2 Korinterbrev 3:13
Og ikke som Moses, som hadde et slør over sitt ansikt, slik at Israels barn ikke fullt ut kunne se det som var blitt opphevet:
Og ikke som Moses, som hadde et slør over sitt ansikt, slik at Israels barn ikke fullt ut kunne se det som var blitt opphevet:
Vi gjør ikke som Moses, som la et slør over ansiktet sitt, for at Israels barn ikke skulle kunne se enden på det som skulle ta slutt.
og ikke slik som Moses, som la et slør over ansiktet sitt for at israelittene ikke skulle se enden på det som ble borte.
og gjør ikke som Moses, som la et slør over ansiktet sitt for at Israels barn ikke skulle se enden på det som ble borte.
Og ikke som Moses, som la et slør over ansiktet sitt, for at Israels barn ikke skulle se fast på slutten av det som ble bortført.
Og vi er ikke som Moses, som la et dekke over sitt ansikt, for at Israels barn ikke skulle se på slutten av det som ble tatt bort.
Og ikke på samme måte som Moses, som la et slør over ansiktet, så Israels barn ikke kunne se til slutten av det som ble fjernet.
Vi gjør ikke som Moses, som la et slør over ansiktet sitt, slik at Israels barn ikke skulle se slutten på det som skulle avskaffes.
og ikke som Moses, som la et dekke over sitt ansikt for at Israels barn ikke skulle skue fast på slutten av det som skulle bli innskrenket:
Vi gjør ikke som Moses, som dekket sitt ansikt for at Israels barn ikke skulle se slutten på det som var midlertidig.
Ikke som Moses, som la et slør over ansiktet sitt så Israels barn ikke kunne se slutten på det som skulle opphøre.
og ikke slik som Moses, som la et dekke over sitt ansikt, slik at Israels barn ikke kunne se klart enden på det som skulle forsvinne.
og ikke slik som Moses, som la et dekke over sitt ansikt, slik at Israels barn ikke kunne se klart enden på det som skulle forsvinne.
og ikke som Moses, som satte et dekke over ansiktet sitt for at Israels barn ikke skulle se slutten på det som ble avskaffet.
not like Moses, who put a veil over his face to prevent the Israelites from seeing the end of what was fading away.
Vi gjør ikke som Moses, som la et slør over sitt ansikt, så Israels barn ikke skulle kunne se slutten på det som ble borte.
og (gjøre) ikke som Moses, (der) lagde et Dække over sit Ansigt, for at Israels Børn ikke skulde beskue (det), indtil det, som (skulde) afskaffes, fik Ende.
And not as Moses, which put a vail over his face, that the children of Israel could not stedfastly look to the end of that which is abolished:
Ikke som Moses, som la et slør over ansiktet sitt, så Israels barn ikke kunne se enden på det som ble avskaffet.
And not like Moses, who put a veil over his face so that the children of Israel could not steadily look to the end of what was being abolished:
ikke slik som Moses, som la et slør over ansiktet for at Israels barn ikke skulle se det som tok slutt.
Vi er ikke som Moses, som la et slør over ansiktet sitt, for at Israels barn ikke skulle se slutten på det som ble gjort til intet.
og vi er ikke som Moses som la et slør over ansiktet sitt, slik at Israels barn ikke skulle se fast på slutten av det som forgikk.
Og er ikke som Moses, som la et slør over ansiktet sitt, så Israels barn ikke kunne se klart til slutten av den nåværende ordningen;
and do not as Moses which put a vayle over his face that the children of Israel shuld not se for what purpose that served which is put awaye.
and do not as Moses, which put a vayle before his face, so that ye children of Israel mighte not se the ende of it, that is done awaye.
And we are not as Moses, which put a vaile vpon his face, that the children of Israel should not looke vnto the ende of that which should be abolished.
And not as Moyses, which put a vayle ouer his face, that the chyldren of Israel shoulde not see for what purpose that serued which is put away.
