5 Mosebok 8:3
Han ydmyket deg og lot deg sulte, og han ga deg manna, som du ikke kjente til, og heller ikke dine fedre; for å la deg få vite at mennesket ikke lever bare av brød, men av hvert ord som kommer ut av Herrens munn.
Han ydmyket deg og lot deg sulte, og han ga deg manna, som du ikke kjente til, og heller ikke dine fedre; for å la deg få vite at mennesket ikke lever bare av brød, men av hvert ord som kommer ut av Herrens munn.
Han ydmyket dere og lot dere hungre, men han ga dere manna å spise, som verken dere eller fedrene deres hadde kjent, for å lære dere at mennesket ikke lever av brød alene, men av hvert ord som går ut av Herrens munn.
Han ydmyket deg, lot deg hungre og ga deg manna å spise, noe du ikke kjente og som fedrene dine ikke kjente, for å lære deg at mennesket ikke lever av brød alene, men av hvert ord som går ut av Herrens munn.
Han ydmyket deg, lot deg hungre og ga deg manna å spise, en mat som verken du eller fedrene dine kjente, for å lære deg at mennesket ikke lever av brød alene, men av hvert ord som går ut av Herrens munn.
Han ydmyket deg, lot deg sulte og ga deg manna å spise, noe verken du eller dine fedre kjente. Dette skulle lære deg at mennesket ikke lever av brød alene, men av hvert ord som kommer fra Herrens munn.
Han ydmyket deg og lot deg hungre, og han mettet deg med manna, som hverken du eller dine fedre kjente, for å la deg forstå at mennesket ikke lever av brød alene, men av hvert ord som kommer fra Herrens munn.
Og han ydmyket deg, lot deg hungre, og forsynte deg med manna, som du ikke kjente, og som heller ikke dine fedre kjente; for at han ville gjøre deg klar over at mennesket ikke lever av brød alene, men av hvert ord som kommer ut av munnen til Herren.
Han ydmyket deg og lot deg sulte, og ga deg manna å spise, noe du ikke kjente til, og heller ikke dine fedre kjente til, for å la deg forstå at mennesket ikke lever av brød alene, men av hvert ord som går ut av Herrens munn.
Han ydmyket deg og lot deg hungre og ga deg manna å spise, som verken du eller dine fedre kjente, for å lære deg at mennesket ikke lever av brød alene, men av hvert ord som kommer fra Herrens munn.
Og han ydmyket deg, lot deg sulte og gav deg manna å spise, noe verken du eller dine fedre kjente til, for at du skulle forstå at mennesket ikke lever av brød alene, men av hvert ord som kommer fra Herrens munn.
Og han ydmyket deg, lot deg sulte og gav deg manna å spise, noe verken du eller dine fedre kjente til, for at du skulle forstå at mennesket ikke lever av brød alene, men av hvert ord som kommer fra Herrens munn.
Han ydmyket deg og lot deg sulte, og han gav deg manna å spise, som verken du eller dine fedre hadde kjent, for at du skulle forstå at mennesket ikke bare lever av brød, men av hvert ord som kommer fra Herrens munn.
He humbled you and allowed you to hunger, then fed you with manna, which neither you nor your fathers knew, to teach you that man does not live on bread alone, but on every word that comes from the mouth of the Lord.
Han ydmyket deg og lot deg sulte, og så ga han deg manna å spise, en mat som verken du eller dine fedre kjente, for å lære deg at mennesket ikke lever av brød alene, men av hvert ord som kommer fra Herrens munn.
Og han ydmygede dig og lod dig hungre, og gav dig Man at æde, hvilket du ikke kjendte, og ei dine Fædre kjendte; at han vilde lade dig vide, at Mennesket lever ikke ved Brødet alene, men Mennesket lever ved alt det, som udgaaer af Herrens Mund.
And he humbled thee, and suffered thee to hunger, and fed thee with manna, which thou knewest not, neither did thy fathers know; that he might make thee know that man doth not live by bread only, but by every word that proceeth out of the mouth of the LORD doth man live.
