4 Mosebok 11:18
Si til folket: 'Helliggjør dere til i morgen, for da skal dere spise kjøtt. Dere har grått for Herren og sagt: Hvem skal gi oss kjøtt å spise? Det var godt for oss i Egypt, og derfor vil Herren gi dere kjøtt, og dere skal spise.'
Si til folket: 'Helliggjør dere til i morgen, for da skal dere spise kjøtt. Dere har grått for Herren og sagt: Hvem skal gi oss kjøtt å spise? Det var godt for oss i Egypt, og derfor vil Herren gi dere kjøtt, og dere skal spise.'
Og du skal si til folket: Hellige dere for i morgen, så skal dere spise kjøtt. For dere har grått i Herrens ører og sagt: Hvem vil gi oss kjøtt å spise? Det var godt for oss i Egypt! Derfor skal Herren gi dere kjøtt, og dere skal spise.
Og til folket skal du si: Hellig dere for i morgen, så skal dere spise kjøtt. For dere har grått i Herrens ører og sagt: Hvem vil gi oss kjøtt å spise? Det var godt for oss i Egypt! Nå vil Herren gi dere kjøtt, og dere skal spise.
Du skal si til folket: ‘Innvi dere til i morgen, så skal dere spise kjøtt. For dere har grått høyt for Herrens ører og sagt: Hvem vil gi oss kjøtt å spise? Vi hadde det godt i Egypt. – Herren skal gi dere kjøtt, og dere skal spise.
Til folket skal du si: Hellig dere i morgen, for dere skal få kjøtt å spise. Herren har hørt klagene deres og sagt: «Hvem vil gi oss kjøtt å spise? Det var bedre for oss i Egypt.» Nå skal Herren gi dere kjøtt, og dere skal spise.
Si til folket: Hellige dere til i morgen, så skal dere få kjøtt å spise. For dere har grått i Herrens ører og sagt: Hvem vil gi oss kjøtt å spise? Vi hadde det bedre i Egypt. Derfor skal Herren gi dere kjøtt, og dere skal spise.
Og si til folket: Helliggjør dere til i morgen, så skal dere spise kjøtt; for dere har grått i Herrens ører og sagt: Hvem skal gi oss kjøtt å spise? For det var godt for oss i Egypt; derfor skal Herren gi dere kjøtt, og dere skal spise.
Si til folket: Hellig dere til i morgen, så skal dere få spise kjøtt; for dere har grått i Herrens ører og sagt: Hvem vil gi oss kjøtt å spise? For det var bedre for oss i Egypt. Derfor vil Herren gi dere kjøtt, så dere skal spise.
Til folket skal du si: Hellige dere til i morgen, og dere skal spise kjøtt. For dere har klaget i Herrens ører og sagt: Hvem vil gi oss kjøtt å spise? For vi hadde det godt i Egypt. Herren vil gi dere kjøtt, og dere skal spise.
Si til folket: Hellige dere til i morgen, og dere skal få kjøtt å spise. For dere har grått i Herrens ører og sagt: Hvem skal gi oss kjøtt å spise? Vi hadde det godt i Egypt. Derfor vil Herren gi dere kjøtt, og dere skal spise.
Si til folket: Hellige dere til i morgen, og dere skal få kjøtt å spise. For dere har grått i Herrens ører og sagt: Hvem skal gi oss kjøtt å spise? Vi hadde det godt i Egypt. Derfor vil Herren gi dere kjøtt, og dere skal spise.
'Si til folket: Gjør dere hellige, for i morgen skal dere spise kjøtt. For Herren har hørt dere gråte og si: Hvem gir oss kjøtt å spise? Det var bedre for oss i Egypt! Nå skal Herren gi dere kjøtt, og dere skal spise.'
Tell the people: Consecrate yourselves for tomorrow, and you will eat meat. The LORD heard you when you wailed, ‘If only we had meat to eat! We were better off in Egypt!’ Now the LORD will give you meat to eat, and you will eat it.
Og til folket skal du si: 'Hellige dere til i morgen, og dere skal spise kjøtt. For dere har grått i Herrens hørsel og sagt: 'Hvem vil gi oss kjøtt å spise? For det var bedre for oss i Egypt.' Derfor skal Herren gi dere kjøtt, og dere skal spise.'
Og til Folket skal du sige: Helliger eder til imorgen, saa skulle I æde Kjød; thi I have grædt for Herrens Øren og sagt: Hvo vil give os Kjød at æde? thi det gik os vel i Ægypten; derfor vil Herren give eder Kjød, at I skulle æde.