And not as Moses, [which] put a vail over his face, that the children of Israel could not stedfastly look to the end of that which is abolished:
and not as Moses, who put a veil on his face, that the children of Israel wouldn't look steadfastly on the end of that which was passing away.
and `are' not as Moses, who was putting a vail upon his own face, for the sons of Israel not stedfastly to look to the end of that which is being made useless,
and `are' not as Moses, `who' put a veil upon his face, that the children of Israel should not look stedfastly on the end of that which was passing away:
and [are] not as Moses, [who] put a veil upon his face, that the children of Israel should not look stedfastly on the end of that which was passing away: [
And are not like Moses, who put a veil on his face, so that the children of Israel might not see clearly to the end of the present order of things:
and not as Moses, who put a veil on his face, that the children of Israel wouldn't look steadfastly on the end of that which was passing away.
and not like Moses who used to put a veil over his face to keep the Israelites from staring at the result of the glory that was made ineffective.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
14For deres sinn ble forblindet; for inntil i dag ligger det samme sløret uberørt over lesningen av den gamle pakt – et slør som nå er fjernet i Kristus.
15Men selv til i dag, når Mose leses, hviler dette sløret over deres hjerter.
16Men når blikket vendes mot Herren, vil sløret bli tatt av.
6Han har også gjort oss i stand til å være tjenere under den nye pakt, ikke etter bokstaven, men etter Ånden; for bokstaven dreper, men Ånden gir liv.
7Men om tjenesten under dødens pakt, skrevet og inngravert i steiner, var herlig, slik at Israels barn ikke kunne stirre uavbrutt på Moses’ ansikt på grunn av den praktfullheten i hans utstråling, en herlighet som likevel skulle bortfalle:
8Hvorfor skulle da ikke tjenesten med Ånden være enda mer herlig?
33Da Moses hadde talt til dem, dekket han ansiktet sitt med et slør.
34Men når Moses gikk inn for å tale med HERREN, tok han sløret av seg helt til han kom ut. Da han kom ut, fortalte han Israels barn alt som han var blitt befalt.
35Israels barn fikk se Moses’ ansikt, og de oppdaget at det skinte; derfor dekket Moses igjen ansiktet sitt med slør, helt til han gikk inn for å tale med HERREN.
10For selv det som ble herliggjort, manglet i denne sammenheng all herlighet, på grunn av den herlighet som overgår alt.
11For om det som er opphørt var herlig, hvor mye mer vil da det som er igjen, være herlig!
12Siden vi da har et slikt håp, taler vi en svært åpen og ærlig tale:
29Da Moses kom ned fra Sinai-fjellet med de to vitnemåls-tavlene i hånden, oppdaget han ikke at ansiktet hans strålte mens han talte med HERREN.
30Da Aron og alle Israels barn så Moses, la de merke til at ansiktet hans strålte, og de ble redde for å nærme seg ham.
5Disse tjener som bilde og skygge av himmelske ting, slik Moses ble formanet av Gud da han skulle bygge teltet: for se, sier han, at du skal gjøre alt etter det mønster som ble vist deg på fjellet.
18For vi alle, med åpent ansikt som ser Herrens herlighet – som i et speil – blir gradvis forvandlet til hans bilde, fra den ene herlighet til den neste, ved Herrens Ånds kraft.
13Når han sier: En ny pakt, har han gjort den første gammel. Det som forfaller og blir gammelt, er i ferd med å forsvinne.
18For dere har ikke kommet til fjellet som kan berøres, og som brant med ild, heller ikke til et sted preget av sorthet, mørke og storm.
2Og han forvandlet seg foran dem; ansiktet hans strålte som solen, og klærne hans ble hvite som lys.
3Og se, Moses og Elias viste seg for dem og samtalte med ham.
3Men hvis vårt evangelium skulle være skjult, så er det skjult for dem som er fortapt.
4For i dem har denne verdens gud blindet forstanden til de som ikke tror, slik at lyset fra det herlige evangeliet om Kristus, som er Guds bilde, ikke skal skinne over på dem.
