2 Mosebok 17:3
Folket tørstet der etter vann, og de klagde mot Moses: 'Hvorfor førte du oss opp ut av Egypt for å la oss, våre barn og vårt husdyr sulte i tørke?'
Folket tørstet der etter vann, og de klagde mot Moses: 'Hvorfor førte du oss opp ut av Egypt for å la oss, våre barn og vårt husdyr sulte i tørke?'
Folket tørstet der etter vann, og de murret mot Moses og sa: Hvorfor har du ført oss opp fra Egypt for å drepe oss og barna våre og buskapen vår av tørst?
Men der tørstet folket etter vann, og de murret mot Moses og sa: «Hvorfor førte du oss opp fra Egypt? Var det for å la meg, barna mine og buskapen min dø av tørst?»
Men folket tørstet der etter vann, og de klaget mot Moses og sa: Hvorfor førte du oss opp fra Egypt for å la meg, barna mine og buskapen min dø av tørst?
Men folket tørstet etter vann der, og de klaget til Moses og sa: 'Hvorfor har du ført oss opp fra Egypt for å la oss dø av tørst, både oss, våre barn og vår buskap?'
Folket tørstet der etter vann, og de klaget mot Moses og sa: Hvorfor har du ført oss opp fra Egypt? For å drepe oss, våre barn og vår buskap av tørst?
Og folket tørstet der etter vann; og de murret mot Moses og sa: Hvorfor har du ført oss opp fra Egypt for å la oss dø av tørst, sammen med våre barn og vårt fe?
Folket tørstet etter vann, og klaget mot Moses: Hvorfor førte du oss opp fra Egypt for å la meg og mine barn og buskap dø av tørst?
Men folket tørstet der etter vann, og de klaget til Moses og sa: «Hvorfor har du ført oss opp fra Egypt for å la oss, våre barn og vår buskap dø av tørst?»
Og folket tørstet etter vann der, og de klaget mot Moses og sa: Hvorfor har du ført oss opp fra Egypt for å drepe oss og våre barn og vårt buskap av tørst?
Og folket tørstet etter vann der, og de klaget mot Moses og sa: Hvorfor har du ført oss opp fra Egypt for å drepe oss og våre barn og vårt buskap av tørst?
Folket tørstet etter vann der, og de klaget på Moses og sa: 'Hvorfor har du ført oss opp fra Egypt for å la oss, våre barn og vår buskap dø av tørst?'
But the people were very thirsty for water there, and they complained against Moses, saying, "Why did you bring us out of Egypt to kill us, our children, and our livestock with thirst?"
Men folket tørstet der etter vann, og de klaget på Moses og sa: 'Hvorfor har du ført oss opp fra Egypt for å drepe oss og våre barn og våre buskap med tørst?'
Og Folket tørstede der efter Vand, og Folket knurrede imod Mose, og de sagde: Hvorfor førte du os op fra Ægypten, at lade mig og mine Børn og mit Fæ døe af Tørst?
And the people thirsted there for water; and the people murmured against Moses, and said, Wherefore is this that thou hast brought us up out of Egypt, to kill us and our children and our cattle with thirst?
Folket tørstet der etter vann, og de klaget mot Moses og sa: Hvorfor har du ført oss opp fra Egypt for å la oss, barna våre og buskapen dø av tørst?
And the people were thirsty there for water; and the people grumbled against Moses, and said, Why have you brought us up out of Egypt, to kill us and our children and our cattle with thirst?
Folket tørstet etter vann der, og de knurret mot Moses og sa: «Hvorfor har du ført oss opp fra Egypt for å drepe oss, våre barn og vår buskap av tørst?»
Og folket tørstet der etter vann, og folket murret mot Moses og sa: 'Hvorfor er dette? Du har ført oss opp ut av Egypt for å drepe oss, våre sønner og vårt fe av tørst.'
Folket tørstet etter vann, og de klaget mot Moses og sa: Hvorfor har du ført oss opp fra Egypt for å drepe oss og våre barn og vår buskap med tørst?
Folket tørstet etter vann, og de klaget til Moses og sa: Hvorfor har du ført oss opp fra Egypt, så vi skal dø av tørst, med våre barn og buskap?
There the people thyrsted for water, and murmured agenst Moses ad sayde: wherfore hast thou broughte us out of Egipte, to kyll us and oure childern and oure catell with thyrste?
But whan the people thyrsted there for water, they murmured agaynst Moses, & sayde: Wherfore hast thou caused vs to come out of Egipte? to let vs, oure children, and oure catell dye of honger?
So the people thirsted there for water, & the people murmured against Moses, & said, Wherefore hast thou thus brought vs out of Egypt to kil vs and our children and our cattel with thirst?
There the people thirsted for water, and ye people murmured agaynst Moyses, and saide: wherefore hast thou thus brought vs vp out of Egypt, to kil me, & my children, and my cattell with thyrst?
