2 Mosebok 16:15
Da Israels barn så dette, sa de til hverandre: «Det er manna», for de visste ikke hva det var. Og Moses sa til dem: «Dette er det brødet Herren har gitt dere å spise.»
Da Israels barn så dette, sa de til hverandre: «Det er manna», for de visste ikke hva det var. Og Moses sa til dem: «Dette er det brødet Herren har gitt dere å spise.»
Da israelittene så det, sa de til hverandre: Det er manna; for de visste ikke hva det var. Moses sa til dem: Dette er brødet som Herren har gitt dere å spise.
Da israelittene så det, sa de til hverandre: Hva er dette? — for de visste ikke hva det var. Moses sa til dem: Det er brødet som Herren har gitt dere å spise.
Da israelittene så det, sa de til hverandre: Hva er dette? For de visste ikke hva det var. Moses sa til dem: Det er brødet Herren har gitt dere til mat.
Da Israels barn så det, sa de til hverandre: «Hva er dette?» For de visste ikke hva det var. Moses sa til dem: «Dette er brødet som Herren har gitt dere å spise.
Og da Israels barn så det, sa de til hverandre: 'Hva er det?' For de visste ikke hva det var. Og Moses sa til dem: 'Dette er brødet som Herren har gitt dere å spise.
Og da Israels barn så det, sa de til hverandre: «Hva er dette?» for de visste ikke hva det var. Og Moses sa til dem: «Dette er brødet som Herren har gitt dere å spise.»
Da Israels barn så det, sa de til hverandre: "Hva er dette?" For de visste ikke hva det var. Moses sa til dem: "Dette er brødet som Herren har gitt dere å spise."
Da Israels barn så det, sa de til hverandre: "Hva er dette?" For de visste ikke hva det var. Moses sa til dem: "Dette er det brødet som Herren gir dere å spise.
Da Israels barn så det, sa de til hverandre: Hva er det? For de visste ikke hva det var. Moses sa til dem: Dette er brødet som Herren har gitt dere å spise.
Da Israels barn så det, sa de til hverandre: Hva er det? For de visste ikke hva det var. Moses sa til dem: Dette er brødet som Herren har gitt dere å spise.
Da Israels barn så det, sa de til hverandre: «Hva er dette?» For de visste ikke hva det var. Og Moses sa til dem: «Dette er brødet som Herren har gitt dere å spise.
When the Israelites saw it, they said to one another, "What is it?" because they did not know what it was. Moses said to them, "It is the bread that the LORD has given you to eat.
Da Israels barn så det, sa de til hverandre: ‘Hva er dette?’ For de visste ikke hva det var. Moses sa til dem: ‘Dette er brødet som Herren har gitt dere å spise.’
Der Israels Børn saae det, da sagde de, den Ene til den Anden: Hvad er det? thi de vidste ikke, hvad det var; da sagde Mose til dem: Det er det Brød, som Herren haver givet eder at æde.
And when the children of Israel saw it, they said one to another, It is manna: for they wist not what it was. And Moses said unto them, This is the bread which the LORD hath given you to eat.
Da Israels barn så det, sa de til hverandre: «Hva er dette?», for de visste ikke hva det var. Og Moses sa til dem: «Dette er det brødet som Herren har gitt dere å spise.»
And when the children of Israel saw it, they said to one another, What is it? For they did not know what it was. And Moses said to them, This is the bread which the LORD has given you to eat.
Da Israels barn så det, sa de til hverandre: "Hva er dette?" For de visste ikke hva det var. Moses sa til dem: "Dette er det brødet som Herren har gitt dere å spise."
Og Israels barn så det, og de sa til hverandre: 'Hva er det?' For de visste ikke hva det var. Og Moses sa til dem: 'Dette er brødet som Herren har gitt dere til mat.
Da Israels barn så det, sa de til hverandre: «Hva er dette?» For de visste ikke hva det var. Moses sa til dem: «Dette er brødet som Herren har gitt dere å spise.»
Da Israels barn så det, sa de til hverandre: Hva er det? For de visste ikke hva det var. Og Moses sa til dem: Dette er brødet som Herren har gitt dere å spise.
