5 Mosebok 8:3

o3-mini KJV Norsk

Han ydmyket deg og lot deg sulte, og han ga deg manna, som du ikke kjente til, og heller ikke dine fedre; for å la deg få vite at mennesket ikke lever bare av brød, men av hvert ord som kommer ut av Herrens munn.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

  • Norsk KJV Aug 2025

    Han ydmyket dere og lot dere hungre, men han ga dere manna å spise, som verken dere eller fedrene deres hadde kjent, for å lære dere at mennesket ikke lever av brød alene, men av hvert ord som går ut av Herrens munn.

  • Norsk lingvistic Aug 2025

    Han ydmyket deg, lot deg hungre og ga deg manna å spise, noe du ikke kjente og som fedrene dine ikke kjente, for å lære deg at mennesket ikke lever av brød alene, men av hvert ord som går ut av Herrens munn.

  • Norsk lingvistic Aug 2025 (lang sys-tekst)

    Han ydmyket deg, lot deg hungre og ga deg manna å spise, en mat som verken du eller fedrene dine kjente, for å lære deg at mennesket ikke lever av brød alene, men av hvert ord som går ut av Herrens munn.

  • GT, oversatt fra Hebraisk

    Han ydmyket deg, lot deg sulte og ga deg manna å spise, noe verken du eller dine fedre kjente. Dette skulle lære deg at mennesket ikke lever av brød alene, men av hvert ord som kommer fra Herrens munn.

  • Moderne oversettelse av Bibelen fra 1611 KJV med hebraisk kontekst

    Han ydmyket deg og lot deg hungre, og han mettet deg med manna, som hverken du eller dine fedre kjente, for å la deg forstå at mennesket ikke lever av brød alene, men av hvert ord som kommer fra Herrens munn.

  • Norsk King James

    Og han ydmyket deg, lot deg hungre, og forsynte deg med manna, som du ikke kjente, og som heller ikke dine fedre kjente; for at han ville gjøre deg klar over at mennesket ikke lever av brød alene, men av hvert ord som kommer ut av munnen til Herren.

  • Modernisert Norsk Bibel 1866

    Han ydmyket deg og lot deg sulte, og ga deg manna å spise, noe du ikke kjente til, og heller ikke dine fedre kjente til, for å la deg forstå at mennesket ikke lever av brød alene, men av hvert ord som går ut av Herrens munn.

  • Oversettelse av hebraiske Bibeltekster til moderne norsk bokmål

    Han ydmyket deg og lot deg hungre og ga deg manna å spise, som verken du eller dine fedre kjente, for å lære deg at mennesket ikke lever av brød alene, men av hvert ord som kommer fra Herrens munn.

  • Bibelen: En Moderne Oversettelse av King James Version 1611

    Og han ydmyket deg, lot deg sulte og gav deg manna å spise, noe verken du eller dine fedre kjente til, for at du skulle forstå at mennesket ikke lever av brød alene, men av hvert ord som kommer fra Herrens munn.

  • En Moderne Oversettelse av King James Version 1611 (mar 2025)

    Og han ydmyket deg, lot deg sulte og gav deg manna å spise, noe verken du eller dine fedre kjente til, for at du skulle forstå at mennesket ikke lever av brød alene, men av hvert ord som kommer fra Herrens munn.

  • Lingvistisk bibeloversettelse fra grunntekst

    Han ydmyket deg og lot deg sulte, og han gav deg manna å spise, som verken du eller dine fedre hadde kjent, for at du skulle forstå at mennesket ikke bare lever av brød, men av hvert ord som kommer fra Herrens munn.

  • Linguistic Bible Translation from Source Texts

    He humbled you and allowed you to hunger, then fed you with manna, which neither you nor your fathers knew, to teach you that man does not live on bread alone, but on every word that comes from the mouth of the Lord.

  • GT, oversatt fra hebraisk Aug2024

    Han ydmyket deg og lot deg sulte, og så ga han deg manna å spise, en mat som verken du eller dine fedre kjente, for å lære deg at mennesket ikke lever av brød alene, men av hvert ord som kommer fra Herrens munn.

