4 Mosebok 20:13
Dette er vannet ved Meribah, fordi Israels barn kjempet med Herren, og han ble helliggjort blant dem.
Dette er vannet ved Meribah, fordi Israels barn kjempet med Herren, og han ble helliggjort blant dem.
Dette er Meribas vann, fordi israelittene trettet med Herren, og han ble helliget blant dem.
Dette er Meribas vann; der gikk israelittene i rette med Herren, og han viste sin hellighet blant dem.
Dette var Meribas vann, der israelittene trettet med HERREN, og han viste seg hellig blant dem.
Dette er vannet fra Meriba, der israelittene klagde mot Herren, og hvor han viste sin hellighet blant dem.
Dette er Meribas vann, hvor Israels barn trettet med Herren, og han ble helliget blant dem.
Dette er vannet fra Meribah; fordi Israels barn stridte med Herren, og han ble helliget ved dem.
Dette er Meribas vann, der Israels barn kranglet med Herren, og han ble helliget blant dem.
Dette er Meribas vann, hvor israelittene kranglet med Herren, og han ble helliget blant dem.
Dette er Meribas vann, hvor Israels barn kivet med Herren, og han ble helliget blant dem.
Dette er Meribas vann, hvor Israels barn kivet med Herren, og han ble helliget blant dem.
Dette var Meribas vann der Israels barn kranglet med Herren, og han viste seg hellig blant dem.
These were the waters of Meribah, where the Israelites quarreled with the LORD and where he showed himself holy among them.
Disse var Meribas vann, der Israels barn klaget mot Herren, og han viste sin hellighet blant dem.
Dette er Kivevandet, der, hvor Israels Børn kivede mod Herren; og han blev helliggjort i dem.
This is the water of Meribah; because the children of Israel strove with the LORD, and he was sanctified in them.
Dette er Meribas vann, der Israels barn skyldte på Herren, og han ble vist hellig blant dem.
This is the water of Meribah, because the children of Israel contended with the LORD, and He was sanctified among them.
Dette er Meribas vann, fordi Israels barn kivet med Herren, og han ble helliget blant dem.
Dette er Meribas vann, hvor Israels barn kivet med Herren, og han ble helliget blant dem.
Dette er vannet ved Meriba, hvor Israels barn klandret Herren, og han ble helliget blant dem.
Dette er Meribas vann, fordi Israels barn sto imot Herren, og de så at han var hellig blant dem.
These are the waters of Meribah; because the children of Israel strove with Jehovah, and he was sanctified in them.
This is the water of Meribah; because the children of Israel strove with the LORD, and he was sanctified in them.
This is the water of stryffe because the childern of Israel stroue with the Lorde and he was sanctifyed apon them.
This is ye water of strife, where the children of Israel stroue wt the LORDE and he was sanctified vpon them.
This is the water of Meribah, because the children of Israel stroue with the Lorde, and hee was sanctified in them.
This is the water of strife, because the children of Israel stroue with ye Lorde, and he was sanctified in them.
This [is] the water of Meribah; because the children of Israel strove with the LORD, and he was sanctified in them.
These are the waters of Meribah; because the children of Israel strove with Yahweh, and he was sanctified in them.
These `are' waters of Meribah, because the sons of Israel have `striven' with Jehovah, and He is sanctified upon them.
These are the waters of Meribah; because the children of Israel strove with Jehovah, and he was sanctified in them.
These are the waters of Meribah; because the children of Israel strove with Jehovah, and he was sanctified in them.
These are the waters of Meribah; because the children of Israel went against the Lord, and they saw that he was holy among them.
These are the waters of Meribah; because the children of Israel strove with Yahweh, and he was sanctified in them.
These are the waters of Meribah, because the Israelites contended with the LORD, and his holiness was maintained among them.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
6Se, jeg vil møte deg der oppe på fjellet i Horeb; du skal slå hardt på fjellet, og vann skal strømme ut, så folket kan drikke. Og Moses gjorde slik foran Israels eldste.
7Han kalte stedet Massah og Meribah, på grunn av Israels barns klaging og fordi de frestte HERREN og spurte: 'Er HERREN med oss eller ikke?'
14«For dere gjorde opprør mot min befaling i ørkenen i Sin under forsamlingens strid, for å hellige meg ved vannet foran deres øyne. Dette er vannet ved Meriba i Kades, i ørkenen i Sin.»
15Moses talte da til HERREN og sa:
51For dere syndet mot meg blant Israels barn ved vannene ved Meribah-Kadesh, i ørkenen i Zin – fordi dere ikke holdt meg hellig midt blant Israels barn.
10Moses og Aron samlet forsamlingen foran fjellet, og Moses sa til dem: Hør nå, opprørere, skal vi hente vann til dere fra dette fjellet?
11Moses løftet hånden og slo fjellet med staven to ganger; vannet rant ut i overflod, og forsamlingen, så vel som dyrene, fikk drikke.
12Og Herren talte til Moses og Aron: Fordi dere ikke trodde på meg og hyllet meg for Israels barns øyne, skal dere ikke føre denne forsamlingen inn i landet jeg har gitt dem.
1Hele Israels folk reiste fra Sin-ørkenen, etter deres vandringer og etter HERRENS befaling, og slo leir ved Rephidim; men folket hadde ikke vann å drikke.
