Dommerne 16:20
Hun ropte: ‘Filisterne er over deg, Samson!’ Men han våknet fra søvnen og sa: ‘Som før vil jeg gå ut og riste meg loss,’ og han visste ikke at Herren hadde forlatt ham.
Hun ropte: ‘Filisterne er over deg, Samson!’ Men han våknet fra søvnen og sa: ‘Som før vil jeg gå ut og riste meg loss,’ og han visste ikke at Herren hadde forlatt ham.
Hun sa: Filisterne er over deg, Samson! Han våknet opp av søvnen og sa: Jeg skal komme meg løs som før og riste meg fri. Men han visste ikke at Herren hadde forlatt ham.
Og hun sa: "Filisterne er over deg, Samson!" Han våknet av søvnen og sa: "Jeg skal gå ut som før og riste meg fri." Han visste ikke at Herren hadde veket fra ham.
Hun sa: «Filisterne er over deg, Samson!» Da våknet han av søvnen og sa: «Jeg går meg løs som før og rister meg fri.» Men han visste ikke at Herren hadde veket fra ham.
Da ropte hun: ‘Filisterne er over deg, Samson!’ Han våknet fra søvnen og sa: ‘Jeg går ut som før og rister meg fri.’ Men han visste ikke at Herren hadde forlatt ham.
Hun sa: «Følg med, Samson, filisterne er over deg!» Han våknet av søvnen og sa: «Jeg går ut som før og rister meg løs.» Men han visste ikke at Herren hadde forlatt ham.
Og hun sa: Filisterne er over deg, Samson. Og han våknet fra sin søvn og sa: Jeg vil gå ut som før og riste meg. Men han visste ikke at Herren hadde forlatt ham.
Hun sa: Filisterne er over deg, Samson! Han våknet fra søvnen og sa: Jeg vil gå ut som jeg har gjort før og fri meg. Men han visste ikke at Herren hadde forlatt ham.
Hun ropte: 'Samson! Filisterne er over deg!' Han våknet av søvnen og tenkte: 'Jeg vil komme meg unna som før og fri meg selv.' Men han ante ikke at Herren hadde forlatt ham.
Hun sa: Filisterne er over deg, Samson! Han våknet fra søvnen og tenkte: Jeg skal gå ut som de andre gangene og riste meg fri. Men han visste ikke at Herren hadde forlatt ham.
Hun sa: Filisterne er over deg, Samson! Han våknet fra søvnen og tenkte: Jeg skal gå ut som de andre gangene og riste meg fri. Men han visste ikke at Herren hadde forlatt ham.
Hun sa: «Samson, filisterne er over deg!» Han våknet opp fra søvnen og sa: «Jeg skal gå ut som før og fri meg selv.» Men han visste ikke at Herren hadde forlatt ham.
Then she called, 'Samson, the Philistines are upon you!' He awoke from his sleep and thought, 'I’ll go out as before and shake myself free.' But he did not know that the LORD had left him.
Hun ropte: «Filisterne er over deg, Simson!» Han våknet fra søvnen og sa: «Jeg skal gå ut som før og riste meg fri.» Men han visste ikke at Herren hadde forlatt ham.
Og hun sagde: Philisterne ere over dig, Samson! og han vaagnede op af sin Søvn og sagde: Jeg vil gaae ud, som (jeg har) mange Gange (gjort), og slide mig løs; men han, han vidste ikke, at Herren var vegen fra ham.
And she said, The Philistines be upon thee, Samson. And he awoke out of his sleep, and said, I will go out as at other times before, and shake myself. And he wist not that the LORD was departed from him.
Hun sa: Samson, filisterne er over deg! Han våknet fra søvnen og sa til seg selv: Jeg vil dra ut som tidligere ganger og riste meg fri. Men han visste ikke at Herren hadde forlatt ham.
She said, "The Philistines are upon you, Samson!" So he awoke from his sleep, and said, "I will go out as before, at other times, and shake myself free." But he did not know that the LORD had departed from him.
Hun ropte: «Filistrene er over deg, Samson!» Da han våknet fra søvnen, sa han: «Jeg vil gå ut som de andre gangene og riste meg fri.» Men han visste ikke at Herren hadde forlatt ham.
