Apostlenes Gjerninger 7:39
Men våre fedre nektet å adlyde ham; de kastet ham ut og vendte med sine hjerter tilbake mot Egypt.
Men våre fedre nektet å adlyde ham; de kastet ham ut og vendte med sine hjerter tilbake mot Egypt.
Ham ville våre fedre ikke adlyde, men de skjøv ham bort og vendte i sitt hjerte tilbake til Egypt.
Ham ville ikke våre fedre være lydige mot; de støtet ham bort og vendte i sine hjerter tilbake til Egypt,
Ham ville ikke våre fedre være lydige mot; de skjøv ham bort og vendte i sine hjerter tilbake til Egypt,
Til hvem våre fedre ikke ville være lydige, men stødte ham bort, og i sitt hjerte vendte de tilbake til Egypt,
Men våre fedre ville ikke adlyde ham, men de skyvde ham bort og vendte sine hjerter tilbake til Egypt.
Som våre fedre ikke ville adlyde, men skjøv ham bort, og i sine hjerter vendte tilbake til Egypt,
Men våre fedre ville ikke være lydige, men avviste ham og vendte i hjertet tilbake til Egypt,
Våre fedre ville ikke være lydige mot ham, men støtet ham fra seg og vendte sitt hjerte tilbake til Egypten,
Våre fedre ville ikke adlyde ham, men avviste ham og i sine hjerter vendte de seg til Egypt,
Men våre fedre ville ikke lyde ham; de skjøv ham fra seg, og i sine hjerter vendte de seg tilbake til Egypt,
Men våre fedre ville ikke lyde ham; de skjøv ham fra seg, og i sine hjerter vendte de seg tilbake til Egypt,
Men våre fedre ville ikke være lydige mot ham, men avviste ham og vendte i sine hjerter tilbake til Egypt.
But our ancestors were unwilling to obey him. Instead, they rejected him and in their hearts turned back to Egypt.
Våre fedre ville ikke være lydige mot ham, men avviste ham og vendte seg i sine hjerter tilbake til Egypt.
hvem eders Fædre ikke vilde adlyde, men stødte ham fra sig og vendte i deres Hjerter tilbage til Ægypten, sigende til Aron:
To whom our fathers would not obey, but thrust him from them, and in their hearts turned bk again into Egypt,
Til ham ville våre fedre ikke være lydige, men avviste ham og vendte hjertene sine tilbake til Egypt.
To whom our fathers would not obey, but rejected him, and in their hearts turned back to Egypt,
Våre fedre ville ikke være lydige mot ham, men avviste ham, og vendte i sine hjerter tilbake til Egypt,
Våre fedre ville ikke adlyde ham, men de avviste ham og vendte i sine hjerter tilbake til Egypt.
Men våre fedre ville ikke adlyde ham, de forkastet ham, og i hjertet vendte de tilbake til Egypt,
Men de ville ikke adlyde ham, våre fedre; de avviste ham, og i sitt hjerte vendte de seg til Egypt,
to whom{G3739} our{G2257} fathers{G3962} would{G2309} not{G3756} be{G1096} obedient,{G5255} but{G235} thrust{G683} him from them,{G683} and{G2532} turned back{G4762} in{G2588} their{G846} hearts{G2588} unto{G1519} Egypt,{G125}
To whom{G3739} our{G2257} fathers{G3962} would{G2309}{(G5656)} not{G3756} obey{G1096}{(G5635)}{G5255}, but{G235} thrust him from them{G683}{(G5662)}, and{G2532} in their{G846} hearts{G2588} turned back again{G4762}{(G5648)} into{G1519} Egypt{G125},
to who oure fathers wolde not obeye but cast it from them and in their hertes turned backe agayne into Egypte
vnto whom oure fathers wolde not be obediet, but thrust him fro the, and in their hertes turned backe agayne in to Egipte,
To whom our fathers would not obey, but refused, and in their hearts turned backe againe into Egypt:
To whom our fathers woulde not obey, but thrust it from them, and in their hearts turned backe againe into Egypt,
To whom our fathers would not obey, but thrust [him] from them, and in their hearts turned back again into Egypt,
to whom our fathers wouldn't be obedient, but rejected him, and turned back in their hearts to Egypt,
to whom our fathers did not wish to become obedient, but did thrust away, and turned back in their hearts to Egypt,
to whom our fathers would not be obedient, but thrust him from them, and turned back in their hearts unto Egypt,
to whom our fathers would not be obedient, but thrust him from them, and turned back in their hearts unto Egypt,
By whom our fathers would not be controlled; but they put him on one side, turning back in their hearts to Egypt,
to whom our fathers wouldn't be obedient, but rejected him, and turned back in their hearts to Egypt,
Our ancestors were unwilling to obey him, but pushed him aside and turned back to Egypt in their hearts,
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
40 De sa til Aron: 'Lag oss noen guder som kan gå foran oss, for denne Moses, som førte oss ut av Egypt, vet vi ikke hva som er blitt av.'
