4 Mosebok 10:31

o3-mini KJV Norsk

Da sa Moses: «Forlat oss ikke, jeg ber deg; for du vet hvordan vi skal legge opp leir i ørkenen, og du kan være våre øyne.»

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Job 29:15 : 15 Jeg var øyne for de blinde og føtter for de lamme.
  • Sal 32:8 : 8 Jeg vil undervise deg og vise deg den vei du skal gå; jeg vil lede deg med mitt øye.
  • 1 Kor 12:14-21 : 14 For kroppen består ikke bare av ett lem, men av mange. 15 Om foten sier: 'Fordi jeg ikke er hånden, er jeg ikke en del av kroppen', er den da ikke likevel en del av kroppen? 16 Og om øret sier: 'Fordi jeg ikke er øyet, er jeg ikke en del av kroppen', er det da ikke likevel en del av kroppen? 17 Om hele kroppen var ett øye, hvor ville da plassen for hørsel være? Men om hele var hørsel, hvor skulle da luktesansen være? 18 Men nå har Gud plassert hvert lem i kroppen slik han ønsket. 19 Og om de alle var ett eneste lem, hvor ville da kroppen være? 20 Nå er det mange lemmer, men likevel bare én kropp. 21 Øyet kan ikke si til hånden: 'Jeg trenger deg ikke', og på samme måte kan ikke hodet si til føttene: 'Jeg har ikke bruk for dere.'
  • Gal 6:2 : 2 Bær hverandres byrder, og oppfyll dermed Kristi lov.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 32 Han sa videre: «Om du blir med oss, skal vi tilbakebetale deg for all den godhet Herren vil gjøre mot oss.»

  • 78%

    29 Moses sa til Hobab, Raguels sønn, midianitten og Moses’ svigersønn: «Vi legger ut til det landet som Herren har sagt: Jeg vil gi det til dere. Bli med oss, så vil vi gjøre deg godt, for Herren har talt vel om Israel.»

    30 Han svarte: «Jeg vil ikke følge med; jeg vender tilbake til mitt eget land og til mitt folk.»

  • 78%

    13 Derfor ber jeg deg: om jeg har funnet nåde i dine øyne, så vis meg din vei, at jeg kan kjenne deg fullt ut og fortsette å finne nåde hos deg, og innse at dette folket er ditt.

    14 Han svarte: «Min nærhet skal gå med deg, og jeg vil gi deg hvile.»

    15 Moses sa da: «Om din nærhet ikke følger med meg, så ta oss ikke med herop.»

    16 Hvordan skal det her kunne vise at jeg og ditt folk har funnet nåde i dine øyne, om ikke du går med oss? Slik vil vi, jeg og ditt folk, skille oss fra alle andre folk på jordens overflate.

  • 12 Han sa: «La oss legge ut på reise, la oss dra, og jeg vil gå foran deg.»

  • 17 La oss passere gjennom ditt land, ber vi deg; vi skal ikke gå gjennom markene eller vinmarkene, og vi skal ikke drikke vann fra brønnene. Vi vil gå via kongens vei, uten å svinge til høyre eller venstre, inntil vi har passert grensen din.

  • 57 «Må Herren, vår Gud, være med oss, slik han var med våre fedre; la ham ikke forlate oss eller svikte oss;

  • 15 Og se, jeg er med deg, og jeg skal bevare deg overalt hvor du går, og bringe deg tilbake til dette landet; for jeg vil ikke forlate deg før alt det jeg har lovet, er oppfylt.

  • 10 Da sa farao til dem: Må Herren være med dere, slik at jeg lar dere gå, sammen med deres små unger – men pass på, for ondt venter dere.

  • 74%

    17 Gideon sa: ‘Om jeg har funnet nåde i dine øyne, så vis meg et tegn på at du taler med meg.’

    18 ‘Ikke dra herfra, jeg ber deg, før jeg kommer til deg med min gave og legger den fram for deg,’ svarte engelen, ‘jeg vil vente til du kommer tilbake.’

  • 26 Våre dyr skal også gå med oss – ikke et eneste klov skal bli igjen, for av dem må vi ofre til Herren, vår Gud; vi vet tross alt ikke med hva vi skal tjene Herren før vi kommer dit.

  • 33 Han som gikk foran dere for å finne et sted der dere kunne slå leir, med ild om natten for å vise dere hvilken vei dere skulle gå, og med en sky om dagen.

  • 3 Og han sa: «Min Herre, hvis jeg nå har funnet nåde i Deres øyne, så måtte De ikke vende bort fra Deres tjener.»

  • 73%

    14 «La min herre, vær så snill, gå foran din tjener, så skal jeg lede dem varsomt, slik at både de kyr som går foran meg og barna tåler tempoet, helt til vi når min herre i Seir.»

    15 Esau sa: «La meg nå la noen av folkene mine bli med deg.» Han sa: «Hva trenger du det til? Min største bekymring er å finne nåde i øynene til min herre.»

  • 9 Er ikke hele landet for deg? Skill deg fra meg, så vi unngår strid: hvis du vil ta den ene siden, går jeg den andre; om du retter deg mot den ene, retter jeg meg mot den andre.

  • 8 Herren går foran deg; han vil være med deg, og han vil ikke svikte eller forlate deg. Frykt ikke og bli ikke nedslått.

  • 14 «Du har heller ikke ført oss inn i et land som flyter med melk og honning, eller gitt oss arv i jord og vinmarker. Vil du nå blinde disse menn? Vi vil ikke komme opp.»

  • 3 At Herren, din Gud, skal vise oss den vei vi skal gå, og hva vi bør gjøre.

  • 15 For om dere snur dere bort fra ham, vil han igjen la dem forbli i ørkenen, og da vil dere utslette hele dette folket.

  • 10 Han fant ham i en øde ørkenland, i den øde villmark der vinden hylte; han ledet ham, underviste ham og voktet ham som øyet sitt eple.

  • 16 For dere vet hvordan vi levde i Egypt og hvordan vi reiste gjennom de folkene dere passerte,

  • 31 Og i ørkenen, der du har sett hvordan Herren, din Gud, bar deg som en far bærer sin sønn, gjennom hele veien dere fulgte, helt til dere kom til dette stedet.

  • 27 Han sa: «Velsignet være Herren, min herre Abrahams Gud, som ikke har latt min herre mangle sin miskunn eller sin trofasthet. Mens jeg gikk på vei, førte Herren meg til min herres slektshus.»

  • 9 Han sa: «Hvis jeg nå har funnet nåde for ditt åsyn, HERRE, la min Herre, jeg ber, gå blant oss, for vi er et sta og hardhjertet folk. Tilgi vår ugudelighet og vår synd, og ta oss inn i ditt eie.»

  • 72%

    28 De svarte: «Vi så tydelig at Herren var med deg. Vi tenkte at vi skulle inngå en pakt, en ed mellom oss og deg, og fastsette en allianse.»

    29 «Du skal ikke gjøre oss noe ondt, ettersom vi ikke har rørt deg, men bare handlet godt mot deg og latt deg dra i fred; du er nå Herrens velsignede.»

  • 19 Og da vi dro fra Horeb, ferdes vi gjennom hele den store og forferdelige ørkenen, som dere så langs amorittenes fjell, slik Herren, vår Gud, hadde befalt oss, og vi kom til Kadeshbarnea.

  • 20 «Du ankom bare i går! Skal jeg tvinge deg til å dra hit og dit med oss i dag? Når jeg går dit jeg vil, gå tilbake og hent dine brødre. Nåde og sannhet være med deg.»

  • 28 Ellers kan landet du førte oss ut av en dag si: 'Fordi HERREN ikke var i stand til å føre dem inn i det landet han hadde lovet, og fordi han avskyr dem, førte han dem ut bare for å ødelegge dem i ørkenen.'

  • 22 Vi svarte: 'Gutten kan ikke forlate sin far, for om han forlater ham, vil faren dø.'

  • 12 Er ikke dette det ord vi sa til deg i Egypt: 'La oss være i fred så vi kan tjene egypterne'? For det ville vært bedre for oss å tjene egypterne enn å dø i ørkenen.

  • 5 De sa til ham: «Be om råd fra Gud, så vi kan få vite om veien vi har valgt vil føre til suksess.»

  • 5 Ingen kan stå imot deg så lenge du lever; slik jeg var med Moses, vil jeg være med deg. Jeg vil ikke svikte deg eller forlate deg.

  • 9 Hvorfor skal du være som en forbløffet mann, en mektig som ikke kan redde? Likevel, HERRE, er du midt iblandt oss, og vi bærer ditt navn; forlat oss ikke.

  • 3 Men hvorfor har HERREN ført oss til dette landet, for at vi skal falle for sverdet, og våre hustruer og barn skal bli bytte? Var det ikke bedre for oss å vende tilbake til Egypt?

  • 9 Hvis de sier til oss: «Vent til vi kommer til dere», da vil vi bli stående der og ikke gå opp til dem.

  • 19 Likevel, på grunn av din mange barmhjertighet forlot du dem ikke i ørkenen; skyens søyle forlot dem ikke om dagen for å lede dem, og ildsøylens lys forlot dem ikke om natten, slik at de kunne se hvilken vei de skulle gå.

  • 5 Derfor sa de: 'Om vi har funnet nåde i dine øyne, la da dette landet gis dine tjenere som eiendom, og ikke før oss over Jordan.'

  • 22 Så nærmet hver og en av dere seg meg og sa: Vi skal sende speidere foran oss, slik at de kan undersøke landet og berette for oss hvilken vei vi skal gå, og hvilke byer vi skal innta.

  • 17 For Herren, vår Gud, det er han som førte oss og våre fedre ut av Egypt, fra slaveriets hus, og som utførte de store tegn mirakuløst foran oss og bevart oss på alle veier vi gikk, blant alle folkene vi møtte.

  • 27 «Vi må gå tre dagers reise inn i ørkenen og ofre til Herren vår Gud, slik han befaler oss.»

  • 27 «La meg ferdes gjennom ditt land. Jeg vil gå langs hovedveien og verken avvike til høyre eller venstre.»