And say thou unto the people, Sanctify yourselves against to morrow, and ye shall eat flesh: for ye have wept in the ears of the LORD, saying, Who shall give us flesh to eat? for it was well with us in Egypt: therefore the LORD will give you flesh, and ye shall eat.
Fortell folket: Hellige dere til i morgen, så dere skal få spise kjøtt. For dere har grått i Herrens ører og sagt: Hvem vil gi oss kjøtt å spise? Vi hadde det så godt i Egypt. Derfor vil Herren gi dere kjøtt, og dere skal spise.
And say to the people, Sanctify yourselves for tomorrow, and you shall eat meat; for you have wept in the ears of the LORD, saying, Who shall give us meat to eat? for it was well with us in Egypt; therefore the LORD will give you meat, and you shall eat.
Si til folket: Hellige dere til i morgen, og dere skal få kjøtt å spise; for dere har gråtet innfor Herren og sagt: Hvem skal gi oss kjøtt å spise? Det gikk oss godt i Egypt. Derfor vil Herren gi dere kjøtt, og dere skal spise.
Si til folket: Helliggjør dere for morgendagen, for da vil dere få kjøtt å spise, for dere har grått i Herrens ører og sagt: Hvem vil gi oss kjøtt å spise? Vi hadde det godt i Egypt. Herren vil gi dere kjøtt, og dere skal spise.
Og si til folket: Hellige dere til i morgen, for da skal dere spise kjøtt. For dere har grått i Jehovas ører og sagt: Hvem skal gi oss kjøtt å spise? For det var godt for oss i Egypt. Derfor vil Jehova gi dere kjøtt, og dere skal spise.
Si til folket, Rens dere for i morgen, for dere skal få kjøtt å spise: for dere har klaget til Herren og sagt, Hvem vil gi oss kjøtt å spise? Vi levde godt i Egypt: derfor vil Herren gi dere kjøtt, og det skal være mat for dere;
And say{H559} thou unto the people,{H5971} Sanctify{H6942} yourselves against to-morrow,{H4279} and ye shall eat{H398} flesh;{H1320} for ye have wept{H1058} in the ears{H241} of Jehovah,{H3068} saying,{H559} Who shall give us flesh{H1320} to eat?{H398} for it was well{H2895} with us in Egypt:{H4714} therefore Jehovah{H3068} will give{H5414} you flesh,{H1320} and ye shall eat.{H398}
And say{H559}{(H8799)} thou unto the people{H5971}, Sanctify{H6942}{(H8690)} yourselves against to morrow{H4279}, and ye shall eat{H398}{(H8804)} flesh{H1320}: for ye have wept{H1058}{(H8804)} in the ears{H241} of the LORD{H3068}, saying{H559}{(H8800)}, Who shall give us flesh{H1320} to eat{H398}{(H8686)}? for it was well{H2895}{(H8804)} with us in Egypt{H4714}: therefore the LORD{H3068} will give{H5414}{(H8804)} you flesh{H1320}, and ye shall eat{H398}{(H8804)}.
And saye vnto ye people: halowe youre selues agenst to morow that ye maye eate flesh for ye haue whyned in the eares of the Lorde saynge: who shall geue vs flesh to eate for we were happie when we were in Egipte? therfore the Lorde will geue you flesh and ye shall eate:
And vnto ye people thou shalt saye: Sactifye yor selues agaynst tomorow, yt ye maye eate flesh: for youre wepynge is come into the eares of the LORDE, ye that saye: Who shal geue vs flesh to eate? for we were well at ease in Egipte. Therfore shal the LORDE geue you flesh to eate,
Furthermore thou shalt saye vnto the people, Bee sanctified against to morowe, and yee shall eate flesh: for you haue wept in the eares of the Lord, saying, Who shall giue vs flesh to eate? For we were better in Egypt: therefore the Lorde will giue you flesh, and ye shall eate.
And say thou vnto the people, Be halowed agaynst to morowe, and ye shall eate fleshe: for your whyning is in the eares of the Lorde, seyng ye sayd, Who shall geue vs fleshe to eate? we were happy in Egypt: Therefore the Lorde wyll geue you fleshe, and ye shall eate.
And say thou unto the people, Sanctify yourselves against to morrow, and ye shall eat flesh: for ye have wept in the ears of the LORD, saying, Who shall give us flesh to eat? for [it was] well with us in Egypt: therefore the LORD will give you flesh, and ye shall eat.
