5 Mosebok 4:36
Han førte deg ut fra himmelen for at du skulle høre hans røst og lære av ham; og på jorden viste han deg sin store ild, og du hørte hans ord ut fra ildens midte.
Han førte deg ut fra himmelen for at du skulle høre hans røst og lære av ham; og på jorden viste han deg sin store ild, og du hørte hans ord ut fra ildens midte.
Fra himmelen lot han dere høre sin røst for å lære dere, og på jorden viste han dere sin store ild, og dere hørte hans ord ut fra ilden.
Fra himmelen lot han deg høre sin røst for å tukte deg, og på jorden lot han deg se sin store ild, og hans ord hørte du fra ilden.
Fra himmelen lot han deg høre sin røst for å tukte deg; på jorden lot han deg se sin store ild, og hans ord hørte du fra ilden.
Fra himmelen lot han deg høre hans stemme for å lære deg, og på jorden viste han deg sin store ild, og du hørte hans ord fra midten av ilden.
Fra himmelen lot han deg høre sin stemme for å undervise deg, og på jorden viste han deg sin store ild; og du hørte hans ord ut fra ilden.
Ut av himmelen fikk han deg til å høre sin stemme, for å kunne instruere deg; og på jorden viste han deg sin store ild; og du hørte hans ord midt fra ilden.
Fra himmelen har han latt deg høre sin røst for å veilede deg, og på jorden har han latt deg se sin store ild, og du har hørt hans ord ut fra ilden.
Fra himmelen lot han deg høre sin røst for å undervise deg, og på jorden lot han deg se sin store ild, og du hørte hans ord fra ilden.
Fra himmelen lot han deg høre sin røst for å lære deg, og på jorden viste han deg sin store ild; og du hørte hans ord fra ildens midte.
Fra himmelen lot han deg høre sin røst for å lære deg, og på jorden viste han deg sin store ild; og du hørte hans ord fra ildens midte.
Fra himmelen lot han deg høre sin røst for å oppdra deg, og på jorden lot han deg se sin store ild, og hans ord hørte du fra ilden.
From heaven He caused you to hear His voice to teach you, and on earth He showed you His great fire, and you heard His words out of the fire.
Fra himmelen lot han deg høre hans røst for å refse deg, og på jorden lot han deg se sin store ild, og hans ord hørte du fra ilden.
Af Himmelen haver han ladet dig høre sin Røst, for at undervise dig, og paa Jorden haver han ladet dig see sin den store Ild, og du haver hørt hans Ord midt af Ilden.
Out of heaven he ma thee to hear his voice, that he might instruct thee: and upon earth he shewed thee his great fire; and thou hearst his words out of the midst of the fire.
Fra himmelen lot han deg høre sin røst for å lære deg, og på jorden viste han deg sitt store ild, og du hørte hans ord midt ut av ilden.
Out of heaven he made you to hear his voice, that he might instruct you: and upon earth he showed you his great fire; and you heard his words out of the midst of the fire.
Fra himmelen lot han deg høre sin røst for å lære deg, og på jorden lot han deg se sin store ild, og du hørte hans ord midt ut av ilden.
Fra himmelen lot han deg høre sin stemme for å gi deg kunnskap, og på jorden viste han deg sin store ild, og hans ord hørte du midt ut av ilden.
Fra himmelen lot han deg høre sin stemme, for å instruere deg: og på jorden lot han deg se sin store ild; og du hørte hans ord fra midt i ilden.
Fra himmelen selv kom hans stemme til dere, lærte dere; og på jorden lot han dere se sin store ild; og hans ord kom til deres ører ut av ildens hjerte.
Out of heaven{H8064} he made thee to hear{H8085} his voice,{H6963} that he might instruct{H3256} thee: and upon earth{H776} he made thee to see{H7200} his great{H1419} fire;{H784} and thou heardest{H8085} his words{H1697} out of the midst{H8432} of the fire.{H784}
Out of heaven{H8064} he made thee to hear{H8085}{(H8689)} his voice{H6963}, that he might instruct{H3256}{(H8763)} thee: and upon earth{H776} he shewed{H7200}{(H8689)} thee his great{H1419} fire{H784}; and thou heardest{H8085}{(H8804)} his words{H1697} out of the midst{H8432} of the fire{H784}.
Out of heauen he made the heare his voyce to nurter the, and vppon erth he shewed the his greate fyre, and thou hardest his wordes out of the fyre.
Out of heauen made he the to heare his voyce, that he might nurtoure the: and vpon earth he shewed the his greate feare, & out of ye fyre thou herdest his wordes:
Out of heauen hee made thee heare his voyce to instruct thee, and vpon earth he shewed thee his great fire, and thou heardest his voyce out of the middes of the fire.
