Nehemja 9:19
Likevel, på grunn av din mange barmhjertighet forlot du dem ikke i ørkenen; skyens søyle forlot dem ikke om dagen for å lede dem, og ildsøylens lys forlot dem ikke om natten, slik at de kunne se hvilken vei de skulle gå.
Likevel, på grunn av din mange barmhjertighet forlot du dem ikke i ørkenen; skyens søyle forlot dem ikke om dagen for å lede dem, og ildsøylens lys forlot dem ikke om natten, slik at de kunne se hvilken vei de skulle gå.
likevel, i din store barmhjertighet, forlot du dem ikke i ørkenen. Skystøtten vek ikke fra dem om dagen for å lede dem på veien, og ildstøtten ikke om natten for å lyse for dem og vise dem veien de skulle gå.
forlot du dem ikke i ørkenen i din store barmhjertighet. Skystøtten vek ikke fra dem om dagen for å lede dem på veien, og ildstøtten om natten for å lyse for dem og vise veien de skulle gå.
forlot du dem ikke i ørkenen i din store barmhjertighet. Skystøtten vek ikke fra dem om dagen for å lede dem på veien, og ildstøtten om natten for å lyse for dem på veien de skulle gå.
Du forlot dem likevel ikke i ørkenen i din store barmhjertighet. Skystøtten vek ikke fra dem om dagen, men ledet dem på veien, og ildstøtten vek ikke fra dem om natten, men lyste for dem på veien de skulle gå.
I din store barmhjertighet forlot du dem likevel ikke i ørkenen. Skystøtten vendte ikke bort fra dem om dagen for å lede dem på veien, heller ikke ildstøtten om natten for å lyse opp veien de skulle gå.
Likevel forlot du dem ikke i din store barmhjertighet i ørkenen; sky-søylen forlot dem ikke om dagen for å lede dem på veien; heller ikke ildsøylene om natten for å lyse for dem og vise dem veien de skulle gå.
Du forlot dem ikke i ørkenen på grunn av din store barmhjertighet. Skystøtten forlot dem ikke om dagen for å lede dem på veien, og ildstøtten ikke om natten for å lyse for dem på veien de skulle gå.
forlot du dem ikke i ørkenen, i din store barmhjertighet. Skystøtten vegret seg ikke fra å lede dem om dagen, og ildstøtten om natten for å opplyse dem på veien de skulle vandre.
forlot du dem likevel ikke i ørkenen i din store nåde: skysøylen vek ikke fra dem om dagen for å lede dem på veien, og heller ikke ildsøylen om natten for å gi dem lys og veien de skulle gå.
forlot du dem likevel ikke i ørkenen i din store nåde: skysøylen vek ikke fra dem om dagen for å lede dem på veien, og heller ikke ildsøylen om natten for å gi dem lys og veien de skulle gå.
overga du dem ikke i ørkenen på grunn av din store barmhjertighet. Skystøtten vek ikke fra dem om dagen for å lede dem på veien, og ildstøtten var om natten for å lyse dem veien de skulle ta.
You, in Your great mercy, did not abandon them in the wilderness. During the day, the pillar of cloud did not depart to guide them on their way, nor did the pillar of fire by night to give them light for the path they should take.
Likevel forlot du dem ikke i ørkenen, på grunn av din store barmhjertighet. Skystøtten vek ikke fra dem om dagen for å lede dem på veien, og ildstøtten om natten for å lyse opp for dem den veien de skulle gå.
Og du, du forlod dem ikke i Ørken efter dine mange Barmhjertigheder; den Skystøtte veg ikke fra dem om Dagen at lede dem paa Veien, eller Ildstøtten om Natten at lyse for dem paa Veien, som de skulde gaae paa.
Yet thou in thy manifold mercies forsookest them not in the wilderss: the pillar of the cloud departed not from them by day, to lead them in the way; ither the pillar of fire by night, to shew them light, and the way wherein they should go.
forlot du dem likevel ikke i ørkenen i din store miskunn. Skyssøylen vek ikke fra dem om dagen for å lede dem på veien, ei heller ildsøylen om natten for å gi dem lys og vise dem veien de skulle gå.
