Dommernes bok 12:3
Og da jeg så at dere ikke ville hjelpe meg, overlot jeg mitt liv til mine hender og dro forbi for å kjempe mot ammonittene, og Herren overga dem i min makt. Hvorfor har dere da kommet til meg i dag for å kjempe imot meg?
Og da jeg så at dere ikke ville hjelpe meg, overlot jeg mitt liv til mine hender og dro forbi for å kjempe mot ammonittene, og Herren overga dem i min makt. Hvorfor har dere da kommet til meg i dag for å kjempe imot meg?
«Da jeg så at dere ikke kom meg til hjelp, satte jeg livet på spill, dro over mot ammonittene, og Herren ga dem i min hånd. Hvorfor har dere da kommet opp mot meg i dag for å kjempe mot meg?»
Da jeg så at dere ikke kom meg til hjelp, satte jeg livet på spill, jeg dro over mot ammonittene, og Herren ga dem i min hånd. Hvorfor er dere da kommet opp mot meg i dag for å kjempe?
Da jeg så at dere ikke ville hjelpe, satte jeg livet mitt på spill og gikk mot ammonittene. Herren ga dem i min hånd. Hvorfor er dere da kommet opp mot meg i dag for å kjempe mot meg?
Da jeg så at dere ikke ville hjelpe meg, risikerte jeg livet mitt, dro over til ammonittene, og Herren gav dem i min hånd. Hvorfor har dere da kommet opp mot meg i dag for å kjempe mot meg?'
Da jeg så at dere ikke reddet meg, satte jeg mitt liv på spill og dro over mot Ammonittene, og Herren overgav dem i min hånd. Hvorfor har dere da kommet opp mot meg i dag for å kjempe med meg?
Og da jeg så at dere ikke hjalp meg, tok jeg saken i egne hender og gikk mot ammonittene, og Herren ga dem i min hånd: hvorfor har dere da kommet opp til meg i dag for å krige mot meg?
Da jeg så at dere ikke ville hjelpe, satte jeg livet mitt på spill og dro over til ammonittene, og Herren ga dem i min hånd. Så hvorfor kommer dere nå for å kjempe mot meg i dag?
Da jeg så at dere ikke ville redde meg, satte jeg livet mitt i fare og dro for å kjempe mot ammonittene, og Herren ga dem i min hånd. Hvorfor kommer dere da nå til meg for å kjempe mot meg?"
Da jeg så at dere ikke ville hjelpe, satte jeg livet mitt på spill og dro for å kjempe mot Ammonittene, og Herren ga dem i min hånd. Hvorfor kommer dere mot meg i dag for å kjempe mot meg?
Da jeg så at dere ikke ville hjelpe, satte jeg livet mitt på spill og dro for å kjempe mot Ammonittene, og Herren ga dem i min hånd. Hvorfor kommer dere mot meg i dag for å kjempe mot meg?
Da jeg så at dere ikke ville hjelpe, risikerte jeg mitt eget liv og dro over til ammonittene, og Herren ga dem i min hånd. Hvorfor har dere da kommet opp mot meg i dag for å kjempe mot meg?»
"When I saw that you would not help, I risked my own life and crossed over to fight against the Ammonites, and the Lord gave them into my hand. Why have you come to fight against me today?"
Da så jeg at dere ikke ville hjelpe meg, så jeg satte mitt liv på spill og dro for å kjempe mot ammonittene, og Herren gav dem i min hånd. Hvorfor har dere da kommet opp mot meg i dag for å kjempe?'
Der jeg saae, at du ikke vilde frelse, da satte jeg mit Liv i min Haand og drog over til Ammons Børn, og Herren gav dem i min Haand; og hvorfor komme I op til mig paa denne Dag at stride imod mig?
And when I saw that ye delivered me not, I put my life in my hands, and passed over against the children of Ammon, and the LORD delivered them into my hand: wherefore then are ye come up unto me this day, to fight against me?