Hun sa: 'Filistrene er over deg, Samson!' Da våknet han fra søvnen og sa: 'Jeg går ut som før og rister meg fri.' Men han visste ikke at Herren hadde forlatt ham.
Hun sa: «Filistrene er over deg, Samson!» Han våknet av søvnen og sa: «Jeg vil gå ut som de andre gangene og riste meg fri.» Men han visste ikke at Herren var veket fra ham.
Dalila ropte: Filisterne er over deg, Samson! Da han våknet fra søvnen, sa han: Jeg vil gå ut som før og fri meg. Men han visste ikke at Herren hadde forlatt ham.
And she said,{H559} The Philistines{H6430} are upon thee, Samson.{H8123} And he awoke{H3364} out of his sleep,{H8142} and said,{H559} I will go out{H3318} as at other times,{H6471} and shake{H5287} myself free. But he knew{H3045} not that Jehovah{H3068} was departed{H5493} from him.
And she said{H559}{(H8799)}, The Philistines{H6430} be upon thee, Samson{H8123}. And he awoke{H3364}{(H8799)} out of his sleep{H8142}, and said{H559}{(H8799)}, I will go out{H3318}{(H8799)} as at other times before{H6471}, and shake{H5287}{(H8735)} myself. And he wist{H3045}{(H8804)} not that the LORD{H3068} was departed{H5493}{(H8804)} from him.
And she sayde vnto him: The Philistynes vpon the Samson. Now wha he awoke out of his slepe, he thoughte: I wil go forth as I haue done aforetyme, & ease my selfe, & knewe not yt the LORDE was departed from him.
Then she said, The Philistims be vpon thee, Samson; hee awoke out of his sleepe, and thought, I will go out now as at other times, and shake my selfe, but he knewe not that the Lorde was departed from him.
And she sayde, The Philistines be vp in thee Samson. And he awoke out of his sleepe, and sayde: I will go out now as at other tymes before, & shake my selfe. And he wist not that the Lord was departed from hym.
And she said, The Philistines [be] upon thee, Samson. And he awoke out of his sleep, and said, I will go out as at other times before, and shake myself. And he wist not that the LORD was departed from him.
She said, The Philistines are on you, Samson. He awoke out of his sleep, and said, I will go out as at other times, and shake myself free. But he didn't know that Yahweh had departed from him.
and she saith, `Philistines `are' upon thee, Samson;' and he awaketh out of his sleep, and saith, `I go out as time by time, and shake myself;' and he hath not known that Jehovah hath turned aside from off him.
And she said, The Philistines are upon thee, Samson. And he awoke out of his sleep, and said, I will go out as at other times, and shake myself free. But he knew not that Jehovah was departed from him.
And she said, The Philistines are upon thee, Samson. And he awoke out of his sleep, and said, I will go out as at other times, and shake myself free. But he knew not that Jehovah was departed from him.
Then she said, The Philistines are on you, Samson. And awaking from his sleep, he said, I will go out as at other times, shaking myself free. But he was not conscious that the Lord had gone from him.
She said, "The Philistines are upon you, Samson!" He awoke out of his sleep, and said, "I will go out as at other times, and shake myself free." But he didn't know that Yahweh had departed from him.
She said,“The Philistines are here, Samson!” He woke up and thought,“I will do as I did before and shake myself free.” But he did not realize that the LORD had left him.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1 Da dro Samson til Gaza og så der en prostituert, og gikk inn til henne.
2 Det ble fortalt til gazaerne: ‘Samson er kommet hit.’ De omringet ham og ventet på ham hele natten ved byporten, og holdt seg stille, idet de sa: ‘Når morgenen gryr, skal vi drepe ham.’
3 Samson lå til midnatt, men stod opp da midnatten kom; han tok portdørene og de to søylene, bar alt med seg, satte dem på skuldrene og bar dem opp til toppen av en høyde utenfor Hebron.
4 Senere ble han forelsket i en kvinne fra Soreks dal, hvis navn var Delilah.
5 Filisterherrene nærmet seg henne og sa: ‘Forfør ham og finn ut hvor hans store styrke ligger, og hvordan vi kan overvinne ham slik at vi kan binde ham og påføre ham skade; vi vil gi deg hver og en av oss 1100 sølvpenger.’