Out of heauen he made thee heare his voyce, that he might instruct thee: & vpon earth he shewed thee his great fire, and thou heardest his worde out of the middes of the fire.
Out of heaven he made thee to hear his voice, that he might instruct thee: and upon earth he shewed thee his great fire; and thou heardest his words out of the midst of the fire.
Out of heaven he made you to hear his voice, that he might instruct you: and on earth he made you to see his great fire; and you heard his words out of the midst of the fire.
`From the heavens He hath caused thee to hear His voice, to instruct thee, and on earth He hath shewed thee His great fire, and His words thou hast heard out of the midst of the fire.
Out of heaven he made thee to hear his voice, that he might instruct thee: and upon earth he made thee to see his great fire; and thou heardest his words out of the midst of the fire.
Out of heaven he made thee to hear his voice, that he might instruct thee: and upon earth he made thee to see his great fire; and thou heardest his words out of the midst of the fire.
Out of heaven itself his voice came to you, teaching you; and on earth he let you see his great fire; and his words came to your ears out of the heart of the fire.
Out of heaven he made you to hear his voice, that he might instruct you: and on earth he made you to see his great fire; and you heard his words out of the midst of the fire.
From heaven he spoke to you in order to teach you, and on earth he showed you his great fire from which you also heard his words.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
10 Særlig den dagen da dere sto foran HERREN, deres Gud, på Horeb, da HERREN sa til meg: «Samle folket sammen, så jeg kan la dem høre mine ord, at de skal lære å frykte meg alle sine livs dager, og så de kan lære sine barn.»
11 Dere nærmet dere og sto under fjellet; og fjellet brant med ild helt opp til himmelens midte, med mørke, skyer og tykk mørke.
12 Og HERREN talte til dere fra ildens midte: dere hørte ordene, men så ingen form; dere hørte bare en røst.
13 Han forkynte sin pakt for dere, den han befalte dere å overholde, nemlig de ti bud, og han skrev dem på to steintavler.
14 Og HERREN befalte meg den gang å lære dere lover og dommer, for at dere skulle følge dem i det landet dere skal arve.
15 Vær derfor på vakt for dere selv, for dere så ingen form den dagen HERREN talte til dere på Horeb fra ildens midte.
32 Så spør om de dager som var før deg, helt siden Gud skapte mennesket på jorden, og spør fra den ene enden av himmelen til den andre om det noen gang har funnet sted noe så stort som dette, eller om noe slikt har blitt hørt.
33 Har noe folk noen gang hørt Guds røst tale ut fra ildens midte slik du har hørt, og så overlevd?
34 Eller har Gud noen gang prøvd å hente ut et folk midt blant et annet folk med fristelser, under tegn, underunderverker, i krig, med en mektig hånd, en strukket arm og med stor redsler, slik som HERREN, din Gud, gjorde for dere i Egypt for øynene deres?
35 Dette ble vist dere, slik at dere skulle vite at HERREN er Gud; det finnes ingen andre enn ham.
4 Herren talte med dere ansikt til ansikt på fjellet, midt i ilden.
5 (Jeg sto da mellom Herren og dere for å formidle Herrens ord, for dere var redde for ilden og nektet å gå opp på fjellet.)
37 Og fordi han elsket dine fedre, valgte han deres ætt etter dem og førte dere ut i sin nærhet med sin mektige kraft fra Egypt.
38 Han gjorde det for å drive ut nasjoner foran deg, som var større og mektigere enn du, for å bringe deg inn og gi deg deres land som arv, slik det er den dag i dag.
22 Disse ord talte Herren til hele forsamlingen deres på fjellet, midt i ilden, skyen og det tykke mørket, med en mektig røst; han la ikke til noe mer. Han skrev dem på to steintavler og overleverte dem til meg.
23 Og da dere hørte stemmen ut av mørket (for fjellet brant med ild), nærmet alle stammeledere og deres eldste seg meg.
24 Da sa dere: Se, Herren vår Gud har vist oss sin herlighet og storhet, og vi har hørt hans røst midt i ilden; i dag har vi erfart at Gud taler med mennesket og at han lever.
25 Så hvorfor skulle vi dø? Denne enorme ilden vil fortære oss, og om vi hører Herren vår Guds røst igjen, vil vi dø.
26 For hvem av alt levende har hørt den levende Guds røst tale fra ilden slik vi gjorde og overlevd?
27 Kom nærmere og hør alt det Herren vår Gud vil si, og formidle alt han taler til deg til oss, så vi kan høre og adlyde.
