2 Mosebok 16:7
«Og om morgenen skal dere se Herrens herlighet; for han hører deres klager mot ham. Men hvem er vi, at dere klager imot oss?» sa de.
«Og om morgenen skal dere se Herrens herlighet; for han hører deres klager mot ham. Men hvem er vi, at dere klager imot oss?» sa de.
Og om morgenen skal dere se Herrens herlighet, for han har hørt klagene dere retter mot Herren. Og hva er vel vi, siden dere klager på oss?
Og i morgen skal dere se Herrens herlighet, for han har hørt deres klager mot Herren. Hva er vi, siden dere knurrer mot oss?
og i morgen skal dere se Herrens herlighet, for han har hørt at dere klager mot Herren. Og hva er vi vel, siden dere klager mot oss?
Og om morgenen skal dere se Herrens herlighet, for han har hørt deres klager mot ham. For hvem er vi, at dere klager til oss?»
Og om morgenen skal dere se Herrens herlighet, fordi han har hørt deres knurringer mot Herren. Og hva er vi, at dere knurrer mot oss?'
Og om morgenen skal dere se Herrens herlighet, for han hører deres klager mot Herren; hva er vi, at dere klager mot oss?
Og i morgen skal dere se Herrens herlighet, for Han har hørt deres klager mot Herren. Hva er vi, at dere klager mot oss?"
og i morgen skal dere se Herrens herlighet, for han har hørt knurringen deres mot Herren. Men hva er vi, at dere knurrer mot oss?"
Og i morgen skal dere se Herrens herlighet, for han har hørt deres klager mot Herren. Hvem er vi, at dere klager mot oss?
Og i morgen skal dere se Herrens herlighet, for han har hørt deres klager mot Herren. Hvem er vi, at dere klager mot oss?
og i morgen skal dere se Herrens herlighet, for han har hørt deres klager mot ham. Men hvem er vi, at dere klager mot oss?»
and in the morning, you will see the glory of the LORD, because He has heard your complaints against Him. Who are we that you complain against us?"
I morgen tidlig skal dere se Herrens herlighet, for han har hørt deres klager mot Herren. Hva er vi, at dere knurrer mot oss?’
Og imorgen, da skulle I see Herrens Herlighed, thi han haver hørt eders megen Knur imod Herren; og hvad ere vi, at I knurre imod os?
And in the morning, then ye shall see the glory of the LORD; for that he heareth your murmurings against the LORD: and what are we, that ye murmur against us?
Og i morgen skal dere se Herrens herlighet, for han har hørt deres klager mot Herren. Og hva er vi, at dere klager mot oss?»
And in the morning, you shall see the glory of the LORD; for he hears your complaints against the LORD: and what are we, that you complain against us?
og i morgen skal dere se Herrens herlighet, for han har hørt deres klager mot Herren. Hvem er vi, siden dere klager mot oss?"
og om morgenen skal dere se Herrens herlighet, for han har hørt deres knurring mot Herren. Og hva er vi, at dere knurrer mot oss?'
Og i morgen tidlig skal dere se Herrens herlighet, for han har hørt dere murringen mot Herren. Og hva er vi, at dere murrer mot oss?»
Og i morgen vil dere se Herrens herlighet; for Herren har hørt deres klager mot ham: og hva er vi som dere klager mot oss?
and in the morning, then ye shall see the glory of Jehovah; for that he heareth your murmurings against Jehovah: and what are we, that ye murmur against us?
And in the morning, then ye shall see the glory of the LORD; for that he heareth your murmurings against the LORD: and what are we, that ye murmur against us?
ad in the mornynge ye shall se the glorie of the Lorde: because he hath herde youre grudgynges agaynst the Lorde: for what are we that ye shuld murmure against vs.
and in the mornynge shall ye se the glory of the LORDE: for he hath herde youre grudginges agaynst the LORDE. For what are we, that ye grudge agaynst vs?
And in the morning ye shall see the glorie of the Lorde: for he hath heard your grudgings against the Lorde: and what are we that ye haue murmured against vs?
And in the morning ye shal see the glorye of the Lorde, because he hath heard your grudgynges agaynst the Lorde: And what are we, that ye haue murmured agaynst vs?
