Dommerne 19:10
Men mannen ville ikke overnatte den natten; han sto opp og dro, og kom til Jebus, som er Jerusalem, sammen med to esler, og hans konkubine var også med ham.
Men mannen ville ikke overnatte den natten; han sto opp og dro, og kom til Jebus, som er Jerusalem, sammen med to esler, og hans konkubine var også med ham.
Men mannen ville ikke bli der den natten. Han sto opp og dro av sted og kom i nærheten av Jebus, det er Jerusalem. Han hadde to esler som var salet, og medhustruen var også med ham.
Men mannen ville ikke bli natten over. Han sto opp og dro av sted og kom frem til Jebus – det er Jerusalem. Med ham var et par sadlede esler, og hans medhustru var med ham.
Men mannen ville ikke bli natten over. Han brøt opp og dro av sted og kom til Jebus – det er Jerusalem. Med ham var et par salede esler, og medhustruen hans fulgte ham.
Men mannen ønsket ikke å bli over natten. Han reiste seg og dro mot Jebus (som nå er Jerusalem), med to esler og sin medhustru.
Men mannen ville ikke bli der natten over. Han reiste seg og dro av sted og kom over mot Jebus, som er Jerusalem, og med seg hadde han to salte esler, og hans medhustru var med ham.
Men mannen ville ikke bli over natten, men han sto opp og dro, og kom til Jebus, som er Jerusalem; og der var to saddede esler med ham, og hans medhustru var også med ham.
Men mannen ville ikke bli over natten, så han gjorde seg klar og dro, og kom til området nær Jebus, som er Jerusalem. Han hadde med seg et par salede esler og sin medhustru.
Men mannen ville ikke overnatte; han reiste seg og dro av sted, og kom til Jebus, det som er Jerusalem, med et par salede esler og sin medhustru.
Men mannen ville ikke overnatte den natten. Han sto opp og dro, og kom til Jebus, det nåværende Jerusalem. Med seg hadde han to salte esler og sin medhustru.
Men mannen ville ikke overnatte den natten. Han sto opp og dro, og kom til Jebus, det nåværende Jerusalem. Med seg hadde han to salte esler og sin medhustru.
Men mannen ville ikke bli over natten. Han reiste seg, dro av sted og kom til et sted like ved Jebus, som nå er Jerusalem. Han hadde med seg to esler og sin medhustru som var med ham.
But the man was unwilling to stay the night. He got up and left, arriving near Jebus (that is, Jerusalem). He had with him a pair of saddled donkeys and his concubine.
Men mannen ville ikke overnatte. Han dro videre og kom til Jebus (som nå er Jerusalem) med to salte esler og sin medhustru.
Men Manden vilde ikke blive om Natten, men gjorde sig rede og gik bort, og kom til tvært over for Jebus, det er Jerusalem; og et Par sadlede Asener vare med ham, og hans Medhustru var med ham.
But the man would not tarry that night, but he rose up and departed, and came over against Jebus, which is Jerusalem; and there were with him two asses saddled, his concubine also was with him.
Men mannen ville ikke bli der den natten. Han sto opp og dro, og kom nær Jebus, som er Jerusalem. Det var med ham to salte esler, og hans medhustru var også med ham.
But the man would not remain that night; he got up and departed and came opposite Jebus, which is Jerusalem, and with him were two saddled donkeys; his concubine also was with him.
Men mannen ville ikke bli natten over. Han reiste seg og dro, og kom til Jebus (det samme er Jerusalem); og med ham var to esler sekket, og hans medhustru var også med ham.
Mannen var ikke villig til å bli natten over, så han reiste og kom i nærheten av Jebus (som er Jerusalem), med sine salede esler og medhustruen.
Men mannen ville ikke bli der den natten, så han reiste seg og dro, og kom til Jebus (som er Jerusalem). Han hadde med seg et par esler med sadel, og hans medhustru var også med ham.
Men mannen ville ikke tilbringe mer tid der, så han gjorde seg klar og dro sin vei, og kom overfor Jebus (som er Jerusalem); han hadde med seg de to eslene, klare for reise, og kvinnen hans.
