5 Mosebok 1:22
Så nærmet hver og en av dere seg meg og sa: Vi skal sende speidere foran oss, slik at de kan undersøke landet og berette for oss hvilken vei vi skal gå, og hvilke byer vi skal innta.
Så nærmet hver og en av dere seg meg og sa: Vi skal sende speidere foran oss, slik at de kan undersøke landet og berette for oss hvilken vei vi skal gå, og hvilke byer vi skal innta.
Da kom alle dere til meg og sa: La oss sende menn foran oss, så de kan speide ut landet for oss og komme tilbake til oss med melding om hvilken vei vi skal gå opp, og hvilke byer vi skal komme til.
Da kom dere alle til meg og sa: La oss sende menn i forveien, så de kan speide ut landet for oss og komme tilbake med melding til oss om veien vi skal gå og om byene vi kommer til.
Da kom dere alle til meg og sa: La oss sende menn i forveien for oss, så kan de speide ut landet for oss og bringe oss rapport om veien vi skal gå opp og om byene vi kommer til.
Men dere samlet dere, alle sammen, og sa: La oss sende menn foran oss for å utforske landet for oss. De kan gi oss en rapport om veien vi skal gå og byene vi skal komme til.
Og dere kom alle nær til meg og sa: La oss sende menn foran oss, så de kan utforske landet for oss og komme tilbake med beskjed om veien vi skal ta og byene vi skal komme til.
Og dere kom nær til meg, hver og en av dere, og sa: Vi vil sende menn foran oss, slik at de kan utforske landet for oss og gi oss beskjed om hvilken vei vi må gå opp, og i hvilke byer vi skal komme.
Da kom dere alle til meg og sa: La oss sende menn foran oss for å utforske landet for oss. De skal gi oss beskjed om hvilken vei vi skal ta, og hvilke byer vi skal komme til.
Da kom dere alle til meg og sa: La oss sende folk foran oss for å utforske landet og bringe tilbake ord om veien vi skal dra opp og byene vi skal komme til.
Dere kom alle til meg og sa: La oss sende menn foran oss, så de kan utforske landet for oss, og bringe oss tilbake ord om hvilken vei vi bør gå opp, og hvilke byer vi skal komme til.
Dere kom alle til meg og sa: La oss sende menn foran oss, så de kan utforske landet for oss, og bringe oss tilbake ord om hvilken vei vi bør gå opp, og hvilke byer vi skal komme til.
Da kom dere alle nær til meg og sa: La oss sende menn foran oss, så de kan utforske landet for oss og bringe oss en rapport om veien vi skal gå og om byene vi skal komme til.
Then all of you approached me and said, 'Let us send men ahead of us to explore the land and bring back a report about the route we should take and the cities we will come to.'
Dere kom alle til meg og sa: La oss sende menn foran oss for å utforske landet for oss og bringe oss rapport om veien vi skal gå og byene vi skal komme til.
Da kom I alle frem til mig og sagde: Lader os sende Mænd for vort Ansigt, som kunne udforske os Landet, og de skulle give os Svar igjen, ad hvilken Vei vi skulle drage op, og de Stæder, som vi skulle komme til.
And ye came near unto me every one of you, and said, We will send men before us, and they shall search us out the land, and bring us word again by what way we must go up, and into what cities we shall come.
Og dere kom alle til meg og sa: La oss sende menn foran oss som kan utforske landet for oss, og som kan gi oss beskjed om hvilken vei vi skal ta og hvilke byer vi skal komme til.
And every one of you came near to me, and said, Let us send men before us, and they shall search out the land for us, and bring us back word of the way we must go up and of the cities we will come to.
Dere kom alle til meg og sa: La oss sende menn foran oss, så de kan utforske landet for oss, og bringe oss melding om veien vi skal gå opp, og om byene vi skal komme til.
Så kom dere alle til meg og sa: La oss sende menn foran oss for å utforske landet og gi oss rapport om veien vi skal ta og byene vi kommer til.
Dere kom alle til meg og sa: La oss sende menn foran oss, så de kan utforske landet for oss og bringe tilbake til oss ord om veien vi må gå opp, og om byene vi skal komme til.
Dere kom alle til meg og sa: La oss sende menn foran oss for å utforske landet og bringe oss rapport om veien vi skal ta og byene vi kommer til.
And ye came near{H7126} unto me every one of you, and said,{H559} Let us send{H7971} men{H582} before{H6440} us, that they may search{H2658} the land{H776} for us, and bring{H7725} us word{H1697} again{H7725} of the way{H1870} by which we must go up,{H5927} and the cities{H5892} unto which we shall come.{H935}
And ye came near{H7126}{(H8799)} unto me every one of you, and said{H559}{(H8799)}, We will send{H7971}{(H8799)} men{H582} before{H6440} us, and they shall search us out{H2658}{(H8799)} the land{H776}, and bring{H7725} us word{H1697} again{H7725}{(H8686)} by what way{H1870} we must go up{H5927}{(H8799)}, and into what cities{H5892} we shall come{H935}{(H8799)}.
