Salmenes bok 99:7
Han talte til dem gjennom den skyerike søylen; de holdt fast ved hans vitnesbyrd og de forskrifter han gav dem.
Han talte til dem gjennom den skyerike søylen; de holdt fast ved hans vitnesbyrd og de forskrifter han gav dem.
Han talte til dem fra skystøtten; de holdt hans vitnesbyrd og den forskriften han ga dem.
I en skystøtte talte han til dem; de holdt hans lovbud og den forskrift han ga dem.
I en skysøyle talte han til dem; de holdt hans vitnesbyrd og det påbudet han ga dem.
Han talte til dem fra skyen; de bevarte hans bud og de lover han ga dem.
Han talte til dem i skyens søyle; de holdt hans vitnesbyrd og den lov han gav dem.
Han talte til dem i skyens søyle; de holdt fast på hans vitnesbyrd og de forskriftene han ga dem.
Han talte til dem fra skystøtten; de holdt hans bud og forskriften han gav dem.
I skystøtten talte han til dem; de holdt hans forskrifter og loven han ga dem.
Han talte til dem i den søyle av sky; de holdt hans vitnesbyrd og forskriften han ga dem.
Han talte til dem i den søyle av sky; de holdt hans vitnesbyrd og forskriften han ga dem.
Han talte til dem fra skyens søyle; de holdt hans vitnesbyrd og de lovene han ga dem.
He spoke to them in a pillar of cloud; they kept His testimonies and the statutes He gave them.
I en skystøtte talte han til dem; de holdt hans vitnesbyrd og loven han ga dem.
Han talede til dem udi en Skystøtte; de holdt hans Vidnesbyrd og den Skik, som han gav dem.
He spake unto them in the cloudy pillar: they kept his testimonies, and the ordinance that he gave them.
Han talte til dem fra skyens søyle; de holdt hans vitnesbyrd og forskriften han gav dem.
He spoke to them in the cloudy pillar: they kept his testimonies, and the ordinance that he gave them.
Han talte til dem i skystøtten. De holdt hans vitnesbyrd, loven han ga dem.
I en skystøtte talte Han til dem, de holdt Hans vitnesbyrd, og de budene Han ga dem.
Han talte til dem i skystøtten; de holdt hans vitnesbyrd og loven han ga dem.
Hans røst kom til dem fra skystøtten; de holdt hans vitnesbyrd og loven han ga dem.
He spake unto them in the pillar of cloud: They kept his testimonies, And the statute that he gave them.
He spake unto them in the cloudy pillar: they kept his testimonies, and the ordinance that he gave them.
He spake vnto the out of the cloudy piler, for they kepte his testimonies, & the lawe that he gaue them.
Hee spake vnto them in the cloudie pillar: they kept his testimonies, and the Lawe that he gaue them.
He spake vnto them out of the cloudy pyller: for they kept his testimonies, and the lawe that he gaue them.
He spake unto them in the cloudy pillar: they kept his testimonies, and the ordinance [that] he gave them.
He spoke to them in the pillar of cloud. They kept his testimonies, The statute that he gave them.
In a pillar of cloud He speaketh unto them, They have kept His testimonies, And the statute He hath given to them.
He spake unto them in the pillar of cloud: They kept his testimonies, And the statute that he gave them.
He spake unto them in the pillar of cloud: They kept his testimonies, And the statute that he gave them.
His voice came to them from the pillar of cloud; they kept his witness, and the law which he gave them.
He spoke to them in the pillar of cloud. They kept his testimonies, the statute that he gave them.
He spoke to them from a pillar of cloud; they obeyed his regulations and the ordinance he gave them.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
12Dessuten ledet du dem om dagen med en sky-søyle og om natten med en ildsøyle, for å gi dem lys på veien de skulle gå.
13Du kom ned til Sinai-fjellet og talte med dem fra himmelen, og du ga dem rettferdige dommer og sanne lover, gode bestemmelser og bud.
14Du gjorde dem også kjent med din hellige sabbat og ga dem påbud, bestemmelser og lover gjennom Moses, din tjener.
15Du ga dem brød fra himmelen for deres sult, førte frem vann fra klippen for deres tørst og lovet dem at de skulle få ta land i besittelse, det landet du hadde sverget å gi dem.
6Moses og Aron blant hans prester, og Samuel blant dem som påkaller hans navn; de påkalte Herren, og han svarte dem.
8Du svarte dem, Herre vår Gud: du var en Gud som tilgav dem, selv om du tok hevn for deres overtredelser.
19Likevel, på grunn av din mange barmhjertighet forlot du dem ikke i ørkenen; skyens søyle forlot dem ikke om dagen for å lede dem, og ildsøylens lys forlot dem ikke om natten, slik at de kunne se hvilken vei de skulle gå.
20Du ga dem også din godhet gjennom din Ånd for å lære dem, du holdt ikke tilbake mannaen fra deres lepper og ga dem vann til deres tørst.