  • Original Norsk Bibel 1866

    Og han ydmygede dig og lod dig hungre, og gav dig Man at æde, hvilket du ikke kjendte, og ei dine Fædre kjendte; at han vilde lade dig vide, at Mennesket lever ikke ved Brødet alene, men Mennesket lever ved alt det, som udgaaer af Herrens Mund.

  • King James Version 1769 (Standard Version)

    And he humbled thee, and suffered thee to hunger, and fed thee with manna, which thou knewest not, neither did thy fathers know; that he might make thee know that man doth not live by bread only, but by every word that proceeth out of the mouth of the LORD doth man live.

  • KJV 1769 norsk

    Han ydmyket deg og lot deg sulte, og deretter ga han deg manna å spise, noe du ikke kjente til, heller ikke dine fedre, for å få deg til å forstå at mennesket ikke lever av brød alene, men av hvert ord som kommer fra Herrens munn.

  • KJV1611 – Modern English

    And he humbled you, and allowed you to hunger, and fed you with manna, which you did not know, neither did your fathers know; that he might make you know that man does not live by bread only, but by every word that comes out of the mouth of the LORD does man live.

  • Norsk oversettelse av Webster

    Han ydmyket deg, lot deg sulte, og ga deg manna å spise, som verken du eller fedrene dine kjente, for at du skal forstå at mennesket ikke lever bare av brød, men av hvert ord som kommer fra Herrens munn.

  • Norsk oversettelse av Youngs Literal Translation

    Han ydmyket deg og lot deg sulte, og ga deg manna å spise (som du ikke visste om, og heller ikke dine fedre kjente til), for å få deg til å forstå at mennesket ikke lever av brød alene, men av hvert ord som kommer fra Herrens munn.

  • Norsk oversettelse av ASV1901

    Han ydmyket deg og lot deg sulte, og han mettet deg med manna, som du ikke kjente og som dine fedre ikke kjente, for å la deg forstå at mennesket ikke lever av brød alene, men av hvert ord som kommer fra Herrens munn.

  • Norsk oversettelse av BBE

    Han ydmyket deg og lot deg sulte, og ga deg manna å spise, noe ukjent for deg og dine fedre, for at du skulle forstå at mennesket ikke lever av brød alene, men av hvert ord som kommer fra Herrens munn.

  • American Standard Version with Strong's Numbers

    And he humbled thee, and suffered thee to hunger, and fed thee with manna, which thou knewest not, neither did thy fathers know; that he might make thee know that man doth not live by bread only, but by everything that proceedeth out of the mouth of Jehovah doth man live.

  • King James Version with Strong's Numbers

    And he humbled thee, and suffered thee to hunger, and fed thee with manna, which thou knewest not, neither did thy fathers know; that he might make thee know that man doth not live by bread only, but by every word that proceedeth out of the mouth of the LORD doth man live.

  • Tyndale Bible (1526/1534)

    He humbled the and made the hongre and fed the with man which nether thou nor thy father knewe of. to make the know that a man must not lyue by bred only: but by al that procedeth out of the mouth of the Lorde must a man lyue.

  • Coverdale Bible (1535)

    He chastened the, and let the hunger, and fed the with Manna (which thou and thy fathers knewe not) to make the knowe, that man lyueth not by bred onely, but by all that proceadeth out of the mouth of the LORDE.

  • Geneva Bible (1560)

    Therefore he humbled thee, and made thee hungry, and fed thee with MAN, which thou knewest not, neither did thy fathers know it, that he might teache thee that man liueth not by bread onely, but by euery worde that proceedeth out of the mouth of the Lord, doth a man liue.

  • Bishops' Bible (1568)

    He humbled thee, and suffered thee to hunger, & fed thee with Manna, which neither thou nor thy fathers knewe of, to make thee knowe that a man doth not lyue by bread only: but by euery worde that proceedeth out of the mouth of the Lorde, doth a man lyue.