And then ye came vnto me euery one and sayed: Let us sende men before us, to serche us out the londe and to brynge us worde agayne, both what waye we shall goo vpp by, and vnto what cities we shall come.
Then came ye all vnto me, and sayde: Let vs sende men before vs, to spye vs out the londe, and to brynge vs worde agayne, by what waye we shal go vp, and to what cities we shal come.
Then ye came vnto me euery one, and said, We wil send men before vs, to search vs out the land & to bring vs word againe, what way we must go vp by, & vnto what cities we shall come.
And ye came vnto me euery one, and sayde: we wyll sende men before vs, to searche vs out the land, and to bryng vs worde agayne what way we must go vp by, & vnto what cities we shall come.
And ye came near unto me every one of you, and said, We will send men before us, and they shall search us out the land, and bring us word again by what way we must go up, and into what cities we shall come.
You came near to me everyone of you, and said, Let us send men before us, that they may search the land for us, and bring us word again of the way by which we must go up, and the cities to which we shall come.
`And ye come near unto me, all of you, and say, Let us send men before us, and they search for us the land, and they bring us back word `concerning' the way in which we go up into it, and the cities unto which we come in;
And ye came near unto me every one of you, and said, Let us send men before us, that they may search the land for us, and bring us word again of the way by which we must go up, and the cities unto which we shall come.
And ye came near unto me every one of you, and said, Let us send men before us, that they may search the land for us, and bring us word again of the way by which we must go up, and the cities unto which we shall come.
And you came near to me, every one of you, and said, Let us send men before us to go through the land with care and give us an account of the way we are to go and the towns to which we will come.
You came near to me everyone of you, and said, "Let us send men before us, that they may search the land for us, and bring us word again of the way by which we must go up, and the cities to which we shall come."
So all of you approached me and said,“Let’s send some men ahead of us to scout out the land and bring us back word as to how we should attack it and what the cities are like there.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
23 Dette forslaget falt meg i smak, derfor tok jeg tolv menn, en fra hver stamme.
24 De vendte om og gikk opp i fjellet, kom til Eshcols dal og speidet den ut.
25 De tok med seg fruktene fra landet i hendene sine og førte dem ned til oss, og de berettet: Det er et godt land som Herren, vår Gud, gir oss.
26 Men dere ville ikke gå opp, men gjorde opprør mot den befaling Herren, deres Gud, hadde gitt dere:
27 Dere murrret i teltene deres og sa: Fordi Herren hatet oss, har han hentet oss ut av Egypt for å overgi oss til amorittenes hender, slik at de kan utrydde oss.
28 Hvor skal vi gå opp? Våre brødre har motløsnet vårt hjerte ved å si: Folket er større og høyere enn oss, byene er store og murene strekker seg opp mot himmelen, og dessuten har vi sett Anakittenes sønner der.
29 Da sa jeg til dere: Frykt ikke, og vær ikke redde for dem.
1 Og Herren talte til Moses og sa:
2 Send ut menn som skal speide etter landet Kanaan, som jeg gir til Israels barn. Fra hver stammes slekt skal dere sende en mann, hver en leder blant dem.
3 Og Moses, etter Herrens befaling, sendte dem ut fra ørkenen Paran. Alle disse mennene var ledere for Israels barn.
18 Og jeg befalte dere på den tiden alt dere skulle gjøre.
19 Og da vi dro fra Horeb, ferdes vi gjennom hele den store og forferdelige ørkenen, som dere så langs amorittenes fjell, slik Herren, vår Gud, hadde befalt oss, og vi kom til Kadeshbarnea.
20 Og jeg sa til dere: Dere har kommet til amorittenes fjell, som Herren, vår Gud, gir oss.
21 Se, Herren, din Gud, har lot landet ligge framfor deg: gå opp og erobr det, slik Herren, din fedres Gud, har lovet deg; frykt ikke, og bli ikke modløs.
4 Utpek derfor tre menn fra hver stamme, så sender jeg dem. De skal gå ut i landet, kartlegge det etter deres arv, og deretter komme tilbake til meg.
33 Han som gikk foran dere for å finne et sted der dere kunne slå leir, med ild om natten for å vise dere hvilken vei dere skulle gå, og med en sky om dagen.
8 Slik handlet også deres fedre da jeg sendte dem ut fra Kades-Barnea for å speide etter landet.
9 For da de kom til Eshkols dal og så landet, mistet de Israels mot, slik at folket ikke var villig til å gå inn i det landet som HERREN hadde gitt dem.
