1 Mosebok 25:22
Mens barna stridte inni henne, sa hun: «Hvis dette er slik, hvorfor skjer det med meg?» Og hun gikk for å spørre Herren.
Mens barna stridte inni henne, sa hun: «Hvis dette er slik, hvorfor skjer det med meg?» Og hun gikk for å spørre Herren.
Barna kjempet med hverandre i hennes liv, og hun sa: Hvis det er slik, hvorfor er det da slik med meg? Og hun gikk for å spørre Herren.
Barna støtte mot hverandre i hennes liv. Hun sa: Hvis det er slik, hvorfor skjer dette meg? Og hun gikk for å spørre Herren.
Men barna støtte hverandre i hennes morsliv. Da sa hun: «Hvis det er slik, hvorfor er jeg til?» Og hun gikk for å spørre Herren.
Barna sparket i henne, og hun sa: "Hvis det er slik, hvorfor skjer dette med meg?" Så gikk hun for å spørre Herren.
Barna stred mot hverandre i hennes liv, og hun sa: Hvis det er slik, hvorfor skjer dette med meg? Og hun gikk for å spørre Herren.
Barna kjempet inni henne; og hun sa: "Hvis det er slik, hvorfor går jeg gjennom dette?" Hun spurte Herren.
Barna stred inni henne, og hun sa: Hvis det er slik, hvorfor skjer dette med meg? Så gikk hun for å spørre Herren.
Men barna slet i hennes liv, og hun sa: "Hvis det er slik, hvorfor er jeg da i live?" Og hun gikk for å spørre Herren.
Og barna kjempet inne i henne, og hun sa: Hvis det er slik, hvorfor skjer dette meg? Hun gikk for å spørre Herren.
Og barna kjempet inne i henne, og hun sa: Hvis det er slik, hvorfor skjer dette meg? Hun gikk for å spørre Herren.
Barna i hennes mage begynte å støte mot hverandre, og hun sa: "Hvis det er slik, hvorfor er jeg til?" Så hun gikk for å spørre Herren.
The children inside her struggled with each other, and she said, 'If it is like this, why is this happening to me?' So she went to inquire of the LORD.
22 Barna kjempet inni henne, og hun sa: "Hvis det skal være slik, hvorfor skjer dette med meg?" Så gikk hun for å spørre HERREN.
Og Børnene stødtes tilhobe i hende, og hun sagde: Dersom det er saaledes, hvorfor (fornemmer) jeg dette? og hun gik at adspørge Herren.
And the children struggled tother within her; and she said, If it be so, why am I thus? And she went to inquire of the LORD.
Barna kjempet inne i henne, og hun sa: "Hvis det skal være slik, hvorfor skjer dette meg?" Og hun spurte Herren.
And the children struggled together within her; and she said, If it is so, why am I this way? So she went to inquire of the LORD.
Barna stred inni henne. Hun sa: "Om det er slik, hvorfor lever jeg?" Og hun gikk for å spørre Herren.
Barna kjempet inni henne, og hun sa: "Hvis det er slik, hvorfor skjer dette meg?" Så gikk hun for å spørre Herren.
Barna kjempet i hennes liv. Hun sa: «Hvis det er slik, hvorfor skjer dette meg?» Hun gikk for å spørre Herren.
Barna kjempet sammen i hennes liv, og hun sa: Hvis det er slik, hvorfor er jeg da slik? Så gikk hun for å spørre Herren.
And the children{H1121} struggled together{H7533} within her;{H7130} and she said,{H559} If it be so, wherefore do I live?{H2088} And she went{H3212} to inquire{H1875} of Jehovah.{H3068}
And the children{H1121} struggled together{H7533}{(H8704)} within her{H7130}; and she said{H559}{(H8799)}, If it be so, why am I thus{H2088}? And she went{H3212}{(H8799)} to enquire{H1875}{(H8800)} of the LORD{H3068}.
and ye childern stroue together withi her, the she sayde: yf it shulde goo so to passe what helpeth it yt I am with childe? And she went and axed ye LORde.
And the children stroue totogether in her wombe. Then sayde she: Yf it shulde go so with me, why am I then wt childe? And she wente for to axe the LORDE.
But the children stroue together within her: therefore shee sayde, Seeing it is so, why am I thus? wherefore she went to aske the Lord.
And the childre stroue together within her wombe: therfore she said, if it be so, why am I thus? wherefore she went to aske the Lorde.
And the children struggled together within her; and she said, If [it be] so, why [am] I thus? And she went to enquire of the LORD.
The children struggled together within her. She said, "If it be so, why do I live?" She went to inquire of Yahweh.
and the children struggle together within her, and she saith, `If `it is' right -- why `am' I thus?' and she goeth to seek Jehovah.
And the children struggled together within her. And she said, If it be so, wherefore do I live? And she went to inquire of Jehovah.
And the children struggled together within her; and she said, If it be so, wherefore do I live? And she went to inquire of Jehovah.
And the children were fighting together inside her, and she said, If it is to be so, why am I like this? So she went to put her question to the Lord.