But the man{H376} would{H14} not tarry that night,{H3885} but he rose up{H6965} and departed,{H3212} and came{H935} over against{H5227} Jebus{H2982} (the same is Jerusalem):{H3389} and there were with him a couple{H6776} of asses{H2543} saddled;{H2280} his concubine{H6370} also was with him.
But the man{H376} would{H14}{(H8804)} not tarry that night{H3885}{(H8800)}, but he rose up{H6965}{(H8799)} and departed{H3212}{(H8799)}, and came{H935}{(H8799)} over against{H5227} Jebus{H2982}, which is Jerusalem{H3389}; and there were with him two{H6776} asses{H2543} saddled{H2280}{(H8803)}, his concubine{H6370} also was with him.
Neuerttheles the man wolde not tary, but gat him vp, and wete his waye, and came ouer agaynst Iebus (that is Ierusalem) and his couple of asses lade, and his concubyne with him.
But the man would not tarry, but arose & departed, and came ouer against Iebus, (which is Ierusalem) and his two asses laden, and his concubine were with him.
Neuerthelatere the man woulde not tary, but arose and departed, and came as farre as Iebus (which is Hierusalem) and his two asses laden, and his concubine with hym.
But the man would not tarry that night, but he rose up and departed, and came over against Jebus, which [is] Jerusalem; and [there were] with him two asses saddled, his concubine also [was] with him.
But the man wouldn't stay that night, but he rose up and departed, and came over against Jebus (the same is Jerusalem): and there were with him a couple of donkeys saddled; his concubine also was with him.
And the man hath not been willing to lodge all night, and he riseth, and goeth, and cometh in till over-against Jebus (It `is' Jerusalem), and with him `are' a couple of asses saddled; and his concubine `is' with him.
But the man would not tarry that night, but he rose up and departed, and came over against Jebus (the same is Jerusalem): and there were with him a couple of asses saddled; his concubine also was with him.
But the man would not tarry that night, but he rose up and departed, and came over against Jebus (the same is Jerusalem): and there were with him a couple of asses saddled; his concubine also was with him.
But the man would not be kept there that night, and he got up and went away and came opposite to Jebus (which is Jerusalem); and he had with him the two asses, ready for travelling, and his woman.
But the man wouldn't stay that night, but he rose up and departed, and came over against Jebus (the same is Jerusalem): and there were with him a couple of donkeys saddled; his concubine also was with him.
But the man did not want to stay another night. He left and traveled as far as Jebus(that is, Jerusalem). He had with him a pair of saddled donkeys and his concubine.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1 Og det skjedde i de dager, da det ikke var noen konge i Israel, at det fantes en viss levitt som oppholdt seg ved Efraims fjell, og han tok seg en konkubine fra Betlehem i Juda.
2 Hans konkubine levde et uanstendig liv mot ham, og dro fra ham til sitt fars hus i Betlehem i Juda, og ble der i hele fire måneder.
3 Hennes mann reiste seg og fulgte etter henne for å tale vennlig til henne og bringe henne tilbake, med sin tjener og to esler. Hun førte ham inn i sitt fars hus, og da faren til piken så ham, ble han glad for å møte ham.
4 Pikenes far beholdt ham, og han oppholdt seg hos ham i tre dager; de spiste og drakk og bodde der.
5 På den fjerde dagen, da de sto opp tidlig om morgenen, gjorde han seg klar til å dra, da sa pikenes far til sin svigersønn: «La ditt hjerte trøstes med et stykke brød, og gå deretter din vei.»
6 De satte seg ned og spiste og drakk sammen, for pikenes far hadde sagt til mannen: «Vær fornøyd, jeg ber deg, bli hele natten og la ditt hjerte frydes.»
7 Men da mannen skulle dra, oppfordret hans svigerfar ham, og derfor overnattet han der nok en natt.
8 Den femte dagen sto han opp tidlig for å dra, da sa pikenes far: «La ditt hjerte trøstes,» og de ble værende til ettermiddag, da de spiste sammen.
