1 Mosebok 24:45
Før jeg hadde fått sagt dette i mitt hjerte, så jeg at Rebekka kom ut med sin krukke over skulderen; hun gikk ned til kilden og hentet vann, og jeg sa til henne: «La meg få drikke, jeg ber deg.»
Før jeg hadde fått sagt dette i mitt hjerte, så jeg at Rebekka kom ut med sin krukke over skulderen; hun gikk ned til kilden og hentet vann, og jeg sa til henne: «La meg få drikke, jeg ber deg.»
Før jeg var ferdig med å tale i mitt hjerte, se, da kom Rebekka ut med krukken på skulderen. Hun gikk ned til kilden og øste opp. Jeg sa til henne: La meg få drikke, jeg ber deg.
Før jeg var ferdig med å tale i mitt hjerte, kom Rebekka ut med krukken på skulderen. Hun gikk ned til kilden og dro opp vann, og jeg sa til henne: ‘Gi meg å drikke, vær så snill.’
«Før jeg var ferdig med å tale i mitt hjerte, kom Rebekka ut med krukken på skulderen. Hun gikk ned til kilden og hentet vann. Jeg sa til henne: ‘La meg få drikke, vær så snill.’»
Før jeg hadde talt ferdig med meg selv, kom Rebekka ut med sin krukke på skulderen. Hun gikk ned til kilden og hentet vann. Så sa jeg til henne: ‘La meg få drikke litt vann.’
Før jeg var ferdig med å tale i mitt hjerte, kom Rebekka ut med krukken på skulderen, og hun gikk ned til kilden og hentet vann. Jeg sa til henne: 'La meg få litt å drikke, vær så snill.'
Og før jeg hadde sluttet å tale i mitt hjerte, se, Rebekka kom ut med krukken sin på skulderen; hun gikk ned til brønnen og tok vann: jeg sa til henne, La meg få drikke, jeg ber deg.
Før jeg hadde talt ut i mitt hjerte, kom Rebekka ut med krukken på skulderen, og hun gikk ned til kilden og hentet vann. Da sa jeg til henne: 'Vær så snill, gi meg noe å drikke.'
Før jeg hadde talt ferdig i mitt hjerte, kom Rebekka ut med krukken på skulderen. Hun gikk ned til kilden og øste. Jeg sa til henne: 'Gi meg noe å drikke, takk.'
Før jeg var ferdig med å tale i mitt hjerte, se, da kom Rebekka ut med krukken på skulderen, hun gikk ned til kilden og hentet vann. Jeg sa til henne: 'La meg få drikke litt, vær så snill.'
Før jeg var ferdig med å tale i mitt hjerte, se, da kom Rebekka ut med krukken på skulderen, hun gikk ned til kilden og hentet vann. Jeg sa til henne: 'La meg få drikke litt, vær så snill.'
Før jeg var ferdig med å tale i mitt hjerte, se, da kom Rebekka med sin krukke på skulderen. Hun gikk ned til kilden og dro opp vann, og jeg sa til henne: Gi meg vann å drikke!
Before I had finished speaking to myself, Rebekah came out with her jar on her shoulder. She went down to the spring, drew water, and I said to her, 'Please give me a drink.'
Før jeg var ferdig med å tale i mitt hjerte, se, da kom Rebekka ut med sin krukke på skulderen og hun gikk ned til kilden og hentet vann. Da sa jeg til henne: 'La meg få drikke.'
Førend jeg havde udtalet i mit Hjerte, see, da kom Rebekka ud, og hendes Krukke var paa hendes Axel, og hun gik ned til Brønden og drog (Vand) op; da sagde jeg til hende: Kjære, giv mig at drikke.
And before I had done speaking in mine heart, behold, Rebekah came forth with her pitcher on her shoulder; and she went down unto the well, and drew water: and I said unto her, Let me drink, I pray thee.
Før jeg var ferdig med å tale i hjertet, se, da kom Rebekka ut med krukken sin på skulderen; hun gikk ned til kilden og hentet vann, og jeg sa til henne: La meg få drikke, er du snill.
But before I had finished speaking in my heart, there was Rebekah, coming out with her pitcher on her shoulder; and she went down to the well and drew water. And I said to her, 'Please let me drink.'
Før jeg var ferdig med å tale i mitt hjerte, se, kom Rebekka fram med sin krukke på skulderen. Hun gikk ned til kilden og hentet vann. Jeg sa til henne: 'Vennligst la meg få drikke.'
Før jeg var ferdig med å tale i mitt hjerte, kom Rebekka ut med krukken på skulderen, og hun gikk ned til kilden og hentet; og jeg sa til henne: 'La meg få drikke.'
Før jeg var ferdig med å snakke i mitt hjerte, se, da kom Rebekka fram med krukken på skulderen sin. Hun gikk ned til kilden og hentet vann. Jeg sa til henne: La meg få drikke, vær så snill.
Og mens jeg sa dette til meg selv, kom Rebekka ut med sin krukke på armen; og hun gikk ned til kilden for å hente vann; og jeg sa til henne: Gi meg noe å drikke.