  • Authorized King James Version (1611)

    And he humbled thee, and suffered thee to hunger, and fed thee with manna, which thou knewest not, neither did thy fathers know; that he might make thee know that man doth not live by bread only, but by every [word] that proceedeth out of the mouth of the LORD doth man live.

  • Webster's Bible (1833)

    He humbled you, and allowed you to hunger, and fed you with manna, which you didn't know, neither did your fathers know; that he might make you know that man does not live by bread only, but by everything that proceeds out of the mouth of Yahweh does man live.

  • Young's Literal Translation (1862/1898)

    `And He doth humble thee, and cause thee to hunger and doth cause thee to eat the manna (which thou hast not known, even thy fathers have not known), in order to cause thee to know that not by bread alone doth man live, but by every produce of the mouth of Jehovah man doth live.

  • American Standard Version (1901)

    And he humbled thee, and suffered thee to hunger, and fed thee with manna, which thou knewest not, neither did thy fathers know; that he might make thee know that man doth not live by bread only, but by everything that proceedeth out of the mouth of Jehovah doth man live.

  • American Standard Version (1901)

    And he humbled thee, and suffered thee to hunger, and fed thee with manna, which thou knewest not, neither did thy fathers know; that he might make thee know that man doth not live by bread only, but by everything that proceedeth out of the mouth of Jehovah doth man live.

  • Bible in Basic English (1941)

    And he made low your pride and let you be without food and gave you manna for your food, a thing new to you, which your fathers never saw; so that he might make it clear to you that bread is not man's only need, but his life is in every word which comes out of the mouth of the Lord.

  • World English Bible (2000)

    He humbled you, and allowed you to hunger, and fed you with manna, which you didn't know, neither did your fathers know; that he might make you know that man does not live by bread only, but by everything that proceeds out of the mouth of Yahweh does man live.

  • NET Bible® (New English Translation)

    So he humbled you by making you hungry and then feeding you with unfamiliar manna. He did this to teach you that humankind cannot live by bread alone, but also by everything that comes from the LORD’s mouth.

