4 Mosebok 32:5
Derfor sa de: 'Om vi har funnet nåde i dine øyne, la da dette landet gis dine tjenere som eiendom, og ikke før oss over Jordan.'
Derfor sa de: 'Om vi har funnet nåde i dine øyne, la da dette landet gis dine tjenere som eiendom, og ikke før oss over Jordan.'
Derfor, sa de, hvis vi har funnet nåde for dine øyne, la dette landet bli gitt dine tjenere til eiendom, og la oss ikke gå over Jordan.
De sa: Hvis vi har funnet nåde for dine øyne, må dette landet gis dine tjenere til eiendom. Før oss ikke over Jordan.
Om vi har funnet nåde for dine øyne, la dette landet bli gitt dine tjenere til eiendom; før oss ikke over Jordan.»
De sa: Hvis vi har funnet nåde i dine øyne, gi dette landet til dine tjenere som eiendom. Vi ønsker ikke å krysse over Jordan.
De sa videre: Hvis vi har funnet nåde i dine øyne, la dette land bli gitt til dine tjenere som besittelse, og før oss ikke over Jordan.
Derfor sa de, dersom vi har funnet nåde i dine øyne, la dette landet bli tildelt dine tjenere som en eiendom, og før oss ikke over Jordan.
Hvis vi har funnet nåde i dine øyne, la dette landet bli gitt til dine tjenere som eiendom; la oss ikke gå over Jordan."
Hvis vi har funnet nåde i dine øyne, la dette landet gis til dine tjenere som eiendom. La oss ikke dra over Jordan."
Så sa de: Hvis vi har funnet nåde i dine øyne, la dette landet bli gitt til dine tjenere til eiendom, og før oss ikke over Jordan.
Så sa de: Hvis vi har funnet nåde i dine øyne, la dette landet bli gitt til dine tjenere til eiendom, og før oss ikke over Jordan.
De fortsatte: «Hvis vi har funnet nåde i dine øyne, la dette landet bli gitt dine tjenere som eiendom. La oss slippe å krysse Jordan!»
They said, "If we have found favor in your sight, let this land be given to your servants as a possession. Do not make us cross the Jordan."
De sa videre: Om vi har funnet nåde i dine øyne, la dette landet bli gitt til dine tjenere som eiendom. Få oss ikke til å krysse Jordan.
Og de sagde: Dersom vi have fundet Naade for dine Øine, da lad dette Land gives dine Tjenere til Eiendom, lad os ikke gaae over Jordanen.
Wherefore, said they, if we have found grace in thy sight, let this land be given unto thy servants for a possession, and bring us not over Jordan.
De sa: Hvis vi har funnet nåde i dine øyne, la dette landet bli gitt til dine tjenere som eiendom, og la oss slippe å gå over Jordan.
Therefore, they said, if we have found favor in your sight, let this land be given to your servants as a possession, and do not bring us over the Jordan.
De sa: "Hvis vi har funnet nåde for dine øyne, la dette landet gis oss, dine tjenere, som eiendom; før oss ikke over Jordan."
Og de sa: ‘Hvis vi har funnet nåde i dine øyne, la dette landet bli gitt til dine tjenere som eiendom; før oss ikke over Jordan.’
De sa: Hvis vi har funnet nåde for dine øyne, la dette landet bli gitt til dine tjenere til eiendom; før oss ikke over Jordan.
Og de sa: Hvis du vil, la dette landet gis til dine tjenere som arv: ikke ta oss over Jordan.
And they said,{H559} If we have found{H4672} favor{H2580} in thy sight,{H5869} let this land{H776} be given{H5414} unto thy servants{H5650} for a possession;{H272} bring us not over{H5674} the Jordan.{H3383}
Wherefore, said{H559}{(H8799)} they, if we have found{H4672}{(H8804)} grace{H2580} in thy sight{H5869}, let this land{H776} be given{H5414}{(H8714)} unto thy servants{H5650} for a possession{H272}, and bring us not over{H5674}{(H8686)} Jordan{H3383}.
wherfore (sayed they) yf we haue founde grace in thy syghte let this londe be geuen vnto thy servauntes to possesse and bringe vs not ouer Iordane.
And they sayde morouer: Yf we haue founde fauoure before the, the geue thy seruauntes this londe in possession, and we wyl not go ouer Iordane.
Wherefore, said they, if we haue foud grace in thy sight, let this lande be giuen vnto thy seruants for a possession, & bring vs not ouer Iorde.
