Hebreerne 12:18
For dere har ikke kommet til fjellet som kan berøres, og som brant med ild, heller ikke til et sted preget av sorthet, mørke og storm.
For dere har ikke kommet til fjellet som kan berøres, og som brant med ild, heller ikke til et sted preget av sorthet, mørke og storm.
Dere er ikke kommet til det fjellet som kan berøres, og som brant med ild, heller ikke til mørke, tett mørke og storm,
Dere er jo ikke kommet til et fjell som kan berøres, til flammende ild, til skodde, mørke og storm,
Dere er ikke kommet til et fjell som kan berøres, til flammende ild, til mulm og mørke og storm,
For dere har ikke kommet til et fjell som kan berøres, og som brenner med ild, eller til mørke, mørke, og storm,
For dere har ikke kommet til et farlig fjell, og til et som brenner med ild, og til mørke og skygge, og til storm,
For dere er ikke kommet til det berørte fjell, som brant med ild, eller til mørke, og storm,
Dere er ikke kommet til et fjell som kan berøres, som brenner av ild, til tåke og mørke og storm,
For dere er ikke kommet til et fjell som kan røres, og som brant med ild, og til mørke, skodde og storm
For dere er ikke kommet til et fjell som kan røres ved, brennende med ild, til mørke, skyer og storm,
For dere er ikke kommet til det fjellet som kan røres ved, og som brant med ild, og ikke til mørke og blacke og storm,
For dere er ikke kommet til et fjell som kan berøres, som sto i brann, til mørke, skyer og storm,
For dere er ikke kommet til et fjell som kan berøres, som sto i brann, til mørke, skyer og storm,
For dere har ikke kommet til et fjell som kan berøres, brenner i ild, er omgitt av mørke, skyer og storm,
For you have not come to a mountain that can be touched, that is burning with fire, to darkness, gloom, and a storm,
For dere har ikke kommet til et håndgripelig fjell som brant med ild, til mørke, skodde og stormvind,
Thi I ere ikke komne til et bævende Bjerg, der er antændt af Ild, og til Mulm og Mørke og Uveir,
For ye are not come unto the mount that might be touched, and that burned with fire, nor unto blackness, and darkness, and tempest,
For dere er ikke kommet til et fjell som kan berøres, og som brenner med ild, mørke, mørke skyer og storm,
For you have not come to the mountain that may be touched and that burned with fire, and to blackness and darkness and tempest,
For dere er ikke kommet til et fjell som kan berøres, og som brant med ild, og til mørke, svarte skyer, storm,
Dere er nemlig ikke kommet til et fjell som kan berøres og som brenner i ild, og til mørke, skodde og storm,
For dere er ikke kommet til et fjell som kan berøres, og som brant i ild, ikke til svarthet, mørke og storm,
Dere er ikke kommet til et fjell som kan berøres og som brenner med ild, eller til mørke skyer, dype skyer og voldsom vind,
For{G1063} ye are{G4334} not{G3756} come unto{G4334} [a mount]{G3735} that might be touched,{G5584} and{G2532} that burned{G2545} with fire,{G4442} and{G2532} unto blackness,{G1105} and{G2532} darkness,{G4655} and{G2532} tempest,{G2366}
For{G1063} ye are{G4334} not{G3756} come{G4334}{(G5754)} unto the mount{G3735} that might be touched{G5584}{(G5746)}, and{G2532} that burned{G2545}{(G5772)} with fire{G4442}, nor{G2532} unto blackness{G1105}, and{G2532} darkness{G4655}, and{G2532} tempest{G2366},
For ye are not come vnto the mounte that can be touched and vnto burninge fyre nor yet to myst and darcknes and tempest of wedder
For ye are not come to ye mout that can be touched and burneth with fyre, nether yet to myst and darcknes, and tempest of wedder,
For ye are not come vnto the mount that might be touched, nor vnto burning fire, nor to blacknes and darkenes, and tempest,
For ye are not come vnto the mount that is touched, & vnto burnyng fyre, and vnto storme and darkenesse, and tempestes of weather,
¶ For ye are not come unto the mount that might be touched, and that burned with fire, nor unto blackness, and darkness, and tempest,
For you have not come to a mountain that might be touched, and that burned with fire, and to blackness, darkness, tempest,
For ye came not near to the mount touched and scorched with fire, and to blackness, and darkness, and tempest,
For ye are not come unto `a mount' that might be touched, and that burned with fire, and unto blackness, and darkness, and tempest,
For ye are not come unto [a mount] that might be touched, and that burned with fire, and unto blackness, and darkness, and tempest,
You have not come to a mountain which may be touched, and is burning with fire, and to a black cloud, and a dark smoke, and a violent wind,
For you have not come to a mountain that might be touched, and that burned with fire, and to blackness, darkness, storm,
For you have not come to something that can be touched, to a burning fire and darkness and gloom and a whirlwind
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
11 Dere nærmet dere og sto under fjellet; og fjellet brant med ild helt opp til himmelens midte, med mørke, skyer og tykk mørke.
