Hebreerne 3:17
Med hvem ble han da bedrøvet i løpet av førti år? Var det ikke for de som syndet, hvis legemer falt om i ørkenen?
Med hvem ble han da bedrøvet i løpet av førti år? Var det ikke for de som syndet, hvis legemer falt om i ørkenen?
Men hvem var han harm på i førti år? Var det ikke dem som syndet, de som falt som lik i ørkenen?
Og hvem var det han var harm på i førti år? Var det ikke dem som syndet, de hvis lik falt i ørkenen?
Og hvem var det han var harm på i førti år? Var det ikke dem som syndet, dem hvis lik falt i ørkenen?
Men mot hvem ble han harm i førti år? Var det ikke mot dem som syndet, hvis lik ble strødd ut i ørkenen?
Hvem ble vred i førti år? Var det ikke de som syndet, og hvis legemer falt i ørkenen?
Men med hvem ble han opprørt i førti år? Var det ikke med dem som syndet, hvis lik falt i ørkenen?
Hvem var det han ble harm på i førti år? Var det ikke de som syndet, og hvis kropper falt i ørkenen?
Og hvem var han harm på i førti år? Var det ikke de som syndet, og hvor deres kropper falt i ørkenen?
Og hvem var det han var vred på i førti år? Var det ikke de som syndet, hvis legemer falt i ørkenen?
Men med hvem var han harm de førti årene? Var det ikke med dem som hadde syndet, hvis lik falt i ørkenen?
Men hvem var det han var vred på i førti år? Var det ikke dem som hadde syndet, og hvis kropper falt i ørkenen?
Men hvem var det han var vred på i førti år? Var det ikke dem som hadde syndet, og hvis kropper falt i ørkenen?
Og med hvem ble han harm i førti år? Var det ikke med de som syndet, hvis kropper falt i ørkenen?
And with whom was he angry for forty years? Was it not with those who sinned, whose bodies fell in the wilderness?
Hvem var det han var harm på i førti år? Var det ikke dem som syndet, og hvis kropper falt i ørkenen?
Men paa hvilke harmedes han i fyrretyve Aar? Mon ikke paa dem, som syndede, hvis Legemer faldt i Ørkenen?
But with whom was he grieved forty years? was it not with them that had sinned, whose carcases fell in the wilderness?
Men med hvem var han trist i førti år? Var det ikke med dem som hadde syndet, hvis kropper falt i ørkenen?
But with whom was He grieved forty years? Was it not with those who sinned, whose bodies fell in the wilderness?
Med hvem var han misfornøyd i førti år? Var det ikke med dem som syndet, hvis kropper falt i ørkenen?
Men hvem var Han vred på i førti år? Var det ikke dem som syndet, hvis kropper falt i ørkenen?
Og med hvem var han misfornøyd i førti år? Var det ikke de som syndet, hvis kropper falt i ørkenen?
Og hvem var det han var harm på i førti år? Var det ikke dem som gjorde ondt, og som døde i ørkenen?
And{G1161} with whom{G5101} was he displeased{G4360} forty{G5062} years?{G2094} was it not{G3780} with them that sinned,{G264} whose{G3739} bodies{G2966} fell{G4098} in{G1722} the wilderness?{G2048}
But{G1161} with whom{G5101} was he grieved{G4360}{(G5656)} forty{G5062} years{G2094}? was it not{G3780} with them that had sinned{G264}{(G5660)}, whose{G3739} carcases{G2966} fell{G4098}{(G5627)} in{G1722} the wilderness{G2048}?
But with who was he despleased.xl. yeares? Was he not displeased with them that synned: whose carkases were overthorwen in the desert?
But with whom was he displeased fortye yeares longe? Was he not displeased with them yt synned, whose carcases were ouerthrowne in ye wyldernesse?
But with whome was he displeased fourtie yeeres? Was hee not displeased with them that sinned, whose carkeises fell in the wildernes?