The children struggled together within her. She said, "If it be so, why do I live?" She went to inquire of Yahweh.
But the children struggled inside her, and she said,“Why is this happening to me?” So she asked the LORD,
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
23 Herren sa til henne: «To folkeslag er i din livmor, og to folk skal skilles fra hverandre. Det ene folk skal være sterkere enn det andre, og den eldste skal tjene den yngste.»
24 Da tiden for fødselen kom, viste det seg at hun bar tvillinger i sin livmor.
21 Isaak ba Herren om sin kone, fordi hun var ufruktbar, og Herren hørte ham. Rebekka, hans kone, ble da gravid.
27 Da hun var i fødestillingen, oppdaget man at det var tvillinger i hennes livmor.
1 Og da Rachel så at hun ikke hadde født noen barn til Jakob, misunte hun sin søster og sa til Jakob: «Gi meg barn, ellers dør jeg.»
2 Jakobs vrede ble tent mot Rachel, og han sa: «Er jeg i Guds sted, som har holdt tilbake frukten av din livmor?»
3 Og hun sa: «Se, min tjenerinne Bilhah; gå inn til henne, så skal hun føde barn for meg, slik at jeg også kan få barn gjennom henne.»
10 Og ikke bare dette, men da også Rebekka ble gravid ved én, nemlig vår far Isak;
35 Disse gjorde både Isak og Rebekah bedrøvet.
2 Sarai sa til Abram: 'Se, Herren har nå hindret meg i å føde. Vær så snill, gå til min tjenestekvinne; kanskje kan jeg få barn ved henne.' Og Abram hørte på Sarais ord.
27 For dette barnet har jeg bedt, og HERREN har oppfylt min bønn.
31 Da Herren så at Lea ble lite elsket, åpnet han hennes livmorsdør; men Rachel forble barnløs.
32 Lea ble gravid og fødte en sønn, og hun kalte ham Ruben, for hun sa: «Sannelig har Herren sett min smerte; nå vil min mann elske meg.»
12 Det ble sagt til henne: 'Den eldre skal tjene den yngre.'
46 Rebekka sa til Isak: "Jeg er lei av mitt liv på grunn av Hets døtre. Hvis Jakob tar en hustru blant Hets døtre, slike som disse fra landets døtre, hvilken nytte skal mitt liv ha?"
22 Og Gud husket Rachel, hørte på henne og åpnet hennes livmor.
23 Hun ble gravid og fødte en sønn, og sa: «Gud har tatt bort min vanære.»
51 «Se, Rebekka er her for deg; ta henne og dra, la henne bli hustru til din herres sønn, slik som Herren har talt.»
13 Da sa Herren til Abraham: «Hvorfor lo Sara og spurte: ‘Skal jeg virkelig føde et barn når jeg er gammel?’
7 Og hun sa: 'Hvem skulle ha sagt til Abraham at Sarah skulle amme barn? For jeg har født ham en sønn i min alderdom.'
26 Etter ham kom hans bror ut, og han tok tak i Esaus hæl, og ble kalt Jakob. Isaak var seksti år da hun fødte dem.
19 Dette er slekten til Isaak, Abrahams sønn. Abraham ble far til Isaak.
34 Lea ble gravid nok en gang og fødte en sønn, og sa: «Nå skal min mann bli nærmere meg, for jeg har født ham tre sønner.» Derfor ble han kalt Levi.
57 De sa: «Vi skal kalle på jomfruen og spørre henne.»
27 For det står skrevet: Fryd deg, du ufruktbare, som ikke føder; bryt ut i jubel, du som ikke lider fødselsverk, for den øde har mange flere barn enn den som har en mann.
12 Og Gud sa til Abraham: 'La det ikke gjøre deg vondt på grunn av gutten og din tjenestekvinne; hør til alt det Sarah har sagt til deg, for det er gjennom Isak at din ætt skal bli til.'
17 I hennes smerte sa jordmoren til henne: «Frykt ikke, du skal også få denne sønnen.»
3 Han tok sin bror i hælen mens de ennå var i livmoren, og med sin styrke var han mektig hos Gud:
13 Og hun kalte Herren, som talte til henne, for 'Du Gud som ser meg', fordi hun sa: 'Har jeg virkelig sett den som ser meg?'
15 Og det skjedde at, før han hadde sluttet å tale, kom Rebekka ut – født av Betuel, sønn av Milka, Nahors hustru, Abrahams brors kvinne – med sin vannkrukke over skulderen.
45 Før jeg hadde fått sagt dette i mitt hjerte, så jeg at Rebekka kom ut med sin krukke over skulderen; hun gikk ned til kilden og hentet vann, og jeg sa til henne: «La meg få drikke, jeg ber deg.»
17 Og Gud hørte på Lea; hun ble gravid og fødte Jakob sin femte sønn.
2 For Sarah ble gravid, og Abraham fikk en sønn i sin alderdom, på den tiden som Gud hadde uttalt til ham.
14 Da svarte Rachel og Lea: «Finnes det fortsatt en andel eller arv for oss i vår fars hus?»
34 Abraham fødte Isak. Isaks sønner: Esau og Israel.