12 Og HERREN talte til dere fra ildens midte: dere hørte ordene, men så ingen form; dere hørte bare en røst.
19 Og til lyden av et horn og stemmen som formidler ord; de som hørte denne stemmen, ba om at den ikke lenger skulle forkynnes for dem.
20 For de kunne ikke bære den befaling som ble gitt, og selv om et dyr skulle berøre fjellet, ville det bli stenet eller gjennomboert med et spyd.
21 Og synet var så fryktinngytende at Moses sa: «Jeg er ekstremt redd og skjelver.»
22 Men dere har kommet til Sions fjell og til den levende Guds by, den himmelske Jerusalem, samt til en utallig skare av engler.
22 Disse ord talte Herren til hele forsamlingen deres på fjellet, midt i ilden, skyen og det tykke mørket, med en mektig røst; han la ikke til noe mer. Han skrev dem på to steintavler og overleverte dem til meg.
23 Og da dere hørte stemmen ut av mørket (for fjellet brant med ild), nærmet alle stammeledere og deres eldste seg meg.
18 Alle folket så tordenen, lynenes blink, trompetlyden og at fjellet røykt; da de så dette, trakk de seg tilbake og stod på avstand.
16 Den tredje morgenen, da dagen grydde, var det torden og lyn, en tykk sky over fjellet, og trompetens klang var usedvanlig høy, slik at alle i leiren skjelvde.
17 Moses førte folket ut av leiren for å møte Gud, og de stilte seg ved foten av fjellet.
18 Fjellet Sinai var fullstendig dekket av røyk, for Herren steg ned over det med ild; røykens oppstigning minnet om den fra en ovn, og hele fjellet ristet voldsomt.
17 For dere vet at senere, da han skulle arve velsignelsen, ble han forkastet, for han fant ikke et sted for anger, selv om han søkte det med tårer.
12 Du skal sette opp grenser rundt folket og si: 'Ta vare på dere selv, så dere ikke klatrer opp på fjellet eller berører dets grense. Den som berører fjellet, skal sannelig dø.'
18 Og den stemmen, som kom fra himmelen, hørte vi da vi var sammen med ham på det hellige fjellet.
25 Sørg for å ikke avvise den som taler. For hvis de som avviste den som forkynte på jorden, ikke unnslapp, hvor mye mindre skal vi unnslippe dersom vi vender oss bort fra den som taler fra himmelen.
26 Hans stemme rystet jorden, men nå har han lovet og sier: «En gang til vil jeg ikke bare ryste jorden, men også himmelen.»
27 Og dette ordet, «en gang til», betyr at de ting som kan rystes – de som er skapt – skal fjernes, slik at de ting som ikke kan rystes, kan bestå.
28 Så, ettersom vi har mottatt et rike som ikke kan rokkes, la oss ta imot den nåde som lar oss tjene Gud til behag med ærbødighet og gudfryktighet.
29 For vår Gud er en fortærende ild.
15 Vær derfor på vakt for dere selv, for dere så ingen form den dagen HERREN talte til dere på Horeb fra ildens midte.
2 Vær klar om morgenen, og stig opp til Sinai-fjellet, og vis deg der for meg på toppen av fjellet.
3 Ingen skal følge med deg, og ingen skal være å se på i hele fjellet; verken flokker eller husdyr skal beite foran fjellet.