41 I de dager laget de en kalv, ofret til avguden og frydet seg over alt det de hadde skapt med sine egne hender.
42 Da vendte Gud sin side og lot dem tilbe himmelens hær, slik det står skrevet i profetenes bok: 'Oi, Israels hus, har dere ofret meg slaktede dyr og ofre i ørkenen i førti år?'
16 Men de, sammen med våre fedre, handlet hovent, stivnet halsen og hørte ikke etter dine bud.
17 De nektet å adlyde og husket ikke de underverker du hadde gjort blant dem; de stivnet halsen og, i opprøret, utpekte en leder som førte dem tilbake til trellskap – men du er en Gud som er villig til å tilgi, nådig og barmhjertig, sen til vrede og med stor godhet, og du forlot dem ikke.
18 Ja, da de smidde en gullkalv og sa: «Dette er din Gud som førte deg ut av Egypt,» begikk de store overtredelser.
38 Han var den som, sammen med den engel som talte til ham på Sinai-fjellet, og med våre fedre, var til stede i ørkenen og mottok de levende oraklene som skulle gis til oss.
15 Hvordan våre fedre dro ned til Egypt, og vi bodde der lenge; og egypterne plaget oss og våre fedre.
3 Men hvorfor har HERREN ført oss til dette landet, for at vi skal falle for sverdet, og våre hustruer og barn skal bli bytte? Var det ikke bedre for oss å vende tilbake til Egypt?
4 Og de sa til hverandre: «La oss utnevne en leder og vende tilbake til Egypt.»
7 Våre fedre forsto ikke dine underverk i Egypt, de husket ikke mengden av din miskunn, men de freste ham ved havet, til og med ved Rødehavet.
35 Denne Moses, som de forkastet med ordene: 'Hvem gjorde deg til leder og dommer over oss?' – det var han Gud sendte for å bli deres leder og befrier, ved hjelp av den engel som viste seg for ham i tornbusken.
36 Han førte folket ut etter at han hadde vist underverker og tegn i Egypt, i Rødehavet og i ørkenen i førti år.
23 For de sa til meg: ‘Lag oss guder som kan gå foran oss! Men med hensyn til Moses, som førte oss ut av Egypt, vet vi ikke hva som er blitt med ham.’
8 De har raskt vendt seg bort fra den veien jeg befalte dem; de har laget en utsmelt kalv, tilbedt den, ofret til den og sagt: «Dette er deres guder, Israel, som førte dere ut av Egypt.»
11 Og de sa til Moses: 'Har du tatt oss ut for å dø i ørkenen, siden det ikke fantes graver i Egypt? Hvorfor har du handlet slik med oss og ført oss ut av Egypt?'
12 Er ikke dette det ord vi sa til deg i Egypt: 'La oss være i fred så vi kan tjene egypterne'? For det ville vært bedre for oss å tjene egypterne enn å dø i ørkenen.
14 Men de hørte ikke etter; de forherdet sine hjerter, slik som deres fedre, som ikke trodde på HERREN, deres Gud.
6 Hvorfor herder dere hjertene deres, slik egypterne og farao herdede sine hjerter? Da han hadde gjort underfulle gjerninger blant dem, lot de folket dra, og de gikk sin vei.
26 Men dere ville ikke gå opp, men gjorde opprør mot den befaling Herren, deres Gud, hadde gitt dere:
27 Dere murrret i teltene deres og sa: Fordi Herren hatet oss, har han hentet oss ut av Egypt for å overgi oss til amorittenes hender, slik at de kan utrydde oss.
9 da deres forfedre fristet meg, satte meg på prøve, og så mine gjerninger i førti år.
9 Moses talte således til israelittene, men de hørte ikke etter ham på grunn av sin nedstemte ånd og harde undertrykkelse.
