1 Samuelsbok 1:6
Hennes rival provoserte henne også kraftig for å gjøre henne opprørt, fordi HERREN hadde lukket hennes livmor.
Hennes rival provoserte henne også kraftig for å gjøre henne opprørt, fordi HERREN hadde lukket hennes livmor.
Og hennes rival terget henne hardt for å gjøre henne opprørt, fordi Herren hadde stengt livmoren hennes.
Hennes rival krenket henne hardt for å tirre henne, fordi Herren hadde stengt hennes morsliv.
Hennes medkone tirret henne hardt for å gjøre henne opprørt, fordi Herren hadde lukket hennes morsliv.
Og hennes rival (Peninna) provoserte henne stadig for å gjøre henne fortvilet, fordi Herren hadde stengt hennes livmor.
Hennes rival provoserte henne kraftig for å få henne til å føle seg ille til mote, fordi Herren hadde lukket hennes morsliv.
Og hennes rival provoserte henne bittert, for å gjøre henne opprørt, fordi HERREN hadde stengt hennes livmor.
Hennes rival irriterte henne kraftig for å gjøre henne opprørt, fordi Herren hadde stengt hennes livmor.
Og hennes rival provoserte og krenket henne stadig fordi Herren hadde lukket hennes morsliv.
Hennes rival plaget henne på grunn av dette og gjorde henne urolig, fordi Herren hadde stengt hennes livmor.
Hennes rival plaget henne på grunn av dette og gjorde henne urolig, fordi Herren hadde stengt hennes livmor.
Hennes rival, Peninna, provoserte henne for å få henne til å føle seg nedverdiget, fordi Herren hadde lukket hennes morsliv.
Her rival provoked her severely to irritate her because the LORD had closed her womb.
Hennes rival, Peninna, provoserte henne og gjorde henne svært opprørt fordi Herren hadde lukket hennes morsliv.
Og hendes Modstanderinde opirrede hende og saare, at hun kunde gjøre hende fnysende, fordi Herren havde lukket til for hendes Liv.
And her adversary also provoked her sore, for to make her fret, because the LORD had shut up her womb.
Hennes medrival plaget henne hardt for å gjøre henne nedstemt, fordi Herren hadde lukket hennes livmor.
And her rival also provoked her severely, to make her fret, because the LORD had closed her womb.
Hennes rival hånte henne hardt for å gjøre henne urolig, fordi Herren hadde lukket hennes morsliv.
Og hennes motstander vekket hennes sorg alvorlig, for å få henne til å ryste, fordi Herren hadde lukket hennes livmor.
Hennes rival, Peninna, provoserte henne hardt for å få henne til å føle seg ille, fordi Herren hadde lukket hennes livmor.
Den andre kona gjorde alt hun kunne for å gjøre henne ulykkelig fordi Herren ikke hadde gitt henne barn.
& hir aduersary cast her in the tethe with hir vnfrutefulnes, because the LORDE had closed hir wombe:
And her aduersarie vexed her sore, forasmuch as she vpbraided her, because the Lorde had made her barren.
And her enemie Phenenna vexed her sore, forasmuche as she vpbrayded her, because the Lord had made her barren.
And her adversary also provoked her sore, for to make her fret, because the LORD had shut up her womb.
Her rival provoked her sore, to make her fret, because Yahweh had shut up her womb.
and her adversity hath also provoked her greatly, so as to make her tremble, for Jehovah hath shut up her womb.
And her rival provoked her sore, to make her fret, because Jehovah had shut up her womb.
And her rival provoked her sore, to make her fret, because Jehovah had shut up her womb.
And the other wife did everything possible to make her unhappy, because the Lord had not let her have children;
Her rival provoked her severely, to make her fret, because Yahweh had shut up her womb.
Her rival used to aggravate her to the point of exasperation, just to irritate her, since the LORD had not enabled her to have children.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
7Og hver gang hun dro til HERRENS hus, provoserte hennes rival henne, og derfor gråt hun og spiste ingenting.
8Da spurte Elkanah, hennes mann: «Hannah, hvorfor gråter du? Hvorfor spiser du ikke? Hvorfor er ditt hjerte så tynget? Er jeg ikke bedre for deg enn ti sønner?»
9Etter at de hadde spist i Shiloh reiste Hannah seg, mens Eli, presten, satt ved en søyle i HERRENS tempel.
10Hun var dypt bitter i sin sjel, og mens hun bad til HERREN, gråt hun sterkt.
11Hun avla en ed og sa: «Herre, hærguedes Herre, hvis du virkelig vil skue på din tjeners nød og huske meg, og ikke glemme din tjener, men vil gi meg et barn, en sønn, da vil jeg vie ham til HERREN alle dagene i hans liv, og ingen barberkniv skal berøre hans hode.»
12Mens hun fortsatte å be foran HERREN, la Eli merke til at leppene hennes rørte seg.
13Hannah bad stille for seg selv; leppene hennes bevegde seg, men stemmen nådde ikke fram, og derfor antok Eli at hun var beruset.
14Eli spurte henne: «Hvor lenge skal du være beruset? Legg bort vinen din!»
15Hannah svarte: «Nei, min herre, jeg er en kvinne med et sorgfullt sinn. Jeg har verken drukket vin eller sterk drikke, men har utøst min sjel for HERREN.»
16Ikke anse din tjener som en datter av Belial, for jeg har bare uttrykt min dypeste sorg og klage.
4Når tiden for Elkanahs offer kom, ga han sin kone Peninnah og alle hennes sønner og døtre sine andeler.
