Dommerne 7:2
Og Herren talte til Gideon: 'Folkene som er med deg, er altfor mange for at jeg skal overlevere midjanittene i deres hender, for at Israel ikke skal skryte og si: «Min egen hånd har frelst meg.»'
Og Herren talte til Gideon: 'Folkene som er med deg, er altfor mange for at jeg skal overlevere midjanittene i deres hender, for at Israel ikke skal skryte og si: «Min egen hånd har frelst meg.»'
Herren sa til Gideon: Folket som er med deg, er for mange til at jeg kan gi midjanittene i deres hånd. Ellers vil Israel rose seg mot meg og si: Min egen hånd har frelst meg.
Herren sa til Gideon: Folket som er med deg, er for mange til at jeg vil gi Midjan i deres hånd; ellers kunne Israel gjøre seg stor mot meg og si: min egen hånd har frelst meg.
Da sa Herren til Gideon: Folket som er med deg, er for mange til at jeg vil overgi Midjan i deres hånd; ellers vil Israel briske seg mot meg og si: Min egen hånd har frelst meg.
Da sa Herren til Gideon: 'Det er for mange folk med deg til at jeg kan gi Midjan i deres hender, ellers vil Israel si: Min egen hånd har frelst meg.'
Og Herren sa til Gideon: "Folket som er med deg, er for mange for at jeg skal kunne overgi midianittene i deres hender. Israel kunne da rose seg mot meg og si: Min egen hånd har frelst meg.
Og Herren sa til Gideon: Folket som er med deg, er for mange til at jeg kan overgi Midianittene i deres hender, ellers kan Israel opphøye seg mot meg og si: Min egen hånd har frelst meg.
Herren sa til Gideon: De folk du har med deg, er for mange til at jeg kan gi midianittene i deres hender. Israel må ikke skryte av seg selv mot meg og si: 'Min egen hånd har frelst meg.'
Herren sa til Gideon: "Det er for mange folk med deg til at jeg vil gi midjanittene i deres hånd. Ellers kan Israel bli hovmodig mot meg og si: 'Det var vår egen styrke som frelste oss.'"
Og Herren sa til Gideon, Folket som er med deg er for mange til at jeg kan overgi midianittene i deres hender, for at ikke Israel skal rose seg mot meg, og si, Min egen hånd har frelst meg.
Og Herren sa til Gideon, Folket som er med deg er for mange til at jeg kan overgi midianittene i deres hender, for at ikke Israel skal rose seg mot meg, og si, Min egen hånd har frelst meg.
Herren sa til Gideon: 'Troppen som er med deg, er for stor til at jeg kan overgi midianittene i deres hender, ellers vil Israel kunne skryte overfor meg og si at det var deres egen hånd som reddet dem.'
The LORD said to Gideon, "You have too many people with you for me to hand Midian over to them, lest Israel boast against me, claiming, 'My own strength has delivered me.'
Herren sa til Gideon: «Folket som er med deg, er for mange til at jeg kan gi Midianittene i deres hånd, for da vil Israel kunne skryte av at de selv har reddet seg.»
Og Herren sagde til Gideon: Folket er flere, som er med dig, end at jeg skulde give Midianiterne i deres Haand, at Israel ikke skal rose sig imod mig og sige: Min Haand haver frelst mig.
And the LORD said unto Gideon, The people that are with thee are too many for me to give the Midianites into their hands, lest Israel vaunt themselves against me, saying, Mine own hand hath saved me.
Og Herren sa til Gideon: Det er for mange folk med deg til at jeg kan gi midianittene i deres hender, ellers vil Israel skryte mot meg og si: Min egen hånd har reddet meg.
And the LORD said to Gideon, The people with you are too many for me to hand the Midianites over to you, lest Israel boast against me, saying, My own hand has saved me.
Herren sa til Gideon: Folket som er med deg, er for mange til at jeg kan overgi midianittene i deres hender, for at ikke Israel skal rose seg imot meg og si: 'Min egen hånd har frelst meg.'
