de glemt meg.