2Derfor anklaget folket Moses og sa: 'Gi oss vann så vi kan drikke.' Moses svarte dem: 'Hvorfor klandrer dere meg? Hvorfor frester dere HERREN?'
3Folket tørstet der etter vann, og de klagde mot Moses: 'Hvorfor førte du oss opp ut av Egypt for å la oss, våre barn og vårt husdyr sulte i tørke?'
32De gjorde ham også vred ved de stridende vann, slik at Moses ble rammet for deres skyld:
22Da dro Israels barn, hele forsamlingen, fra Kadesh og kom til fjellet Hor.
23Og Herren talte til Moses og Aron på fjellet Hor, ved kysten av Edoms land, og sa:
24Aaron skal samles til sitt folk, for han skal ikke komme inn i det landet jeg har gitt til Israels barn, fordi dere gjorde opprør mot mitt ord ved vannet i Meribah.
2Og forsamlingen manglet vann, og de samlet seg mot Moses og Aron.
16Derfra dro de til Beer, den brønnen HERREN hadde omtalt for Moses: «Samle folket, så skal jeg gi dere vann.»
7Da talte Herren til Moses og sa:
8Ta staven, samle forsamlingen, du og din bror Aron, og tal til fjellet for deres øyne; så vil det la vann flyte ut, og du skal føre frem vann til dem fra fjellet, slik at forsamlingen og dyrene deres får drikke.
22Ved Taberah, Massah og Kibrothhattaavah framkalte dere også HERRENs vrede.
7Du ropte i trengsel, og jeg frelste deg; jeg svarte deg fra det skjulte ved tordenværet, og satte deg på prøve ved Meribahs vann. Selah.
22Så Moses førte Israel ut av Rødehavet, og de dro ut i Shur-ørkenen; de vandret tre dager i ørkenen og fant ikke noe vann.
23Da de kom til Marah, kunne de ikke drikke av vannet, for det var bittert; derfor ble stedet kalt Marah.
24Og folket klagde mot Moses og sa: «Hva skal vi drikke?»
11Da sa HERREN til Moses: «Hvor lenge skal dette folket frekke meg? Hvor lenge vil det gå før de tror på meg, til tross for alle de tegnene jeg har vist dem?»
21De led ikke tørst da han førte dem gjennom øknene; han fikk vann til å flyte fra klippen for dem, han delte klippen, og vannet strømmet ut.
17Med hvem ble han da bedrøvet i løpet av førti år? Var det ikke for de som syndet, hvis legemer falt om i ørkenen?
10Da ble HERRENS vrede tent, og han sverget og sa:
26Og HERREN talte til Moses og Aaron og sa:
27«Hvor lenge skal jeg tåle denne onde forsamlingen som sutrer mot meg? Jeg har hørt sutringen fra Israels barn som de ytrer mot meg.»
14Derfor står det skrevet i HERRENS krigsbok: «Det han gjorde ved Rødehavet og ved Arnons bekker,
17Herren talte til Moses og sa:
34Herren hørte deres ord, ble vred og sverget og sa:
13Og Moses sa til HERREN: «Da skal egypterne høre det, for du førte dette folket opp med din makt fra dem.»
15Du ga dem brød fra himmelen for deres sult, førte frem vann fra klippen for deres tørst og lovet dem at de skulle få ta land i besittelse, det landet du hadde sverget å gi dem.
41Men neste dag murret hele Israels forsamling mot Moses og Aaron og sa: «Dere har drept HERRENs folk.»
26Men Herren ble vred på meg for deres skyld og ville ikke høre på meg; han sa: 'Det får være nok, ikke snakk mer til meg om dette.'
22«For alle de menn som har sett min herlighet og mine mirakler, de som jeg utførte i Egypt og i ørkenen, og som nå har provosert meg ti ganger og ikke lyttet til min røst... »
22Og Israels barn gikk midt i havet på det tørre, mens vannene dannet en mur for dem til høyre og venstre.
1Og Herren talte til Moses og sa:
21I tillegg ble HERREN sint på meg for deres skyld og sverget at jeg ikke skulle få komme over Jordan, og at jeg ikke skulle gå inn i det gode landet som HERREN, deres Gud, gir dere som arv.
15Og Herren sa til Moses: 'Hvorfor roper du til meg? Si til Israels barn at de skal gå fremover.'
16Men løft staven din opp og ræk hånden din over havet, så deler du det, og Israels barn skal gå ut på tørt land midt i havet.
12Den som førte dem med Moses sin strålende høyre hånd og delte vannet foran dem, for å gi seg selv et evig navn?
14Moses sendte budbringere fra Kadesh til Edoms konge og sa: Slik taler din bror Israel: Du kjenner all den trengsel vi har lidd.
1Og Herren snakket til Moses og sa:
30Slik frelste Herren Israel den dagen fra egypternes hånd, og Israel så egypterne dø ved havbryggen.
8Han forvandlet steinen til en rennende kilde, og flintsteinen til en vannfontene.
16«... at HERREN ikke klarte å føre dette folket inn i landet han sverget dem, og derfor drepte han dem midt i ørkenen.»
2Og hele Israels barn klagde imot Moses og Aron i ørkenen: