5 Mosebok 18:16
Etter alt du ba Herren din Gud om ved Horeb på forsamlingens dag, og sa: «La meg aldri høre Herrens, min Guds, røst igjen, og la meg aldri se denne store ilden, for at jeg ikke skal dø.»
Etter alt du ba Herren din Gud om ved Horeb på forsamlingens dag, og sa: «La meg aldri høre Herrens, min Guds, røst igjen, og la meg aldri se denne store ilden, for at jeg ikke skal dø.»
slik som alt det du ba Herren din Gud om ved Horeb den dagen forsamlingen var samlet, da du sa: «La meg ikke lenger høre Herren min Guds røst, og la meg ikke mer se denne store ilden, for at jeg ikke skal dø.»
Slik som alt det du ba Herren din Gud om ved Horeb den dagen dere var samlet: «Jeg vil ikke lenger høre Herrens, min Guds, røst, og denne store ilden vil jeg ikke se mer, ellers dør jeg.»
Dette er i samsvar med alt det du ba Herren din Gud om ved Horeb den dagen forsamlingen var samlet, da du sa: «La meg ikke mer høre Herren min Guds røst og ikke lenger se denne store ilden, så jeg ikke dør.»
Dette er etter alt du ba Herren din Gud om ved Horeb på forsamlingens dag, da du sa: «La meg ikke høre Herrens, min Guds, røst igjen, og la meg ikke se denne store ilden mer, for så vil jeg dø.»
Etter alt som du ba Herren din Gud om på Horeb, på dagen for samlingen, sa du: La meg ikke igjen høre Herrens min Guds røst, og la meg ikke mer se denne store ild, for at jeg ikke skal dø.
I samsvar med alt det du ønsket fra Herren din Gud ved Horeb, på samlingsdagen, da du sa: La meg ikke høre Herrens stemme mer, min Gud, og la meg ikke se denne store ilden lenger, så jeg ikke dør.
Slik som du ba Herren din Gud på Horeb dagen for forsamlingen, da du sa: Jeg kan ikke høre Herrens min Guds røst lenger, og ikke mer se denne store ild, for at jeg ikke skal dø.
Det er etter alt det du ba om fra Herren din Gud ved Horeb, den dagen forsamlingen var samlet, da du sa: 'La meg ikke høre Herrens, min Guds, røst igjen eller se denne store ilden lenger, så jeg ikke dør.'
I samsvar med alt det du ba om fra Herren din Gud ved Horeb på den dagen da folket var samlet, sa du: La meg ikke høre Herrens min Guds stemme igjen, og la meg ikke se denne store ilden mer, for at jeg ikke skal dø.
I samsvar med alt det du ba om fra Herren din Gud ved Horeb på den dagen da folket var samlet, sa du: La meg ikke høre Herrens min Guds stemme igjen, og la meg ikke se denne store ilden mer, for at jeg ikke skal dø.
Dette er akkurat som du ba Herren din Gud om ved Horeb den dagen dere var samlet, da du sa: 'La meg ikke høre Herrens, min Guds, røst igjen, og denne store ilden vil jeg ikke se mer, for da må jeg dø.'
This is what you asked of the LORD your God at Horeb on the day of the assembly, saying, 'Let us not hear the voice of the LORD our God or see this great fire anymore, or we will die.'
Dette er i samsvar med alt du ba Herren din Gud om ved Horeb på forsamlingens dag, da du sa: 'La meg ikke høre Herrens, min Guds, røst lenger, og la meg ikke se denne store ilden mer, så jeg ikke dør.'
efter alt det, du begjærede af Herren din Gud i Horeb paa Forsamlingens Dag, og sagde: Jeg kan ikke blive ved at høre Herrens min Guds Røst, og ikke ydermere see denne store Ild, at jeg skal ikke døe.
According to all that thou siredst of the LORD thy God in Horeb in the day of the assembly, saying, Let me not hear again the voice of the LORD my God, neither let me see this great fire any more, that I die not.
