2 Peters brev 1:18
Og den stemmen, som kom fra himmelen, hørte vi da vi var sammen med ham på det hellige fjellet.
Og den stemmen, som kom fra himmelen, hørte vi da vi var sammen med ham på det hellige fjellet.
Denne røsten fra himmelen hørte vi, da vi var sammen med ham på det hellige fjellet.
Og denne røsten hørte vi komme fra himmelen da vi var sammen med ham på det hellige fjellet.
Denne røsten hørte vi komme fra himmelen, da vi var sammen med ham på det hellige fjellet.
Og denne stemmen som kom fra himmelen hørte vi, da vi var med ham på det hellige fjellet.
Og denne stemmen hørte vi fra himmelen da vi var med ham på det hellige fjellet.
Og denne stemmen fra himmelen hørte vi, da vi var sammen med ham på det hellige fjellet.
Og vi hørte denne røsten fra himmelen da vi var sammen med ham på det hellige fjellet.
Og denne røsten hørte vi, da den kom fra himmelen, mens vi var med ham på det hellige fjell.
Og vi hørte denne røsten som kom fra himmelen, da vi var med ham på det hellige fjell.
Og denne stemmen hørte vi komme fra himmelen da vi var med ham på det hellige fjell.
Og denne røsten, som kom fra himmelen, hørte vi da vi var sammen med ham på det hellige fjellet.
Og denne røsten, som kom fra himmelen, hørte vi da vi var sammen med ham på det hellige fjellet.
Og vi hørte denne stemmen komme fra himmelen da vi var sammen med ham på det hellige fjellet.
We ourselves heard this voice, which came from heaven, when we were with Him on the holy mountain.
Og denne stemmen hørte vi komme fra himmelen da vi var sammen med ham på det hellige fjellet.
Og vi hørte denne Røst komme fra Himmelen, der vi vare med ham paa det hellige Bjerg.
And this voice which came from heaven we heard, when we were with him in the holy mount.
Og denne røst hørte vi komme fra himmelen da vi var med ham på det hellige fjell.
And we heard this voice which came from heaven when we were with him on the holy mountain.
Denne stemmen hørte vi komme fra himmelen da vi var med ham på det hellige fjellet.
og denne stemmen hørte vi komme fra himmelen da vi var med ham på det hellige fjell.
Denne røsten hørte vi komme fra himmelen da vi var med Ham på det hellige fjell.
Og denne røsten kom fra himmelen til våre ører, da vi var med ham på det hellige fjell.
This voyce we hearde when it came from heven beynge with him in the holy mounte.
And this voyce herde we broughte downe fro heauen, whan we were with him on the holy mount.
And this voyce we heard when it came from heauen, being with him in the Holy mount.
This voyce we heard come from heauen, when we were with him in the holye mount.
And this voice which came from heaven we heard, when we were with him in the holy mount.
This voice we heard come out of heaven when we were with him in the holy mountain.
and this voice we -- we did hear, out of heaven borne, being with him in the holy mount.
and this voice we `ourselves' heard borne out of heaven, when we were with him in the holy mount.
and this voice we [ourselves] heard borne out of heaven, when we were with him in the holy mount.
And this voice came from heaven even to our ears, when we were with him on the holy mountain.
We heard this voice come out of heaven when we were with him on the holy mountain.
When this voice was conveyed from heaven, we ourselves heard it, for we were with him on the holy mountain.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
16For vi fulgte ikke utspekulerte fabler da vi gjorde dere kjent med kraften og komme til vår Herre Jesus Kristus, men vi var selv øyenvitner til hans prakt.
17For han mottok fra Gud Faderen ære og herlighet da en stemme fra den høyeste herlighet kom til ham og sa: «Dette er min elskede Sønn, i ham har jeg velbehag.»
1Og etter seks dager tok Jesus med seg Peter, Jakob og Johannes, sin bror, og førte dem opp på et avsidesliggende, høyt fjell.
2Og han forvandlet seg foran dem; ansiktet hans strålte som solen, og klærne hans ble hvite som lys.
3Og se, Moses og Elias viste seg for dem og samtalte med ham.
4Da svarte Peter og sa til Jesus: «Herre, det er godt for oss å være her. Hvis du vil, la oss sette opp tre telter her – én for deg, én for Moses og én for Elias.»
5Mens han ennå talte, drev en strålende sky over dem, og fra skyen lød en stemme: «Dette er min elskede Sønn, i hvem jeg har velbehag. Hør på ham!»
6Da disiplene hørte dette, falt de ned for ansiktet og ble svært redde.
7En sky omsluttet dem, og en stemme lød fra skyen: «Denne er min elskede Sønn; hør på ham!»
8Straks da de så seg omkring, var alle borte, bortsett fra Jesus som stod der med dem.
9Da de kom ned fra fjellet, påla han dem å ikke fortelle noen om det de hadde sett før Menneskesønnen steg opp fra de døde.
28Om omtrent åtte dager etter disse ordene tok han med seg Peter, Johannes og Jakob, og de dro opp på et fjell for å be.
29Mens han ba, forandret ansiktet hans seg, og kledningen hans ble hvit og strålende.
30Se, to menn talte med ham – de var Moses og Elias.
