Hebreerne 10:1
For loven var bare en skygge av de gode tingene som skulle komme, og ikke selve virkeligheten; og med de ofrene som ble gitt år etter år, kunne man aldri oppnå fullkommenhet.
For loven var bare en skygge av de gode tingene som skulle komme, og ikke selve virkeligheten; og med de ofrene som ble gitt år etter år, kunne man aldri oppnå fullkommenhet.
For loven har bare en skygge av de kommende goder, ikke tingenes virkelige skikkelse; derfor kan den aldri, med de ofrene som bæres fram år etter år, stadig gjøre dem som kommer, fullkomne.
For loven har bare en skygge av de goder som skulle komme, ikke selve virkeligheten av tingene. Derfor kan den aldri, med de samme offer som år etter år stadig blir båret fram, gjøre fullkomne dem som trer fram.
For loven har bare en skygge av de kommende goder, ikke selve virkeligheten. Derfor kan den aldri, med de samme ofrene som år etter år stadig blir båret fram, gjøre fullkomne dem som trer fram.
For loven har en skygge av gode ting som skal komme, og ikke selve bildet av tingene. Den kan aldri med de ofrene som de ga år etter år, gjøre dem som nærmer seg fullkomne.
For loven har bare en skygge av de gode tingene som skal komme, og ikke selve realiteten av dem; derfor er det ikke mulig å gjøre dem som kommer til Gud fullkomne med de samme ofrene som de hver år bringer.
For loven har bare en skygge av de gode ting som skal komme, og ikke den sanne formen av tingene, og kan aldri med de ofrene de tilbyr år etter år, kontinuerlig gjøre dem som nærmer seg perfekte.
For loven har bare en skygge av de kommende gode ting, ikke tingene selv. Derfor kan den aldri gjøre dem som nærmer seg, fullkomne ved de årlige ofrene som gjentas.
For loven som har skyggen av de kommende gode ting, og ikke selve tingenes bilde, kan aldri med de samme ofrene som de ofrer år etter år alltid gjøre til fullkommen dem som kommer frem.
For loven har bare en skygge av de kommende goder, ikke selve bildet av tingene. Derfor kan den aldri fullkommengjøre dem som nærmer seg med de samme ofrene som blir frambåret år etter år.
Loven har bare en skygge av de gode tingene som kommer, og ikke det virkelige bildet av tingene. Derfor kan den aldri, med de ofrene som blir brakt år etter år, gjøre dem som kommer nær, fullkomne.
For loven som bare har en skygge av de kommende gode ting, og ikke selve bildet av tingene, kan aldri, ved årlige ofringer som stadig bringes, gjøre dem som trer frem fullkomne.
For loven som bare har en skygge av de kommende gode ting, og ikke selve bildet av tingene, kan aldri, ved årlige ofringer som stadig bringes, gjøre dem som trer frem fullkomne.
Loven har kun en skygge av de kommende gode ting, ikke den egentlige form av tingene. Derfor kan den aldri fullkommengjøre dem som nærmer seg, år etter år, med de samme ofrene som stadig blir frembært.
For the law, being only a shadow of the good things to come and not the very image of those realities, can never, through the same sacrifices that are continually offered year after year, make those who draw near perfect.
For loven er bare en skygge av de gode ting som skal komme, ikke selve bildet av tingene. Derfor kan den aldri, med de samme ofrene som blir frambåret år etter år, gjøre fullkomne de som nærmer seg Gud.
Thi Loven, som haver ikkun en Skygge af de tilkommende Goder og ikke Tingenes Billede selv, kan aldrig ved de samme aarlige Offere, hvilke de bestandigen frembære, gjøre dem fuldkomne, som fremkomme (med dem).
For the law having a shadow of good things to come, and not the very image of the things, can never with those sacrifices which they offered year by year continually make the comers thereunto perfect.
For loven er bare en skygge av de gode ting som skal komme, ikke det sanne bildet av tingene selv. Derfor kan den aldri, med de ofrene som blir brakt år etter år, gjøre dem som nærmer seg fullkomne.
For the law, having a shadow of the good things to come and not the actual form of the things, can never with those sacrifices which they offer year by year continually make those who come perfect.
Loven har bare en skygge av de kommende goder, ikke selve tingene, og kan aldri med de samme ofrene som stadig blir frembåret år for år gjøre dem fullkomne som kommer frem.
Loven er bare en skygge av de gode ting som skal komme, ikke det egentlige bilde av tingene. Deres årlige ofringer kan aldri gjøre de som kommer til Gud fullkomne.
Loven har bare en skygge av de gode ting som skal komme, ikke selve tingenes vesen. Derfor kan de samme ofrene som ofres år etter år aldri gjøre dem som trer frem fullkomne.