6 Delilah sa til Samson: ‘Fortell meg, jeg ber deg, hvor din store styrke ligger, og med hva jeg kan binde deg slik at du mister den.’
7 Han svarte: ‘Om de binder meg med syv grønne kvister som aldri har blitt tørket, vil jeg bli svak og som enhver annen mann.’
8 Da brakte filisterherrene henne syv grønne kvister som aldri hadde vært tørket, og hun bandt ham med dem.
9 Det var menn som lå i bakhold med henne i rommet, og hun ropte til ham: ‘Filisterne er over deg, Samson!’ Men han knuste kvistene, slik en tynn tråd av lofot brister når den berøres av ild. Dermed ble ikke hans styrke kjent.
10 Delilah sa til Samson: ‘Se, du har hånet meg og fortalt meg løgner. Fortell meg nå med hva du kan bindes.’
11 Han svarte: ‘Om de binder meg med nye tau som aldri har vært tatt i bruk, vil jeg bli svak og som en annen mann.’
12 Derfor tok Delilah nye tau og bandt ham med dem, og sa: ‘Filisterne er over deg, Samson!’ Det var menn i bakhold i rommet, og han rev tauene av armene sine som om de var en tynn tråd.
13 Delilah sa igjen: ‘Inntil nå har du hånet meg og fortalt meg løgner; nå fortell meg med hva du kan bindes.’ Han svarte: ‘Om du vever de syv lokkene på mitt hode med dette garnet...’
14 Hun festet det med en spenne og sa til ham: ‘Filisterne er over deg, Samson!’ Men han våknet fra søvnen og tok med seg spennen og garnet.
15 Delilah sa: ‘Hvordan kan du si: “Jeg elsker deg,” når hjertet ditt ikke er hos meg? Du har hånet meg og løyet for meg tre ganger, uten å fortelle hvor din store styrke ligger.’
17 Da betrodde han henne alt og sa: ‘Det har aldri kommet en barberhøvel over mitt hode, for jeg har vært en nasaritt for Gud fra min mors liv. Skulle jeg bli barberet, vil min styrke forlate meg, og jeg blir svak og lik enhver annen mann.’
18 Da Delilah så at han hadde betrodd henne alt, sendte hun og kalte på filisterherrene og sa: ‘Kom hit nå, for han har avslørt alt for meg.’ Filisterherrene kom til henne og brakte penger med seg.
19 Hun fikk ham til å sove i sitt skjød, kalte på en mann og lot ham barbere av de syv lokkene fra hodet hans. Deretter begynte hun å plage ham, og hans styrke forlot ham.
21 Filisterne tok ham imidlertid, slo ut øynene hans, førte ham ned til Gaza, bandt ham med messinglenker, og han ble satt i arbeid i fengselet.
22 Men håret på hans hode begynte å gro igjen etter at han var blitt barberet.
23 Så samlet filisterherrene alle til et stort offer til Dagon, deres gud, og jublet, for de sa: ‘Vår gud har gitt Samson, vår fiende, i vår makt.’
24 Da folket så ham, lovpriste de sin gud, og sa: ‘Vår gud har levert vår fiende og ødeleggeren av landet vårt, som drepte mange av oss, i våre hender.’
25 Når de var fulle av fryd, sa de: ‘Kall frem Samson, så han kan underholde oss.’ De hentet ham fra fengselet, og han moret dem mens de satte ham mellom søylene.
26 Samson sa til gutten som holdt ham i hånden: ‘La meg få kjenne på søylene som huset står på, så jeg kan lene meg mot dem.’
27 Huset var fylt med menn og kvinner, alle filisterherrene var til stede, og på taket var det omtrent tre tusen menn og kvinner som fulgte med på mens Samson moret dem.
28 Da ropte Samson til Herren og sa: ‘Herre Gud, husk meg og styrk meg – bare denne ene gangen, Gud – slik at jeg straks kan ta hevn over filisterne for de øyne de tok fra meg.’
29 Samson tok tak i de to midterste søylene som huset sto på, med den ene hånden og den andre, og som bar det opp.
30 Han sa: ‘La meg dø med filisterne!’ Med all sin kraft bøyde han seg, og huset styrtet over herrene og over alle de som var der. Dermed ble flere drept ved hans død enn de han hadde drept i løpet av sitt liv.