Yet in Your overwhelming mercies, You did not forsake them in the wilderness; the pillar of cloud did not depart from them by day to lead them on the way, nor the pillar of fire by night to show them light and the way they should go.
Likevel i din store barmhjertighet forlot du dem ikke i ørkenen. Skystøtten vegret seg ikke å lede dem om dagen, ei heller ildstøtten om natten, for å lyse opp veien de skulle gå.
forlot Du dem ikke i ørkenen i Din store barmhjertighet. Skystøtten vek ikke fra dem om dagen for å lede dem på veien, heller ikke ildstøtten om natten for å lyse for dem på veien de skulle gå.
forlot du dem likevel ikke i ørkenen. Skystøtten vek ikke fra dem om dagen for å lede dem på veien, og ildstøtten om natten for å lyse for dem, slik at de kunne gå på veien de skulle gå.
forlot du dem ikke i din store barmhjertighet, selv i ørkenen. Skystøtten sviktet ikke, men ledet dem om dagen, og ildstøtten om natten, for å gi dem lys og vise veien de skulle gå.
yet thou in thy manifold{H7227} mercies{H7356} forsookest{H5800} them not in the wilderness:{H4057} the pillar{H5982} of cloud{H6051} departed{H5493} not from over them by day,{H3119} to lead{H5148} them in the way;{H1870} neither the pillar{H5982} of fire{H784} by night,{H3915} to show them light,{H215} and the way{H1870} wherein they should go.{H3212}
Yet thou in thy manifold{H7227} mercies{H7356} forsookest{H5800}{(H8804)} them not in the wilderness{H4057}: the pillar{H5982} of the cloud{H6051} departed{H5493}{(H8804)} not from them by day{H3119}, to lead{H5148}{(H8687)} them in the way{H1870}; neither the pillar{H5982} of fire{H784} by night{H3915}, to shew them light{H215}{(H8687)}, and the way{H1870} wherein they should go{H3212}{(H8799)}.
yet forsokest thou them not in the wyldernes, acordinge to thy greate mercy. And ye cloudy piler departed not from them on ye dayetyme to lede them the waye, nether the piler of fyre in the night season, to shewe them lighte in the waye that they wente.
Yet thou for thy great mercies forsookest them not in the wildernesse: the pillar of the cloude departed not from them by day to leade them the way, neither the pillar of fire by night, to shew them light, and the way whereby they should goe.
Yet forsookest thou them not in the wildernesse, according to thy great mercies: And the cloudy piller departed not from them on the day time to leade the the way, neither the piller of fire in the night season, to shewe them light in the way by which they should go.
Yet thou in thy manifold mercies forsookest them not in the wilderness: the pillar of the cloud departed not from them by day, to lead them in the way; neither the pillar of fire by night, to shew them light, and the way wherein they should go.
yet you in your manifold mercies didn't forsake them in the wilderness: the pillar of cloud didn't depart from over them by day, to lead them in the way; neither the pillar of fire by night, to show them light, and the way in which they should go.
and Thou, in Thine abundant mercies, hast not forsaken them in the wilderness -- the pillar of the cloud hath not turned aside from off them by day, to lead them in the way, and the pillar of the fire by night, to give light to them and the way in which they go.
yet thou in thy manifold mercies forsookest them not in the wilderness: the pillar of cloud departed not from over them by day, to lead them in the way; neither the pillar of fire by night, to show them light, and the way wherein they should go.
yet thou in thy manifold mercies forsookest them not in the wilderness: the pillar of cloud departed not from over them by day, to lead them in the way; neither the pillar of fire by night, to show them light, and the way wherein they should go.
Even then, in your great mercy, you did not give them up in the waste land: the pillar of cloud still went before them by day, guiding them on their way, and the pillar of fire by night, to give them light, and make clear the way they were to go.
yet you in your manifold mercies didn't forsake them in the wilderness: the pillar of cloud didn't depart from over them by day, to lead them in the way; neither the pillar of fire by night, to show them light, and the way in which they should go.
“Due to your great compassion you did not abandon them in the wilderness. The pillar of cloud did not stop guiding them in the path by day, nor did the pillar of fire stop illuminating for them by night the path on which they should travel.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
11 Du delte havet for dem, slik at de kunne gå gjennom midt i havet på tørt land, og du kastet deres forfølgere ned i dypet, som en stein i de mektige vann.
12 Dessuten ledet du dem om dagen med en sky-søyle og om natten med en ildsøyle, for å gi dem lys på veien de skulle gå.
20 Du ga dem også din godhet gjennom din Ånd for å lære dem, du holdt ikke tilbake mannaen fra deres lepper og ga dem vann til deres tørst.
21 Ja, i førti år opprettholdt du dem i ørkenen slik at de ikke manglet noe; klærne deres ble ikke slitt, og føttene deres hovnet ikke.
21 Herren gikk forut for dem om dagen i en søyle av skyer for å vise dem veien, og om natten i en søyle av ild for å gi dem lys – både dag og natt.
22 Han fjernet verken søylen av skyer om dagen eller søylen av ild om natten, fra folket.
15 Du ga dem brød fra himmelen for deres sult, førte frem vann fra klippen for deres tørst og lovet dem at de skulle få ta land i besittelse, det landet du hadde sverget å gi dem.
16 Men de, sammen med våre fedre, handlet hovent, stivnet halsen og hørte ikke etter dine bud.
17 De nektet å adlyde og husket ikke de underverker du hadde gjort blant dem; de stivnet halsen og, i opprøret, utpekte en leder som førte dem tilbake til trellskap – men du er en Gud som er villig til å tilgi, nådig og barmhjertig, sen til vrede og med stor godhet, og du forlot dem ikke.
18 Ja, da de smidde en gullkalv og sa: «Dette er din Gud som førte deg ut av Egypt,» begikk de store overtredelser.
31 Og i ørkenen, der du har sett hvordan Herren, din Gud, bar deg som en far bærer sin sønn, gjennom hele veien dere fulgte, helt til dere kom til dette stedet.
32 Likevel trodde dere ikke på Herren, deres Gud, i denne saken,
33 Han som gikk foran dere for å finne et sted der dere kunne slå leir, med ild om natten for å vise dere hvilken vei dere skulle gå, og med en sky om dagen.
14 Om dagen ledet han dem med en sky, og om natten med ildlys.
30 Dog tolererte du dem i mange år og vitnet mot dem med din Ånd gjennom dine profeter; men de ville ikke høre, og derfor overga du dem til folkene i landene.
31 Likevel, på grunn av din store miskunn, ødela du dem ikke helt og forlot dem ikke, for du er en nådig og barmhjertig Gud.
15 På den dagen da teltet ble reist, dekket en sky teltet, det vil si vitnesbyrdsteltet; og ved skumring lignet teltet ild, helt til morgenen.
16 Slik var det alltid: om dagen dekket skyen teltet, og om natten lignet det ild.
17 Når skyen ble løftet fra teltet, satte Israels barn i gang, og der hvor skyen hvilte, slo de opp sine telter.
18 De reiste etter HERRENS befaling og slo opp teltene etter hans ord; så lenge skyen hvilte over teltet, hvilte de i teltene sine.
19 Når skyen ble værende over teltet i mange dager, holdt Israels barn HERRENS bud og reiste ikke.
20 Slik var det: når skyen bare hvilte over teltet i noen få dager, ble de stående i teltene etter HERRENS befaling, og da reiste de også ved hans ordre.
21 Og når skyen hvilte fra kvelden til morgenen, og ble løftet opp om morgenen, så satte de i gang; enten skyen ble løftet om dagen eller om natten, reiste de da.
22 Om skyen hvilte over teltet i to dager, en måned eller et år, forble Israels barn i teltene og reiste ikke; men så snart skyen ble løftet, la de ut på reise.
14 «De skal fortelle det til folkene i dette landet, for de har hørt at du, HERREN, er blant dette folket, at du er å se med egne øyne, at din sky hviler over dem, og at du går foran dem om dagen som en søyle av skyer og om natten som en søyle av ild.»
