5 Mosebok 8:4
Ditt klesplagg ble ikke ødelagt på deg, og din fot hovnet ikke i løpet av disse førti årene.
Ditt klesplagg ble ikke ødelagt på deg, og din fot hovnet ikke i løpet av disse førti årene.
Klærne deres ble ikke utslitt på dere, og føttene deres svulmet ikke i disse førti årene.
Klærne dine ble ikke utslitt, og føttene dine hovnet ikke i disse førti årene.
Klærne dine ble ikke utslitt på deg, og foten din hovnet ikke i disse førti årene.
Klærne dine slites ikke, og føttene dine får ikke vondt i løpet av disse førti årene.
Klærne dine ble ikke gamle på deg, og dine føtter hovnet ikke i disse førti årene.
Dine klær ble ikke utslitt på deg, og din fot svulmet ikke opp, disse førti årene.
Klærne dine ble ikke slitt på deg, og foten din hovnet ikke opp i løpet av disse førti årene.
Klærne dine ble ikke slitt ut på deg, og føttene dine hovnet ikke opp i disse førti årene.
Klærne dine ble ikke utslitt, heller ikke svulmet foten din i disse førti årene.
Klærne dine ble ikke utslitt, heller ikke svulmet foten din i disse førti årene.
Dine klær ble ikke utslitt på deg, og dine føtter hovnet ikke i løpet av disse førti årene.
Your clothing did not wear out, nor did your feet swell during these forty years.
Klærne dine ble ikke utslitt, og føttene dine hovnet ikke opp på disse førti årene.
Dit Klædebon blev ikke gammelt paa dig, og din Fod blev ikke hoven disse fyrretyve Aar.
Thy raiment waxed not old upon thee, neither did thy foot swell, these forty years.
Klærne dine ble ikke utslitt på deg, og føttene dine hovnet ikke opp i disse førti årene.
Your clothing did not wear out upon you, neither did your foot swell, these forty years.
Klærne dine ble ikke utslitt, og føttene dine hovnet ikke opp i disse førti årene.
Klærne dine ble ikke utslitt, og føttene dine hovnet ikke i disse førti årene.
Klærne dine ble ikke utslitt, og føttene dine hovnet ikke opp disse førti årene.
Gjennom disse førti årene ble klærne dine ikke utslitt, og føttene dine ble ikke slitne.
Thy rayment waxed not olde vppon the, nether dyd thy fete swell thys xl. yere.
Thy clothes are not waxed olde vpon the, and thy fete are not swolle this fortye yeare.
Thy raiment waxed not olde vpon thee, neither did thy foote swell those fourtie yeeres.
Thy rayment waxed not olde vpon thee, neither dyd thy foote swell these fourtie yeres.
Thy raiment waxed not old upon thee, neither did thy foot swell, these forty years.
Your clothing didn't grow old on you, neither did your foot swell, these forty years.
`Thy raiment hath not worn out from off thee, and thy foot hath not swelled these forty years,
Thy raiment waxed not old upon thee, neither did thy foot swell, these forty years.
Thy raiment waxed not old upon thee, neither did thy foot swell, these forty years.
Through all these forty years your clothing did not get old or your feet become tired.
Your clothing didn't grow old on you, neither did your foot swell, these forty years.
Your clothing did not wear out nor did your feet swell all these forty years.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
5Jeg førte dere gjennom ørkenen i fyrre år; klærne deres er ikke blitt slitte, og skoene deres ikke blitt utslitt på føttene.
6Dere har verken spist brød eller drukket vin eller sterk drikk, for at dere skal forstå at jeg er HERREN, deres Gud.
20Du ga dem også din godhet gjennom din Ånd for å lære dem, du holdt ikke tilbake mannaen fra deres lepper og ga dem vann til deres tørst.
21Ja, i førti år opprettholdt du dem i ørkenen slik at de ikke manglet noe; klærne deres ble ikke slitt, og føttene deres hovnet ikke.
2Du skal huske hele den veien Herren din Gud førte deg gjennom disse førti årene i ørkenen, for å ydmyke deg og prøve deg, for å se hva som ligger i ditt hjerte, om du vil holde hans bud eller ikke.
3Han ydmyket deg og lot deg sulte, og han ga deg manna, som du ikke kjente til, og heller ikke dine fedre; for å la deg få vite at mennesket ikke lever bare av brød, men av hvert ord som kommer ut av Herrens munn.
7For HERREN, din Gud, har velsignet deg i alt du har gjort; han ser hvordan du vandrer gjennom denne store ørkenen. I førti år har HERREN, din Gud, vært med deg, og du har ikke manglet noe.
14Da vil ditt hjerte bli hovent, og du vil glemme Herren din Gud, som førte deg ut av Egypt, ut av trængselens hus.
15Han som ledet deg gjennom den store og gruoppvekkende ørkenen, der du møtte brennende slanger, skorpioner og tørke, der det ikke fantes vann; han som frembrakte vann fra flintsteinen.
16Han som ga deg manna i ørkenen, som dine fedre ikke kjente til, for å ydmyke deg og prøve deg, slik at han skulle gjøre godt mot deg til slutt.
31Og i ørkenen, der du har sett hvordan Herren, din Gud, bar deg som en far bærer sin sønn, gjennom hele veien dere fulgte, helt til dere kom til dette stedet.
32Likevel trodde dere ikke på Herren, deres Gud, i denne saken,
33Han som gikk foran dere for å finne et sted der dere kunne slå leir, med ild om natten for å vise dere hvilken vei dere skulle gå, og med en sky om dagen.