But with whom was he displeased fourtie yeres? Not with them that had sinned, whose carkases fell in the desert?
But with whom was he grieved forty years? [was it] not with them that had sinned, whose carcases fell in the wilderness?
With whom was he displeased forty years? Wasn't it with those who sinned, whose bodies fell in the wilderness?
but with whom was He grieved forty years? was it not with those who did sin, whose carcasses fell in the wilderness?
And with whom was he displeased forty years? was it not with them that sinned, whose bodies fell in the wilderness?
And with whom was he displeased forty years? was it not with them that sinned, whose bodies fell in the wilderness?
And with whom was he angry for forty years? was it not with those who did evil, who came to their deaths in the waste land?
With whom was he displeased forty years? Wasn't it with those who sinned, whose bodies fell in the wilderness?
And against whom was God provoked for forty years? Was it not those who sinned, whose dead bodies fell in the wilderness?
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
18 Og for hvem sverget han at de ikke skulle komme inn i hans hvile, om ikke for de som ikke trodde?
19 Så ser vi at de ikke kunne komme inn, på grunn av vantro.
40 Hvor ofte freistet de ham i ørkenen og gjorde ham vondt i ødemarken!
5 Men med mange av dem var Gud ikke fornøyd, for de falt i ørkenen.
16 For noen, da de hørte dette, ble oppildnet, men ikke alle som kom ut av Egypt sammen med Moses.
9 Da deres fedre prøvde meg, testet meg og observerte mine gjerninger.
10 I førti år ble jeg bedrøvet over denne generasjonen, og jeg sa: Dette er et folk som irrer i sitt hjerte og ikke har kjent mine veier:
11 Til dem sverget jeg i min vrede at de ikke skulle komme inn i min hvile.
8 forherd ikke hjertene deres, slik de gjorde ved provokasjonen, på syndens dag i ørkenen;
9 da deres forfedre fristet meg, satte meg på prøve, og så mine gjerninger i førti år.
10 Derfor ble jeg bedrøvet over den generasjonen og sa: 'De feiler stadig i sine hjerter, og de har ikke kjent mine veier.'
11 Så sverget jeg i min vrede: 'De skal ikke komme inn i min hvile!'
29 «Deres kadavre skal falle i denne ørkenen, og alle dere som ble telt, fra tjue år og opp, som har sutret mot meg... »
18 Han lot dem lide i ørkenen i omtrent førti år.
13 HERRENs vrede ble da rettet mot Israel, og han lot dem vandre i ørkenen i førti år, til den generasjonen som hadde opprørt HERREN var borte.
32 «Men dere selv, deres kadavre, skal falle her i ørkenen.»
33 «Og deres barn skal vandre i ørkenen i førti år og bære deres utukt, inntil deres kadavre er forsvunnet i ørkenen.»
34 «Etter antallet dager dere speidet landet, altså førti dager, skal dere bære deres ugjerninger i førti år, en for hver dag, og dere skal få erfare at jeg bryter mitt løfte.»
11 Da sa HERREN til Moses: «Hvor lenge skal dette folket frekke meg? Hvor lenge vil det gå før de tror på meg, til tross for alle de tegnene jeg har vist dem?»
6 For Israels barn vandret i ørkenen i førti år, inntil alle de krigerne som kom ut av Egypt var omkommet, fordi de ikke lyttet til HERRENs røst – de til hvem HERREN hadde sverget at han ikke skulle vise dem det landet han lovet deres fedre, et land som flyter over av melk og honning.
16 «... at HERREN ikke klarte å føre dette folket inn i landet han sverget dem, og derfor drepte han dem midt i ørkenen.»
10 Da ble HERRENS vrede tent, og han sverget og sa:
11 «Ingen av dem som kom opp fra Egypt – de som var tjue år og eldre – skal få se det landet jeg sverget til Abraham, Isak og Jakob, for de har ikke fulgt meg i sin helhet.»
