Salmenes bok 105:40
Folket etterspurte, og han sendte vaktler og mettet dem med himmelens brød.
Folket etterspurte, og han sendte vaktler og mettet dem med himmelens brød.
Folket ba, og han lot vaktler komme, og han mettet dem med himmelsk brød.
De ba, og han lot vaktler komme; han mettet dem med himmelbrød.
De ba, og han kom med vaktler; med brød fra himmelen mettet han dem.
Folket ba, og han brakte vaktler, og mettet dem med himmelens brød.
Folket ba, og han brakte vaktler, og mettet dem med himmelbrød.
Folket ba, og han bragte dem vaktler, og mettet dem med brødet fra himmelen.
De ba, og han lot vaktler komme, og mettet dem med himmelbrød.
De bad, og han sendte vaktler og mettet dem med himmelbrød.
Folket spurte, og han brakte vaktler og mettet dem med himmelens brød.
Folket spurte, og han brakte vaktler og mettet dem med himmelens brød.
De ba, og han brakte vaktler, og han mettet dem med himmelbrød.
They asked, and he brought quail; he satisfied them with the bread of heaven.
De ba, og han sendte vakler, han mettet dem med himmelbrød.
(Israel) bad, saa lod han Vagteler komme, og mættede dem med Himmelbrød.
The people asked, and he brought quails, and satisfied them with the bread of heaven.
Folket ba, og han brakte vaktler, og mettet dem med himmelbrød.
The people asked, and he brought quail, and satisfied them with the bread of heaven.
De spurte, og han brakte vakle, og mettet dem med himmelens brød.
De ba, og han sendte vaktler, Og mettet dem med himmelbrød.
De ba, og han brakte vaktler, Og mettet dem med himmelbrød.
Etter folkets ønske sendte han fugler, og ga dem himmelens brød til mat.
At their desyre, there came quales, and he fylled them with the bred of heaue.
They asked, and he brought quailes, and he filled them with the bread of heauen.
The people required and he brought quayles: and he filled them with the bread of heauen.
[The people] asked, and he brought quails, and satisfied them with the bread of heaven.
They asked, and he brought quails, And satisfied them with the bread of the sky.
They have asked, and He bringeth quails, And `with' bread of heaven satisfieth them.
They asked, and he brought quails, And satisfied them with the bread of heaven.
They asked, and he brought quails, And satisfied them with the bread of heaven.
At the people's request he sent birds, and gave them the bread of heaven for food.
They asked, and he brought quails, and satisfied them with the bread of the sky.
They asked for food, and he sent quails; he satisfied them with food from the sky.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
23Selv om han hadde befalte skyene ovenfra og åpnet himmelens dører,
24og latt manna regne ned til dem som næring, og gitt dem himmelens korn.
25Mennesket spiste av den maten som tilhørte englene; han sendte dem rikelig med kjøtt.
39Han spredte en sky som dekke og ild til å lyse i nattens mørke.
41Han åpnet klippen, og vannet strømmet ut og rant i det tørre som en elv.
27Han lot kjøtt regne ned over dem som støv, og fjærkledde fugler komme som den tallrike sanden ved havet.
28Og han lot det falle midt i deres leir, omkring boligene deres.
29De spiste og ble mette, for han gav dem alt de lengtet etter.
31En vind steg opp fra Herren og førte vaktler fra havet, som falt ned rundt leiren – omtrent en dags reise på den ene siden og en dags reise på den andre, rundt hele leiren, og de lå to alen høyt over jordens overflate.
32Folket sto opp hele den dagen, natten og den neste dagen, og samlet vaktler. Den som samlet minst, fikk ti homer, og de fordelte dem utover hele leiren.
15Du ga dem brød fra himmelen for deres sult, førte frem vann fra klippen for deres tørst og lovet dem at de skulle få ta land i besittelse, det landet du hadde sverget å gi dem.
18I sitt hjerte fristet de Gud ved å begjære kjøtt for sin lyst.
19Ja, de talte imot Gud og sa: 'Kan Gud legge fram et bord midt i ødemarken?'
20Se, han slo på klippen, og vannet sprutet ut, og strømmene flommet; men kan han gi brød også? Kan han forsyne sitt folk med kjøtt?
12«Jeg har hørt Israels barns klager. Si til dem: Ved kveld skal dere spise kjøtt, og om morgenen skal dere bli mette med brød, og da skal dere vite at jeg er Herren, deres Gud.»