Wherfore said they: If we haue found grace in thy sight, let this lande be geue vnto thy seruauntes to possesse, & bryng vs not ouer Iordane.
Wherefore, said they, if we have found grace in thy sight, let this land be given unto thy servants for a possession, [and] bring us not over Jordan.
They said, If we have found favor in your sight, let this land be given to your servants for a possession; don't bring us over the Jordan.
And they say, `If we have found grace in thine eyes, let this land be given to thy servants for a possession; cause us not to pass over the Jordan.'
And they said, If we have found favor in thy sight, let this land be given unto thy servants for a possession; bring us not over the Jordan.
And they said, If we have found favor in thy sight, let this land be given unto thy servants for a possession; bring us not over the Jordan.
And they said, With your approval, let this land be given to your servants as their heritage: do not take us over Jordan.
They said, "If we have found favor in your sight, let this land be given to your servants for a possession; don't bring us over the Jordan."
So they said,“If we have found favor in your sight, let this land be given to your servants for our inheritance. Do not have us cross the Jordan River.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
29 Moses sa: 'Om Gad' barn og Reubens barn krysser over Jordan sammen med dere, hver mann bevæpnet til kamp for HERREN, og om landet blir lagt under deres makt, skal dere gi dem landet i Guiléad som eiendom.'
30 «Men om de ikke krysser over bevæpnet sammen med dere, skal de få besittelser blant dere i Kanaan.»
31 Gad' barn og Reubens barn svarte: 'Som HERREN har sagt til dine tjenere, slik vil vi gjøre.'
32 «Vi skal krysse over, bevæpnet foran HERREN, inn i Kanaan, slik at arven vår på denne siden av Jordan skal bli vår.»
33 Moses ga dem, nemlig Gad' barn, Reubens barn og halvdelen av Manasses stamme, Josephs sønn, kongeriket til Sihon, amorittkongens, og kongeriket til Og, kongen av Basjan, landet med byene langs grensene og i omkringliggende områder.
4 For landet som HERREN slo mot forsamlingen i Israel, er et land for dyr, og dine tjenere har storfe.
6 Da svarte Moses Gad' barn og Reubens barn: 'Skal deres brødre gå ut i krig mens dere blir sittende her?'
7 Og hvorfor demper dere Israels hjerte, slik at de ikke vil krysse inn i landet som HERREN har gitt dem?
12 Og til Reubenittene, Gadittene og til halvparten av Manasses stamme talte Josva og sa:
13 Husker dere ordet som Moses, Herrens tjener, befalte dere, da han sa: 'Herren, deres Gud, har gitt dere hvile og dette landet'?
14 Deres koner, små barn og kvær, som Moses ga dere på denne siden av Jordan, skal forbli der; men dere skal marsjere forut for deres brødre, dere alle sterke krigere, og hjelpe dem.
15 Inntil Herren har gitt deres brødre den samme hvile som han har gitt dere, og de også har ervervet landet som Herren, deres Gud, gir dem, da skal dere vende tilbake til deres eie og nyte det, det landet som Moses, Herrens tjener, ga dere på denne siden av Jordan, mot soloppgangen.
19 For vi skal ikke arve sammen med dem på den andre siden av Jordan, for vår arv har blitt tildelt oss på denne siden, mot øst.
20 Moses sa til dem: 'Om dere vil gjøre dette, om dere vil gå ut, hver mann bevæpnet til kamp for HERREN…'
21 «…og krysse Jordan alle sammen, bevæpnet for HERRENs å syn, inntil han har drevet ut sine fiender for seg…'
22 «…og gjort landet underdanig for HERREN, da skal dere vende tilbake og stå uskyldige for HERREN og for Israel, og dette landet skal bli deres eiendom for Herrens å syn.»
25 Gad' barn og Reubens barn svarte: 'Som HERREN har befalt dine tjenere, vil vi gjøre.'
26 «Våre små, våre hustruer, vår flokk og alt vårt storfe skal være i byene i Guiléad.»
27 «Men vi vil alle, hver mann bevæpnet til kamp, krysse over foran HERREN for å strid, slik du har befalt.»
8 Med dem fikk Rubenittene og Gadittene den arv de mottok, det Moses ga dem på østsiden av Jordan, slik Moses, Herrens tjener, hadde gitt dem.