And the people thirsted there for water; and the people murmured against Moses, and said, Wherefore [is] this [that] thou hast brought us up out of Egypt, to kill us and our children and our cattle with thirst?
The people were thirsty for water there; and the people murmured against Moses, and said, "Why have you brought us up out of Egypt, to kill us, our children, and our livestock with thirst?"
and the people thirst there for water, and the people murmur against Moses, and say, `Why `is' this? -- thou hast brought us up out of Egypt, to put us to death, also our sons and our cattle, with thirst.'
And the people thirsted there for water; and the people murmured against Moses, and said, Wherefore hast thou brought us up out of Egypt, to kill us and our children and our cattle with thirst?
And the people thirsted there for water; and the people murmured against Moses, and said, Wherefore hast thou brought us up out of Egypt, to kill us and our children and our cattle with thirst?
And the people were in great need of water; and they made an outcry against Moses, and said, Why have you taken us out of Egypt to send death on us and our children and our cattle through need of water?
The people were thirsty for water there; and the people murmured against Moses, and said, "Why have you brought us up out of Egypt, to kill us, our children, and our livestock with thirst?"
But the people were very thirsty there for water, and they murmured against Moses and said,“Why in the world did you bring us up from Egypt– to kill us and our children and our cattle with thirst?”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1Hele Israels folk reiste fra Sin-ørkenen, etter deres vandringer og etter HERRENS befaling, og slo leir ved Rephidim; men folket hadde ikke vann å drikke.
2Derfor anklaget folket Moses og sa: 'Gi oss vann så vi kan drikke.' Moses svarte dem: 'Hvorfor klandrer dere meg? Hvorfor frester dere HERREN?'
22Så Moses førte Israel ut av Rødehavet, og de dro ut i Shur-ørkenen; de vandret tre dager i ørkenen og fant ikke noe vann.
23Da de kom til Marah, kunne de ikke drikke av vannet, for det var bittert; derfor ble stedet kalt Marah.
24Og folket klagde mot Moses og sa: «Hva skal vi drikke?»
2Og forsamlingen manglet vann, og de samlet seg mot Moses og Aron.
3Da talte folket løst med Moses og sa: Måtte vi dødd da våre brødre omkom foran Herren!
4Og hvorfor førte dere Herrens forsamling inn i denne ødemarken, at vi og våre dyr skulle omkomme der?
5Og hvorfor førte dere oss opp fra Egypt, for deretter å lede oss inn i dette onde stedet? Det er verken et sted for såing, eller for fiken, eller for vinranker, eller for granatepler; og det finnes ikke noe vann å drikke.
5Folket talte imot Gud og Moses: «Hvorfor har dere ført oss opp fra Egypt for å dø i ørkenen? Det er verken brød eller vann, og vi forakter dette mager-brødet.»
1Hele forsamlingen løftet sin røst og ropte, og folket gråt den natten.
2Og alle Israels barn sutret mot Moses og Aaron, og hele forsamlingen sa til dem: «Å, om vi hadde dødd i Egypts land! Eller om vi hadde dødd i denne ørkenen!»
3Men hvorfor har HERREN ført oss til dette landet, for at vi skal falle for sverdet, og våre hustruer og barn skal bli bytte? Var det ikke bedre for oss å vende tilbake til Egypt?
4Moses ropte til HERREN og sa: 'Hva skal jeg gjøre med dette folket? De er nesten klare til å steine meg.'
11Og de sa til Moses: 'Har du tatt oss ut for å dø i ørkenen, siden det ikke fantes graver i Egypt? Hvorfor har du handlet slik med oss og ført oss ut av Egypt?'
12Er ikke dette det ord vi sa til deg i Egypt: 'La oss være i fred så vi kan tjene egypterne'? For det ville vært bedre for oss å tjene egypterne enn å dø i ørkenen.
2Og hele Israels barn klagde imot Moses og Aron i ørkenen:
3Og Israels barn sa til dem: «Å, om vi hadde dødd ved Herrens hånd i Egypt, da vi satt ved kjøttgrytene og spiste oss mette! For dere har ført oss ut i denne ørkenen for å slakte hele denne forsamlingen med sult.»
27Dere murrret i teltene deres og sa: Fordi Herren hatet oss, har han hentet oss ut av Egypt for å overgi oss til amorittenes hender, slik at de kan utrydde oss.
6Se, jeg vil møte deg der oppe på fjellet i Horeb; du skal slå hardt på fjellet, og vann skal strømme ut, så folket kan drikke. Og Moses gjorde slik foran Israels eldste.
7Han kalte stedet Massah og Meribah, på grunn av Israels barns klaging og fordi de frestte HERREN og spurte: 'Er HERREN med oss eller ikke?'