34 Herren hørte deres ord, ble vred og sverget og sa:
17 Men de syndet enda mer mot ham ved å provosere den Høyeste i ørkenen.
22 «For alle de menn som har sett min herlighet og mine mirakler, de som jeg utførte i Egypt og i ørkenen, og som nå har provosert meg ti ganger og ikke lyttet til min røst... »
23 «... skal de visst ikke få se det landet jeg sverget deres fedre, og ingen av dem som har frustet meg, skal se det.»
2 Derfor anklaget folket Moses og sa: 'Gi oss vann så vi kan drikke.' Moses svarte dem: 'Hvorfor klandrer dere meg? Hvorfor frester dere HERREN?'
3 Folket tørstet der etter vann, og de klagde mot Moses: 'Hvorfor førte du oss opp ut av Egypt for å la oss, våre barn og vårt husdyr sulte i tørke?'
14 Tiden vi hadde tilbakelagt fra Kadesj-Barnea til vi kom over bekken Zered, var trettioåtte år, inntil hele generasjonen av krigsmenn forsvant blant hæren, slik HERREN hadde sverget.
15 For HERRENS hånd var imot dem, for å utrydde dem midt i hæren, inntil de var borte.
27 Dere murrret i teltene deres og sa: Fordi Herren hatet oss, har han hentet oss ut av Egypt for å overgi oss til amorittenes hender, slik at de kan utrydde oss.
37 Også Herren ble sint på meg for deres skyld og sa: Du skal heller ikke gå inn der.
27 «Hvor lenge skal jeg tåle denne onde forsamlingen som sutrer mot meg? Jeg har hørt sutringen fra Israels barn som de ytrer mot meg.»
32 De gjorde ham også vred ved de stridende vann, slik at Moses ble rammet for deres skyld:
14 I stedet hengte de seg altfor sterkt til lyst i ørkenen og satte Gud på prøve i ødemarken.
22 Ved Taberah, Massah og Kibrothhattaavah framkalte dere også HERRENs vrede.
6 Derfor ser vi at det fremdeles er noe som må inntredes; de som først fikk budskapet, gikk ikke inn på grunn av vantro.
51 For dere syndet mot meg blant Israels barn ved vannene ved Meribah-Kadesh, i ørkenen i Zin – fordi dere ikke holdt meg hellig midt blant Israels barn.
25 De mumlet i teltene og hørte ikke etter Herrens røst.
2 Og hele Israels barn klagde imot Moses og Aron i ørkenen:
36 Han førte folket ut etter at han hadde vist underverker og tegn i Egypt, i Rødehavet og i ørkenen i førti år.
14 «For dere gjorde opprør mot min befaling i ørkenen i Sin under forsamlingens strid, for å hellige meg ved vannet foran deres øyne. Dette er vannet ved Meriba i Kades, i ørkenen i Sin.»
39 Men våre fedre nektet å adlyde ham; de kastet ham ut og vendte med sine hjerter tilbake mot Egypt.
8 Også ved Horeb framkalte dere HERRENs vrede, og derfor var hans vrede rettet mot dere med hensikt å ødelegge dere.
26 Men Herren ble vred på meg for deres skyld og ville ikke høre på meg; han sa: 'Det får være nok, ikke snakk mer til meg om dette.'
31 inntreffen Guds vrede, og han slo ned de feteste blant dem og rammet Israels utvalgte.
21 Ja, i førti år opprettholdt du dem i ørkenen slik at de ikke manglet noe; klærne deres ble ikke slitt, og føttene deres hovnet ikke.
4 Og hvorfor førte dere Herrens forsamling inn i denne ødemarken, at vi og våre dyr skulle omkomme der?
33 Mens kjøttet fortsatt var mellom tennene deres, før det var tygd, ble Herrens vrede vekket mot folket, og Herren rammet dem med en meget stor pest.