Henviste vers

  • Matt 4:4 : 4 Men Jesus svarte: «Det står skrevet: Mennesket lever ikke bare av brød, men av hvert ord som kommer ut av Guds munn.»
  • Luk 4:4 : 4 Jesus svarte ham: «Det står skrevet: Mennesket lever ikke av brød alene, men av hvert ord som kommer fra Gud.»
  • 2 Mos 16:2-3 : 2 Og hele Israels barn klagde imot Moses og Aron i ørkenen: 3 Og Israels barn sa til dem: «Å, om vi hadde dødd ved Herrens hånd i Egypt, da vi satt ved kjøttgrytene og spiste oss mette! For dere har ført oss ut i denne ørkenen for å slakte hele denne forsamlingen med sult.»
  • Sal 78:23-25 : 23 Selv om han hadde befalte skyene ovenfra og åpnet himmelens dører, 24 og latt manna regne ned til dem som næring, og gitt dem himmelens korn. 25 Mennesket spiste av den maten som tilhørte englene; han sendte dem rikelig med kjøtt.
  • Hebr 13:5-6 : 5 La deres ferdsel være fri for grådighet, og vær fornøyd med det dere har, for han har sagt: Jeg vil aldri forlate deg, og jeg vil ikke svikte deg. 6 Da kan vi dristig si: Herren er min hjelper, og jeg skal ikke frykte noe som mennesker måtte gjøre mot meg.
  • 1 Kor 10:3 : 3 Og alle spiste den samme åndelige maten.
  • 2 Mos 16:12-35 : 12 «Jeg har hørt Israels barns klager. Si til dem: Ved kveld skal dere spise kjøtt, og om morgenen skal dere bli mette med brød, og da skal dere vite at jeg er Herren, deres Gud.» 13 Og det skjedde at om kvelden steg kvåler opp og dekket hele leiren, mens dugen lå rundt folket om morgenen. 14 Da dugen som lå der forsvant, oppdaget de noe lite og rundt på ørkenens overflate, like fint som rim på bakken. 15 Da Israels barn så dette, sa de til hverandre: «Det er manna», for de visste ikke hva det var. Og Moses sa til dem: «Dette er det brødet Herren har gitt dere å spise.» 16 «Dette er det Herren har befalt: La hver mann samle etter sin egen behov, en omer for hver person, i samsvar med antallet i deres familier.» 17 Og Israels barn gjorde som befalt, og samlet – noen mer, noen mindre. 18 Da de målte det med en omer, viste det seg at den som samlet mye, ikke hadde noe til overs, og den som samlet lite, manglet ikke noe; hver samlet etter sitt behov. 19 Moses sa: «La ingen la igjen noe til morgenen.» 20 Men de hørte ikke etter Moses; noen lot igjen noe til morgenen, og det ble ødelagt av ormer og begynte å stinke, og Moses ble sint på dem. 21 De samlet det hver morgen, hver mann etter sitt behov, men når solen stod høyt, smeltet det. 22 Og det skjedde at på den sjette dagen samlet de dobbelt så mye brød, to omers for hver mann, og alle lederne i forsamlingen kom og meldte det til Moses. 23 Han sa til dem: «Dette er det Herren har sagt: I morgen er hviledagen, den hellige sabbaten for Herren. Stek det dere vil steke i dag, og kok det dere vil koke, men la det som er til overs ligge til oppbevaring til morgenen.» 24 De oppbevarte det til morgenen, slik Moses hadde befalt, og det luktet ikke og var ikke rammet av ormer. 25 Moses sa: «Spis dette i dag, for i dag er den hellige sabbaten for Herren; i dag vil dere ikke finne det noen steder i marken.» 26 «I seks dager skal dere samle det, men på den syvende dagen, som er sabbaten, skal det ikke finnes noe.» 27 Og det skjedde at noen av folket gikk ut for å samle på den syvende dagen, men de fant ingenting. 28 Og Herren sa til Moses: «Hvor lenge vil dere nekte å holde mine bud og mine lover?» 29 «Se, fordi Herren har gitt dere sabbaten, gir han dere på den sjette dagen brød nok til to dager. Hver mann skal bli der han er, og ingen skal forlate sin plass på den syvende dagen.» 30 Slik hvilte folket på den syvende dagen. 31 Og Israels hus kalte det manna; det var som hvite korianderfrø, og smaken minnet om kaker stekt med honning. 32 Moses sa: «Dette er det Herren befaler: La en omer av det bli bevart for deres etterkommere, slik at de kan se det brødet jeg spiste dere med i ørkenen da jeg førte dere ut av Egypt.» 33 Og Moses sa til Aron: «Ta en krukke og fyll den med en omer manna, og legg den foran Herren for å bli bevart for deres etterkommere.» 34 Som Herren befalte Moses, la Aron den foran Paktens ark for å bli bevart. 35 Og Israels barn spiste manna i førti år, til de kom til et bebodd land; de spiste manna helt til de nådde grensen til Kanaan.
  • Sal 37:3 : 3 Sett din lit til Herren og gjør det rette; da skal du bo trygt i landet, og du vil få mat.
  • Sal 104:27-29 : 27 Alle disse venter på deg, for at du skal gi dem næring til rett tid. 28 Når du gir dem, samles de, og du åpner din hånd som fyller dem med godhet. 29 Når du vender bort ditt ansikt, blir de forstyrret; du berøver dem deres ånd, og de dør og vender tilbake til støvet.
  • Sal 105:40 : 40 Folket etterspurte, og han sendte vaktler og mettet dem med himmelens brød.
  • Luk 12:29-30 : 29 Søk ikke så bekymret etter hva dere skal spise eller drikke, og vær ikke tvilende. 30 For alle folkeslagene søker etter disse tingene, men deres Far vet at dere trenger dem.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 84%

    14Da vil ditt hjerte bli hovent, og du vil glemme Herren din Gud, som førte deg ut av Egypt, ut av trængselens hus.

    15Han som ledet deg gjennom den store og gruoppvekkende ørkenen, der du møtte brennende slanger, skorpioner og tørke, der det ikke fantes vann; han som frembrakte vann fra flintsteinen.