Slik som du ønsket av Herren din Gud ved Horeb dagen for forsamlingen, da du sa: La meg ikke høre Herrens, min Guds, stemme igjen, og la meg ikke se denne store ilden mer, for at jeg ikke skal dø.
According to all that you desired of the LORD your God in Horeb on the day of the assembly, saying, Let me not hear again the voice of the LORD my God, nor let me see this great fire anymore, lest I die.
I samsvar med alt du ønsket av Herren din Gud i Horeb på forsamlingens dag, da du sa: La meg ikke igjen høre Herrens, min Guds røst, eller se denne store ild mer, for da dør jeg.
Etter alt du ba Herren din Gud om på Horeb, på samlingsdagen, da du sa: 'La meg ikke høre Herrens min Guds røst mer, og la meg ikke se denne store ilden, for at jeg ikke skal dø.'
slik du ønsket av Herren din Gud på Horeb på forsamlingens dag, da du sa: La meg ikke lenger høre Herrens, min Guds, stemme, og la meg ikke lenger se denne store ilden, for at jeg ikke skal dø.
Som svar på forespørselen du gjorde til Herren din Gud på Horeb den dagen av den store forsamlingen, da du sa: La ikke røsten til Herren min Gud komme til mine ører igjen, og la meg ikke se denne store ilden mer, ellers vil døden komme over meg.
according to all that thou desiredst{H7592} of Jehovah{H3068} thy God{H430} in Horeb{H2722} in the day{H3117} of the assembly,{H6951} saying,{H559} Let me not hear{H8085} again{H3254} the voice{H6963} of Jehovah{H3068} my God,{H430} neither let me see{H7200} this great{H1419} fire{H784} any more, that I die{H4191} not.
According to all that thou desiredst{H7592}{(H8804)} of the LORD{H3068} thy God{H430} in Horeb{H2722} in the day{H3117} of the assembly{H6951}, saying{H559}{(H8800)}, Let me not hear{H8085}{(H8800)} again{H3254}{(H8686)} the voice{H6963} of the LORD{H3068} my God{H430}, neither let me see{H7200}{(H8799)} this great{H1419} fire{H784} any more, that I die{H4191}{(H8799)} not.
acording to all that thou desyredest of the Lorde thy god in Horeb in the daye when the people were gathered sayenge: Let me heare the voyce of my Lorde God nomoare nor se this greate fire any moare, that I dye not.
acordinge as thou desyredest before the LORDE thy God in Horeb, (in the daye of ye gatheringe together) & saydest: Let me heare the voyce of the LORDE my God nomore, and se nomore this greate fyre, that I dye not.
According to al that thou desiredst of the Lord thy God in Horeb, in the day of the assemblie, when thou saidest, Let me heare the voice of my Lorde God no more, nor see this great fire any more, that I die not.
Accordyng to all that thou desiredst of the Lorde thy God in Horeb in the day of the assemblie, when thou saydest: Let me heare the voyce of my Lorde God no more, nor see this great fire any more, that I dye not.
According to all that thou desiredst of the LORD thy God in Horeb in the day of the assembly, saying, Let me not hear again the voice of the LORD my God, neither let me see this great fire any more, that I die not.
according to all that you desired of Yahweh your God in Horeb in the day of the assembly, saying, Let me not hear again the voice of Yahweh my God, neither let me see this great fire any more, that I not die.
according to all that thou didst ask from Jehovah thy God, in Horeb, in the day of the assembly, saying, Let me not add to hear the voice of Jehovah my God, and this great fire let me not see any more, and I die not;
according to all that thou desiredst of Jehovah thy God in Horeb in the day of the assembly, saying, Let me not hear again the voice of Jehovah my God, neither let me see this great fire any more, that I die not.
according to all that thou desiredst of Jehovah thy God in Horeb in the day of the assembly, saying, Let me not hear again the voice of Jehovah my God, neither let me see this great fire any more, that I die not.