9Så snart Moses steg inn i teltet, kom den skyde søylen ned og sto ved teltets dør, og Herren talte med Moses.
10Alle folket så den skyde søylen stå ved teltets dør; da reiste alle seg og tilba, hver enkelt ved inngangen til sitt telt.
15På den dagen da teltet ble reist, dekket en sky teltet, det vil si vitnesbyrdsteltet; og ved skumring lignet teltet ild, helt til morgenen.
16Slik var det alltid: om dagen dekket skyen teltet, og om natten lignet det ild.
17Når skyen ble løftet fra teltet, satte Israels barn i gang, og der hvor skyen hvilte, slo de opp sine telter.
18De reiste etter HERRENS befaling og slo opp teltene etter hans ord; så lenge skyen hvilte over teltet, hvilte de i teltene sine.
19Når skyen ble værende over teltet i mange dager, holdt Israels barn HERRENS bud og reiste ikke.
20Slik var det: når skyen bare hvilte over teltet i noen få dager, ble de stående i teltene etter HERRENS befaling, og da reiste de også ved hans ordre.
14Om dagen ledet han dem med en sky, og om natten med ildlys.
15Herren viste seg i teltet som en skypilar, og skypilaren sto over teltets dør.
14«De skal fortelle det til folkene i dette landet, for de har hørt at du, HERREN, er blant dette folket, at du er å se med egne øyne, at din sky hviler over dem, og at du går foran dem om dagen som en søyle av skyer og om natten som en søyle av ild.»
9Herren sa til Moses: 'Se, jeg kommer til deg i en tykk sky, så folket kan høre meg tale med deg og alltid tro på deg.' Moses overbrakte folkets ord til Herren.
21Herren gikk forut for dem om dagen i en søyle av skyer for å vise dem veien, og om natten i en søyle av ild for å gi dem lys – både dag og natt.
22Han fjernet verken søylen av skyer om dagen eller søylen av ild om natten, fra folket.
33Han som gikk foran dere for å finne et sted der dere kunne slå leir, med ild om natten for å vise dere hvilken vei dere skulle gå, og med en sky om dagen.
23Etter HERRENS befaling hvilte de i teltene, og etter hans ord satte de i gang; de holdt HERRENS bud, slik Moses, ved HERRENS befaling, hadde pålagt dem.
16Herrens herlighet hvilte over Sinai-fjellet, og en sky dekket det i seks dager; den sjuende dagen kalte han Moses ut fra midten av skyen.
39Han spredte en sky som dekke og ild til å lyse i nattens mørke.
10Og det skjedde at da Aron talte til hele Israels forsamling, vendte de blikket mot ørkenen, og se, Herrens herlighet åpenbarte seg i en sky.
11Herren talte til Moses og sa:
89Da Moses gikk inn i forsamlingens tabernakel for å tale med Ham, hørte han en stemme som talte til ham fra nådestolen over vitneskapens ark, midt mellom de to keruber, og han talte til stemmen.
13Han forkynte sin pakt for dere, den han befalte dere å overholde, nemlig de ti bud, og han skrev dem på to steintavler.
7Da talte Herren til Moses og sa:
37Men om skyen ikke ble tatt opp, reiste de ikke før den ble tatt opp.
38For Herrens sky hvilte over tabernaklet om dagen, og om natten var det ild på det, til syn for hele Israels hus, gjennom alle deres reiser.
38Han var den som, sammen med den engel som talte til ham på Sinai-fjellet, og med våre fedre, var til stede i ørkenen og mottok de levende oraklene som skulle gis til oss.
1Og HERREN talte til Moses og sa:
34Og Herrens sky var over dem om dagen når de forlot leiren.
7Moses kom og kalte fellesskapets eldste, og fremla for dem alle de ord Herren hadde befalt ham.
5Og de førte fram det som Moses hadde befalt, foran forsamlingens telt, og hele forsamlingen nærmet seg og stod foran Herren.
4Og Herren talte til Moses og sa:
5Da steg HERREN ned i skyen og stod der sammen med ham, og åpenbarte for ham HERRENs navn.
17Og Herren sa til meg: «De har talt rett med det de har sagt.»
5For han fastsatte et vitnesbyrd i Jakob og innførte en lov i Israel, som han ga våre fedre befalte, slik at de skulle gjøre den kjent for sine barn.
7Han åpenbarte sine veier for Moses og sine gjerninger for Israels barn.
1Og Herren talte til Moses og sa:
31Da Moses så dette, undret han seg over synet; og idet han kom nærmere for å skue, hørte han Herrens røst til ham.
34Da dekket en sky forsamlingens telt, og Herrens herlighet fylte tabernaklet.
17Og HERREN talte til Moses og sa:
2Skyer og mørke omgir ham; rettferdighet og dom er tilholdsstedet ved hans trone.
11Da husket han de gamle dager, Moses og hans folk, og sa: 'Hvor er den som førte dem opp ut av havet med hyrden for sin flokk? Hvor er den som la sin hellige ånd i dem?'