Say you to the people, Sanctify yourselves against tomorrow, and you shall eat flesh; for you have wept in the ears of Yahweh, saying, Who shall give us flesh to eat? for it was well with us in Egypt: therefore Yahweh will give you flesh, and you shall eat.
`And unto the people thou dost say, Sanctify yourselves for to-morrow, and ye have eaten flesh (for ye have wept in the ears of Jehovah, saying, Who doth give us flesh? for we `had' good in Egypt) -- and Jehovah hath given to you flesh, and ye have eaten.
And say thou unto the people, Sanctify yourselves against to-morrow, and ye shall eat flesh; for ye have wept in the ears of Jehovah, saying, Who shall give us flesh to eat? for it was well with us in Egypt: therefore Jehovah will give you flesh, and ye shall eat.
And say thou unto the people, Sanctify yourselves against to-morrow, and ye shall eat flesh; for ye have wept in the ears of Jehovah, saying, Who shall give us flesh to eat? for it was well with us in Egypt: therefore Jehovah will give you flesh, and ye shall eat.
And say to the people, Make yourselves clean before tomorrow and you will have flesh for your food: for in the ears of the Lord you have been weeping and saying, Who will give us flesh for food? for we were well off in Egypt: and so the Lord will give you flesh, and it will be your food;
"Say to the people, 'Sanctify yourselves against tomorrow, and you will eat flesh; for you have wept in the ears of Yahweh, saying, "Who will give us flesh to eat? For it was well with us in Egypt." Therefore Yahweh will give you flesh, and you will eat.
“And say to the people,‘Sanctify yourselves for tomorrow, and you will eat meat, for you have wept in the hearing of the LORD, saying,“Who will give us meat to eat, for life was good for us in Egypt?” Therefore the LORD will give you meat, and you will eat.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
13 Hvor skal jeg få kjøtt til å gi alt dette folket? For de gråter til meg og sier: 'Gi oss kjøtt, så vi kan spise!'
11 Herren talte til Moses og sa:
12 «Jeg har hørt Israels barns klager. Si til dem: Ved kveld skal dere spise kjøtt, og om morgenen skal dere bli mette med brød, og da skal dere vite at jeg er Herren, deres Gud.»
13 Og det skjedde at om kvelden steg kvåler opp og dekket hele leiren, mens dugen lå rundt folket om morgenen.
19 Dere skal ikke spise det for bare én dag, to dager, fem dager, ti dager eller tjue dager;
20 men i en hel måned, inntil det stinker ved neseborene deres og blir motbydelig for dere, fordi dere har foraktet Herren blant dere og grått for ham, og sagt: 'Hvorfor forlot vi Egypt?'
21 Moses sa: 'Folket hos meg er seks hundre tusen fotfolk, og du har sagt: Jeg skal gi dem kjøtt, så de kan spise i en hel måned.'
22 Skal flokkene og hjordene slaktes for å mette dem? Eller skal all havets fisk samles for å mette dem?
4 Og den blandede mengden blant dem begynte å lengte etter kjøtt, og Israels barn gråt igjen og sa: 'Hvem skal gi oss kjøtt å spise?'
3 Og Israels barn sa til dem: «Å, om vi hadde dødd ved Herrens hånd i Egypt, da vi satt ved kjøttgrytene og spiste oss mette! For dere har ført oss ut i denne ørkenen for å slakte hele denne forsamlingen med sult.»
4 Da sa Herren til Moses: «Se, jeg vil la brød falle ned fra himmelen for dere, og folket skal gå ut og samle en daglig rasjon, for at jeg skal prøve dem for å se om de vil vandre etter min lov eller ikke.»
5 Og det skal skje at på den sjette dagen skal de forberede det de har samlet inn, og det skal være dobbelt så mye som de samler hver dag.
6 Og Moses og Aron sa til alle Israels barn: «Ved kveld vil dere da forstå at Herren har ført dere ut av Egypt.»
7 «Og om morgenen skal dere se Herrens herlighet; for han hører deres klager mot ham. Men hvem er vi, at dere klager imot oss?» sa de.
8 Moses sa: «Slik skal det bli: Når Herren om kvelden gir dere kjøtt å spise, og om morgenen brød som metter dere, vil dere erfare at Herren hører de klagene dere kommer med mot ham. For hvem er vi? Deres klager er ikke rettet mot oss, men mot Herren.»