And in the morning, then ye shall see the glory of the LORD; for that he heareth your murmurings against the LORD: and what [are] we, that ye murmur against us?
and in the morning, then you shall see the glory of Yahweh; because he hears your murmurings against Yahweh. Who are we, that you murmur against us?"
and morning -- and ye have seen the honour of Jehovah, in His hearing your murmurings against Jehovah, and what `are' we, that ye murmur against us?'
and in the morning, then ye shall see the glory of Jehovah; for that he heareth your murmurings against Jehovah: and what are we, that ye murmur against us?
and in the morning, then ye shall see the glory of Jehovah; for that he heareth your murmurings against Jehovah: and what are we, that ye murmur against us?
And in the morning you will see the glory of the Lord; for your angry words against the Lord have come to his ears: and what are we that you are crying out against us?
and in the morning, then you shall see the glory of Yahweh; because he hears your murmurings against Yahweh. Who are we, that you murmur against us?"
and in the morning you will see the glory of the LORD, because he has heard your murmurings against the LORD. As for us, what are we, that you should murmur against us?”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
8Moses sa: «Slik skal det bli: Når Herren om kvelden gir dere kjøtt å spise, og om morgenen brød som metter dere, vil dere erfare at Herren hører de klagene dere kommer med mot ham. For hvem er vi? Deres klager er ikke rettet mot oss, men mot Herren.»
9Og Moses talte til Aron: «Si til hele Israels forsamling: Kom nærmere Herren, for han har hørt deres klager.»
10Og det skjedde at da Aron talte til hele Israels forsamling, vendte de blikket mot ørkenen, og se, Herrens herlighet åpenbarte seg i en sky.
11Herren talte til Moses og sa:
12«Jeg har hørt Israels barns klager. Si til dem: Ved kveld skal dere spise kjøtt, og om morgenen skal dere bli mette med brød, og da skal dere vite at jeg er Herren, deres Gud.»
13Og det skjedde at om kvelden steg kvåler opp og dekket hele leiren, mens dugen lå rundt folket om morgenen.
2Og hele Israels barn klagde imot Moses og Aron i ørkenen:
3Og Israels barn sa til dem: «Å, om vi hadde dødd ved Herrens hånd i Egypt, da vi satt ved kjøttgrytene og spiste oss mette! For dere har ført oss ut i denne ørkenen for å slakte hele denne forsamlingen med sult.»
4Da sa Herren til Moses: «Se, jeg vil la brød falle ned fra himmelen for dere, og folket skal gå ut og samle en daglig rasjon, for at jeg skal prøve dem for å se om de vil vandre etter min lov eller ikke.»
26Og HERREN talte til Moses og Aaron og sa:
27«Hvor lenge skal jeg tåle denne onde forsamlingen som sutrer mot meg? Jeg har hørt sutringen fra Israels barn som de ytrer mot meg.»
41Men neste dag murret hele Israels forsamling mot Moses og Aaron og sa: «Dere har drept HERRENs folk.»
42Det skjedde da forsamlingen samlet seg mot Moses og Aaron at de kikket mot forsamlingens telt; se, en sky dekket det, og HERRENs herlighet åpenbarte seg.
27Dere murrret i teltene deres og sa: Fordi Herren hatet oss, har han hentet oss ut av Egypt for å overgi oss til amorittenes hender, slik at de kan utrydde oss.
11Derfor har du og hele ditt følge samlet seg mot HERREN. Og hva er Aaron, at dere murrer mot ham?
1Hele forsamlingen løftet sin røst og ropte, og folket gråt den natten.
2Og alle Israels barn sutret mot Moses og Aaron, og hele forsamlingen sa til dem: «Å, om vi hadde dødd i Egypts land! Eller om vi hadde dødd i denne ørkenen!»
2Derfor anklaget folket Moses og sa: 'Gi oss vann så vi kan drikke.' Moses svarte dem: 'Hvorfor klandrer dere meg? Hvorfor frester dere HERREN?'
3Folket tørstet der etter vann, og de klagde mot Moses: 'Hvorfor førte du oss opp ut av Egypt for å la oss, våre barn og vårt husdyr sulte i tørke?'
24Og folket klagde mot Moses og sa: «Hva skal vi drikke?»
6Og Moses og Aron sa til alle Israels barn: «Ved kveld vil dere da forstå at Herren har ført dere ut av Egypt.»
16Han sa videre til Korah: «Du og hele ditt følge skal møte HERREN i morgen, sammen med Aaron.»
18Si til folket: 'Helliggjør dere til i morgen, for da skal dere spise kjøtt. Dere har grått for Herren og sagt: Hvem skal gi oss kjøtt å spise? Det var godt for oss i Egypt, og derfor vil Herren gi dere kjøtt, og dere skal spise.'