Han ydmyket deg og lot deg sulte, og deretter ga han deg manna å spise, noe du ikke kjente til, heller ikke dine fedre, for å få deg til å forstå at mennesket ikke lever av brød alene, men av hvert ord som kommer fra Herrens munn.
And he humbled you, and allowed you to hunger, and fed you with manna, which you did not know, neither did your fathers know; that he might make you know that man does not live by bread only, but by every word that comes out of the mouth of the LORD does man live.
Han ydmyket deg, lot deg sulte, og ga deg manna å spise, som verken du eller fedrene dine kjente, for at du skal forstå at mennesket ikke lever bare av brød, men av hvert ord som kommer fra Herrens munn.
Han ydmyket deg og lot deg sulte, og ga deg manna å spise (som du ikke visste om, og heller ikke dine fedre kjente til), for å få deg til å forstå at mennesket ikke lever av brød alene, men av hvert ord som kommer fra Herrens munn.
Han ydmyket deg og lot deg sulte, og han mettet deg med manna, som du ikke kjente og som dine fedre ikke kjente, for å la deg forstå at mennesket ikke lever av brød alene, men av hvert ord som kommer fra Herrens munn.
Han ydmyket deg og lot deg sulte, og ga deg manna å spise, noe ukjent for deg og dine fedre, for at du skulle forstå at mennesket ikke lever av brød alene, men av hvert ord som kommer fra Herrens munn.
And he humbled thee, and suffered thee to hunger, and fed thee with manna, which thou knewest not, neither did thy fathers know; that he might make thee know that man doth not live by bread only, but by everything that proceedeth out of the mouth of Jehovah doth man live.
And he humbled thee, and suffered thee to hunger, and fed thee with manna, which thou knewest not, neither did thy fathers know; that he might make thee know that man doth not live by bread only, but by every word that proceedeth out of the mouth of the LORD doth man live.
He humbled the and made the hongre and fed the with man which nether thou nor thy father knewe of. to make the know that a man must not lyue by bred only: but by al that procedeth out of the mouth of the Lorde must a man lyue.
He chastened the, and let the hunger, and fed the with Manna (which thou and thy fathers knewe not) to make the knowe, that man lyueth not by bred onely, but by all that proceadeth out of the mouth of the LORDE.
Therefore he humbled thee, and made thee hungry, and fed thee with MAN, which thou knewest not, neither did thy fathers know it, that he might teache thee that man liueth not by bread onely, but by euery worde that proceedeth out of the mouth of the Lord, doth a man liue.
He humbled thee, and suffered thee to hunger, & fed thee with Manna, which neither thou nor thy fathers knewe of, to make thee knowe that a man doth not lyue by bread only: but by euery worde that proceedeth out of the mouth of the Lorde, doth a man lyue.
And he humbled thee, and suffered thee to hunger, and fed thee with manna, which thou knewest not, neither did thy fathers know; that he might make thee know that man doth not live by bread only, but by every [word] that proceedeth out of the mouth of the LORD doth man live.
He humbled you, and allowed you to hunger, and fed you with manna, which you didn't know, neither did your fathers know; that he might make you know that man does not live by bread only, but by everything that proceeds out of the mouth of Yahweh does man live.
`And He doth humble thee, and cause thee to hunger and doth cause thee to eat the manna (which thou hast not known, even thy fathers have not known), in order to cause thee to know that not by bread alone doth man live, but by every produce of the mouth of Jehovah man doth live.
And he humbled thee, and suffered thee to hunger, and fed thee with manna, which thou knewest not, neither did thy fathers know; that he might make thee know that man doth not live by bread only, but by everything that proceedeth out of the mouth of Jehovah doth man live.
And he humbled thee, and suffered thee to hunger, and fed thee with manna, which thou knewest not, neither did thy fathers know; that he might make thee know that man doth not live by bread only, but by everything that proceedeth out of the mouth of Jehovah doth man live.
And he made low your pride and let you be without food and gave you manna for your food, a thing new to you, which your fathers never saw; so that he might make it clear to you that bread is not man's only need, but his life is in every word which comes out of the mouth of the Lord.