40 Men hva angår dere, vend om og begi dere ut i ørkenen, langs veien ved Rødehavet.
41 Da svarte dere meg: Vi har syndet mot Herren, og vil gå opp og kjempe i samsvar med alt Herren, vår Gud, har befalt oss. Og da hver mann hadde ta på seg sine krigsvåpen, sto dere klare til å gå opp i fjellet.
42 Og Herren sa til meg: Si til dem: Gå ikke opp og kjemp, for jeg er ikke med dere, lest dere skal bli slått av deres fiender.
17 Og Moses sendte dem for å speide etter landet Kanaan og sa til dem: «Gå opp mot sør og inn i fjellet.»
18 «Se på landet og vurder hva slags land det er, og se etter folket som bor der – om de er sterke eller svake, få eller mange.»
19 «Se også på landet de bor i, om det er godt eller dårlig, og undersøk byene deres, om de bor i telt eller i befestede bosetninger.»
20 «Finn ut om landet er rikt eller fattig, om det finnes trær der eller ikke. Vær tapre, og ta med frukten av landet. Nå er det nemlig tiden for de tidlige druene.»
21 Så de dro og speidet landet, fra ørkenen Zin helt til Rehob, slik som folk reiser til Hamath.
14 Og dere svarte meg og sa: Det du har sagt, synes vi er bra å gjøre.
7 Vend om og begi dere ut, og gå til amorittenes fjell og til alle stedene i nærheten, på slettene, i åsene, i dalen, mot sør og ved sjøen, til kanaanittenes land og til Libanon, inntil den store elven, Eufrat.
8 Se, jeg har stilt landet framfor dere: gå inn og erobr det landet som Herren sverget til deres fedre, Abraham, Isak og Jakob, å gi dem og deres etterkommere.
23 Da HERREN sendte dere ut fra Kadeshbarnea med befaling om å gå opp og innta landet han hadde gitt dere, gjorde dere opprør mot hans bud, trodde ikke på ham og lyttet ikke til hans stemme.
7 De talte til hele Israels forsamling og sa: «Landet vi speidet er et usedvanlig godt land.»
26 De dro så tilbake til Moses, Aaron og hele Israels menighet, til ørkenen Paran, ved Kades, og de rapporterte til dem om landets frukt.
27 De fortalte: «Vi kom til det landet du sendte oss til, og det flyter visst over av melk og honning. Dette er frukten det gir.»
11 Derfor sa våre eldste og alle innbyggerne i vårt land til oss: 'Ta med proviant for reisen, gå ut for å møte dem og si: Vi er deres tjenere; inngå derfor en pakt med oss.'
11 Da sa HERREN til meg: «Stå opp, og bege deg foran folket, slik at de kan gå inn og erobre landet som jeg sverget deres fedre å gi dem.»
9 De svarte: «Kom igjen, la oss angripe dem! Vi har sett landet og se, det er meget godt. Hva venter dere på? Ikke nøl med å gå inn og ta landet i besittelse.»
10 Når dere drar, vil dere møte et fredelig folk og et rikt land, for Gud har gitt det i deres hender – et sted hvor det ikke mangler noe som finnes på jorden.
16 Og de svarte Josva: 'Alt du befaler, vil vi gjøre, og uansett hvor du sender oss, vil vi gå.'
12 Derfor skal dere nå velge ut tolv menn fra Israels stammer, én mann fra hver stamme.
8 Mennene reiste da og dro videre, og Josva befalte de som skulle kartlegge landet: «Gå ut, vandre gjennom landet, kartlegg det, og kom tilbake til meg, så jeg her kan kaste lodd for dere foran HERREN i Shiloh.»
9 Så dro mennene ut gjennom landet, kartla det og inndelte det i syv regioner basert på byene, som de nedtegnet i en bok, og vendte så tilbake til Josva og forsamlingen i Shiloh.
1 Så vendte vi oss og begav oss ut i ørkenen langs Rødehavets vei, slik som HERREN hadde befalt meg; og vi omkranset fjellet Seir i mange dager.
2 Og HERREN talte til meg og sa:
10 For vi har hørt hvordan Herren tørket opp Rødehavets vann for dere da dere drog ut av Egypt, og hvordan dere ødela de to kongene av amorittene, Sihon og Og, som lå på den andre siden av Jordan.
21 «…og krysse Jordan alle sammen, bevæpnet for HERRENs å syn, inntil han har drevet ut sine fiender for seg…'
6 Så kom Judas stamme til Josva i Gilgal, og Kaleb, Jephunneks sønn, kenezitten, sa til ham: 'Du kjenner det Herren sa til Moses, Guds mann, om meg og deg i Kadeshbarnea.'
2 Ta tolv menn ut av folket, én mann fra hver stamme.