Dommerne 14:17
Hun gråt for ham i hele de syv dagene som festen varte, og på den syvende dagen, fordi hun lå tett inntil ham, fortalte han henne gåten. Deretter overleverte hun den til sitt folk.
Hun gråt for ham i hele de syv dagene som festen varte, og på den syvende dagen, fordi hun lå tett inntil ham, fortalte han henne gåten. Deretter overleverte hun den til sitt folk.
Hun gråt for ham de sju dagene som festen varte. På den sjuende dagen fortalte han det til henne, fordi hun presset ham hardt. Og hun fortalte løsningen på gåten til sitt folks menn.
Hun gråt over ham de sju dagene gjestebudet varte. Og på den sjuende dagen fortalte han det til henne, fordi hun plaget ham. Da fortalte hun gåten til sitt folks sønner.
Hun gråt over ham de sju dagene som festen varte. Den sjuende dagen fortalte han det til henne, fordi hun hadde presset ham. Da fortalte hun gåten til sitt folk.
Hun gråt på ham de syv dagene festen varte. På den syvende dagen fortalte han henne, for hun plaget ham så mye. Så fortalte hun gåten til folket sitt.
Hun gråt for ham gjennom de sju dagene festen varte. På den sjuende dagen fortalte han henne det, fordi hun plaget ham. Da fortalte hun gåten til sitt folks barn.
Og hun gråt foran ham i de syv dagene mens festen varte; og det skjedde på den syvende dagen, at han fortalte henne, fordi hun presset ham sterkt; og hun fortalte gåten til folket sitt.
Hun gråt over ham hele den sjuende dagen av gjestebudet. Til slutt, på den sjuende dagen, fortalte han henne løsningen, fordi hun presset ham hardt. Så fortalte hun den videre til sine folk.
Hun gråt for ham de syv dagene mens gjestebudet varte, og på den syvende dagen fortalte han henne det, siden hun presset ham hardt. Så fortalte hun gåten til sitt folk.
Hun gråt for ham i de syv dagene festen varte, og på den syvende dagen fortalte han henne svaret, fordi hun plaget ham. Og hun ga gåtens løsning til sitt folk.
Hun gråt for ham i de syv dagene festen varte, og på den syvende dagen fortalte han henne svaret, fordi hun plaget ham. Og hun ga gåtens løsning til sitt folk.
Hun gråt for ham i de syv dagene de hadde gjestebudet, og på den syvende dagen fortalte han henne det, fordi hun plagde ham. Så fortalte hun gåten til sitt folk.
She cried before him the entire seven days of the feast, and on the seventh day, he told her because she pressed him so much. Then she revealed the answer to the riddle to her people.
Hun gråt over ham de sju dagene festdagene varte. På den sjuende dagen fortalte han henne løsningen, for hun la sånn press på ham. Så fortalte hun gåtens løsning til sitt folk.
Og hun græd over ham paa den syvende Dag, som de havde Gjæstebud; og det skede paa den syvende Dag, da forklarede han den for hende, thi hun trængte ham; og hun forklarede den mørke Tale for sit Folks Børn.
And she wept before him the seven days, while their feast lasted: and it came to pass on the seventh day, that he told her, because she lay sore upon him: and she told the riddle to the children of her people.
Hun gråt foran ham i de syv dagene gjestebudet varte. Til slutt, på den syvende dagen, fortalte han henne det, for hun trykte hardt på ham. Hun fortalte gåten til sitt folks menn.
And she wept before him the seven days, while their feast lasted. And it came to pass on the seventh day that he told her, because she pressed him greatly. And she told the riddle to the children of her people.
Hun gråt foran ham de sju dagene festen varte, og på den sjuende dagen forklarte han den for henne, fordi hun presset ham hardt. Og hun fortalte gåten til folkene sine.
Hun gråt gjennom de syv festdagene, og på den sjuende dagen forklarte han den til henne fordi hun klaget så mye. Og hun fortalte gåten til folket sitt.
Hun gråt foran ham de sju dagene gjestebudet varte. På den sjuende dagen fortalte han henne det, for hun plaget ham. Og hun fortalte gåten til sitt folks sønner.