Når jeg så at dere ikke kom til unnsetning, satte jeg livet mitt på spill og dro mot ammonittene, og Herren overgav dem i min hånd. Hvorfor kommer dere da til meg i dag for å kjempe mot meg?
And when I saw that you did not deliver me, I put my life in my hands, and passed over against the children of Ammon, and the LORD delivered them into my hand: why then have you come up to me this day, to fight against me?
Da jeg så at dere ikke ville hjelpe meg, satte jeg livet mitt på spill og dro mot Ammonittene, og Herren overgav dem i min hånd. Hvorfor kommer dere da opp til meg i dag for å kjempe mot meg?
Da jeg så at dere ikke ville hjelpe, tok jeg selv risikoen og dro mot ammonittene, og Herren ga dem i min hånd. Hvorfor har dere kommet til meg i dag for å kjempe mot meg?'
Da jeg så at dere ikke reddet meg, satte jeg livet på spill og dro mot ammonittene, og Herren ga dem i min hånd. Hvorfor kommer dere nå til meg i dag for å kjempe mot meg?
Så da jeg så at det ikke var noen hjelp å få fra dere, satte jeg livet på spill og dro over mot ammonittene, og Herren ga dem i mine hender. Hvorfor har dere så kommet opp til meg i dag for å føre krig mot meg?
Now whan I sawe yt there was no helper, I put my soule in my honde, and wente agaynst the children of Ammon, and the LORDE delyuered them in to my hande. Wherfore come ye vp to me, to fighte agaynst me?
So when I sawe that ye deliuered me not, I put my life in mine hands, and went vpon the children of Ammon: so the Lord deliuered them into mine handes. Wherefore then are ye come vpon me nowe to fight against me?
And when I sawe that ye deliuered me not, I put my lyfe in my handes, and went vpon the children of Ammon, and the Lorde deliuered them into my handes: Wherfore then are ye come vppon me nowe, to fight against me?
And when I saw that ye delivered [me] not, I put my life in my hands, and passed over against the children of Ammon, and the LORD delivered them into my hand: wherefore then are ye come up unto me this day, to fight against me?
When I saw that you didn't save me, I put my life in my hand, and passed over against the children of Ammon, and Yahweh delivered them into my hand: why then are you come up to me this day, to fight against me?
and I see that thou art not a saviour, and I put my life in my hand, and pass over unto the Bene-Ammon, and Jehovah giveth them into my hand -- and why have ye come up unto me this day to fight against me?'
And when I saw that ye saved me not, I put my life in my hand, and passed over against the children of Ammon, and Jehovah delivered them into my hand: wherefore then are ye come up unto me this day, to fight against me?
And when I saw that ye saved me not, I put my life in my hand, and passed over against the children of Ammon, and Jehovah delivered them into my hand: wherefore then are ye come up unto me this day, to fight against me?
So when I saw that there was no help to be had from you, I put my life in my hand and went over against the children of Ammon, and the Lord gave them into my hands: why then have you come up to me this day to make war on me?
When I saw that you didn't save me, I put my life in my hand, and passed over against the children of Ammon, and Yahweh delivered them into my hand. Why then have you come up to me this day, to fight against me?"
When I saw that you were not going to help, I risked my life and advanced against the Ammonites, and the LORD handed them over to me. Why have you come up to fight with me today?”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1Og mennene i Efraim samlet seg og dro nordover, og sa til Jephthah: »Hvorfor dro du forbi for å kjempe mot ammonittene, og kalte oss ikke med? Vi vil brenne ditt hus over deg med ild.«
2Da svarte Jephthah: »Jeg og mitt folk var i en hard strid med ammonittene; og da jeg kalte på dere, reddet dere meg ikke fra deres hender.«
27Derfor har jeg ikke syndet mot deg, men du gjør urett ved å gå til krig mot meg. La Herren, dommeren, i dag dømme mellom Israels barn og ammonittene.
28Men kongen over ammonittene hørte ikke på de ordene Jefta sendte ham.