And before I had done{H3615} speaking{H1696} in my heart,{H3820} behold, Rebekah{H7259} came forth{H3318} with her pitcher{H3537} on her shoulder;{H7926} and she went down{H3381} unto the fountain,{H5869} and drew:{H7579} and I said{H559} unto her, Let me drink,{H8248} I pray thee.
And before I had done{H3615}{(H8762)} speaking{H1696}{(H8763)} in mine heart{H3820}, behold, Rebekah{H7259} came forth{H3318}{(H8802)} with her pitcher{H3537} on her shoulder{H7926}; and she went down{H3381}{(H8799)} unto the well{H5869}, and drew{H7579}{(H8799)} water: and I said{H559}{(H8799)} unto her, Let me drink{H8248}{(H8685)}, I pray thee.
And before I had made an ende of speakynge in myne harte: beholde Rebecca came forth and hir pitcher on hir shulder and she went doune vnto the well and drewe. And I sayde vnto her geue me drynke.
Now or euer I had spoken out these wordes in my hert, beholde, Rebecca commeth forth with a pitcher vpon hir shulder, and goeth downe to the well, and draweth.Then sayde I: geue me a drynke.
And before I had made an end of speaking in mine heart, beholde, Rebekah came foorth, and her pitcher on her shoulder, and she went downe vnto the well, and drewe water. Then I said vnto her, Giue me drinke, I pray thee.
And before I had made an ende of speakyng in myne heart, beholde, Rebecca came foorth, and her pitcher on her shoulder, and she went downe vnto the well, and drewe water, and I sayde vnto her, Geue me drinke I pray thee.
And before I had done speaking in mine heart, behold, Rebekah came forth with her pitcher on her shoulder; and she went down unto the well, and drew [water]: and I said unto her, Let me drink, I pray thee.
Before I had done speaking in my heart, behold, Rebekah came forth with her pitcher on her shoulder. She went down to the spring, and drew. I said to her, 'Please let me drink.'
`Before I finish speaking unto my heart, then lo, Rebekah is coming out, and her pitcher on her shoulder, and she goeth down to the fountain, and draweth; and I say unto her, Let me drink, I pray thee,
And before I had done speaking in my heart, behold, Rebekah came forth with her pitcher on her shoulder. And she went down unto the fountain, and drew. And I said unto her, Let me drink, I pray thee.
And before I had done speaking in my heart, behold, Rebekah came forth with her pitcher on her shoulder; and she went down unto the fountain, and drew: and I said unto her, Let me drink, I pray thee.
And even while I was saying this to myself, Rebekah came out with her vessel on her arm; and she went down to the spring to get water; and I said to her, Give me a drink.
Before I had finished speaking in my heart, behold, Rebekah came forth with her pitcher on her shoulder. She went down to the spring, and drew. I said to her, 'Please let me drink.'
“Before I finished praying in my heart, along came Rebekah with her water jug on her shoulder! She went down to the spring and drew water. So I said to her,‘Please give me a drink.’
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
46 Hun skyndte seg og senket sin krukke fra skulderen, og sa: «Drikk, og jeg skal gi også dine kameler å drikke.» Så drakk jeg, og hun fikk også kamelene til å drikke.
47 Jeg spurte henne: «Hvem er din fars datter?» Og hun svarte: «Datter av Betuel, Nahors sønn, som Milka fødte til ham.» Deretter la jeg øredobben om hennes ansikt og armbåndene om hennes hender.
48 Jeg bøyde hodet mitt, tilba Herren og velsignet Herren, min herres Abrahams Gud, som førte meg på rett vei for å hente min herres brors datter til hans sønn.
11 Han fikk kamelene til å stå ned utenfor byen ved en vannkilde i skumringstimen, den tid da kvinnene går ut for å hente vann.
12 Han sa: «O, Herren, min herre Abrahams Gud, la meg få suksess i dag og vis min herre Abraham din godhet.»
13 «Se, jeg står her ved vannkilden; og byens kvinner kommer ut for å hente vann.»
14 «La det skje at den jomfru jeg skal si til: ‘Senke din vannkrukke, jeg ber deg, så jeg kan drikke’, svarer: ‘Drikk, så vil jeg også lade dine kameler’,. La henne være den kvinne du har bestemt for din tjener Isak; slik skal jeg vite at du har vist min herre godhet.»
15 Og det skjedde at, før han hadde sluttet å tale, kom Rebekka ut – født av Betuel, sønn av Milka, Nahors hustru, Abrahams brors kvinne – med sin vannkrukke over skulderen.
16 Jomfruen var meget vakker å se på, en ung pike som ingen mann hadde kjent, og hun gikk ned til kilden, fylte sin krukke og kom opp igjen.
17 Tjeneren løp for å møte henne og sa: «La meg, jeg ber deg, få drikke litt vann fra din krukke.»
18 Og hun svarte: «Drikk, min herre,» og skyndte seg å senke krukken fra skulderen og ga ham å drikke.
19 Da hun hadde gitt ham å drikke, sa hun: «Jeg skal hente vann til dine kameler også, inntil de har drukket.»
20 Hun skyndte seg, tømte sin krukke i vannskålen, løp tilbake til kilden og fylte vann til alle kamelene hans.
21 Tjeneren, forundret over henne, lot sin stillhet få råde for å se om Herren hadde gjort hans ferd vellykket eller ikke.