9 Og Moses talte til Aron: «Si til hele Israels forsamling: Kom nærmere Herren, for han har hørt deres klager.»
32 Moses sa: «Dette er det Herren befaler: La en omer av det bli bevart for deres etterkommere, slik at de kan se det brødet jeg spiste dere med i ørkenen da jeg førte dere ut av Egypt.»
31 En vind steg opp fra Herren og førte vaktler fra havet, som falt ned rundt leiren – omtrent en dags reise på den ene siden og en dags reise på den andre, rundt hele leiren, og de lå to alen høyt over jordens overflate.
32 Folket sto opp hele den dagen, natten og den neste dagen, og samlet vaktler. Den som samlet minst, fikk ti homer, og de fordelte dem utover hele leiren.
33 Mens kjøttet fortsatt var mellom tennene deres, før det var tygd, ble Herrens vrede vekket mot folket, og Herren rammet dem med en meget stor pest.
23 Han sa til dem: «Dette er det Herren har sagt: I morgen er hviledagen, den hellige sabbaten for Herren. Stek det dere vil steke i dag, og kok det dere vil koke, men la det som er til overs ligge til oppbevaring til morgenen.»
15 Da Israels barn så dette, sa de til hverandre: «Det er manna», for de visste ikke hva det var. Og Moses sa til dem: «Dette er det brødet Herren har gitt dere å spise.»
16 «Dette er det Herren har befalt: La hver mann samle etter sin egen behov, en omer for hver person, i samsvar med antallet i deres familier.»
1 Og HERREN talte til Moses og Aron og sa til dem:
25 Moses sa: «Spis dette i dag, for i dag er den hellige sabbaten for Herren; i dag vil dere ikke finne det noen steder i marken.»
5 Folket talte imot Gud og Moses: «Hvorfor har dere ført oss opp fra Egypt for å dø i ørkenen? Det er verken brød eller vann, og vi forakter dette mager-brødet.»
26 Og HERREN talte til Moses og Aaron og sa:
17 Jeg skal komme ned og tale med deg der, og overføre en del av den ånd som hviler over deg til dem. De skal bære folkets byrde sammen med deg, slik at du ikke trenger å bære den alene.
6 Men nå er våre sjeler uttørket; det vi ser for oss, er kun dette manna.
18 «Si til Israels barn: Når dere bringes til det landet jeg fører dere til,
20 Når HERREN, deres Gud, utvider grensene deres, slik han har lovet, og dere sier: ‘Jeg vil spise kjøtt, for jeg begjærer det’, da kan dere spise alt kjøtt deres hjerter ønsker.
27 «Vi må gå tre dagers reise inn i ørkenen og ofre til Herren vår Gud, slik han befaler oss.»
7 Du skal steke den og spise den på det stedet HERREN, din Gud, har utpekt; og ved daggry skal du vende tilbake til dine telt.
3 Folket tørstet der etter vann, og de klagde mot Moses: 'Hvorfor førte du oss opp ut av Egypt for å la oss, våre barn og vårt husdyr sulte i tørke?'
9 Når daupen falt over leiren om natten, falt mannaen på den.
1 Og HERREN talte til Moses og sa:
18 Skal dere virkelig i dag vende dere bort fra Herren? For om dere gjør opprør mot ham nå, vil han i morgen vise sin vrede mot hele Israels forsamling.»
21 Slik sier Hærskarers HERRE, Israels Gud: Legg deres brennoffer til deres andre offer, og spis kjøttet.
25 Moses svarte: Du må også gi oss ofre og brennoffer, så vi kan tilbe Herren, vår Gud.
13 Og Moses sa til HERREN: «Da skal egypterne høre det, for du førte dette folket opp med din makt fra dem.»
17 Og HERREN talte til Moses og sa:
40 Folket etterspurte, og han sendte vaktler og mettet dem med himmelens brød.
27 Han lot kjøtt regne ned over dem som støv, og fjærkledde fugler komme som den tallrike sanden ved havet.
15 Du ga dem brød fra himmelen for deres sult, førte frem vann fra klippen for deres tørst og lovet dem at de skulle få ta land i besittelse, det landet du hadde sverget å gi dem.
1 Og da folket klaget, var det til Herrens misnøye; Herren hørte det, og hans vrede ble vekket. Herrens ild brant blant dem og fortærte de som var ytterst i leiren.
1 Hele forsamlingen løftet sin røst og ropte, og folket gråt den natten.
11 Og de sa til Moses: 'Har du tatt oss ut for å dø i ørkenen, siden det ikke fantes graver i Egypt? Hvorfor har du handlet slik med oss og ført oss ut av Egypt?'