    16Han som ga deg manna i ørkenen, som dine fedre ikke kjente til, for å ydmyke deg og prøve deg, slik at han skulle gjøre godt mot deg til slutt.

  • 4Men Jesus svarte: «Det står skrevet: Mennesket lever ikke bare av brød, men av hvert ord som kommer ut av Guds munn.»

  • 81%

    1Alle de budene jeg befaler deg i dag, skal du overholde, for at du skal leve, formere deg og gå inn og erobre det landet som Herren sverget til dine fedre.

    2Du skal huske hele den veien Herren din Gud førte deg gjennom disse førti årene i ørkenen, for å ydmyke deg og prøve deg, for å se hva som ligger i ditt hjerte, om du vil holde hans bud eller ikke.

  • 4Jesus svarte ham: «Det står skrevet: Mennesket lever ikke av brød alene, men av hvert ord som kommer fra Gud.»

  • 78%

    4Ditt klesplagg ble ikke ødelagt på deg, og din fot hovnet ikke i løpet av disse førti årene.

    5Du skal også holde i hjertet at, slik som en far straffer sin sønn, straffer Herren din Gud deg.

  • 75%

    31Våre fedre spiste manna i ørkenen, slik det er skrevet: «Han gav dem brød fra himmelen å spise.»

    32Da sa Jesus: «Sannelig, sannelig sier jeg dere: Moses ga dere ikke dette brødet fra himmelen; men min Far gir dere det sanne brødet fra himmelen.»

    33For Guds brød er den som kommer ned fra himmelen og gir liv til verden.

  • 7For HERREN, din Gud, har velsignet deg i alt du har gjort; han ser hvordan du vandrer gjennom denne store ørkenen. I førti år har HERREN, din Gud, vært med deg, og du har ikke manglet noe.

  • 74%

    15Da Israels barn så dette, sa de til hverandre: «Det er manna», for de visste ikke hva det var. Og Moses sa til dem: «Dette er det brødet Herren har gitt dere å spise.»

    16«Dette er det Herren har befalt: La hver mann samle etter sin egen behov, en omer for hver person, i samsvar med antallet i deres familier.»

  • 74%

    5Jeg førte dere gjennom ørkenen i fyrre år; klærne deres er ikke blitt slitte, og skoene deres ikke blitt utslitt på føttene.

    6Dere har verken spist brød eller drukket vin eller sterk drikk, for at dere skal forstå at jeg er HERREN, deres Gud.

  • 6Men nå er våre sjeler uttørket; det vi ser for oss, er kun dette manna.

  • 32Moses sa: «Dette er det Herren befaler: La en omer av det bli bevart for deres etterkommere, slik at de kan se det brødet jeg spiste dere med i ørkenen da jeg førte dere ut av Egypt.»

  • 73%

    9I dette landet skal du få brød uten knapphet, og du skal ikke mangle noe. Det er et land der steinene er jern, og hvorfra du kan utvinne messing.

    10Når du har spist og er mett, skal du velsigne Herren din Gud for det gode landet han har gitt deg.

  • 15Du ga dem brød fra himmelen for deres sult, førte frem vann fra klippen for deres tørst og lovet dem at de skulle få ta land i besittelse, det landet du hadde sverget å gi dem.

  • 73%

    49Deres fedre spiste manna i ørkenen og døde.

    50Dette er brødet som kommer ned fra himmelen, slik at en mann kan spise av det uten å dø.

  • 31Og i ørkenen, der du har sett hvordan Herren, din Gud, bar deg som en far bærer sin sønn, gjennom hele veien dere fulgte, helt til dere kom til dette stedet.

  • 72%

    20Du ga dem også din godhet gjennom din Ånd for å lære dem, du holdt ikke tilbake mannaen fra deres lepper og ga dem vann til deres tørst.

    21Ja, i førti år opprettholdt du dem i ørkenen slik at de ikke manglet noe; klærne deres ble ikke slitt, og føttene deres hovnet ikke.