42 «I dag kom jeg til vannkilden og sa: ‘O, Herren, min herre Abrahams Gud, om du nå lar min ferd gå vellykket:’
43 Se, jeg står ved vannkilden; og det skal skje at når jomfruen kommer ut for å hente vann, og jeg sier til henne: ‘Gi meg, jeg ber deg, litt vann fra din krukke å drikke,’
44 skal hun svare: ‘Drikk, og jeg skal også hente vann til dine kameler.’ La henne være den kvinnen Herren har bestemt til min herres sønn.
51 «Se, Rebekka er her for deg; ta henne og dra, la henne bli hustru til din herres sønn, slik som Herren har talt.»
52 Da Abrahams tjener hørte deres ord, tilba han Herren og bøyde seg ned mot jorden.
53 Tjeneren tok frem sølvsmykker, gullsmykker og klær, og ga dem til Rebekka; han ga også kostbare gaver til hennes bror og mor.
54 Han og mennene med ham spiste og drakk, og de ble værende hele natten; om morgenen sa han: «La meg dra tilbake til min herre.»
28 Rebekka løp og fortalte disse ting til de som styrte ved sin mors hus.
29 Rebekka hadde en bror, ved navn Laban; og Laban løp ut til mannen ved vannkilden.
30 Da han så øredobben og armbåndene på sin søsters hender, og hørte henne si: «Slik talte mannen til meg», kom han bort til mannen, som stod ved kamelene ved vannkilden.
31 Han sa: «Kom inn, du velsignede av Herren; hvorfor står du utenfor? For jeg har gjort huset klart, og det er rom for kamelene.»
32 Mannen kom inn i huset, løste opp tauene til kamelene, og ga dem strå og fôr, og vann til å vaske både sine og de medfølgende mennenes føtter.
57 De sa: «Vi skal kalle på jomfruen og spørre henne.»
58 De kallet på Rebekka og spurte: «Vil du dra med denne mannen?» Hun svarte: «Jeg vil dra.»
61 Rebekka sto opp sammen med sine tjenestepiker, de red på kameler og fulgte etter mannen, og tjeneren tok Rebekka og dro sin vei.
62 Isak kom fra veien til Lahairoi, for han bodde i det sørlige landet.
63 Isak gikk ut for å vandre ute på marken i skumringen, og han løftet øynene sine og så: se, kameler kom der.
64 Rebekka løftet øynene, og da hun så Isak, gikk hun av kamelen.
65 For hun hadde spurt tjeneren: «Hvem er denne mannen som går ut på marken for å møte oss?» Tjeneren hadde svart: «Det er min herre.» Derfor tok hun på seg et slør og dekket sitt ansikt.
66 Tjeneren fortalte så alt det han hadde gjort for Isak.
19 Og Gud åpnet øynene hennes, og hun så en vannkilde; da gikk hun og fylte flasken med vann, og ga gutten å drikke.
23 og han spurte: «Hvem er din fars datter? Fortell meg, jeg ber deg: finnes det rom hos din far der vi kan bo?»
24 Og hun svarte: «Jeg er datter av Betuel, som er Milkas sønn, den kvinnen som fødte meg til Nahor.»
9 Og mens han fortsatt snakket med dem, kom Rachel med sin fars sauer, for hun passet dem.
10 Det skjedde at da Jakob så Rachel, datteren til Laban, sin mors bror, og så sauene til Laban, sin mors bror, nærmet han seg, rullet steinen bort fra brønnens munning og vannte flokken til Laban, sin mors bror.
7 En samaritansk kvinne kom for å hente vann, og Jesus sa til henne: 'Gi meg noe å drikke.'
39 Jeg sa til min herre: «Kanskje vil ikke kvinnen følge meg.»
40 Han svarte: «Herren, for hvem jeg går, vil sende sin engel med deg og gi din vei fremgang; du skal hente en hustru til min sønn fra min slekt, fra min fars hus.»
15 Kvinnen sa: 'Herre, gi meg dette vannet, så jeg ikke trenger å hente det lenger.'
4 Men du skal dra til mitt land og til min slekt, og hente en hustru til min sønn Isak.
5 Og tjeneren sa til ham: «Kanskje vil ikke kvinnen ville følge meg til dette landet; må jeg da føre din sønn tilbake til det landet hvor du kom fra?»
19 Han sa til henne: 'Gi meg, jeg ber deg, et glass vann, for jeg er tørst.' Hun åpnet en flaske med melk, lot ham drikke og dekket ham igjen.
32 Samme dag kom Isaks tjenere og fortalte ham om brønnen de hadde gravd, og sa: «Vi har funnet vann.»
37 Min herre lot meg avlegge ed og sa: «Du skal ikke gifte min sønn med en hustru blant kanaanittenes døtre, i hvis land jeg bor.»
34 Han sa da: «Jeg er Abrahams tjener.»