34Herren hørte deres ord, ble vred og sverget og sa:
5Du skal også holde i hjertet at, slik som en far straffer sin sønn, straffer Herren din Gud deg.
18Han lot dem lide i ørkenen i omtrent førti år.
9da deres forfedre fristet meg, satte meg på prøve, og så mine gjerninger i førti år.
7Husk og glem aldri hvordan du framkalte HERRENs vrede i ørkenen: Fra den dagen du forlot Egypt, og fram til du kom hit, har dere vist opprør mot HERREN.
8Også ved Horeb framkalte dere HERRENs vrede, og derfor var hans vrede rettet mot dere med hensikt å ødelegge dere.
9Da jeg gikk opp på fjellet for å motta steintavlene – nemlig paktens tavler som HERREN inngikk med dere – ble jeg der i førti dager og førti netter; jeg spiste ikke brød og drakk ikke vann.
6For Israels barn vandret i ørkenen i førti år, inntil alle de krigerne som kom ut av Egypt var omkommet, fordi de ikke lyttet til HERRENs røst – de til hvem HERREN hadde sverget at han ikke skulle vise dem det landet han lovet deres fedre, et land som flyter over av melk og honning.
35Og Israels barn spiste manna i førti år, til de kom til et bebodd land; de spiste manna helt til de nådde grensen til Kanaan.
33«Og deres barn skal vandre i ørkenen i førti år og bære deres utukt, inntil deres kadavre er forsvunnet i ørkenen.»
34«Etter antallet dager dere speidet landet, altså førti dager, skal dere bære deres ugjerninger i førti år, en for hver dag, og dere skal få erfare at jeg bryter mitt løfte.»
34Eller har Gud noen gang prøvd å hente ut et folk midt blant et annet folk med fristelser, under tegn, underunderverker, i krig, med en mektig hånd, en strukket arm og med stor redsler, slik som HERREN, din Gud, gjorde for dere i Egypt for øynene deres?
10Jeg tilbrakte førti dager og førti netter på fjellet, som den gang; og HERREN hørte meg den gangen også, og han ville ikke ødelegge deg.
5og de hadde på seg gamle sko og slitte føtter, samt brukte klær; alt brødet de hadde med seg var tørt og mugnet.
9Da sverget Moses den dagen og sa: 'Sannelig, landet der dine føtter har vandret, skal være din og dine barns arv for alltid, fordi du har fulgt Herren, min Gud, fullt ut.'
10Og se, nå har Herren holdt meg i live, slik han sa, i disse førtifem år, helt siden Herren talte dette ordet til Moses mens israelittene vandret i ørkenen; og i dag er jeg åttifem år gammel.
25Har dere ofret meg ofre og gaver i ørkenen i førti år, o Israels hus?
5Og hva han gjorde mot dere i ørkenen, helt til dere kom til dette stedet.
20Men HERREN tok dere og førte dere ut av jerngryten, ut av Egypt, for at dere skulle bli et arvfolk for ham, slik dere er den dag i dag.
28Han var sammen med HERREN i førti dager og førti netter; han spiste ikke brød og drakk ikke vann. Og han skrev ned paktens ord, de ti bud, på tavlene.
15Du ga dem brød fra himmelen for deres sult, førte frem vann fra klippen for deres tørst og lovet dem at de skulle få ta land i besittelse, det landet du hadde sverget å gi dem.
40Overhold derfor hans lover og bud, som jeg befaler deg i dag, for at det skal gå deg vel, deg og dine etterkommere, og for at du skal leve lenge på jorden som HERREN, din Gud, gir deg for evig.
14Tiden vi hadde tilbakelagt fra Kadesj-Barnea til vi kom over bekken Zered, var trettioåtte år, inntil hele generasjonen av krigsmenn forsvant blant hæren, slik HERREN hadde sverget.
4For de møtte dere ikke med brød og vann på veien da dere kom ut av Egypt, og de leide Balaam, Beors sønn fra Pethor i Mesopotamia, for å forbande dere.
19Og da vi dro fra Horeb, ferdes vi gjennom hele den store og forferdelige ørkenen, som dere så langs amorittenes fjell, slik Herren, vår Gud, hadde befalt oss, og vi kom til Kadeshbarnea.
10Jeg førte dere også opp fra Egypt og ledet dere gjennom ørkenen i førti år for å erverve amoréernes land.
18Moses gikk inn i skyen og ble løftet opp på fjellet, hvor han oppholdt seg i førti dager og førti netter.
2Og vit i dag: for jeg taler ikke til barn som ikke har kjent, og som ikke har sett HERRENs straff, hans herlighet, hans mektige hånd og hans utstrakte arm,
15Vær derfor på vakt for dere selv, for dere så ingen form den dagen HERREN talte til dere på Horeb fra ildens midte.
38«I tjue år har jeg vært hos deg; dine søyer og gedder har ikke født ung, og rammene i din flokk har jeg ikke spist.»
47For dette er ikke forgjeves for dere; det er deres liv, og gjennom det skal dere få forlenget deres dager i det landet dere skal krysse Jordan for å innta.
18hvordan han møtte dere på veien og slo den som var bakerst – alle de svake bak dere – da dere var utmattede og slitne, og han fryktet ikke Gud.
36Han førte deg ut fra himmelen for at du skulle høre hans røst og lære av ham; og på jorden viste han deg sin store ild, og du hørte hans ord ut fra ildens midte.
25Dine sko skal være av jern og messing; og slik som dine dager, slik skal din styrke være.
13og de vinflaskene vi fylte, var nye – men se, de er slitne; og våre klær og sko har blitt gamle på grunn av den lange reisen.
40Oppholdet til Israels barn i Egypt var på fire hundre og tredve år.