Hele de syv dagene gjestebudet varte fortsatte hun å gråte over ham, og på den syvende dagen ga han henne svaret, for hun ga ham ingen ro; og hun sendte beskjed til folkene sine.
And she wept{H1058} before him the seven{H7651} days,{H3117} while their feast{H4960} lasted:{H1961} and it came to pass on the seventh{H7637} day,{H3117} that he told{H5046} her, because she pressed him sore;{H6693} and she told{H5046} the riddle{H2420} to the children{H1121} of her people.{H5971}
And she wept{H1058}{(H8799)} before him the seven{H7651} days{H3117}, while their feast{H4960} lasted{H1961}{(H8804)}: and it came to pass on the seventh{H7637} day{H3117}, that he told{H5046}{(H8686)} her, because she lay sore{H6693}{(H8689)} upon him: and she told{H5046}{(H8686)} the riddle{H2420} to the children{H1121} of her people{H5971}.
And she wepte before him those seuen dayes, whyle they had ye feast. But on the seueth daye he tolde it her, for she was so importune vpon him. And she expounded the darke sentence vnto the children of her people.
Then Samsons wife wept before him seuen dayes, while their feast lasted: and when the seuenth day came he tolde her, because she was importunate vpon him: so she told the riddle to the children of her people.
And Samsons wyfe wept before him seuen dayes, whyle the feast lasted: And the seuenth day he told her, because she lay so sore vpo him. And she tolde the riddle to the children of her folke.
And she wept before him the seven days, while their feast lasted: and it came to pass on the seventh day, that he told her, because she lay sore upon him: and she told the riddle to the children of her people.
She wept before him the seven days, while their feast lasted: and it happened on the seventh day, that he told her, because she pressed him sore; and she told the riddle to the children of her people.
And she weepeth for it the seven days `in' which their banquet hath been, and it cometh to pass on the seventh day that he declareth `it' to her, for she hath distressed him; and she declareth the riddle to the sons of her people.
And she wept before him the seven days, while their feast lasted: and it came to pass on the seventh day, that he told her, because she pressed him sore; and she told the riddle to the children of her people.
And she wept before him the seven days, while their feast lasted: and it came to pass on the seventh day, that he told her, because she pressed him sore; and she told the riddle to the children of her people.
And all the seven days of the feast she went on weeping over him; and on the seventh day he gave her the answer, because she gave him no peace; and she sent word of it to the children of her people.
She wept before him the seven days, while their feast lasted: and it happened on the seventh day, that he told her, because she pressed him severely; and she told the riddle to the children of her people.
She cried on his shoulder until the party was almost over. Finally, on the seventh day, he told her because she had nagged him so much. Then she told the young men the solution to the riddle.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
7 Han dro videre ned og snakket med kvinnen, og hun behaget Samson godt.
8 Etter en stund dro han tilbake for å hente henne, men da han gikk forbi, la han merke til løvens kadaver; og se, i kadaveret var det en sverm med bier og honning.
9 Han tok honningen i hendene og fortsatte å spise, og da han kom til sin far og mor, ga han dem honningen, som de spiste, men han fortalte dem ikke at det var han som hadde hentet honningen fra løvens kadaver.
10 Så dro hans far til kvinnen, og Samson holdt der en fest, slik som de unge menn pleide å gjøre.
11 Da de fikk øye på ham, førte de med seg tretti kompanjonger for å omgås ham.
12 Da sa Samson til dem: 'Nå skal jeg stille dere et gåte. Dersom dere på syv dager klarer å gi meg svaret, vil jeg gi dere tretti senner og tretti skift med klær.'
13 Han fortsatte: 'Men skulle dere ikke klare å løse gåten, skal dere gi meg tretti senner og tretti skift med klær.' Og de sa: 'Fortell oss gåten, så vi kan høre den.'
14 Han svarte dem: 'Ut av den som spiser, kommer kjøtt, og ut fra den sterke, kommer sødme.' Men de klarte ikke å løse gåten i løpet av tre dager.