5Men til Hannah ga han en verdig andel, for han elsket henne, selv om HERREN hadde lukket hennes livmor.
22Men Hannah dro ikke med, for hun sa til sin mann: «Jeg skal ikke dra før barnet er avvennet. Da vil jeg bringe ham med, slik at han kan vise seg for HERREN og få bo der for alltid.»
23Elkanah svarte: «Gjør som du synes er best; vent med å dra til barnet er avvennet – det viktigste er at HERREN holder sitt ord.» Så forble hun hjemme og lot sin sønn amme til han var avvennet.
2Han hadde to koner; den ene het Hannah, og den andre Peninnah. Peninnah fikk barn, men Hannah var barnløs.
18Hun sa: «Måtte din tjenerinne finne nåde i dine øyne.» Deretter gikk hun sin vei, spiste, og ansiktet hennes var ikke lenger preget av sorg.
19Tidlig om morgenen stod de opp, tilba HERREN, vendte tilbake og kom hjem til Ramah, hvor Elkanah tok seg av sin kone Hannah; og HERREN husket henne.
20Derfor, da tiden kom etter at Hannah hadde blitt gravid, fødte hun en sønn og kalte ham Samuel, og sa: «Fordi jeg har bedt om ham fra HERREN.»
31Da Herren så at Lea ble lite elsket, åpnet han hennes livmorsdør; men Rachel forble barnløs.
16Og det ble således at da hun daglig presset ham med sine ord og insisterte, ble han så fortvilet at hans sjel nærmet seg å knekke.
5Hennes motstandere er de fremste, og hennes fiender går med pålagte, for HERREN har plaget henne for mengden av hennes overtredelser; hennes barn er ført i fangenskap for fienden.
20Eli velsignet Elkanah og hans kone og sa: «Må Herren gi deg frukten av denne kvinnen som en gave til Herrens tjeneste.» Deretter dro de tilbake til sitt hjem.
21Herren besøkte Hannah, og hun ble gravid og fødte tre sønner og to døtre. Og barnet Samuel vokste opp i Herrens gunst.
2Jakobs vrede ble tent mot Rachel, og han sa: «Er jeg i Guds sted, som har holdt tilbake frukten av din livmor?»
1Hannah bad og sa: «Mitt hjerte gleder seg i Herren, min styrke blir opphøyet i Ham; min munn reiser seg over mine fiender, for jeg fryder meg over Din frelse.»
18For Herren hadde helt lukket alle livmorene i Abimeleks hus på grunn av Sarah, Abrahams hustru.
6Din tjener hadde to sønner, som slåss mot hverandre på marken, og ingen kunne skille dem; men den ene slo den andre og drepte ham.
7Se, nå har hele familien vendt seg mot din tjener, og de sier: 'Lever den som slo sin bror, så vi kan drepe ham for å betale for broderens liv, og vi vil utslette arvingen også. Slik vil de slukke den gjenstående ilden og ikke la noe vare igjen, verken navn eller arv for min mann på jorden.'
26Hun sa: «Å, min herre, så sant du lever, vet at jeg er kvinnen som sto her ved siden av deg og bad til HERREN.»
27For dette barnet har jeg bedt, og HERREN har oppfylt min bønn.
6Derfor, se, jeg skal omkranse hennes vei med torner og bygge en mur, så hun ikke finner sine stier.
36Hun svarte: 'Min far, om du har holdt ditt ord til Herren, la da det skje med meg slik det er lovet, ettersom Herren har hevnet deg mot dine fiender, selv ammonittene.'
17Sion strekker ut hendene sine, men ingen er der til å trøste henne; HERREN har befalt at Jakobs motstandere skal samles rundt ham. Jerusalem er som en menstruerende kvinne midt blant dem.
16Hun er likegyldig mot sine unger, som om de ikke var hennes; hennes strev er forgjeves, uten frykt.
17Fordi Gud har fratatt henne visdom, og ikke gitt henne forstand.
23Hun ble gravid og fødte en sønn, og sa: «Gud har tatt bort min vanære.»
22Mens barna stridte inni henne, sa hun: «Hvis dette er slik, hvorfor skjer det med meg?» Og hun gikk for å spørre Herren.
56Den skjøre kvinnen blant dere, som ikke tør å sette sin fot på jorden på grunn av sin følsomhet, skal se ondt på mannen til sitt hjerte, mot sin sønn og sin datter,
57og mot den minste av hennes barn som kommer ut mellom hennes ben, og mot hennes øvrige barn, for i nød og trengsel under beleiringen, når dine fiender vil plage deg ved dine porter, skal hun måtte innta dem.
10Motstanderen har strukket ut sin hånd over alle hennes gleder, for hun har sett at hedningene har trådt inn i hennes helligdom, slik som Du befalte at de ikke skulle komme inn i Din forsamling.
3Herrens engel viste seg for kvinnen og sa til henne: Se, du er ufruktbar og har ingen barn, men du skal bli gravid og føde en sønn.
9Han gjør den barnløse kvinnen til husmø og til en glad mor til barn. Lov Herren.
5Likevel, fordi denne enken stadig plager meg, vil jeg ta hevn på hennes vegne, for at hennes vedvarende anmodninger ikke skal trette meg.
5De som var mette, solgte sin egen frihet for brød, og de som var sultne, forsvant; den ufruktbare fødte syv, mens den som hadde mange barn ble svekket.
14Gi dem, Herre – hva skal du gi? Gi dem en livmor som fører til svikt og tørre bryster.