13«Er det så lite at du tok oss ut av et land som flyter med melk og honning, for så å drepe oss i ødemarken, med mindre du gjør deg til en hersker over oss?»
14«Du har heller ikke ført oss inn i et land som flyter med melk og honning, eller gitt oss arv i jord og vinmarker. Vil du nå blinde disse menn? Vi vil ikke komme opp.»
10Moses og Aron samlet forsamlingen foran fjellet, og Moses sa til dem: Hør nå, opprørere, skal vi hente vann til dere fra dette fjellet?
11Moses løftet hånden og slo fjellet med staven to ganger; vannet rant ut i overflod, og forsamlingen, så vel som dyrene, fikk drikke.
27«Hvor lenge skal jeg tåle denne onde forsamlingen som sutrer mot meg? Jeg har hørt sutringen fra Israels barn som de ytrer mot meg.»
41Men neste dag murret hele Israels forsamling mot Moses og Aaron og sa: «Dere har drept HERRENs folk.»
7«Og om morgenen skal dere se Herrens herlighet; for han hører deres klager mot ham. Men hvem er vi, at dere klager imot oss?» sa de.
8Moses sa: «Slik skal det bli: Når Herren om kvelden gir dere kjøtt å spise, og om morgenen brød som metter dere, vil dere erfare at Herren hører de klagene dere kommer med mot ham. For hvem er vi? Deres klager er ikke rettet mot oss, men mot Herren.»
9Og Moses talte til Aron: «Si til hele Israels forsamling: Kom nærmere Herren, for han har hørt deres klager.»
16Derfra dro de til Beer, den brønnen HERREN hadde omtalt for Moses: «Samle folket, så skal jeg gi dere vann.»
6De sa heller ikke: 'Hvor er Herren, som førte oss opp fra Egypt og ledet oss gjennom ørkenen, gjennom et land med ørken og feller, et land preget av tørke og dødens skygge, der ingen har trådt, og der ingen har bodd?'
11Da sa HERREN til Moses: «Hvor lenge skal dette folket frekke meg? Hvor lenge vil det gå før de tror på meg, til tross for alle de tegnene jeg har vist dem?»
32De gjorde ham også vred ved de stridende vann, slik at Moses ble rammet for deres skyld:
15Han som ledet deg gjennom den store og gruoppvekkende ørkenen, der du møtte brennende slanger, skorpioner og tørke, der det ikke fantes vann; han som frembrakte vann fra flintsteinen.
11Da Moses talte til Herren, ba han: «Herre, hvorfor brenner din vrede så voldsomt mot ditt folk, som du førte ut av Egypt med mektig makt og en sterk hånd?
12Hvorfor skulle da egypterne si: ‘Han tok dem ut med onde hensikter, for å drepe dem i fjellene og utslette dem fra jordens overflate’? Vend om fra din strenge vrede, og angr det onde du har tiltenkt ditt folk.»
1Og da folket klaget, var det til Herrens misnøye; Herren hørte det, og hans vrede ble vekket. Herrens ild brant blant dem og fortærte de som var ytterst i leiren.
21De led ikke tørst da han førte dem gjennom øknene; han fikk vann til å flyte fra klippen for dem, han delte klippen, og vannet strømmet ut.
20men i en hel måned, inntil det stinker ved neseborene deres og blir motbydelig for dere, fordi dere har foraktet Herren blant dere og grått for ham, og sagt: 'Hvorfor forlot vi Egypt?'
17Med hvem ble han da bedrøvet i løpet av førti år? Var det ikke for de som syndet, hvis legemer falt om i ørkenen?
22Så vendte Moses tilbake til Herren og sa: Herre, hvorfor har du behandlet dette folk så strengt? Hvorfor har du sendt meg hit?
20Se, han slo på klippen, og vannet sprutet ut, og strømmene flommet; men kan han gi brød også? Kan han forsyne sitt folk med kjøtt?
15Hvordan våre fedre dro ned til Egypt, og vi bodde der lenge; og egypterne plaget oss og våre fedre.
13Dette er vannet ved Meribah, fordi Israels barn kjempet med Herren, og han ble helliggjort blant dem.
24Alle egypterne gravde rundt elven etter vann å drikke, for de kunne ikke drikke av elvens vann.
14«For dere gjorde opprør mot min befaling i ørkenen i Sin under forsamlingens strid, for å hellige meg ved vannet foran deres øyne. Dette er vannet ved Meriba i Kades, i ørkenen i Sin.»
15Moses talte da til HERREN og sa:
11Moses sa til Herren: 'Hvorfor har du påført din tjener dette? Hvorfor har jeg ikke funnet nåde hos deg, slik at du legger hele folkets byrde på meg?'
13Og Moses sa til HERREN: «Da skal egypterne høre det, for du førte dette folket opp med din makt fra dem.»