And when the children{H1121} of Israel{H3478} saw{H7200} it, they said{H559} one{H376} to another,{H251} What is it?{H4478} for they knew{H3045} not what it was. And Moses{H4872} said{H559} unto them, It is the bread{H3899} which Jehovah{H3068} hath given{H5414} you to eat.{H402}
And when the children{H1121} of Israel{H3478} saw{H7200}{(H8799)} it, they said{H559}{(H8799)} one{H376} to another{H251}, It is manna{H4478}: for they wist{H3045}{(H8804)} not what it was. And Moses{H4872} said{H559}{(H8799)} unto them, This is the bread{H3899} which the LORD{H3068} hath given{H5414}{(H8804)} you to eat{H402}.
when the childre of Israel sawe it, they sayde one to another: what is this? for they wist not what it was And Moses sayde: this is the breed which the Lorde hath geue you to eate.
And whan the children of Israel sawe it, they saide one to another: This is Ma. For they wyst not what it was. But Moses sayde vnto them: It is the bred that ye LORDE hath geue you to eate.
And when the children of Israel sawe it, they sayde one to another, It is MAN, for they wist not what it was; Moses sayd vnto them, This is the breade which the Lorde hath giuen you to eate.
And when the children of Israel saw it, they said euery one to his neighbour, it is Manna: for they wist not what it was. And Moyses said vnto the: This is the bread whiche the Lorde hath geuen you to eate.
And when the children of Israel saw [it], they said one to another, It [is] manna: for they wist not what it [was]. And Moses said unto them, This [is] the bread which the LORD hath given you to eat.
When the children of Israel saw it, they said one to another, "What is it?" For they didn't know what it was. Moses said to them, "It is the bread which Yahweh has given you to eat."
And the sons of Israel see, and say one unto another, `What `is' it?' for they have not known what it `is'; and Moses saith unto them, `It `is' the bread which Jehovah hath given to you for food.
And when the children of Israel saw it, they said one to another, What is it? For they knew not what it was. And Moses said unto them, It is the bread which Jehovah hath given you to eat.
And when the children of Israel saw it, they said one to another, What is it? for they knew not what it was. And Moses said unto them, It is the bread which Jehovah hath given you to eat.
And when the children of Israel saw it, they said to one another, What is it? for they had no idea what it was. And Moses said to them, It is the bread which the Lord has given you for your food.
When the children of Israel saw it, they said one to another, "What is it?" For they didn't know what it was. Moses said to them, "It is the bread which Yahweh has given you to eat."
When the Israelites saw it, they said to one another,“What is it?” because they did not know what it was. Moses said to them,“It is the bread that the LORD has given you for food.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
30 Slik hvilte folket på den syvende dagen.
31 Og Israels hus kalte det manna; det var som hvite korianderfrø, og smaken minnet om kaker stekt med honning.
32 Moses sa: «Dette er det Herren befaler: La en omer av det bli bevart for deres etterkommere, slik at de kan se det brødet jeg spiste dere med i ørkenen da jeg førte dere ut av Egypt.»
33 Og Moses sa til Aron: «Ta en krukke og fyll den med en omer manna, og legg den foran Herren for å bli bevart for deres etterkommere.»
16 «Dette er det Herren har befalt: La hver mann samle etter sin egen behov, en omer for hver person, i samsvar med antallet i deres familier.»
17 Og Israels barn gjorde som befalt, og samlet – noen mer, noen mindre.
18 Da de målte det med en omer, viste det seg at den som samlet mye, ikke hadde noe til overs, og den som samlet lite, manglet ikke noe; hver samlet etter sitt behov.
19 Moses sa: «La ingen la igjen noe til morgenen.»
20 Men de hørte ikke etter Moses; noen lot igjen noe til morgenen, og det ble ødelagt av ormer og begynte å stinke, og Moses ble sint på dem.
21 De samlet det hver morgen, hver mann etter sitt behov, men når solen stod høyt, smeltet det.
22 Og det skjedde at på den sjette dagen samlet de dobbelt så mye brød, to omers for hver mann, og alle lederne i forsamlingen kom og meldte det til Moses.
23 Han sa til dem: «Dette er det Herren har sagt: I morgen er hviledagen, den hellige sabbaten for Herren. Stek det dere vil steke i dag, og kok det dere vil koke, men la det som er til overs ligge til oppbevaring til morgenen.»
24 De oppbevarte det til morgenen, slik Moses hadde befalt, og det luktet ikke og var ikke rammet av ormer.
25 Moses sa: «Spis dette i dag, for i dag er den hellige sabbaten for Herren; i dag vil dere ikke finne det noen steder i marken.»
11 Herren talte til Moses og sa:
12 «Jeg har hørt Israels barns klager. Si til dem: Ved kveld skal dere spise kjøtt, og om morgenen skal dere bli mette med brød, og da skal dere vite at jeg er Herren, deres Gud.»