12 Foran ham skilte hans tette skyer seg, sammen med hagl og kull av ild.
4 Herren talte med dere ansikt til ansikt på fjellet, midt i ilden.
5 (Jeg sto da mellom Herren og dere for å formidle Herrens ord, for dere var redde for ilden og nektet å gå opp på fjellet.)
36 Han førte deg ut fra himmelen for at du skulle høre hans røst og lære av ham; og på jorden viste han deg sin store ild, og du hørte hans ord ut fra ildens midte.
16 Etter alt du ba Herren din Gud om ved Horeb på forsamlingens dag, og sa: «La meg aldri høre Herrens, min Guds, røst igjen, og la meg aldri se denne store ilden, for at jeg ikke skal dø.»
21 Folket stod på avstand, mens Moses nærmet seg den tette mørke hvor Gud var.
4 Dere har ennå ikke kjempet inntil blod i kampen mot synden.
5 Og dere har glemt den oppfordring som henvender seg til dere som til barn: «Min sønn, forakt ikke Herrens tukt, og bli ikke motløs når du blir irettesatt av ham.»
8 Også ved Horeb framkalte dere HERRENs vrede, og derfor var hans vrede rettet mot dere med hensikt å ødelegge dere.
17 Synet av Herrens herlighet var for Israels barn som et fortærende ild på fjellets topp.
18 Moses gikk inn i skyen og ble løftet opp på fjellet, hvor han oppholdt seg i førti dager og førti netter.
15 Så vendte jeg om og kom ned fra fjellet, som brant med ild, med de to paktens tavler trygt i mine hender.
22 Ved Taberah, Massah og Kibrothhattaavah framkalte dere også HERRENs vrede.
20 Herren steg ned over Sinajs fjell, på toppen, og ropte Moses opp; og Moses steg opp.
33 Han som gikk foran dere for å finne et sted der dere kunne slå leir, med ild om natten for å vise dere hvilken vei dere skulle gå, og med en sky om dagen.
5 Disse tjener som bilde og skygge av himmelske ting, slik Moses ble formanet av Gud da han skulle bygge teltet: for se, sier han, at du skal gjøre alt etter det mønster som ble vist deg på fjellet.
23 Moses sa til Herren: 'Folket får ikke bestige Sinajs fjell, for du har befalt oss å sette grenser rundt fjellet og helliggjøre det.'
24 Herren sa til ham: 'Gå ned, og du skal komme opp igjen – du og Aaron med deg. Men la ikke prestene og folket trenge seg frem for å nå Herren, for da kan han slå til mot dem.'
13 Og ikke som Moses, som hadde et slør over sitt ansikt, slik at Israels barn ikke fullt ut kunne se det som var blitt opphevet:
27 Men det venter en fryktelig dom og brennende vrede, som skal fortære fiendene.
11 Da sa han: «Gå ut på fjellet for Herrens åsyn.» Og se, Herrens nærvær passerte forbi, og en mektig og sterk vind rev fjellene og knuste steinene for Herrens åsyn; men Herren var ikke i vinden. Etter vinden kom et jordskjelv, men Herren var ikke i jordskjelvet.
12 Etter jordskjelvet fulgte ild, men Herren var ikke i ilden; og etter ilden hørtes en stille, forsiktig hvisken.
17 Disse er som brønner uten vann, og skyer som drives med storm; for dem er mørkets tåke for alltid forbeholdt.
22 Israels barn skal heretter ikke nærme seg forsamlingens telt, for da kan de bære synd og omkomme.
6 Herren, vår Gud, talte til oss i Horeb og sa: Dere har bodd lenge nok på dette fjellet;
43 Så jeg talte til dere, men dere ville ikke høre; dere gjorde opprør mot Herrens befaling og gikk egenrådigt opp i fjellet.
18 Skal dere virkelig i dag vende dere bort fra Herren? For om dere gjør opprør mot ham nå, vil han i morgen vise sin vrede mot hele Israels forsamling.»