31De viste seg i herlighet og talte om den lidelsen han skulle fullføre i Jerusalem.
32Men Peter og de andre sov tungt; da de våknet, så de hans herlighet og de to mennene som sto ved hans side.
33Da de var på vei bort fra ham, sa Peter til Jesus: 'Herre, det er godt for oss å være her. La oss sette opp tre telt – ett for deg, ett for Moses og ett for Elias.' Han forsto imidlertid ikke hva han mente.
34Mens han snakket, kom en sky og overskygget dem, og de ble redde da de gikk inn i skyen.
35En stemme lød fra skyen: 'Dette er min elskede sønn. Hør på ham!'
36Da stemmen stilnet, oppdaget de at Jesus var alene. De beholdt alt for seg selv og fortalte ingen om det de hadde sett den tiden.
16Da Jesus var døpt, steg han straks opp av vannet, og se, himmelen åpnet seg, og han så Guds Ånd komme ned som en due og hvile over ham.
17Og en røst fra himmelen sa: 'Dette er min elskede Sønn, i ham har jeg behag.'
19Vi har også et mer pålitelig profetisk ord, og dere burde ta det på alvor, likt et lys som skinner på et mørkt sted, inntil daggryet kommer og dagstjernen stiger opp i deres hjerter;
11En stemme fra himmelen lød: Du er min elskede Sønn, og i deg har jeg velbehag.
2Sei dager etter tok Jesus med seg Peter, Jakob og Johannes, og førte dem opp på et øde, høyt fjell; der ble han forvandlet for dem.
3Hans klær ble blendende lyse, usedvanlig hvite som snø; så hvite at ingen som vasker klær på jorden kan få dem hvitere.
4Og Elias og Moses viste seg for dem, og de snakket med Jesus.
5Peter svarte Jesus: «Mester, det er godt for oss å være her; la oss reise tre telt, ett for deg, ett for Moses og ett for Elias.»
1Det som var til fra begynnelsen, og som vi har hørt, sett med våre øyne, betraktet og berørt med våre hender, er livets Ord;
2For livet ble åpenbart, og vi har sett det, og vitner om det, og gjør dere kjent med det evige liv, som var hos Faderen og ble åpenbart for oss;
3Alt det vi har sett og hørt forkynner vi for dere, slik at dere også kan ha fellesskap med oss, og vårt fellesskap er virkelig med Faderen og med hans Sønn Jesus Kristus.
18For dere har ikke kommet til fjellet som kan berøres, og som brant med ild, heller ikke til et sted preget av sorthet, mørke og storm.
19Og til lyden av et horn og stemmen som formidler ord; de som hørte denne stemmen, ba om at den ikke lenger skulle forkynnes for dem.
1Gud, som ved forskjellige tider og på ulike måter talte til fedrene i fortiden gjennom profetene,
2Har i disse siste dager talt til oss ved sin Sønn, som han har utpekt til arvingen over alt, og ved hvem han også skapte verdene;
38Han var den som, sammen med den engel som talte til ham på Sinai-fjellet, og med våre fedre, var til stede i ørkenen og mottok de levende oraklene som skulle gis til oss.
9Da de gikk ned fra fjellet, befalte Jesus dem: «Fortell ikke om denne åpenbaringen til noen før Menneskesønnen har oppstått fra de døde.»
22Den Hellige Ånd steg ned over ham i form av en due, og en røst fra himmelen lød: 'Du er min elskede Sønn; i deg har jeg min glede.'
23Og da dere hørte stemmen ut av mørket (for fjellet brant med ild), nærmet alle stammeledere og deres eldste seg meg.
24Da sa dere: Se, Herren vår Gud har vist oss sin herlighet og storhet, og vi har hørt hans røst midt i ilden; i dag har vi erfart at Gud taler med mennesket og at han lever.
34Og jeg har sett det, og jeg gir mitt vitnesbyrd: Dette er Guds Sønn.
5Dette er budskapet vi har hørt fra ham og forkynner for dere: at Gud er lys, og i ham finnes ingen mørke i det hele tatt.
9De som var med meg, så lyset og ble redde, men de hørte ikke stemmen til den som talte til meg.
18Ingen har noen gang sett Gud; den enbårne Sønn, han som er i Faderens favn, har gjort ham kjent.
71De sa: "Hvilke flere vitnesbyrd trenger vi? Vi har selv hørt ham tale."
5For vårt evangelium nådde dere ikke bare med ord, men også med kraft, med Den Hellige Ånd og med full overbevisning; slik vet dere hvordan vi levde blant dere for deres skyld.
6For Gud, som befalte at lyset skulle bryte frem fra mørket, har skinnet i våre hjerter for å gi oss kunnskapen om Guds herlighet, å se det i Jesu Kristi ansikt.
19For Guds Sønn, Jesus Kristus, som vi forkynte blant dere – jeg, Silvanus og Timothy – var ikke en som sa ja og nei, men i ham var det bare ett ja.
14Og Ordet ble kjød og tok bolig blant oss; vi så hans herlighet, den herligheten han hadde som den enbårne fra Faderen, full av nåde og sannhet.
20For vi kan ikke unnlate å tale om det vi har sett og hørt.»