13 Men om dere sier: «Vi skal ikke bo i dette landet, og vi vil heller ikke adlyde stemmen til Herren, vår Gud,»
44 Våre fedre hadde vitneteltet i ørkenen, slik Gud befalte da han talte til Moses, at det skulle lages etter den form han hadde sett.
45 Og de fedrene som kom etter, førte dem med Jesus inn i hedningenes besittelser, de stedene Gud drev dem ut for våre fedres åsyn helt fram til Davids dager.
5 Og det ble fortalt til Egypts konge at folket hadde flyktet, og faraos og hans tjenestes hjerter vendte seg mot folket. De sa: 'Hvorfor har vi gjort dette, at vi lot Israel slippe å tjene oss?'
23 Da HERREN sendte dere ut fra Kadeshbarnea med befaling om å gå opp og innta landet han hadde gitt dere, gjorde dere opprør mot hans bud, trodde ikke på ham og lyttet ikke til hans stemme.
8 Og de skal ikke være som deres fedre, et stædig og opprørsk folk – en generasjon som ikke rettet sitt hjerte og hvis ånd ikke var trofast mot Gud.
16 For noen, da de hørte dette, ble oppildnet, men ikke alle som kom ut av Egypt sammen med Moses.
17 Med hvem ble han da bedrøvet i løpet av førti år? Var det ikke for de som syndet, hvis legemer falt om i ørkenen?
19 Han behandlet vår slekt lurt og utøvde ondskap mot våre fedre, slik at de kastet ut sine små barn for at de ikke skulle få leve.
26 Men de hørte meg ikke, og deres nakker ble harde; de gjorde enda verre enn sine fedre.
24 Likevel hørte de ikke, nektet å lytte; de fulgte rådene og forestillingene i sitt onde hjerte, og gikk tilbakes i stedet for frem.
40 Likevel hørte de ikke etter, men fortsatte etter sine gamle skikker.
6 For våre fedre har syndet og gjort det som var ondt i Herrens øyne, og de har forlatt ham, vendt ansiktet bort fra Herrens bolig og snudd ryggen til ham.
12 De forlot Herren, sin fars Gud, som førte dem ut av Egypt, og begynte å følge andre guder – de gudene til de folkeslagene som var omkring dem. De bøyde seg ned for dem og gjorde Herren vred.
17 Israels folks Gud valgte våre fedre og opphøyde dem da de var fremmede i Egypt, og med en mektig arm førte han dem ut derfra.
13 Og han forherdet Faraos hjerte, slik at han ikke hørte på dem, etter som HERREN hadde sagt.
14 Og HERREN sa til Moses: 'Faraos hjerte er forhardet; han vil ikke la folket gå.'
6 De sa heller ikke: 'Hvor er Herren, som førte oss opp fra Egypt og ledet oss gjennom ørkenen, gjennom et land med ørken og feller, et land preget av tørke og dødens skygge, der ingen har trådt, og der ingen har bodd?'
7 For jeg protesterte inderlig til deres fedre da jeg førte dem opp fra Egypt, og jeg har fortsatt å protestere til denne dag, tidlig om morgenen, med å si: Adlyd min røst.
26 Likevel var de ulydige og gjorde opprør mot deg; de kastet din lov bak ryggen og drepte dine profeter, som vitnet for dem for å få dem til å vende seg om til deg, og de begikk store overgrep.
28 Ellers kan landet du førte oss ut av en dag si: 'Fordi HERREN ikke var i stand til å føre dem inn i det landet han hadde lovet, og fordi han avskyr dem, førte han dem ut bare for å ødelegge dem i ørkenen.'
7 Husk og glem aldri hvordan du framkalte HERRENs vrede i ørkenen: Fra den dagen du forlot Egypt, og fram til du kom hit, har dere vist opprør mot HERREN.
1 Da folket så at Moses nølte med å komme ned fra fjellet, samlet de seg hos Aaron og sa til ham: «Stå opp og lag oss guder som skal gå foran oss! For Moses, den mannen som førte oss ut av Egypt, vet vi ikke hva som er blitt med ham.»
15 For om dere snur dere bort fra ham, vil han igjen la dem forbli i ørkenen, og da vil dere utslette hele dette folket.
7 Våre fedre har syndet og er borte, og vi har båret deres ugjerninger.
17 Allikevel ville de ikke lytte til dommerne sine, men vendte seg til andre guder og bøyde seg ned for dem; de avvek raskt fra den veien deres fedre gikk, da de lyttet til Herrens bud – men de gjorde ikke slik.