Herren sa til Gideon: "Folket som er med deg, er for mange til at jeg kan gi midianerne i deres hender, for at Israel ikke skal skryte overfor meg og si: 'Min egen hånd har frelst meg.'
Og Herren sa til Gideon: «Det er for mange folk med deg for at jeg skal kunne overgi midianittene i deres hender, for at ikke Israel skal skryte mot meg og si: ‘Min egen hånd har frelst meg.’»
Herren sa til Gideon: «Det er for mange folk med deg. Dersom jeg gir midianittene i deres hender, vil de bli hovmodige og si: 'Vi har reddet oss selv.'»
And Jehovah{H3068} said{H559} unto Gideon,{H1439} The people{H5971} that are with thee are too many{H7227} for me to give{H5414} the Midianites{H4080} into their hand,{H3027} lest Israel{H3478} vaunt{H6286} themselves against me, saying,{H559} Mine own hand{H3027} hath saved{H3467} me.
And the LORD{H3068} said{H559}{(H8799)} unto Gideon{H1439}, The people{H5971} that are with thee are too many{H7227} for me to give{H5414}{(H8800)} the Midianites{H4080} into their hands{H3027}, lest Israel{H3478} vaunt{H6286}{(H8691)} themselves against me, saying{H559}{(H8800)}, Mine own hand{H3027} hath saved{H3467}{(H8689)} me.
But the LORDE sayde vnto Gedeon: The people that be with ye are to many for me to delyuer Madian into their hande, lest Israel boost them selues agaynst me, and saye: My hande hath delyuered me.
And the Lord said vnto Gideon, The people that are with thee, are too many for me to giue the Midianites into their hands, lest Israel make their vaunt against me, and say, Mine hand hath saued mee.
And the Lord sayd vnto Gedeon: The people that are with thee, are to many for me to geue ye Madianites into their handes, lest Israel make their vaunt against me, and saye: Myne owne hand hath saued me.
And the LORD said unto Gideon, The people that [are] with thee [are] too many for me to give the Midianites into their hands, lest Israel vaunt themselves against me, saying, Mine own hand hath saved me.
Yahweh said to Gideon, The people who are with you are too many for me to give the Midianites into their hand, lest Israel vaunt themselves against me, saying, My own hand has saved me.
And Jehovah saith unto Gideon, `Too many `are' the people who `are' with thee for My giving Midian into their hand, lest Israel beautify itself against Me, saying, My hand hath given salvation to me;
And Jehovah said unto Gideon, The people that are with thee are too many for me to give the Midianites into their hand, lest Israel vaunt themselves against me, saying, Mine own hand hath saved me.
And Jehovah said unto Gideon, The people that are with thee are too many for me to give the Midianites into their hand, lest Israel vaunt themselves against me, saying, Mine own hand hath saved me.
And the Lord said to Gideon, So great is the number of your people, that if I give the Midianites into their hands they will be uplifted in pride over me and will say, I myself have been my saviour.
Yahweh said to Gideon, "The people who are with you are too many for me to give the Midianites into their hand, lest Israel vaunt themselves against me, saying, 'My own hand has saved me.'
The LORD said to Gideon,“You have too many men for me to hand Midian over to you. Israel might brag,‘Our own strength has delivered us.’
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
3 Derfor, gå nå ut og forkynn for folket: Hvem enn som er redd og feig, skal vende om og gå tidlig bort fra Gileads fjell. Da vendte 22 000 av folket om, og det ble igjen 10 000.
4 Så talte Herren til Gideon: 'Folkene er fortsatt altfor mange. Ta dem ned til vannet, så skal jeg prøve dem for deg. Den jeg sier: «Denne skal gå med deg,» skal få følge med, og den jeg sier: «Denne skal ikke gå med deg,» skal bli igjen.'
5 Da førte han folket ned til vannet, og Herren sa til Gideon: 'Hver den som slurper vann med tungen sin, som en hund slik en hund slurper, skal du la gå alene; og den som bøyer seg ned på kne for å drikke, skal også bli stående.'
6 Antallet som slurpet ved å føre hånden til munnen, var 300 menn, mens alle de andre bøyde seg ned på kne for å drikke vann.