13Og det skjedde at om kvelden steg kvåler opp og dekket hele leiren, mens dugen lå rundt folket om morgenen.
15Da Israels barn så dette, sa de til hverandre: «Det er manna», for de visste ikke hva det var. Og Moses sa til dem: «Dette er det brødet Herren har gitt dere å spise.»
3Og Israels barn sa til dem: «Å, om vi hadde dødd ved Herrens hånd i Egypt, da vi satt ved kjøttgrytene og spiste oss mette! For dere har ført oss ut i denne ørkenen for å slakte hele denne forsamlingen med sult.»
4Da sa Herren til Moses: «Se, jeg vil la brød falle ned fra himmelen for dere, og folket skal gå ut og samle en daglig rasjon, for at jeg skal prøve dem for å se om de vil vandre etter min lov eller ikke.»
31Våre fedre spiste manna i ørkenen, slik det er skrevet: «Han gav dem brød fra himmelen å spise.»
21Moses sa: 'Folket hos meg er seks hundre tusen fotfolk, og du har sagt: Jeg skal gi dem kjøtt, så de kan spise i en hel måned.'
22Skal flokkene og hjordene slaktes for å mette dem? Eller skal all havets fisk samles for å mette dem?
32Han lot hagl falle som regn og flammende ild brenne i deres land.
5Folket talte imot Gud og Moses: «Hvorfor har dere ført oss opp fra Egypt for å dø i ørkenen? Det er verken brød eller vann, og vi forakter dette mager-brødet.»
20Du ga dem også din godhet gjennom din Ånd for å lære dem, du holdt ikke tilbake mannaen fra deres lepper og ga dem vann til deres tørst.
9Når daupen falt over leiren om natten, falt mannaen på den.
14Om dagen ledet han dem med en sky, og om natten med ildlys.
15Han splittet klippene i ødemarken og lot dem drikke som om vannet rant fra dypet.
16Han fikk bekker til å flyte ut av klippen og lot vann renne ned som elver.
32Moses sa: «Dette er det Herren befaler: La en omer av det bli bevart for deres etterkommere, slik at de kan se det brødet jeg spiste dere med i ørkenen da jeg førte dere ut av Egypt.»
18Si til folket: 'Helliggjør dere til i morgen, for da skal dere spise kjøtt. Dere har grått for Herren og sagt: Hvem skal gi oss kjøtt å spise? Det var godt for oss i Egypt, og derfor vil Herren gi dere kjøtt, og dere skal spise.'
29De brakte også honning, smør, sauer og ost fra kyr, til David og hans menn, for å mette dem, for de sa: «Folket er sultent, slitent og tørst i ørkenen.»
31For med disse dømmer han folket og gir dem næring i overflod.
21De led ikke tørst da han førte dem gjennom øknene; han fikk vann til å flyte fra klippen for dem, han delte klippen, og vannet strømmet ut.
13Hvor skal jeg få kjøtt til å gi alt dette folket? For de gråter til meg og sier: 'Gi oss kjøtt, så vi kan spise!'
35Og Israels barn spiste manna i førti år, til de kom til et bebodd land; de spiste manna helt til de nådde grensen til Kanaan.
15Han innfridde deres ønske, men sendte elendighet over deres sjeler.
5De var sultne og tørste, og deres sjel sviktet.
6Da ropte de til Herren i sin nød, og han frelste dem fra all trengsel.
9For han tilfredsstiller den lengtende sjelen og metter den sultne med godhet.
16Han som ga deg manna i ørkenen, som dine fedre ikke kjente til, for å ydmyke deg og prøve deg, slik at han skulle gjøre godt mot deg til slutt.
16Dessuten sendte han hungersnød over landet og ødela hele brødforsyningen.
3Folket tørstet der etter vann, og de klagde mot Moses: 'Hvorfor førte du oss opp ut av Egypt for å la oss, våre barn og vårt husdyr sulte i tørke?'
4Og den blandede mengden blant dem begynte å lengte etter kjøtt, og Israels barn gråt igjen og sa: 'Hvem skal gi oss kjøtt å spise?'
4Da svarte disiplene: 'Hvordan kan en mann mettes med brød her i ørkenen?'
42Alle spiste, og de ble mette.
5Du gir dem tårernes brød som føde, og lar dem drikke tårer i overflod.
44Han stilte derfor brødet fram for dem, og de spiste og etterlot seg det som Herren hadde sagt.