In answer to the request you made to the Lord your God in Horeb on the day of the great meeting, when you said, Let not the voice of the Lord my God come to my ears again, and let me not see this great fire any more, or death will overtake me.
This is according to all that you desired of Yahweh your God in Horeb in the day of the assembly, saying, "Let me not hear again the voice of Yahweh my God, neither let me see this great fire any more, that I not die."
This accords with what happened at Horeb in the day of the assembly. You asked the LORD your God:“Please do not make us hear the voice of the LORD our God any more or see this great fire any more lest we die.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
18 Alle folket så tordenen, lynenes blink, trompetlyden og at fjellet røykt; da de så dette, trakk de seg tilbake og stod på avstand.
19 De sa til Moses: 'Snakk med oss, så vi kan lytte, men la ikke Gud tale med oss, for da dør vi.'
22 Disse ord talte Herren til hele forsamlingen deres på fjellet, midt i ilden, skyen og det tykke mørket, med en mektig røst; han la ikke til noe mer. Han skrev dem på to steintavler og overleverte dem til meg.
23 Og da dere hørte stemmen ut av mørket (for fjellet brant med ild), nærmet alle stammeledere og deres eldste seg meg.
24 Da sa dere: Se, Herren vår Gud har vist oss sin herlighet og storhet, og vi har hørt hans røst midt i ilden; i dag har vi erfart at Gud taler med mennesket og at han lever.
25 Så hvorfor skulle vi dø? Denne enorme ilden vil fortære oss, og om vi hører Herren vår Guds røst igjen, vil vi dø.
26 For hvem av alt levende har hørt den levende Guds røst tale fra ilden slik vi gjorde og overlevd?
27 Kom nærmere og hør alt det Herren vår Gud vil si, og formidle alt han taler til deg til oss, så vi kan høre og adlyde.
28 Herren hørte dine ord da dere talte til meg, og han sa: Jeg har hørt alt dette fra folket, og de har sagt alt rett.
10 Særlig den dagen da dere sto foran HERREN, deres Gud, på Horeb, da HERREN sa til meg: «Samle folket sammen, så jeg kan la dem høre mine ord, at de skal lære å frykte meg alle sine livs dager, og så de kan lære sine barn.»
11 Dere nærmet dere og sto under fjellet; og fjellet brant med ild helt opp til himmelens midte, med mørke, skyer og tykk mørke.
12 Og HERREN talte til dere fra ildens midte: dere hørte ordene, men så ingen form; dere hørte bare en røst.
4 Herren talte med dere ansikt til ansikt på fjellet, midt i ilden.
5 (Jeg sto da mellom Herren og dere for å formidle Herrens ord, for dere var redde for ilden og nektet å gå opp på fjellet.)
17 Og Herren sa til meg: «De har talt rett med det de har sagt.»
18 Jeg skal oppreise en profet for dem fra deres egne brødre, lik deg, og legge mine ord i hans munn; og han skal tale alt det Jeg befaler ham.
18 For dere har ikke kommet til fjellet som kan berøres, og som brant med ild, heller ikke til et sted preget av sorthet, mørke og storm.
19 Og til lyden av et horn og stemmen som formidler ord; de som hørte denne stemmen, ba om at den ikke lenger skulle forkynnes for dem.
20 For de kunne ikke bære den befaling som ble gitt, og selv om et dyr skulle berøre fjellet, ville det bli stenet eller gjennomboert med et spyd.
21 Og synet var så fryktinngytende at Moses sa: «Jeg er ekstremt redd og skjelver.»
15 Vær derfor på vakt for dere selv, for dere så ingen form den dagen HERREN talte til dere på Horeb fra ildens midte.
33 Har noe folk noen gang hørt Guds røst tale ut fra ildens midte slik du har hørt, og så overlevd?
36 Han førte deg ut fra himmelen for at du skulle høre hans røst og lære av ham; og på jorden viste han deg sin store ild, og du hørte hans ord ut fra ildens midte.