15 På den syvende dagen sa de til Samsons kone: 'Forfør din mann slik at han lar oss få vite gåtens svar, ellers vil vi brenne deg og din fars hus med ild. Har dere ikke bedt oss om å ta det vi har? Er det ikke slik?'
16 Samsons kone gråt for ham og sa: 'Du hater meg bare og elsker meg ikke; du har stilt en gåte for mitt folk, men du har ikke fortalt den til meg.' Og han svarte: 'Se, jeg har ikke fortalt den til min far eller min mor – skal jeg gi deg svaret?'
18 Da sa byens menn til ham på den syvende dagen, før solen gikk ned: 'Hva er søtere enn honning, og hva er sterkere enn en løve?' Han svarte: 'Om dere ikke hadde hatt samleie med min ku, ville dere ikke ha løst gåten.'
19 Da kom Herrens ånd over ham, og han dro ned til Ashkelon, der han drepte tretti menn, tok deres bytte og ga de som hadde løst gåten nye klær. Hans vrede tok til, og han dro tilbake til sin fars hus.
20 Men Samsons kone ble gitt til hans venn, den han hadde hatt nær som en fortrolig.
12 Derfor tok Delilah nye tau og bandt ham med dem, og sa: ‘Filisterne er over deg, Samson!’ Det var menn i bakhold i rommet, og han rev tauene av armene sine som om de var en tynn tråd.
13 Delilah sa igjen: ‘Inntil nå har du hånet meg og fortalt meg løgner; nå fortell meg med hva du kan bindes.’ Han svarte: ‘Om du vever de syv lokkene på mitt hode med dette garnet...’
14 Hun festet det med en spenne og sa til ham: ‘Filisterne er over deg, Samson!’ Men han våknet fra søvnen og tok med seg spennen og garnet.
15 Delilah sa: ‘Hvordan kan du si: “Jeg elsker deg,” når hjertet ditt ikke er hos meg? Du har hånet meg og løyet for meg tre ganger, uten å fortelle hvor din store styrke ligger.’
16 Og det ble således at da hun daglig presset ham med sine ord og insisterte, ble han så fortvilet at hans sjel nærmet seg å knekke.
17 Da betrodde han henne alt og sa: ‘Det har aldri kommet en barberhøvel over mitt hode, for jeg har vært en nasaritt for Gud fra min mors liv. Skulle jeg bli barberet, vil min styrke forlate meg, og jeg blir svak og lik enhver annen mann.’
18 Da Delilah så at han hadde betrodd henne alt, sendte hun og kalte på filisterherrene og sa: ‘Kom hit nå, for han har avslørt alt for meg.’ Filisterherrene kom til henne og brakte penger med seg.
19 Hun fikk ham til å sove i sitt skjød, kalte på en mann og lot ham barbere av de syv lokkene fra hodet hans. Deretter begynte hun å plage ham, og hans styrke forlot ham.
20 Hun ropte: ‘Filisterne er over deg, Samson!’ Men han våknet fra søvnen og sa: ‘Som før vil jeg gå ut og riste meg loss,’ og han visste ikke at Herren hadde forlatt ham.
4 Senere ble han forelsket i en kvinne fra Soreks dal, hvis navn var Delilah.
5 Filisterherrene nærmet seg henne og sa: ‘Forfør ham og finn ut hvor hans store styrke ligger, og hvordan vi kan overvinne ham slik at vi kan binde ham og påføre ham skade; vi vil gi deg hver og en av oss 1100 sølvpenger.’
6 Delilah sa til Samson: ‘Fortell meg, jeg ber deg, hvor din store styrke ligger, og med hva jeg kan binde deg slik at du mister den.’
7 Han svarte: ‘Om de binder meg med syv grønne kvister som aldri har blitt tørket, vil jeg bli svak og som enhver annen mann.’
8 Da brakte filisterherrene henne syv grønne kvister som aldri hadde vært tørket, og hun bandt ham med dem.
9 Det var menn som lå i bakhold med henne i rommet, og hun ropte til ham: ‘Filisterne er over deg, Samson!’ Men han knuste kvistene, slik en tynn tråd av lofot brister når den berøres av ild. Dermed ble ikke hans styrke kjent.