He humbled you, and allowed you to hunger, and fed you with manna, which you didn't know, neither did your fathers know; that he might make you know that man does not live by bread only, but by everything that proceeds out of the mouth of Yahweh does man live.
So he humbled you by making you hungry and then feeding you with unfamiliar manna. He did this to teach you that humankind cannot live by bread alone, but also by everything that comes from the LORD’s mouth.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
14Da vil ditt hjerte bli hovent, og du vil glemme Herren din Gud, som førte deg ut av Egypt, ut av trængselens hus.
15Han som ledet deg gjennom den store og gruoppvekkende ørkenen, der du møtte brennende slanger, skorpioner og tørke, der det ikke fantes vann; han som frembrakte vann fra flintsteinen.
16Han som ga deg manna i ørkenen, som dine fedre ikke kjente til, for å ydmyke deg og prøve deg, slik at han skulle gjøre godt mot deg til slutt.
4Men Jesus svarte: «Det står skrevet: Mennesket lever ikke bare av brød, men av hvert ord som kommer ut av Guds munn.»
1Alle de budene jeg befaler deg i dag, skal du overholde, for at du skal leve, formere deg og gå inn og erobre det landet som Herren sverget til dine fedre.
2Du skal huske hele den veien Herren din Gud førte deg gjennom disse førti årene i ørkenen, for å ydmyke deg og prøve deg, for å se hva som ligger i ditt hjerte, om du vil holde hans bud eller ikke.
4Jesus svarte ham: «Det står skrevet: Mennesket lever ikke av brød alene, men av hvert ord som kommer fra Gud.»
4Ditt klesplagg ble ikke ødelagt på deg, og din fot hovnet ikke i løpet av disse førti årene.
5Du skal også holde i hjertet at, slik som en far straffer sin sønn, straffer Herren din Gud deg.
31Våre fedre spiste manna i ørkenen, slik det er skrevet: «Han gav dem brød fra himmelen å spise.»
32Da sa Jesus: «Sannelig, sannelig sier jeg dere: Moses ga dere ikke dette brødet fra himmelen; men min Far gir dere det sanne brødet fra himmelen.»
33For Guds brød er den som kommer ned fra himmelen og gir liv til verden.
7For HERREN, din Gud, har velsignet deg i alt du har gjort; han ser hvordan du vandrer gjennom denne store ørkenen. I førti år har HERREN, din Gud, vært med deg, og du har ikke manglet noe.
15Da Israels barn så dette, sa de til hverandre: «Det er manna», for de visste ikke hva det var. Og Moses sa til dem: «Dette er det brødet Herren har gitt dere å spise.»
16«Dette er det Herren har befalt: La hver mann samle etter sin egen behov, en omer for hver person, i samsvar med antallet i deres familier.»
5Jeg førte dere gjennom ørkenen i fyrre år; klærne deres er ikke blitt slitte, og skoene deres ikke blitt utslitt på føttene.
6Dere har verken spist brød eller drukket vin eller sterk drikk, for at dere skal forstå at jeg er HERREN, deres Gud.
6Men nå er våre sjeler uttørket; det vi ser for oss, er kun dette manna.
32Moses sa: «Dette er det Herren befaler: La en omer av det bli bevart for deres etterkommere, slik at de kan se det brødet jeg spiste dere med i ørkenen da jeg førte dere ut av Egypt.»
9I dette landet skal du få brød uten knapphet, og du skal ikke mangle noe. Det er et land der steinene er jern, og hvorfra du kan utvinne messing.
10Når du har spist og er mett, skal du velsigne Herren din Gud for det gode landet han har gitt deg.
15Du ga dem brød fra himmelen for deres sult, førte frem vann fra klippen for deres tørst og lovet dem at de skulle få ta land i besittelse, det landet du hadde sverget å gi dem.
49Deres fedre spiste manna i ørkenen og døde.
50Dette er brødet som kommer ned fra himmelen, slik at en mann kan spise av det uten å dø.
31Og i ørkenen, der du har sett hvordan Herren, din Gud, bar deg som en far bærer sin sønn, gjennom hele veien dere fulgte, helt til dere kom til dette stedet.