26 Men Herren ble vred på meg for deres skyld og ville ikke høre på meg; han sa: 'Det får være nok, ikke snakk mer til meg om dette.'
19 For jeg var redd for den vrede og intense forargelse som HERREN lot utgjøre mot dere for å ødelegge dere. Men den gangen lyttet HERREN til meg.
15 Og om du behandler meg slik, så ta mitt liv med en gang, om jeg har funnet nåde i dine øyne; la meg ikke få se min elendighet.
15 Herren din Gud vil oppreise en profet for deg fra blant dine egne, av dine brødre, lik meg; til ham skal du lytte.
15 Så vendte jeg om og kom ned fra fjellet, som brant med ild, med de to paktens tavler trygt i mine hender.
16 Jeg så at dere hadde syndet mot HERREN deres Gud, og hadde laget dere et smeltet kalv. Dere hadde straks vendt dere bort fra den veien HERREN hadde befalt dere.
34 Herren hørte deres ord, ble vred og sverget og sa:
10 Jeg tilbrakte førti dager og førti netter på fjellet, som den gang; og HERREN hørte meg den gangen også, og han ville ikke ødelegge deg.
6 Herren, vår Gud, talte til oss i Horeb og sa: Dere har bodd lenge nok på dette fjellet;
19 Og da vi dro fra Horeb, ferdes vi gjennom hele den store og forferdelige ørkenen, som dere så langs amorittenes fjell, slik Herren, vår Gud, hadde befalt oss, og vi kom til Kadeshbarnea.
10 HERREN overleverte meg to steintavler, skrevet med Guds finger, og på dem stod alle de ord som HERREN talte til dere på fjellet, midt i ilden på forsamlingens dag.
8 Også ved Horeb framkalte dere HERRENs vrede, og derfor var hans vrede rettet mot dere med hensikt å ødelegge dere.
3 Ingen skal følge med deg, og ingen skal være å se på i hele fjellet; verken flokker eller husdyr skal beite foran fjellet.
42 Og Herren sa til meg: Si til dem: Gå ikke opp og kjemp, for jeg er ikke med dere, lest dere skal bli slått av deres fiender.
8 Med Moses vil jeg tale ansikt til ansikt, åpent og tydelig, og han skal se Herrens herlighet. Hvorfor var dere da ikke redde for å tale imot min tjener Moses?
17 talte HERREN til meg og sa:
18 Moses svarte: «Jeg ber deg, vis meg din herlighet.»
21 Herren sa til Moses: 'Gå ned og tal til folket, så de ikke trenger seg frem for Herren for å se ham, for ellers kan mange omkomme.'
21 «Nå har jeg i dag meddelt dere hva Herren sier, men dere har likevel ikke adlydt stemmen til Herren, deres Gud, eller gjort det han har sendt meg for.»
15 Moses talte da til HERREN og sa:
12 Du skal sette opp grenser rundt folket og si: 'Ta vare på dere selv, så dere ikke klatrer opp på fjellet eller berører dets grense. Den som berører fjellet, skal sannelig dø.'
10 Derfor skal du adlyde HERRENS din Guds røst og holde hans bud og bestemmelser, slik jeg befaler deg i dag.
20 Moses sa: «Du kan ikke se mitt ansikt, for ingen kan se meg og leve.»
4 Moses ropte til HERREN og sa: 'Hva skal jeg gjøre med dette folket? De er nesten klare til å steine meg.'
29 Da sa jeg til dere: Frykt ikke, og vær ikke redde for dem.
16 Du skal ikke friste HERREN, din Gud, slik dere fristet ham i Masa.
12 HERREN sa til meg: 'Stå opp og kom raskt ned herfra; for folket du førte ut av Egypt, har fordervet seg. De har straks vendt seg bort fra den veien jeg befalt dem, og de har laget seg et smeltet bilde.'