19 Og Guds engel, som gikk foran Israels leir, forflyttet seg og gikk bak dem; og skyens søyle forlot deres forside og sto bak dem.
20 Den kom mellom egypternes leir og Israels leir, og var for dem en sky og et mørke, men den gav lys om natten for Israels barn, slik at de ikke kom nær hverandre hele natten.
36 Og når skyen ble tatt opp fra tabernaklet, fortsatte Israels barn sine reiser.
37 Men om skyen ikke ble tatt opp, reiste de ikke før den ble tatt opp.
38 For Herrens sky hvilte over tabernaklet om dagen, og om natten var det ild på det, til syn for hele Israels hus, gjennom alle deres reiser.
27 Derfor overga du dem til deres fienders makt, som påførte dem stor lidelse; i deres nød, da de ropte til deg, hørte du dem fra himmelen, og etter din mange barmhjertighet gav du dem frelsere som reddet dem ut av fiendenes hender.
28 Men etter at de hadde hvilt, handlet de atter ondt for din åsyn, og du overga dem til fiendene slik at de fikk herredømme over dem; likevel, da de vendte om og ropte til deg, hørte du dem fra himmelen, og du frelste dem mange ganger etter din miskunn.
6 De sa heller ikke: 'Hvor er Herren, som førte oss opp fra Egypt og ledet oss gjennom ørkenen, gjennom et land med ørken og feller, et land preget av tørke og dødens skygge, der ingen har trådt, og der ingen har bodd?'
39 Han spredte en sky som dekke og ild til å lyse i nattens mørke.
13 I din miskunnhet har du ført folket du har løst fri; du har ledet dem med din styrke til ditt hellige boligsted.
34 Og Herrens sky var over dem om dagen når de forlot leiren.
17 Men mitt øye skånnet dem fra å bli fullstendig ødelagt, og jeg utslettet dem ikke i ørkenen.
7 Husk og glem aldri hvordan du framkalte HERRENs vrede i ørkenen: Fra den dagen du forlot Egypt, og fram til du kom hit, har dere vist opprør mot HERREN.
15 Han som ledet deg gjennom den store og gruoppvekkende ørkenen, der du møtte brennende slanger, skorpioner og tørke, der det ikke fantes vann; han som frembrakte vann fra flintsteinen.
28 Ellers kan landet du førte oss ut av en dag si: 'Fordi HERREN ikke var i stand til å føre dem inn i det landet han hadde lovet, og fordi han avskyr dem, førte han dem ut bare for å ødelegge dem i ørkenen.'
15 For om dere snur dere bort fra ham, vil han igjen la dem forbli i ørkenen, og da vil dere utslette hele dette folket.
19 Din vei er i havet, og din sti i de store vann; dine spor kan ingen holde rede på.
17 Og da Farao lot folket gå, førte Gud dem ikke gjennom landet til filisterne, selv om det lå nært; for Gud sa: ‘Ellers kan det hende at folket, når de ser krig, angrer og vender tilbake til Egypt.’
31 Da sa Moses: «Forlat oss ikke, jeg ber deg; for du vet hvordan vi skal legge opp leir i ørkenen, og du kan være våre øyne.»
5 Jeg førte dere gjennom ørkenen i fyrre år; klærne deres er ikke blitt slitte, og skoene deres ikke blitt utslitt på føttene.
2 Du skal huske hele den veien Herren din Gud førte deg gjennom disse førti årene i ørkenen, for å ydmyke deg og prøve deg, for å se hva som ligger i ditt hjerte, om du vil holde hans bud eller ikke.
22 Ved Taberah, Massah og Kibrothhattaavah framkalte dere også HERRENs vrede.
7 Han talte til dem gjennom den skyerike søylen; de holdt fast ved hans vitnesbyrd og de forskrifter han gav dem.
8 Du svarte dem, Herre vår Gud: du var en Gud som tilgav dem, selv om du tok hevn for deres overtredelser.
38 Men han, full av barmhjertighet, tilgav deres ugudelighet og ødela dem ikke; mange ganger lot han sitt sinne gå fra seg og rørte ikke opp hele sin vrede.