19 Og løft ikke øynene mot himmelen, for når du ser solen, månen, stjernene og hele himmelens skare, kan du bli fristet til å tilbe dem og tjene dem, slik den gud du tjener ikke kan gjøre annet enn å tildele dem til alle folkeslag under hele himmelen.
20 Men HERREN tok dere og førte dere ut av jerngryten, ut av Egypt, for at dere skulle bli et arvfolk for ham, slik dere er den dag i dag.
22 HERREN sa til Moses: 'Slik skal du tale til Israels barn: Dere har sett at jeg har talt med dere fra himmelen.'
16 Etter alt du ba Herren din Gud om ved Horeb på forsamlingens dag, og sa: «La meg aldri høre Herrens, min Guds, røst igjen, og la meg aldri se denne store ilden, for at jeg ikke skal dø.»
33 Han som gikk foran dere for å finne et sted der dere kunne slå leir, med ild om natten for å vise dere hvilken vei dere skulle gå, og med en sky om dagen.
34 Herren hørte deres ord, ble vred og sverget og sa:
4 som jeg befalte deres fedre da jeg førte dem ut av Egypt, fra den jernovn, og sa: Adlyd min røst og følg alt jeg befaler dere! Slik skal dere bli mitt folk, og jeg skal være deres Gud:
13 Du kom ned til Sinai-fjellet og talte med dem fra himmelen, og du ga dem rettferdige dommer og sanne lover, gode bestemmelser og bud.
2 Du skal huske hele den veien Herren din Gud førte deg gjennom disse førti årene i ørkenen, for å ydmyke deg og prøve deg, for å se hva som ligger i ditt hjerte, om du vil holde hans bud eller ikke.
3 Han ydmyket deg og lot deg sulte, og han ga deg manna, som du ikke kjente til, og heller ikke dine fedre; for å la deg få vite at mennesket ikke lever bare av brød, men av hvert ord som kommer ut av Herrens munn.
4 Ditt klesplagg ble ikke ødelagt på deg, og din fot hovnet ikke i løpet av disse førti årene.
5 Du skal også holde i hjertet at, slik som en far straffer sin sønn, straffer Herren din Gud deg.
7 Herrens røst deler ildflammene.
16 Han som ga deg manna i ørkenen, som dine fedre ikke kjente til, for å ydmyke deg og prøve deg, slik at han skulle gjøre godt mot deg til slutt.
3 Moses gikk opp til Gud, og Herren ropte til ham fra fjellet og sa: 'Slik skal du tale til Jakobs hus og fortelle Israels barn:'
4 Dere har sett hva jeg gjorde mot egypterne, og hvordan jeg bar dere på ørnenes vinger og førte dere til meg.
31 Da Moses så dette, undret han seg over synet; og idet han kom nærmere for å skue, hørte han Herrens røst til ham.
13 Gjennom den strålende glans foran ham ble glødende kull tent.
14 Herren tordnet fra himmelen, og den Høyeste løste sin røst.
36 I stedet skal dere frykte HERREN, som førte dere opp fra Egypt med stor kraft og med en utstrakt arm. Ham skal dere tilbe og ofre til.
18 For dere har ikke kommet til fjellet som kan berøres, og som brant med ild, heller ikke til et sted preget av sorthet, mørke og storm.
19 Han har også bestemt at du skal være opphøyet over alle nasjoner han har skapt – til ære, pris og heder – slik at du kan være et hellig folk for Herren, din Gud, slik han har sagt.
31 Og i ørkenen, der du har sett hvordan Herren, din Gud, bar deg som en far bærer sin sønn, gjennom hele veien dere fulgte, helt til dere kom til dette stedet.
13 Og Moses sa til HERREN: «Da skal egypterne høre det, for du førte dette folket opp med din makt fra dem.»
14 «De skal fortelle det til folkene i dette landet, for de har hørt at du, HERREN, er blant dette folket, at du er å se med egne øyne, at din sky hviler over dem, og at du går foran dem om dagen som en søyle av skyer og om natten som en søyle av ild.»
24 For HERREN, deres Gud, er en fortærende ild, en misunnelsesfull Gud.
4 Da Herren så at han gikk bort for å se, kalte Gud på ham fra busken og sa: 'Moses, Moses.' Han svarte: 'Her er jeg.'
1 Og Gud uttalte alle disse ord og sa:
18 Fjellet Sinai var fullstendig dekket av røyk, for Herren steg ned over det med ild; røykens oppstigning minnet om den fra en ovn, og hele fjellet ristet voldsomt.
2 Herrens engel åpenbarte seg for ham i en flamme av ild midt i en busk. Han så, og se, busken brant med ild, men den ble ikke fortært.