7 Så sa Herren til Gideon: 'Med de 300 som slurper, skal jeg frelse deg og gi midjanittene i dine hender, og alle de andre skal gå tilbake til sine boliger.'
8 Da tok folket med seg proviant og trompeter, og Gideon sendte alle de andre israelittene tilbake til telt deres, mens han beholdt de 300. Midjanittenes hær lå nedenfor i dalen.
9 Den natten kom Herren til ham og sa: 'Stå opp og gå ned til hæren, for jeg har gitt den i din makt.'
36 Da sa Gideon til Gud: ‘Om du vil frelse Israel ved min hånd, slik du har lovet…’
37 ‘Se, jeg legger et ullteppe på bakken. Dersom dagg kun ligger på teppet og jorden ellers er tørr, da skal jeg vite at du vil frelse Israel ved min hånd, slik du har lovet.’
14 Hans kamerat svarte: 'Dette er intet annet enn Gideons sverd, sønn av Joash, en mann fra Israel. Gud har gitt midjanittene og hele hæren i hans hender.'
15 Da Gideon hørte drømmen og dens tolkning, tilba han Gud, dro tilbake til israelittenes hær og sa: 'Stå opp, for Herren har overlatt midjanittenes hær i deres makt!'
16 Han delte de 300 mennene inn i tre kompanier, og ga hver mann en trompet, sammen med en tom krukke som hullet seg plass til en lampe.
17 Han sa til dem: 'Se på meg og gjør slik. Når jeg kommer til garnisons ytterkant, skal dere gjøre nøyaktig slik jeg gjør.'
18 Når jeg blåser i trompeten, skal jeg og alle som er med meg, blåse fra alle sider av garnisonen og rope: 'Herren og Gideons sverd!'
19 Da kom Gideon med de hundre menn som var med ham til garnisons ytterkant ved begynnelsen av midtvakten; de hadde nettopp begynt vakten. De blåste i trompetene og knuste krukkene de bar i hånden.
20 De tre kompaniene blåste i trompetene, knuste krukkene, holdt lampene i venstre hånd og trompetene i høyre for å blåse, og ropte: 'Herren og Gideons sverd!'
11 Så kom en Herrens engel og satte seg under en eik i Ofra, som tilhørte Joash den abiezritiske, mens hans sønn Gideon tråkket hveten ved vinpressen for å skjule den for midjanittene.
12 Herrens engel viste seg for ham og sa: ‘Herren er med deg, du tapre kriger.’
13 Gideon svarte: ‘Å, min Herre, om Herren er med oss, hvorfor har alt dette da hendt oss? Hvor er alle de miraklene våre fedre fortalte om, da han førte oss opp fra Egypt? Men nå har Herren forlatt oss og overgitt oss til midjanittenes hender.’
14 Herren så på ham og sa: ‘Gå med den styrken du har, og du skal redde Israel fra midjanittenes hender. Har jeg ikke sendt deg?’
15 Da spurte Gideon: ‘Å, min Herre, med hva skal jeg redde Israel? Se, familien min er fattig i Manasse, og jeg er den minste i min fars hus.’
16 Herren svarte: ‘Sannelig, jeg vil være med deg, og du skal slå midjanittene som én mann.’
1 Da reiste Jerubbaal, som er Gideon, seg sammen med alle de som fulgte ham, tidlig opp og slo leir ved Harod-brønnen, slik at midjanittenes hær sto på deres nordside, ved Moreh-bakken i dalen.
22 Israels menn sa til Gideon: «Herre over oss, la du, din sønn og din sønnesønn herske over oss, for du har frelst oss fra midjanittenes hender.»
23 Gideon svarte: «Jeg vil ikke herske over dere, og heller ikke min sønn skal herske over dere. Herren skal herske over dere.»
3 Gud har overgitt midjanittenes ledere, Oreb og Zeeb, i deres hender; hva kunne jeg da ha gjort sammenlignet med dere? Da roet deres vrede seg over ham.
