1 Samuelsbok 1:7

o3-mini KJV Norsk

Og hver gang hun dro til HERRENS hus, provoserte hennes rival henne, og derfor gråt hun og spiste ingenting.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • 1 Sam 2:19 : 19 Hans mor laget en liten kappe til ham, og hun tok den med hvert år da hun kom opp med sin ektemann for å bringe det årlige offeret.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 85%

    1Det var en mann fra Ramathaimzophim, i Efraim, og han het Elkanah, sønn av Jeroham, sønn av Elihu, sønn av Tohu, sønn av Zuph, en Efraimit.

    2Han hadde to koner; den ene het Hannah, og den andre Peninnah. Peninnah fikk barn, men Hannah var barnløs.

    3Hvert år dro denne mannen fra sin by for å tilbe og ofre til HERREN, hærguedes Herre, i Shiloh. Der var Eli, presten, sammen med sine to sønner, Hophni og Phinehas, som tjente som prester for HERREN.

    4Når tiden for Elkanahs offer kom, ga han sin kone Peninnah og alle hennes sønner og døtre sine andeler.

    5Men til Hannah ga han en verdig andel, for han elsket henne, selv om HERREN hadde lukket hennes livmor.

    6Hennes rival provoserte henne også kraftig for å gjøre henne opprørt, fordi HERREN hadde lukket hennes livmor.

  • 81%

    8Da spurte Elkanah, hennes mann: «Hannah, hvorfor gråter du? Hvorfor spiser du ikke? Hvorfor er ditt hjerte så tynget? Er jeg ikke bedre for deg enn ti sønner?»

    9Etter at de hadde spist i Shiloh reiste Hannah seg, mens Eli, presten, satt ved en søyle i HERRENS tempel.

    10Hun var dypt bitter i sin sjel, og mens hun bad til HERREN, gråt hun sterkt.

    11Hun avla en ed og sa: «Herre, hærguedes Herre, hvis du virkelig vil skue på din tjeners nød og huske meg, og ikke glemme din tjener, men vil gi meg et barn, en sønn, da vil jeg vie ham til HERREN alle dagene i hans liv, og ingen barberkniv skal berøre hans hode.»

    12Mens hun fortsatte å be foran HERREN, la Eli merke til at leppene hennes rørte seg.

    13Hannah bad stille for seg selv; leppene hennes bevegde seg, men stemmen nådde ikke fram, og derfor antok Eli at hun var beruset.

    14Eli spurte henne: «Hvor lenge skal du være beruset? Legg bort vinen din!»

    15Hannah svarte: «Nei, min herre, jeg er en kvinne med et sorgfullt sinn. Jeg har verken drukket vin eller sterk drikke, men har utøst min sjel for HERREN.»

    16Ikke anse din tjener som en datter av Belial, for jeg har bare uttrykt min dypeste sorg og klage.

    17Da svarte Eli: «Gå i fred, og måtte Israels Gud oppfylle den bønn du har fremsatt.»

    18Hun sa: «Måtte din tjenerinne finne nåde i dine øyne.» Deretter gikk hun sin vei, spiste, og ansiktet hennes var ikke lenger preget av sorg.

    19Tidlig om morgenen stod de opp, tilba HERREN, vendte tilbake og kom hjem til Ramah, hvor Elkanah tok seg av sin kone Hannah; og HERREN husket henne.

    20Derfor, da tiden kom etter at Hannah hadde blitt gravid, fødte hun en sønn og kalte ham Samuel, og sa: «Fordi jeg har bedt om ham fra HERREN.»

    21Elkanah og hele husstanden dro opp for å ofre til HERREN det årlige offeret og oppfylle sitt løfte.

    22Men Hannah dro ikke med, for hun sa til sin mann: «Jeg skal ikke dra før barnet er avvennet. Da vil jeg bringe ham med, slik at han kan vise seg for HERREN og få bo der for alltid.»

    23Elkanah svarte: «Gjør som du synes er best; vent med å dra til barnet er avvennet – det viktigste er at HERREN holder sitt ord.» Så forble hun hjemme og lot sin sønn amme til han var avvennet.

    24Da hun hadde avvennet ham, tok hun ham med seg, sammen med tre okser, en ephah mel og en flaske vin, og førte ham til HERRENS hus i Shiloh; og barnet var ennå ungt.