13 Og det skjedde at om kvelden steg kvåler opp og dekket hele leiren, mens dugen lå rundt folket om morgenen.
14 Da dugen som lå der forsvant, oppdaget de noe lite og rundt på ørkenens overflate, like fint som rim på bakken.
35 Og Israels barn spiste manna i førti år, til de kom til et bebodd land; de spiste manna helt til de nådde grensen til Kanaan.
36 En omer er tiendedelen av en ephah.
3 Og Israels barn sa til dem: «Å, om vi hadde dødd ved Herrens hånd i Egypt, da vi satt ved kjøttgrytene og spiste oss mette! For dere har ført oss ut i denne ørkenen for å slakte hele denne forsamlingen med sult.»
4 Da sa Herren til Moses: «Se, jeg vil la brød falle ned fra himmelen for dere, og folket skal gå ut og samle en daglig rasjon, for at jeg skal prøve dem for å se om de vil vandre etter min lov eller ikke.»
5 Og det skal skje at på den sjette dagen skal de forberede det de har samlet inn, og det skal være dobbelt så mye som de samler hver dag.
6 Og Moses og Aron sa til alle Israels barn: «Ved kveld vil dere da forstå at Herren har ført dere ut av Egypt.»
7 «Og om morgenen skal dere se Herrens herlighet; for han hører deres klager mot ham. Men hvem er vi, at dere klager imot oss?» sa de.
8 Moses sa: «Slik skal det bli: Når Herren om kvelden gir dere kjøtt å spise, og om morgenen brød som metter dere, vil dere erfare at Herren hører de klagene dere kommer med mot ham. For hvem er vi? Deres klager er ikke rettet mot oss, men mot Herren.»
31 Våre fedre spiste manna i ørkenen, slik det er skrevet: «Han gav dem brød fra himmelen å spise.»
32 Da sa Jesus: «Sannelig, sannelig sier jeg dere: Moses ga dere ikke dette brødet fra himmelen; men min Far gir dere det sanne brødet fra himmelen.»
33 For Guds brød er den som kommer ned fra himmelen og gir liv til verden.
6 Men nå er våre sjeler uttørket; det vi ser for oss, er kun dette manna.
7 Mannaen var som korianderfrø, og dens farge minnet om bdelliums farge.
8 Folket gikk omkring og samlet den, malte den i møller eller knuste den i en morter, stekte den i panner og lagde kaker av den; smaken var som smaken av fersk olje.
9 Når daupen falt over leiren om natten, falt mannaen på den.
24 og latt manna regne ned til dem som næring, og gitt dem himmelens korn.
25 Mennesket spiste av den maten som tilhørte englene; han sendte dem rikelig med kjøtt.
12 Og mannaden sluttet dagen etter at de hadde spist det gamle kornet fra landet; Israels barn fikk ikke mer manna, men spiste i stedet av Kanaan-landets frukter det året.
5 Folket talte imot Gud og Moses: «Hvorfor har dere ført oss opp fra Egypt for å dø i ørkenen? Det er verken brød eller vann, og vi forakter dette mager-brødet.»
3 Han ydmyket deg og lot deg sulte, og han ga deg manna, som du ikke kjente til, og heller ikke dine fedre; for å la deg få vite at mennesket ikke lever bare av brød, men av hvert ord som kommer ut av Herrens munn.
49 Deres fedre spiste manna i ørkenen og døde.
50 Dette er brødet som kommer ned fra himmelen, slik at en mann kan spise av det uten å dø.
40 Folket etterspurte, og han sendte vaktler og mettet dem med himmelens brød.
15 Du ga dem brød fra himmelen for deres sult, førte frem vann fra klippen for deres tørst og lovet dem at de skulle få ta land i besittelse, det landet du hadde sverget å gi dem.
18 Si til folket: 'Helliggjør dere til i morgen, for da skal dere spise kjøtt. Dere har grått for Herren og sagt: Hvem skal gi oss kjøtt å spise? Det var godt for oss i Egypt, og derfor vil Herren gi dere kjøtt, og dere skal spise.'
16 Han som ga deg manna i ørkenen, som dine fedre ikke kjente til, for å ydmyke deg og prøve deg, slik at han skulle gjøre godt mot deg til slutt.
58 Dette er det brødet som kommer ned fra himmelen, ikke slik deres fedre spiste manna og døde; den som spiser av dette brødet, skal leve for evig.
21 Moses sa: 'Folket hos meg er seks hundre tusen fotfolk, og du har sagt: Jeg skal gi dem kjøtt, så de kan spise i en hel måned.'
19 så skal det være slik: Når dere spiser av landets brød, skal dere framføre et løfteoffer til HERREN.»