10 Delilah sa til Samson: ‘Se, du har hånet meg og fortalt meg løgner. Fortell meg nå med hva du kan bindes.’
1 Men like etter hendte det, under hvetesankens tid, at Samson besøkte sin kone med et geitekid, og han sa: «Jeg går inn til min kone i soverommet.» Men hennes far ville ikke la ham komme inn.
2 Og hennes far sa: «Jeg hadde virkelig trodd at du hadde hatet henne helt; derfor ga jeg henne til din følge. Er ikke hennes yngre søster vakrere enn hun? Ta henne, ber jeg deg, i stedet for henne.»
1 Og Samson dro ned til Timnath og så en kvinne der, en av filisternes døtre.
2 Han dro opp og fortalte det til sin far og sin mor og sa: 'Jeg har sett en kvinne i Timnath, en av filisternes døtre. Skaff henne for meg til hustru.'
3 Da spurte far og mor ham: 'Er det virkelig ingen kvinne blant dine brødre, eller blant alt vårt folk, som du kan gifte deg med i stedet for en av de uomskårne filisterne?' Og Samson svarte: 'Skaff henne for meg, for jeg liker henne godt.'
27 Huset var fylt med menn og kvinner, alle filisterherrene var til stede, og på taket var det omtrent tre tusen menn og kvinner som fulgte med på mens Samson moret dem.
36 Hun svarte: 'Min far, om du har holdt ditt ord til Herren, la da det skje med meg slik det er lovet, ettersom Herren har hevnet deg mot dine fiender, selv ammonittene.'
37 Hun fortsatte: 'La dette ordnes for meg. Gi meg to måneder, så jeg kan vandre på fjellene og sørge over min jomfruelighet, sammen med mine venninner.'
38 Han sa: 'Gå,' og han lot henne dra i to måneder. Hun dro med sine følgesvenner og sørget over sin jomfruelighet oppe på fjellene.
6 Da spurte filisterne: «Hvem har gjort dette?» Og de svarte: «Samson, Timnens svigersønn, for han hadde tatt hans kone og gitt henne til sin følge.» Og filisterne dro opp og brente henne og hennes far med ild.
7 Og Samson sa til dem: «Selv om dere har gjort dette, skal jeg ta hevn over dere; deretter skal jeg opphøre.»
7 Og hver gang hun dro til HERRENS hus, provoserte hennes rival henne, og derfor gråt hun og spiste ingenting.
4 Pikenes far beholdt ham, og han oppholdt seg hos ham i tre dager; de spiste og drakk og bodde der.
14 Hun lå ved føttene hans til morgenen, og da hun sto opp, hadde ingen anledning til å kjenne igjen hverandre. Han sa: «La det ikke bli kjent at en kvinne har kommet inn på treskeplassen.»
13 Hun skal også fjerne klærne som symboliserer hennes fangenskap, og forbli i ditt hus og sørge over sin far og sin mor i en hel måned. Etter det kan du gå til henne, være hennes ektemann, og hun skal bli din hustru.
25 Når de var fulle av fryd, sa de: ‘Kall frem Samson, så han kan underholde oss.’ De hentet ham fra fengselet, og han moret dem mens de satte ham mellom søylene.
23 Men hans kone svarte: 'Hvis Herren hadde ønsket å ta livet av oss, ville han ikke ha tatt imot vårt brennoffer og kjøttoffer, heller ikke vist oss alt dette eller fortalt oss slike ting akkurat nå.'
24 Kvinnen fødte en sønn, og de kalte ham Samson. Barnet vokste, og Herren velsignet ham.
6 De satte seg ned og spiste og drakk sammen, for pikenes far hadde sagt til mannen: «Vær fornøyd, jeg ber deg, bli hele natten og la ditt hjerte frydes.»
10 Hun var dypt bitter i sin sjel, og mens hun bad til HERREN, gråt hun sterkt.
40 at Israels døtre hvert år sørget over Jeftas datter i fire dager.