Hosea 14:3
Asshur skal ikke frelse oss; vi vil ikke ri på hester, og vi skal ikke lenger prise det som våre hender har skapt: Dere er våre guder, for hos dere finner den foreldreløse barmhjertighet.
Asshur skal ikke frelse oss; vi vil ikke ri på hester, og vi skal ikke lenger prise det som våre hender har skapt: Dere er våre guder, for hos dere finner den foreldreløse barmhjertighet.
Assur skal ikke frelse oss; vi skal ikke ri på hester. Vi vil heller ikke lenger si til våre henders verk: Dere er våre guder. For hos deg finner den farløse barmhjertighet.
Ta med dere ord og vend tilbake til Herren. Si til ham: «Tilgi all skyld og ta imot det gode! Så vil vi ofre vår lovsang i stedet for okser.»
Ta med dere ord og vend tilbake til Herren. Si til ham: Ta bort all skyld og ta imot det som er godt. Så vil vi bære fram lovsang fra våre lepper.
Ta med dere ord og vend tilbake til Herren. Si til ham: 'Tilgi oss våre synder, og gi oss gode gaver. Vi vil bringe våre ord som offer til deg.'
Assur skal ikke redde oss, vi vil ikke ri på hester, og vi vil ikke lenger si til våre henders arbeid: Dere er våre guder. For i deg finner den farløse barmhjertighet.
Assyria skal ikke redde oss; vi vil ikke lenger ri på hester; vi vil ikke lenger si til arbeidet av våre hender: Dere er våre guder; for hos deg finner foreldreløse barmhjertighet.
Ta med dere ord og vend tilbake til Herren; si til ham: Tilgi all urett og ta imot det som godt er, så vil vi gi deg som offer vår lovprisning.
Ta med dere ord og vend tilbake til Herren. Si til ham: «Tilgi all synd og ta imot det som er godt, så vi kan gi deg våre lepper som offer.
Assyria skal ikke frelse oss; vi vil ikke ri på hester, og vi vil ikke lenger si til våre henders verk, 'Dere er våre guder.' For hos deg finner de farløse barmhjertighet.
Assyria skal ikke frelse oss; vi vil ikke ri på hester, og vi vil ikke lenger si til våre henders verk, 'Dere er våre guder.' For hos deg finner de farløse barmhjertighet.
Ta med dere ord og vend tilbake til Herren. Si til ham: Tilgi all misgjerning og godta det gode! Vi vil gi lovprisning som offer med våre lepper.
Take words with you and return to the LORD. Say to him: 'Forgive all our sins and receive us graciously, that we may offer the sacrifice of our lips.'
Ta med dere ord og vend tilbake til Herren. Si til Ham: ‚Tilgi all synd og motta det gode, så vi kan betale med okser fra våre lepper.‘
Tager Ord med eder, og omvender eder til Herren; siger til ham: Tilgiv al Misgjerning, og tag til Takke (med os), saa ville vi betale (dig) med vore Læbers Øxne.
Asshur shall not save us; we will not ride upon rses: neither will we say any more to the work of our hands, Ye are our gods: for in thee the fatherless findeth mercy.
Assyria skal ikke frelse oss; vi vil ikke ri på hester, og vi vil ikke lenger si til våre henders verk: Dere er våre guder. For hos deg finner de farløse barmhjertighet.
Assyria will not save us; we will not ride on horses: neither will we say anymore to the work of our hands, You are our gods: for in you the orphan finds mercy.
Assyria kan ikke redde oss. Vi vil ikke ri på hester, og vi vil ikke lenger si til våre henders verk: 'Våre guder!' For hos deg finner den farløse nåde."
Assyria kan ikke redde oss, vi skal ikke ri på hester. Og vi skal ikke lenger si til våre henders verk: Vår Gud, for hos deg finner den farløse barmhjertighet.
Assyria skal ikke frelse oss; vi vil ikke ri på hester. Vi vil ikke lenger kalle våre henders verk for våre guder. For hos deg finner de farløse nåde.
Ta med ord og kom tilbake til Herren; si til ham, La det være tilgivelse for all urett, så vi kan ta imot det gode og gi tilbake frukten av våre lepper.
Assyria{H804} shall not save{H3467} us; we will not ride{H7392} upon horses;{H5483} neither will we say{H559} any more to the work{H4639} of our hands,{H3027} [Ye are] our gods;{H430} for in thee the fatherless{H3490} findeth mercy.{H7355}
Asshur{H804} shall not save{H3467}{(H8686)} us; we will not ride{H7392}{(H8799)} upon horses{H5483}: neither will we say{H559}{(H8799)} any more to the work{H4639} of our hands{H3027}, Ye are our gods{H430}: for in thee the fatherless{H3490} findeth mercy{H7355}{(H8792)}.
Assur shalbe no more oure helper, nether will we ryde vpon horses eny more. As for the workes of oure hondes, we wil nomore call vpon them: For it is thou that art oure God, thou shewest euer mercy vnto the fatherlesse.
(14:4) Asshur shal not saue vs, neither wil we ride vpon horses, neither will we say any more to the worke of our handes, Ye are our gods: for in thee the fatherlesse findeth mercie.
Asshur shalbe no more our helper, neither will we ride vpon horses any more, neither wyll we say any more to the worke of our handes, Ye are our gods: for in thee the fatherlesse findeth mercie.
Asshur shall not save us; we will not ride upon horses: neither will we say any more to the work of our hands, [Ye are] our gods: for in thee the fatherless findeth mercy.
Assyria can't save us. We won't ride on horses; Neither will we say any more to the work of our hands, 'Our gods!' For in you the fatherless finds mercy."
Asshur doth not save us, on a horse we ride not, Nor do we say any more, Our God, to the work of our hands, For in Thee find mercy doth the fatherless.'
Assyria shall not save us; we will not ride upon horses; neither will we say any more to the work of our hands, `Ye are' our gods; for in thee the fatherless findeth mercy.
Assyria shall not save us; we will not ride upon horses; neither will we say any more to the work of our hands, [Ye are] our gods; for in thee the fatherless findeth mercy.
Take with you words, and come back to the Lord; say to him, Let there be forgiveness for all wrongdoing, so that we may take what is good, and give in payment the fruit of our lips.
Assyria can't save us. We won't ride on horses; neither will we say any more to the work of our hands, 'Our gods!' for in you the fatherless finds mercy."
Assyria cannot save us; we will not ride warhorses. We will never again say,‘Our gods’ to what our own hands have made. For only you will show compassion to Orphan Israel!”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
7 Men jeg vil vise barmhjertighet mot Judas hus og redde dem ved Herren deres Gud; ikke med bue, ei med sverd, ei med kamp, ved hester eller krigsryttere.
1 Å, Israel, vend tilbake til HERREN din Gud, for du har falt på grunn av dine synder.
2 Ta med deg ord og vend deg til HERREN; si til ham: Fjern all synd og ta imot oss med nåde, så skal vi ofre de kalvene som har kommet ut fra våre lepper.
22 Vend om, dere frafalne barn, så vil jeg helbrede deres frafall. Se, vi kommer til deg, for du er HERREN vår Gud.
23 Sannelig, det er forgjeves at man søker frelse fra åsene og fra mangfoldet av fjell; sannelig, i HERREN vår Gud ligger Israels frelse.
24 For skammen har oppslukt arbeidet til våre fedre siden vår ungdom – deres flokker, deres husdyr, deres sønner og deres døtre.
25 Vi ligger nede i vår skam, og vår forvirring omslutter oss; for vi har syndet mot HERREN vår Gud, både vi og våre fedre, helt fra vår ungdom og fram til i dag, og vi har ikke lyttet til HERRENS røst.
27 De sier til en vedstokk: 'Du er min far,' og til en stein: 'Du har født meg.' For de har snudd meg ryggen i stedet for ansiktet, men i sine trengsler vil de rope: 'Stå opp og frels oss!'
16 Men dere sa: «Nei, vi vil flykte med hester!» Derfor skal dere flykte, og «vi vil ri på de raske», og derfor skal de som forfølger dere, være raske.
20 Vi erkjenner, HERRE, vår ondskap og våre fedres ugjerninger, for vi har syndet mot deg.
21 Forlat oss ikke, men for ditt navns skyld, la ikke din herlighets trone bli vanæret; husk din pakt med oss og bryt den ikke.
1 Ve dem som drar til Egypt for hjelp, som stoler på hester og stridsvogner fordi de er mange, og på ryttere fordi de er sterke, men som ikke vender blikket mot Israels Hellige og ikke søker Herren!
6 Vi har gitt vår hånd til egypterne og assererne for å skaffe brød.
7 Våre fedre har syndet og er borte, og vi har båret deres ugjerninger.
8 Slaver har hersket over oss; ingen har frelst oss fra deres hånd.
4 Jeg vil helbrede deres tilbakefall og elske dem fritt, for min vrede er vekk fra ham.
13 Dere som fryder dere over intet og sier: «Har vi ikke ervervet oss horn med vår egen styrke?»
7 Noen stoler på stridsvogner og andre på hester; men vi vil huske navnet til Herren, vår Gud.
7 Og ingen påkaller ditt navn, ingen reiser seg for å gripe tak i deg; for du har gjemt ditt ansikt for oss, og du har fortært oss på grunn av våre misgjerninger.
8 Men nå, å HERRE, du er vår far; vi er leire, og du er vår formgiver, og vi alle er verk av din hånd.
9 Hvorfor skal du være som en forbløffet mann, en mektig som ikke kan redde? Likevel, HERRE, er du midt iblandt oss, og vi bærer ditt navn; forlat oss ikke.
16 Utvilsomt er du vår far, selv om Abraham er uvitende om oss og Israel ikke kjenner oss. Du, HERRE, er vår far og vår frelser; ditt navn er fra evighet.
17 En hest gir ingen sann trygghet; den kan ikke redde noen med sin store styrke.
7 «Men om du sier: ‘Vi stoler på Herren, vår Gud’ – er det ikke han, den som Hiskia har fjernet alle de høye stedene og altere for, og som sa til Juda og Jerusalem: ‘Dere skal tilbe ved dette alteret?’
17 Derfor vil Herren ikke ha glede i deres unge, og han vil ikke vise barmhjertighet med deres foreldreløse og enker; for alle er hyklere og ugudelige, og hver munn taler dårskap. For alt dette har ikke hans vrede stilnet, men hans hånd er fortsatt utstrakt.
30 «La heller ikke Hiskia få dere til å stole på HERREN, ved å si: ‘HERREN vil utvilsomt redde oss, og denne byen vil ikke bli gitt i assyrerkongens hender.’»
3 Vi er foreldreløse og uten far, og våre mødre er som enker.
7 Å, HERRE, selv om våre ugjerninger vitner mot oss, gjør det for ditt navns skyld; våre frafall er mange – vi har syndet mot deg.
14 Derfor har Herren sett til det onde og latt det ramme oss, for Herren, vår Gud, er rettferdig i alle sine handlinger, siden vi ikke adlød hans røst.
32 Nå, vår Gud, den store, den mektige og den fryktinngytende, som holder sin pakt og sin miskunn, la ikke all den elendighet som har rammet oss – våre konger, prinser, prester, profeter, fedre og alt ditt folk, siden kongene i Assyria til i dag – virke liten for deg.
3 Ved lyden av hovslagene fra hans mektige hester, suset fra hans stridsvogner og rumlingen fra hjulene, skal fedrene ikke vende blikket mot sine barn på grunn av svake hender.
19 Men jeg sa: Hvordan skal jeg plassere deg blant barna og gi deg et vakkert land, en herlig arv fra folkenes hærer? Og jeg sa: Du skal kalle meg 'Min far' og ikke vende deg bort fra meg.
15 «La heller ikke Hiskia få dere til å ha tillit til Herren, som sier: ‘Herren vil med rette redde oss, og denne byen skal ikke gå i Assyrias konges hender.’»
22 Men skulle dere si: «Vi stoler på HERREN, vår Gud» – er det ikke han som Hiskia har ødelagt de hedenske tilbedelsesstedene og alterene for, og som har befalt Juda og Jerusalem: «Dere skal tilbe foran dette alteret i Jerusalem»?
13 Likevel har dere forlatt meg og tjent andre guder, derfor vil jeg ikke lenger redde dere.
18 Da skal vi ikke vende oss bort fra deg; oppvåk oss, så skal vi påkalle ditt navn.
9 Til Herren, vår Gud, tilhører miskunn og tilgivelse, selv om vi har gjort opprør mot ham.
33 «Har noen av nasjonenes guder noen gang frelst sitt land fra assyrerkongens makt?»
15 Han som håndterer buen, skal ikke stå fast, og den som er rask på fot, skal ikke redde seg selv; og han som rir på hesten, skal heller ikke redde seg selv.
3 For nå vil de si: 'Vi har ingen konge, fordi vi fryktet ikke Herren; hva skulle da en konge gjøre mot oss?'
1 Ikke til oss, Herre, ikke til oss, men til ditt navn gi ære, for din miskunnhet og for din sannhets skyld.
22 For Herren er vår dommer, vår lovgiver og vår konge; han vil frelse oss.
19 Derfor, o HERRE, vår Gud, bønnfaller jeg deg: Frel oss fra hans hender, så alle jordens riker kan få vite at du, og du alene, er HERRENS Gud.
19 O Herre, min styrke, min festning og min tilflukt på nødens dag! Fra jordens fjerneste ender skal hedningene komme til deg og si: «Våre fedre har etterlatt oss løgner, tomhet og ting som ikke gir noe utbytte.»
11 Og Asa ropte til Herren, sin Gud, og sa: «Herre, for deg er det ikke vanskelig å hjelpe, uansett om det er med mange eller med dem som er uten makt; hjelp oss, Herre, vår Gud, for vi stoler på deg, og i ditt navn står vi imot denne folkemengden. Herre, du er vår Gud; la ikke mennesket vinne over deg.»
3 For egypterne er mennesker, ikke Gud; deres hester er bare kjøtt, ikke ånd. Når Herren strekker ut sin hånd, vil både den som hjelper, og den som blir hjulpet, falle – og de faller alle sammen.
20 Om vi har glemt vår Guds navn, eller strukket ut våre hender mot en fremmed gud;
18 Vårt hjerte har ikke vendt om, og vi har ikke trådt vekk fra din vei.
6 For jeg vil ikke stole på buen min, og ikke lar sverdet mitt frelse meg.
18 «Vokt dere for at Hiskia ikke overtaler dere med: ‘Herren vil redde oss.’ Har noen av nasenes guder reddet sitt land fra Assyrias konges makt?»