4 Gideon kom til Jordan og krysset den sammen med de tre hundre mennene som var med ham; de var utmattede, men forfulgte fienden likevel.
22 Da blåste de 300 i trompetene, og Herren vendte hvert sverd mot sin neste, og hele hæren flyktet til Bethshittah i Zererah, til grensen ved Abelmeholah og videre til Tabbath.
23 Israels menn samlet seg fra Naphtali, Asher og alle fra Manasse, og forfulgte midjanittene.
24 Gideon sendte bud gjennom hele Efraims fjell og sa: 'Kom ned mot midjanittene, og ta kontroll over vannstedene ved Bethbarah og Jordan.' Da samlet alle Efraims menn seg og tok stilling ved vannene til Bethbarah og Jordan.
25 De tok to fyrster av midjanittene, Oreb og Zeeb, og drepte Oreb på Oreb-klippen og Zeeb ved Zeebs vinkjøkken. De forfulgte midjanittene og førte hodene til Oreb og Zeeb over til Gideon på den andre siden av Jordan.
27 Da tok Gideon med seg ti av tjenerne sine og handlet slik Herren hadde befalt, men fordi han fryktet sin fars hus og byens folk, kunne han ikke gjøre det om dagen; derfor gjorde han det om natten.
11 Da skal du høre hva de sier, og deretter vil dine hender bli styrket til å gå ned til dem. Så gikk han ned med sin tjener Phurah til ytterkanten av de bevæpnede soldatene i hæren.
12 Midjanittene, amalekittene og alle østfolkene lå tett sammen i dalen, tallrike som gresshopper, og deres kameler var utallige, som sanden ved sjøkanten.
22 Da Gideon forsto at han hadde sett Herrens engel ansikt til ansikt, utbrøt han: ‘Å, Herre Gud, jeg er tapt, for jeg har sett Herrens engel ansikt til ansikt.’
33 Så samlet alle midjanittene, amalekittene og østlendingene seg, krysset grensene og slo leir i Jezreels dal.
34 Men Herrens Ånd kom over Gideon, og han blåste i et horn; og Abiezer ble samlet rundt ham.
7 Gideon svarte: «Når Herren har overgitt Zebah og Zalmunna til meg, da skal jeg rive deres kjøtt i stykker med ørkenens torner og tornebusker.»
47 «Hele forsamlingen skal da få vite at Herren ikke frelser med sverd og spyd, for kampen tilhører Herren, og han vil overgi dere til våre hender.»
17 Om du tenker i ditt hjerte: ‚Disse folkeslagene er sterkere enn jeg, hvordan skal jeg kunne frata dem landet mitt?‘
17 For min far kjempet for dere, satte sitt liv på spill og frelste dere fra Midians hender;
11 Gideon gikk den veien der de som bodde i telt øst for Nobah og Jogbehah oppholdt seg, og slo ned fiendehæren, for de følte seg trygge.
2 Da svarte Jephthah: »Jeg og mitt folk var i en hard strid med ammonittene; og da jeg kalte på dere, reddet dere meg ikke fra deres hender.«
3 Og da jeg så at dere ikke ville hjelpe meg, overlot jeg mitt liv til mine hender og dro forbi for å kjempe mot ammonittene, og Herren overga dem i min makt. Hvorfor har dere da kommet til meg i dag for å kjempe imot meg?
7 Og det skjedde da Israels barn ropte til Herren på grunn av midjanittene,
1 Og Israels barn gjorde ondt i Herrens øyne, og Herren overga dem til Midjanittens hender i syv år.
2 Og Midjans makt seiret over Israel, og på grunn av midjanittene søkte Israels barn tilflukt i fjellhuler, huler og befestede tilholdssteder.
2 Ta hevn for Israels barn over midianittene; deretter skal du vende tilbake til ditt folk.
7 Men en Guds budbringer kom til ham og sa: «O konge, la ikke Israels hær gå med deg, for Herren er ikke med Israel – det vil si med alle Efraims barn.»
28 Slik ble Midian underkuet av Israels barn, slik at de ikke lenger løftet hode. Og landet var i ro i førti år i Gideons tid.