20Du ga dem også din godhet gjennom din Ånd for å lære dem, du holdt ikke tilbake mannaen fra deres lepper og ga dem vann til deres tørst.
21Ja, i førti år opprettholdt du dem i ørkenen slik at de ikke manglet noe; klærne deres ble ikke slitt, og føttene deres hovnet ikke.
58Dette er det brødet som kommer ned fra himmelen, ikke slik deres fedre spiste manna og døde; den som spiser av dette brødet, skal leve for evig.
3Og Israels barn sa til dem: «Å, om vi hadde dødd ved Herrens hånd i Egypt, da vi satt ved kjøttgrytene og spiste oss mette! For dere har ført oss ut i denne ørkenen for å slakte hele denne forsamlingen med sult.»
4Da sa Herren til Moses: «Se, jeg vil la brød falle ned fra himmelen for dere, og folket skal gå ut og samle en daglig rasjon, for at jeg skal prøve dem for å se om de vil vandre etter min lov eller ikke.»
24og latt manna regne ned til dem som næring, og gitt dem himmelens korn.
25Mennesket spiste av den maten som tilhørte englene; han sendte dem rikelig med kjøtt.
12«Jeg har hørt Israels barns klager. Si til dem: Ved kveld skal dere spise kjøtt, og om morgenen skal dere bli mette med brød, og da skal dere vite at jeg er Herren, deres Gud.»
35Og Israels barn spiste manna i førti år, til de kom til et bebodd land; de spiste manna helt til de nådde grensen til Kanaan.
18Men du skal huske Herren din Gud, for det er han som gir deg evne til å oppnå rikdom, slik at han kan bekrefte den allianse han sverget til dine fedre, slik det er i dag.
5Jeg kjente deg i ødemarken, i landet med stor tørke.
17for Herren har talt til meg: Du skal verken spise brød eller drikke vann der, eller vende tilbake den samme veien du kom.»
3Du skal ikke spise gjæret brød sammen med den; i syv dager skal du spise usyret brød – lidelsens brød – for du hastet ut fra Egypt, slik at du skal minnes den dagen du forlot Egypt alle dine dager.
36Han førte deg ut fra himmelen for at du skulle høre hans røst og lære av ham; og på jorden viste han deg sin store ild, og du hørte hans ord ut fra ildens midte.
5Folket talte imot Gud og Moses: «Hvorfor har dere ført oss opp fra Egypt for å dø i ørkenen? Det er verken brød eller vann, og vi forakter dette mager-brødet.»
8Moses sa: «Slik skal det bli: Når Herren om kvelden gir dere kjøtt å spise, og om morgenen brød som metter dere, vil dere erfare at Herren hører de klagene dere kommer med mot ham. For hvem er vi? Deres klager er ikke rettet mot oss, men mot Herren.»
2Hvorfor bruker dere penger på det som ikke er brød, og arbeidskraft på det som ikke metter? Lytt nøye til meg, spis det gode, og la sjelen deres fryde seg over overflod.
10Jeg er HERREN, din Gud, som førte deg ut av Egypts land; åpne munnen din vid, så skal jeg fylle den.
9For slik ble det befalt meg med Herrens ord: verken spis brød, drikk vann, eller vend tilbake den samme veien du kom.
35Jesus svarte: «Jeg er livets brød. Den som kommer til meg, skal aldri hungre, og den som tror på meg, skal aldri tørste.»
22men likevel vendte tilbake og spiste brød og drakk vann på det stedet hvor Herren hadde befalt deg: 'Spis verken brød eller drikk vann'; din levning skal ikke komme til dine fedres grav.
13Jeg ga dere et land dere ikke har arbeidet for, byer dere ikke har bygd, og dere bor i dem; dere nyter vingårder og olivenlunder som dere ikke har sådd.
11og hus fulle av alle gode ting som du ikke har innredet, og brønner du ikke har gravd, samt vingårder og oliventrær du ikke har plantet, når du har spist og blitt mett,
20For at du skal elske HERREN din Gud, høre hans røst og holde fast ved ham, for han er ditt liv og lengden på dine dager, slik at du kan bo i det landet som HERREN sverget til dine fedre å gi til Abraham, Isak og Jakob.