40De sto opp tidlig om morgenen og gikk opp til fjelltoppen, og sa: «Se, vi er her, og vi vil gå til det stedet HERREN har lovet, for vi har syndet.»
41Og Moses sa: «Hvorfor bryter dere nå HERRENs bud? Det vil ikke lykkes.»
13Og Moses sa til HERREN: «Da skal egypterne høre det, for du førte dette folket opp med din makt fra dem.»
14«De skal fortelle det til folkene i dette landet, for de har hørt at du, HERREN, er blant dette folket, at du er å se med egne øyne, at din sky hviler over dem, og at du går foran dem om dagen som en søyle av skyer og om natten som en søyle av ild.»
11Og de sa til Moses: 'Har du tatt oss ut for å dø i ørkenen, siden det ikke fantes graver i Egypt? Hvorfor har du handlet slik med oss og ført oss ut av Egypt?'
12Er ikke dette det ord vi sa til deg i Egypt: 'La oss være i fred så vi kan tjene egypterne'? For det ville vært bedre for oss å tjene egypterne enn å dø i ørkenen.
5Folket talte imot Gud og Moses: «Hvorfor har dere ført oss opp fra Egypt for å dø i ørkenen? Det er verken brød eller vann, og vi forakter dette mager-brødet.»
15Da Israels barn så dette, sa de til hverandre: «Det er manna», for de visste ikke hva det var. Og Moses sa til dem: «Dette er det brødet Herren har gitt dere å spise.»
29«Deres kadavre skal falle i denne ørkenen, og alle dere som ble telt, fra tjue år og opp, som har sutret mot meg... »
13«Er det så lite at du tok oss ut av et land som flyter med melk og honning, for så å drepe oss i ødemarken, med mindre du gjør deg til en hersker over oss?»
1Og da folket klaget, var det til Herrens misnøye; Herren hørte det, og hans vrede ble vekket. Herrens ild brant blant dem og fortærte de som var ytterst i leiren.
20men i en hel måned, inntil det stinker ved neseborene deres og blir motbydelig for dere, fordi dere har foraktet Herren blant dere og grått for ham, og sagt: 'Hvorfor forlot vi Egypt?'
18Skal dere virkelig i dag vende dere bort fra Herren? For om dere gjør opprør mot ham nå, vil han i morgen vise sin vrede mot hele Israels forsamling.»
25De mumlet i teltene og hørte ikke etter Herrens røst.
4Og hvorfor førte dere Herrens forsamling inn i denne ødemarken, at vi og våre dyr skulle omkomme der?
34Herren hørte deres ord, ble vred og sverget og sa:
10Men hele forsamlingen befalte å steine dem med steiner. Og HERRENs herlighet åpenbarte seg i forsamlingens telt for alle Israels barn.
11Da sa HERREN til Moses: «Hvor lenge skal dette folket frekke meg? Hvor lenge vil det gå før de tror på meg, til tross for alle de tegnene jeg har vist dem?»
40De sa til Aron: 'Lag oss noen guder som kan gå foran oss, for denne Moses, som førte oss ut av Egypt, vet vi ikke hva som er blitt av.'
20Da talte HERREN til Moses og Aaron og sa:
7Han kalte stedet Massah og Meribah, på grunn av Israels barns klaging og fordi de frestte HERREN og spurte: 'Er HERREN med oss eller ikke?'
32Moses sa: «Dette er det Herren befaler: La en omer av det bli bevart for deres etterkommere, slik at de kan se det brødet jeg spiste dere med i ørkenen da jeg førte dere ut av Egypt.»
6Men nå er våre sjeler uttørket; det vi ser for oss, er kun dette manna.
36«Og de menn som Moses sendte ut for å speide landet, de som vendte tilbake og fikk hele forsamlingen til å sutre mot ham ved å bringe frem en baktale om landet... »
15Og Herren sa til Moses: 'Hvorfor roper du til meg? Si til Israels barn at de skal gå fremover.'
10Da hørte Moses folket gråte i sine familier, hver mann ved inngangen til sitt telt, og Herrens vrede ble svært oppvåket; Moses ble også misfornøyd.
20Men de hørte ikke etter Moses; noen lot igjen noe til morgenen, og det ble ødelagt av ormer og begynte å stinke, og Moses ble sint på dem.