29Da kom Herrens ånd over Jefta, og han gikk over Gilead og Manasseh, forbi Mizpeh i Gilead, og derfra fortsatte han mot ammonittene.
30Jefta avla et løfte til Herren og sa: 'Om du uten forbehold leverer ammonittene i mine hender,'
31så skal alt som kommer ut av døren på mitt hjem for å møte meg, når jeg vender tilbake i fred fra kamp mot ammonittene, tilhøre Herren, og jeg skal ofre det som et brennoffer.
32Slik dro Jefta for å kjempe mot ammonittene, og Herren overga dem i hans hender.
4Da samlet Jephthah alle mennene i Gilead og kjempet mot Efraim, og gileadittene slo ned efraimittene, fordi de sa: »Dere gileaditter er flyktninger fra Efraim blant både efraimittene og Manassittene.«
5Gileadittene tok over pasningene ved Jordan for å hindre efraimittene, og det skjedde at når de efraimittene som hadde unnsluppet sa: »La meg passere«, spurte gileadittene: »Er du en efraimit?« Og hvis han svarte: »Nei«,
6sa de: »Si nå ‘Shibboleth’.« Men han sa: »Sibboleth,« fordi han ikke klarte å uttale det riktig. Da tok de ham og slo ham ihjel ved passasjene over Jordan, og den gangen falt førtito tusen efraimitter.
7Jephthah dømte Israel i seks år. Så døde Jephthah, gileaditten, og ble begravet i en av byene i Gilead.
2Gileads hustru fødte ham sønner, men sønnene til hennes hustru vokste opp og kastet ut Jefta, og sa til ham: 'Du skal ikke arve i vår fars hus, for du er sønn av en fremmed kvinne.'
3Da flyktet Jefta fra sine brødre og slo seg ned i Tobs land, og der samlet det seg en skare av utstøtte menn som fulgte ham.
4Med tiden gikk ammonittene i krig mot Israel.
5Da ammonittene gikk til krig mot Israel, dro eldste i Gilead for å hente Jefta fra Tobs land.
6De sa til Jefta: 'Kom og bli vår hærfører, så vi kan kjempe mot ammonittene.'
7Jefta svarte eldste i Gilead: 'Hatet dere meg ikke og kastet meg ut av min fars hus? Hvorfor vender dere dere nå til meg når dere er i nød?'
8Eldste i Gilead sa: 'Vi vender oss til deg nå, for at du skal reise med oss, kjempe mot ammonittene og lede alle innbyggerne i Gilead.'
9Jefta spurte: 'Hvis dere henter meg hjem for å kjempe mot ammonittene, og Herren leverer dem i mine hender, skal jeg da bli deres leder?'
10Eldste i Gilead sa: 'Må Herren være vitne mellom oss om at vi vil oppfylle dine ord.'
11Så dro Jefta med Gilead-eldstene, og folket utnevnte ham til leder og hærfører. Jefta fremførte alle sine ord for Herren i Mizpeh.
12Jefta sendte budbringere til kongen av ammonittene og sa: 'Hva har du med meg å gjøre, at du har kommet for å kjempe mot meg på mitt land?'
13Kongen av ammonittene svarte budbringerne: 'Fordi Israel tok mitt land da de steg opp ut av Egypt, fra Arnon helt til Jabbok og Jordan. Gjenopprett disse landene fredelig.'
14Jefta sendte igjen budbringere til kongen av ammonittene og
15sa til ham: 'Slik sier Jefta: Israel tok verken Moabs land eller ammonittenes land.'
17For min far kjempet for dere, satte sitt liv på spill og frelste dere fra Midians hender;
11Så sendte Herren Jerubbaal, Bedan, Jeftah og meg, Samuel, og frelste dere fra fienders hender på alle sider, slik at dere fikk leve i trygghet.
12Men da dere så at Nahash, kongen over ammonittene, kom imot dere, sa dere til meg: «Nei, en konge skal herske over oss,» da Herren, deres Gud, faktisk var deres konge.