Loven er bare en skygge av det gode som kommer, ikke det sanne bildet av tingene. Den kan aldri gjøre dem som kommer til alteret hvert år med de samme ofringene fullstendig rene.
For{G1063} the law{G3551} having{G2192} a shadow{G4639} of the good [things]{G18} to come,{G3195} not{G3756} the very{G846} image{G1504} of the things,{G4229} can{G1410} never{G3763} with the same{G846} sacrifices{G2378} year by{G2596} year,{G1763} {G1519} which{G3739} they offer{G4374} continually,{G1336} make{G5048} perfect{G5048} them that draw nigh.{G5048}
For{G1063} the law{G3551} having{G2192}{(G5723)} a shadow{G4639} of good things{G18} to come{G3195}{(G5723)}, and not{G3756} the very{G846} image{G1504} of the things{G4229}, can{G1410}{(G5736)} never{G3763} with those{G846} sacrifices{G2378} which{G3739} they offered{G4374}{(G5719)} year by year{G2596}{G1763} continually{G1519}{G1336} make{G5048} the comers thereunto{G4334}{(G5740)} perfect{G5048}{(G5658)}.
For the lawe which hath but the shadowe of good thynges to come and not the thynges in their awne fassion can never with ye sacryfises which they offer yere by yere continually make the comers thervnto parfayte.
For the lawe which hath but the shadowe off good thinges to come, and not the thinges in their awne fashion, can neuer by the sacrifices which they offer yeare by yeare continually, make the commers there vnto perfecte:
For the Lawe hauing the shadowe of good things to come, and not the very image of the things, can neuer with those sacrifices, which they offer yeere by yeere continually, sanctifie the commers thereunto.
For the lawe, hauyng the shadow of good thynges to come, and not the very fashion of the thinges the selues, can neuer with those sacrifices whiche they offer yere by yere continually, make the commers therevnto perfect.
¶ For the law having a shadow of good things to come, [and] not the very image of the things, can never with those sacrifices which they offered year by year continually make the comers thereunto perfect.
For the law, having a shadow of the good to come, not the very image of the things, can never with the same sacrifices year by year, which they offer continually, make perfect those who draw near.
For the law having a shadow of the coming good things -- not the very image of the matters, every year, by the same sacrifices that they offer continually, is never able to make perfect those coming near,
For the law having a shadow of the good `things' to come, not the very image of the things, can never with the same sacrifices year by year, which they offer continually, make perfect them that draw nigh.
For the law having a shadow of the good [things] to come, not the very image of the things, can never with the same sacrifices year by year, which they offer continually, make perfect them that draw nigh.
For the law, being only a poor copy of the future good things, and not the true image of those things, is never able to make the people who come to the altar every year with the same offerings completely clean.
For the law, having a shadow of the good to come, not the very image of the things, can never with the same sacrifices year by year, which they offer continually, make perfect those who draw near.
Concluding Exposition: Old and New Sacrifices Contrasted For the law possesses a shadow of the good things to come but not the reality itself, and is therefore completely unable, by the same sacrifices offered continually, year after year, to perfect those who come to worship.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
2 For da ville ofringene ikke lenger vært nødvendig, ettersom tilbederne, når de først ble renset, ikke lenger skulle ha samvittighet over sine synder.
3 Men i disse ofringene blir synder hvert år minnet igjen.
4 For det er umulig at blodet fra okser og geiter kan fjerne synder.
5 Derfor, da han kom til verden, sa han: 'Du ønsket ikke ofre og slaktoffer, men du hadde forberedt en kropp for meg.'
6 I brennoffer og syndefringer fant du ingen tilfredshet.
5 Over arken var keruber i herlighet som skygget for soningsstedet, om hvilket vi nå ikke kan utdype i detalj.
6 Etter at disse forskriftene var innstiftet, gikk prestene stadig inn i det første teltet for å utføre Guds tjeneste.
7 Men inn i det andre gikk kun ypperstepresten én gang i året, og han gjorde det ikke uten å ofre blod, som han ofret for seg selv og for folkets overtredelser.
8 Dette symboliserer med den Hellige Ånd at veien inn til det aller helligste ennå ikke var åpenbart, så lenge det første teltet sto.
9 Dette var en forbildning for den tid som var, der både gaver og ofre ble frambrakt; slike tilbud kunne ikke fullkomme den tjenende helt, særlig med hensyn til samvittigheten.
10 Disse var kun materielle ting – mat og drikke, ulike vaskelser og andre ordinanser – som var pålagt dem frem til fornyelsens tid.
11 Men Kristus har kommet som yppersteprest for de gode ting som skal komme, gjennom et større og mer fullkoment helligdom som ikke er laget med menneskehender, altså ikke av denne verden.
12 Han gikk ikke inn med blod fra geiter og kalver, men med sitt eget blod; én gang trådte han inn i det hellige sted etter å ha oppnådd evig forløsning for oss.
13 For om blodet fra tyrer og geiter, og askerasen fra et kalv som strøs over de urene, helliger og renser kjødet,
18 For det er virkelig en opphevelse av den tidligere befaling, på grunn av dens svakhet og ubrukelighet.
19 For loven gjorde intet perfekt, men innføringen av et bedre håp gjorde det; gjennom dette nærmer vi oss Gud.
20 Og ettersom han ble oppnevnt til prest med en ed:
8 Som tidligere ble sagt: 'Du ville ikke ha ofre, brennoffer eller syndefringer, og fant ingen glede i dem' – det er ofringer som loven fastsetter.
9 Da sa han: 'Se, jeg kommer for å gjøre din vilje, o Gud.' Han fjerner det første for å etablere det andre.
10 Ved dette blir vi helliget gjennom offeret av Jesu Kristi legeme, en gang for alle.
11 Og hver prest står daglig til tjeneste og ofrer gjentatte ganger de samme ofringene, som aldri kan fjerne synder.
12 Men denne mann, etter å ha ofret ett offer for synder for alltid, satte seg ved Guds høyre hånd.
14 For med ett offer har han gjort de hellige fullkomne for evig.
15 Av dette er også Den Hellige Ånd et vitne for oss, for etter at han tidligere sa:
22 Nesten alt blir renset etter loven med blod, og uten utgyt blod er ingen syndsforlatelse mulig.
23 Derfor måtte himmelens forbildninger renses med disse, men de himmelske ting selv med bedre ofre enn disse.
24 For Kristus har ikke trådt inn i de hellige stedene som er laget med menneskehender, som kun er symboler for det sanne, men han har kommet inn i himmelen selv for å vise seg for oss i Guds nærvær.
25 Han trengte heller ikke å ofre seg gjentatte ganger, slik som ypperstepresten hvert år trår inn i det hellige stedet med andres blod.
26 For da ville han ha måttet lide ofte siden verdens skaping; men nå har han én gang, mot verdens ende, vist seg for å fjerne synd ved sitt eget offer.
4 For om han var på jorden, ville han ikke være prest, ettersom det finnes prester som bringer ofre etter loven:
5 Disse tjener som bilde og skygge av himmelske ting, slik Moses ble formanet av Gud da han skulle bygge teltet: for se, sier han, at du skal gjøre alt etter det mønster som ble vist deg på fjellet.
6 Men nå har han oppnådd en overlegen tjeneste, ettersom han også er formidler for en bedre pakt, som er forankret på bedre løfter.
7 For om den første pakten hadde vært feilfri, ville det ikke vært nødvendig å innrette en ny.
27 Han trenger ikke, slik andre yppersteprester, å ofre daglige gaver, først for sine egne synder og deretter for folkets; for dette gjorde han én gang, da han ofret seg selv.
28 For loven utnevner prester som har svakheter, men edens ord, som kom etter loven, har utpekt Sønnen, som er helliget for evig.
17 Disse ting er bare en forsmak på det som skal komme; det virkelige tilhører Kristus.
18 Der hvor synder er tilgitt, trengs det ikke lenger et syndoffer.
19 Derfor, kjære brødre, med den frimodigheten vi har til å komme inn i det aller helligste ved Jesu blod,
11 Hvis fullkommenhet hadde kommet med det levittiske prestedømmet (fordi folket mottok loven under det), hvilken grunn var det da til at en annen prest skulle oppstå etter Melkisedeks orden, og ikke bli kalt etter Aarons orden?
12 For når prestedømmet forandres, må loven nødvendigvis også endres.
40 Gud har forberedt noe bedre for oss, for at de uten oss ikke skal bli fullkomne.
10 Vi har et alter, som de som tjener i tabernaklet ikke har rett til å spise av.
2 En tjener for helligdommen og det sanne teltet, som Herren har reist, og ikke mennesket.
13 Når han sier: En ny pakt, har han gjort den første gammel. Det som forfaller og blir gammelt, er i ferd med å forsvinne.
10 For selv det som ble herliggjort, manglet i denne sammenheng all herlighet, på grunn av den herlighet som overgår alt.
1 Sannelig, den første pakten hadde også forskrifter for den guddommelige tjenesten og et jordisk helligdom.
18 Derfor ble heller ikke det første testament innviet uten blod.
16 som er utnevnt ikke etter en kjødelig lov, men etter kraften fra et evig liv.
34 Dette skal være en evig pakt for dere, for at det en gang i året skal gjøres forsoning for Israels barn for alle deres synder. Og han gjorde som Herren hadde befalt Moses.
26 For hvis vi med vilje synder etter at vi har fått kunnskap om sannheten, finnes det ikke lenger noe syndoffer.