18Vi fokuserer ikke på det synlige, men på det usynlige; for det synlige er midlertidig, mens det usynlige er evig.
3Og bak det andre forhenget lå teltet som kalles den aller helligste.
3For da er det åpenbart fastslått at dere er Kristi brev, forvaltet av oss – ikke skrevet med blekk, men med den levende Guds Ånd; ikke på steintavler, men på hjertets kjøttfulle tavler.
8Med Moses vil jeg tale ansikt til ansikt, åpent og tydelig, og han skal se Herrens herlighet. Hvorfor var dere da ikke redde for å tale imot min tjener Moses?
5Og Moses var virkelig trofast i hele sitt hus, som en tjener, som et vitnesbyrd om de ting som skulle bli sagt i ettertiden;
23Da Moses ble født, ble han ved tro gjemt av sine foreldre i tre måneder, fordi de anså ham som et særdeles lovende barn, og de fryktet ikke kongens befaling.
25Men etter at troen kom, er vi ikke lenger under en lærer.
33Da de var på vei bort fra ham, sa Peter til Jesus: 'Herre, det er godt for oss å være her. La oss sette opp tre telt – ett for deg, ett for Moses og ett for Elias.' Han forsto imidlertid ikke hva han mente.
5For Herren hadde sagt til Moses: «Si til Israels barn: Dere er et sta folk. Jeg vil komme midt inn blant dere på et øyeblikk og fortære dere; derfor, ta nå av dere prydgjenstandene, så jeg kan bestemme hva jeg skal gjøre med dere.»
24For Kristus har ikke trådt inn i de hellige stedene som er laget med menneskehender, som kun er symboler for det sanne, men han har kommet inn i himmelen selv for å vise seg for oss i Guds nærvær.
11Men Kristus har kommet som yppersteprest for de gode ting som skal komme, gjennom et større og mer fullkoment helligdom som ikke er laget med menneskehender, altså ikke av denne verden.
20gjennom en ny og levende vei, som han har helliget for oss, forbi et slør – det vil si, hans legeme –
14Og slik som Moses løftet opp slangen i ørkenen, må også Menneskesønnen løftes opp:
1For loven var bare en skygge av de gode tingene som skulle komme, og ikke selve virkeligheten; og med de ofrene som ble gitt år etter år, kunne man aldri oppnå fullkommenhet.
4Og Elias og Moses viste seg for dem, og de snakket med Jesus.
23Når jeg trekker bort min hånd, skal du få se mine bakre sider, men mitt ansikt skal du ikke se.
8Dette symboliserer med den Hellige Ånd at veien inn til det aller helligste ennå ikke var åpenbart, så lenge det første teltet sto.
35Og Moses kunne ikke gå inn i forsamlingens telt fordi skyen hvilte over det, og Herrens herlighet fylte tabernaklet.
17Og dette sier jeg: den pakt som Gud fastsatte i Kristus, kan ikke bli opphevet av loven, som ble innført 430 år senere, slik at løftet ikke lenger får virkning.
9Lyv ikke for hverandre, for dere har lagt av med den gamle mennesken og hans gjerninger.
41Og Moses sa: «Hvorfor bryter dere nå HERRENs bud? Det vil ikke lykkes.»
3La ikke deres ytre pryd bestå i at dere fletter håret, bærer gull eller har på dere prangende klær.
7Og på dette fjellet vil han fjerne dekke som er lagt over alle mennesker, og sløret som hviler over alle nasjoner.
21Og synet var så fryktinngytende at Moses sa: «Jeg er ekstremt redd og skjelver.»
10Men når det fullkomne kommer, skal det ufullkomne tilintetgjøres.
18Moses gikk inn i skyen og ble løftet opp på fjellet, hvor han oppholdt seg i førti dager og førti netter.
6Han fortsatte: 'Jeg er din fars Gud, Abrahams Gud, Isaks Gud og Jakobs Gud.' Moses skjulte sitt ansikt, for han var redd for å se på Gud.
18Frykt for Gud finnes ikke i deres øyne.