11Herren sa til israelittene: 'Var det ikke jeg som frelste dere fra egypterne, amorittene, ammonittene og filisterne?'
12Zidonsamerne, amalekittene og maonittene undertrykte dere også; dere ropte til meg, og jeg frelste dere fra deres hender.
35Da han så henne, rev han sine klær og utbrøt: 'Å, min datter! Du har brakt meg stor sorg, du som plager meg. For jeg har lovet Herren og kan ikke trekke tilbake mine ord.'
36Hun svarte: 'Min far, om du har holdt ditt ord til Herren, la da det skje med meg slik det er lovet, ettersom Herren har hevnet deg mot dine fiender, selv ammonittene.'
11Dere krysset Jordan og kom til Jeriko, og innbyggerne i Jeriko kjempet mot dere. Amorittene, perisittene, kanaanittene, hittittene, girgassittene, hevittene og jebusittene, alle disse, gav jeg i deres hender.
2Og Herren talte til Gideon: 'Folkene som er med deg, er altfor mange for at jeg skal overlevere midjanittene i deres hender, for at Israel ikke skal skryte og si: «Min egen hånd har frelst meg.»'
28Han ropte til dem: «Følg etter meg, for HERREN har gitt deres fiende, moabittene, i deres hender.» Så fulgte de etter ham, tok over elveovergangene i Jordanelven mot Moab og lot ingen passere.
1Og Efraim-mennene sa til ham: «Hvorfor har du opptrådt slik mot oss, ved ikke å kalle på oss da du dro for å kjempe mot midjanittene?» Og de irettesatte ham kraftig.
3Gud har overgitt midjanittenes ledere, Oreb og Zeeb, i deres hender; hva kunne jeg da ha gjort sammenlignet med dere? Da roet deres vrede seg over ham.
13Gideon svarte: ‘Å, min Herre, om Herren er med oss, hvorfor har alt dette da hendt oss? Hvor er alle de miraklene våre fedre fortalte om, da han førte oss opp fra Egypt? Men nå har Herren forlatt oss og overgitt oss til midjanittenes hender.’
14Herren så på ham og sa: ‘Gå med den styrken du har, og du skal redde Israel fra midjanittenes hender. Har jeg ikke sendt deg?’
9I tillegg krysset ammonittene Jordan for å kjempe mot Juda, Benjamin og Efraims hus, og dermed ble Israel svært plaget.
42Og Herren sa til meg: Si til dem: Gå ikke opp og kjemp, for jeg er ikke med dere, lest dere skal bli slått av deres fiender.
9Den natten kom Herren til ham og sa: 'Stå opp og gå ned til hæren, for jeg har gitt den i din makt.'
36Da sa Gideon til Gud: ‘Om du vil frelse Israel ved min hånd, slik du har lovet…’
12Og de sa til ham: «Vi er kommet for å binde deg, slik at vi kan levere deg i filisternes hender.» Men Samson sa: «Sverget dere meg at dere ikke selv vil angripe meg?»
3Dere har sett alt det HERREN deres Gud har gjort mot disse nasjonene på deres bekostning; for HERREN deres Gud er han som har kjempet for dere.
18Folk og ledere i Gilead spurte hverandre: 'Hvem vil gå til kamp mot ammonittene? Han skal lede alle innbyggerne i Gilead.'
17Da gikk David ut for å møte dem og sa: ‘Om dere kommer i fred for å hjelpe meg, vil mitt hjerte bindes til dere; men om dere derimot har kommet for å forråde meg til mine fienders skade – for jeg har gjort intet galt – da skal vår forfedres Gud se over dette og irettesette det.’
18Og du har i dag vist hvordan du har behandlet meg med rettferdighet; for da Herren overgav meg i dine hender, drepte du meg ikke.
19Han sa: «De var mine brødre, sønnene av min mor. Ved den levende HERRE, om dere hadde latt dem leve, så ville jeg ikke ha drept dere.»