  • 58Dette er det brødet som kommer ned fra himmelen, ikke slik deres fedre spiste manna og døde; den som spiser av dette brødet, skal leve for evig.

  • 72%

    3Og Israels barn sa til dem: «Å, om vi hadde dødd ved Herrens hånd i Egypt, da vi satt ved kjøttgrytene og spiste oss mette! For dere har ført oss ut i denne ørkenen for å slakte hele denne forsamlingen med sult.»

    4Da sa Herren til Moses: «Se, jeg vil la brød falle ned fra himmelen for dere, og folket skal gå ut og samle en daglig rasjon, for at jeg skal prøve dem for å se om de vil vandre etter min lov eller ikke.»

  • 72%

    24og latt manna regne ned til dem som næring, og gitt dem himmelens korn.

    25Mennesket spiste av den maten som tilhørte englene; han sendte dem rikelig med kjøtt.

  • 12«Jeg har hørt Israels barns klager. Si til dem: Ved kveld skal dere spise kjøtt, og om morgenen skal dere bli mette med brød, og da skal dere vite at jeg er Herren, deres Gud.»

  • 35Og Israels barn spiste manna i førti år, til de kom til et bebodd land; de spiste manna helt til de nådde grensen til Kanaan.

  • 18Men du skal huske Herren din Gud, for det er han som gir deg evne til å oppnå rikdom, slik at han kan bekrefte den allianse han sverget til dine fedre, slik det er i dag.

  • 5Jeg kjente deg i ødemarken, i landet med stor tørke.

  • 17for Herren har talt til meg: Du skal verken spise brød eller drikke vann der, eller vende tilbake den samme veien du kom.»

  • 3Du skal ikke spise gjæret brød sammen med den; i syv dager skal du spise usyret brød – lidelsens brød – for du hastet ut fra Egypt, slik at du skal minnes den dagen du forlot Egypt alle dine dager.

  • 36Han førte deg ut fra himmelen for at du skulle høre hans røst og lære av ham; og på jorden viste han deg sin store ild, og du hørte hans ord ut fra ildens midte.

  • 5Folket talte imot Gud og Moses: «Hvorfor har dere ført oss opp fra Egypt for å dø i ørkenen? Det er verken brød eller vann, og vi forakter dette mager-brødet.»

  • 8Moses sa: «Slik skal det bli: Når Herren om kvelden gir dere kjøtt å spise, og om morgenen brød som metter dere, vil dere erfare at Herren hører de klagene dere kommer med mot ham. For hvem er vi? Deres klager er ikke rettet mot oss, men mot Herren.»

  • 2Hvorfor bruker dere penger på det som ikke er brød, og arbeidskraft på det som ikke metter? Lytt nøye til meg, spis det gode, og la sjelen deres fryde seg over overflod.

  • 10Jeg er HERREN, din Gud, som førte deg ut av Egypts land; åpne munnen din vid, så skal jeg fylle den.

  • 9For slik ble det befalt meg med Herrens ord: verken spis brød, drikk vann, eller vend tilbake den samme veien du kom.

  • 35Jesus svarte: «Jeg er livets brød. Den som kommer til meg, skal aldri hungre, og den som tror på meg, skal aldri tørste.»

  • 22men likevel vendte tilbake og spiste brød og drakk vann på det stedet hvor Herren hadde befalt deg: 'Spis verken brød eller drikk vann'; din levning skal ikke komme til dine fedres grav.

  • 13Jeg ga dere et land dere ikke har arbeidet for, byer dere ikke har bygd, og dere bor i dem; dere nyter vingårder og olivenlunder som dere ikke har sådd.

  • 11og hus fulle av alle gode ting som du ikke har innredet, og brønner du ikke har gravd, samt vingårder og oliventrær du ikke har plantet, når du har spist og blitt mett,

  • 20For at du skal elske HERREN din Gud, høre hans røst og holde fast ved ham, for han er ditt liv og lengden på dine dager, slik at du kan bo i det landet som HERREN sverget til dine fedre å gi til Abraham, Isak og Jakob.