    25De slaktet en okse og førte barnet til Eli.

    26Hun sa: «Å, min herre, så sant du lever, vet at jeg er kvinnen som sto her ved siden av deg og bad til HERREN.»

    27For dette barnet har jeg bedt, og HERREN har oppfylt min bønn.

  • 71%

    19Hans mor laget en liten kappe til ham, og hun tok den med hvert år da hun kom opp med sin ektemann for å bringe det årlige offeret.

    20Eli velsignet Elkanah og hans kone og sa: «Må Herren gi deg frukten av denne kvinnen som en gave til Herrens tjeneste.» Deretter dro de tilbake til sitt hjem.

    21Herren besøkte Hannah, og hun ble gravid og fødte tre sønner og to døtre. Og barnet Samuel vokste opp i Herrens gunst.

  • 16Og det ble således at da hun daglig presset ham med sine ord og insisterte, ble han så fortvilet at hans sjel nærmet seg å knekke.

  • 68%

    16Samsons kone gråt for ham og sa: 'Du hater meg bare og elsker meg ikke; du har stilt en gåte for mitt folk, men du har ikke fortalt den til meg.' Og han svarte: 'Se, jeg har ikke fortalt den til min far eller min mor – skal jeg gi deg svaret?'

    17Hun gråt for ham i hele de syv dagene som festen varte, og på den syvende dagen, fordi hun lå tett inntil ham, fortalte han henne gåten. Deretter overleverte hun den til sitt folk.

  • 67%

    36Hun svarte: 'Min far, om du har holdt ditt ord til Herren, la da det skje med meg slik det er lovet, ettersom Herren har hevnet deg mot dine fiender, selv ammonittene.'

    37Hun fortsatte: 'La dette ordnes for meg. Gi meg to måneder, så jeg kan vandre på fjellene og sørge over min jomfruelighet, sammen med mine venninner.'

    38Han sa: 'Gå,' og han lot henne dra i to måneder. Hun dro med sine følgesvenner og sørget over sin jomfruelighet oppe på fjellene.

  • 67%

    2Kvinnen reiste seg og handlet etter profetens ord; og hun dro med sitt hushold og oppholdt seg i filisternes land i syv år.

    3Da de syv årene var omme, vendte kvinnen tilbake fra filisternes land, og hun dro ut for å klage til kongen over sitt hus og sitt land.

  • 11Elkanah dro til Ramah til sitt hjem, og barnet tjente Herren for presten Eli.

  • 18Da Naomi så at Ruth var fast bestemt på å følge med henne, lot hun være å si mer.

  • 34I sterk vrede reiste Jonathan seg fra bordet og spiste ikke noe den andre dagen i måneden, for han var dypt bedrøvet over David, fordi hans far hadde brakt skam over ham.

  • 1Hannah bad og sa: «Mitt hjerte gleder seg i Herren, min styrke blir opphøyet i Ham; min munn reiser seg over mine fiender, for jeg fryder meg over Din frelse.»

  • 16Men hun svarte: «Det er ingen rettferdig grunn – denne skammen ved å utvise meg er større enn den skaden du har gjort meg.» Men han ville ikke lytte til henne.

  • 13Og dette har dere gjort igjen: dere har dekket HERRENS alter med tårer, med gråt og med rop, slik at han ikke lenger ser til offeret eller tar det imot med velvilje fra dere.

  • 16Elisha sa: «I denne tiden, etter livets naturlige gang, skal du få en sønn.» Men hun svarte: «Nei, Herre, du Guds mann, lyv ikke for din tjener.»

  • 21Da spurte hans tjenere: «Hva er dette du har gjort? Du fastet og gråt for barnet mens det levde, men da det døde, reiste du deg og spiste.»

  • 64%

    13ville dere vente til de vokste opp? Ville dere hindre at de fikk ektemenn? Nei, mine døtre, det smerter meg for deres skyld at HERRENS hånd har vært mot meg.

    14De brøt ut i gråt igjen, og Orpah kysset sin svigermor, mens Ruth holdt fast ved henne.

  • 15Så hun handlet etter Elijahs anvisning, og hun, han og hele hennes hus spiste i mange dager.