25 For Herren har gjort Jordan til en grense mellom oss og dere, Rubenittene og Gadittene; dere har ingen del i Herren. Dermed skal deres barn i fremtiden føre til at våre barn opphører å frykte Herren.
8 Vi tok deres land og ga det som arv til rubenittene, gadittene og den halve stamme av Manasse.
4 Men nå har Herren deres Gud gitt deres brødre den hvile han lovte dem. Gå derfor tilbake, vend til deres telt og til det landet som Moses, Herrens tjener, ga dere, på den andre siden av Jordan.
8 Om HERREN har glede i oss, vil han føre oss inn i dette landet og gi det til oss, et land som flyter med melk og honning.
31 For dere skal krysse Jordan for å erobre det landet HERREN, deres Gud, gir dere, og dere skal erobre det og bo der.
29 «(Som Esaus barn i Seir og Moabittene i Ar gjorde mot meg;) inntil jeg krysser Jordan og kommer inn i det landet HERREN, vår Gud, gir oss.»
25 «Jeg ber deg, la meg krysse over, så jeg kan se det gode landet som ligger på den andre siden av Jordan, disse vakre fjellene og Libanon.»
1 Nå hadde Reubens barn og Gad' barn en svært stor mengde storfe, og da de så landet Jazer og landet Guiléad, innså de at dette var et land for dyr.
2 Gad' barn og Reubens barn kom og talte med Moses, med Eleazar presten og med lederne for forsamlingen, og sa:
33 Dette gled israelittene, og de velsignet Gud. De bestemte seg for ikke å gå til kamp mot dem for å ødelegge landet der Rubenittene og Gadittene bodde.
16 Hvordan skal det her kunne vise at jeg og ditt folk har funnet nåde i dine øyne, om ikke du går med oss? Slik vil vi, jeg og ditt folk, skille oss fra alle andre folk på jordens overflate.
22 Jeg skulle derimot dø i dette landet; jeg skal ikke komme over Jordan, men dere skal gå over og erfare det gode landet.
6 Disse beseiret Moses, Herrens tjener, og Israels barn; og Moses, Herrens tjener, overlot dem som eiendom til Rubenittene, Gadittene og den halve stammen til Manasse.
49 Stig opp til Abarim-fjellet, til Nebofjellet, som ligger i Moabs land, rett overfor Jeriko; se Kanaan, landet jeg gir Israels barn som eiendom.
15 De kom til Rubenittene, Gadittene og den halve Manasses stamme i Gilead og talte til dem:
50 Herren talte til Moses på Moabs sletter, ved Jordan nær Jeriko, og sa:
51 Si til Israels barn: Når dere har krysset Jordan inn i Kanaan,
25 De tok med seg fruktene fra landet i hendene sine og førte dem ned til oss, og de berettet: Det er et godt land som Herren, vår Gud, gir oss.
16 Og Herren talte til Moses og sa:
9 Så vendte Rubenittene, Gadittene og den halve Manasses stamme tilbake og dro fra Israel, ut av Siloh i Kanaan, for å vende seg til Gilead, til det landet de hadde arvet etter Herrens ord gjennom Moses.
8 Se, jeg har stilt landet framfor dere: gå inn og erobr det landet som Herren sverget til deres fedre, Abraham, Isak og Jakob, å gi dem og deres etterkommere.
12 Og dette landet, som vi eide den gangen – fra Aroer, som ligger ved Arnon-elven, og halve fjellet Gilead, sammen med byene der – ga jeg til Rubenittene og Gadittene.
9 Han har ført oss inn til dette stedet og gitt oss dette landet – et land som flyter over av melk og honning.
32 Dette er de landene som Moses delte ut som arv i Moabs sletter, på den andre siden av Jordan ved Jeriko, mot øst.
1 Da kalte Josva opp Rubenittene, Gadittene og den halve Manasses stamme.
47 For dette er ikke forgjeves for dere; det er deres liv, og gjennom det skal dere få forlenget deres dager i det landet dere skal krysse Jordan for å innta.
1 Og HERREN talte til Moses på Moabs sletter ved Jordan, nær Jeriko, og sa:
25 De svarte: «Du har frelst våre liv. La oss finne nåde i din åsyn, så vil vi bli faraos tjenere.»
7 Og Josva sa: «Ack, Herre Gud, hvorfor har du overhodet ført dette folket over Jordan for å gi oss i Amorittenes hender, slik at de skal ødelegge oss? Ville det bare Gud, at vi hadde vært tilfredse og blitt værende på den andre siden av Jordan!»