9 Så dro filisterne opp og telte leir i Juda, og de bosatte seg i Lehi.
10 Og judæerne spurte: «Hvorfor har dere kommet mot oss?» De svarte: «Vi er kommet for å fange Samson, for å gjøre mot ham det han har gjort mot oss.»
11 Da gikk tre tusen menn fra Juda opp til fjellet Etam, og de sa til Samson: «Vet du ikke at filisterne hersker over oss? Hva er dette du har gjort mot oss?» Og han svarte dem: «Som de gjorde mot meg, slik har jeg gjort mot dem.»
12 Og de sa til ham: «Vi er kommet for å binde deg, slik at vi kan levere deg i filisternes hender.» Men Samson sa: «Sverget dere meg at dere ikke selv vil angripe meg?»
1 Og Samson dro ned til Timnath og så en kvinne der, en av filisternes døtre.
2 Han dro opp og fortalte det til sin far og sin mor og sa: 'Jeg har sett en kvinne i Timnath, en av filisternes døtre. Skaff henne for meg til hustru.'
3 Da spurte far og mor ham: 'Er det virkelig ingen kvinne blant dine brødre, eller blant alt vårt folk, som du kan gifte deg med i stedet for en av de uomskårne filisterne?' Og Samson svarte: 'Skaff henne for meg, for jeg liker henne godt.'
4 Men verken far eller mor visste at det var av HERREN at han søkte en anledning til å straffe filisterne; for den tiden hadde filisterne herredømme over Israel.
5 Så dro Samson ned med sin far og mor til Timnath, og de ankom vinmarkene der. Se, et ungt løve brølte mot ham.
6 Da kom Herrens ånd mektig over ham, og han rev løven i stykker som om det var et geitekalv – han hadde ikke noe i hånden. Men han fortalte verken til far eller mor hva han hadde gjort.
7 Han dro videre ned og snakket med kvinnen, og hun behaget Samson godt.
3 Og Samson sa om dem: «Nå skal jeg vise at jeg er mer upåklagelig enn filisterne, selv om jeg har gjort dem urett.»
15 På den syvende dagen sa de til Samsons kone: 'Forfør din mann slik at han lar oss få vite gåtens svar, ellers vil vi brenne deg og din fars hus med ild. Har dere ikke bedt oss om å ta det vi har? Er det ikke slik?'
16 Samsons kone gråt for ham og sa: 'Du hater meg bare og elsker meg ikke; du har stilt en gåte for mitt folk, men du har ikke fortalt den til meg.' Og han svarte: 'Se, jeg har ikke fortalt den til min far eller min mor – skal jeg gi deg svaret?'
14 Da han kom til Lehi, ropte filisterne etter ham, og Herrens ånd kom mektig over ham. De tauene som var rundt armene hans, ble som brent lin, og lenkene gled av hendene hans.
5 Da han hadde tent ild på stokkene, lot han dem løpe fritt inn i filisternes kornåkre, og brente både aksene og den voksende kornavlingen, samt vingårdene og olivenlundene.
6 Da spurte filisterne: «Hvem har gjort dette?» Og de svarte: «Samson, Timnens svigersønn, for han hadde tatt hans kone og gitt henne til sin følge.» Og filisterne dro opp og brente henne og hennes far med ild.
7 Og Samson sa til dem: «Selv om dere har gjort dette, skal jeg ta hevn over dere; deretter skal jeg opphøre.»
19 Da kom Herrens ånd over ham, og han dro ned til Ashkelon, der han drepte tretti menn, tok deres bytte og ga de som hadde løst gåten nye klær. Hans vrede tok til, og han dro tilbake til sin fars hus.
1 Men like etter hendte det, under hvetesankens tid, at Samson besøkte sin kone med et geitekid, og han sa: «Jeg går inn til min kone i soverommet.» Men hennes far ville ikke la ham komme inn.
24 Kvinnen fødte en sønn, og de kalte ham Samson. Barnet vokste, og Herren velsignet ham.
16 Da våknet Jakob fra sin søvn, og han sa: Sannelig, Herren er her, men jeg kjente det ikke til.