9 Da mannen skulle dra, sa pikenes far: «Se, nå nærmer dagen seg mot kveld. Jeg ber deg, bli her hele natten slik at ditt hjerte kan frydes; og i morgen, når du drar, må du reise tidlig slik at du kan komme hjem.»
11 Da de nærmet seg Jebus, var dagen allerede langt forbi, og tjeneren sa til sin herre: «Kom, la oss vende inn i denne byen blant Jebusittene og finne husly.»
12 Men hans herre svarte: «Vi skal ikke vende oss om til en fremmed by, som ikke tilhører Israels barn; vi skal fortsette videre til Gibeah.»
13 Han sa da til sin tjener: «Kom, la oss se etter et sted der vi kan overnatte hele natten, enten i Gibeah eller i Ramah.»
14 De fortsatte og drog sin vei, og solen gikk ned da de var ved Gibeah, som tilhørte Benjamin.
15 De svingte av mot Gibeah for å søke husly, og da de kom inn, satte han seg ned i en gate i byen, for ingen tok dem inn i sitt hus for å overnatte.
16 Se, en gammel mann, på vei hjem fra marken på kvelden, kom, og han var også fra Efraims fjell; han oppholdt seg i Gibeah, og byens menn var benjamitter.
17 Da den gamle løftet blikket, så han en reisende i byens gate, og han spurte: «Hvor er du på vei, og hvor kommer du fra?»
18 Reisende svarte: «Vi er på vei fra Betlehem i Juda mot Efraims fjell; jeg er derfra. Jeg dro til Betlehem i Juda, men nå er jeg på vei til Herrens hus, for ingen tar imot meg for husly.»
19 «Men vi har halm og fôr til våre esler, og det finnes brød og vin for meg, din tjenestepike og den unge mannen som er med dine tjenere – vi mangler intet,» sa han.
20 Den gamle svarte: «Fred være med deg. La alle dine behov falle på meg, men overnatt ikke i gaten.»
21 Han førte ham da inn i sitt hus, ga eslene fôr, og de vasket sine føtter før de spiste og drakk.
22 Mens de gjorde seg gode og hadde det trivelig, så de byens menn – noen ugudelige sjeler – omringe huset, banke på døren og ropte til husets herre, den gamle mannen: «Frembring mannen som har kommet til ditt hus, så vi kan kjenne ham.»
23 Husets herre gikk ut til dem og sa: «Nei, mine brødre, vær så snill, gjør ikke noe så ondt; se, denne mannen har kommet til mitt hus – ikke begå en slik grusom handling.»
24 Så la han til: «Se, her har jeg min jomfru, og hans konkubine. Jeg vil nå føre dem ut for dere, og dere kan vanære dem og gjøre med dem hva dere finner passende, men med denne mannen skal dere ikke gjøre noe så volkedårlig.»
25 Men mennene ville ikke høre på ham, så den gamle mannen tok sin konkubine og førte henne ut til dem. De kjente henne og mishandlet henne hele natten, helt til morgengry, da de slapp henne fri.
26 Da kvinnen kom med den gryende morgenen, falt hun ned ved døren til mannens hus, der hennes herre oppholdt seg, helt til lyset kom.
27 Så reiste hennes herre seg om morgenen, åpnet husdørene og gikk ut for å dra, og se – hans konkubine lå ved dørterskelen, med hendene utstrakt.
28 Han ropte til henne: «Stå opp, la oss gå.» Men hun svarte ikke. Dermed lastet han henne opp på et esel, og han dro sin vei og kom tilbake til sitt hjem.
29 Da han kom inn i sitt hus, tok han en kniv, grep sin konkubine og delte henne, sammen med bena, i tolv deler, og sendte delene ut til alle Israels land.
4 Levitten – ektemannen til den avdøde kvinnen – svarte: 'Jeg kom til Gibeah, som hører til Benjamin, sammen med min bihustru, for å finne ly.'
5 Men mennene i Gibeah reiste seg mot meg og beleiret huset mitt om natten; de planla å drepe meg, og de tvang min bihustru så hardt at hun mistet livet.
6 Da tok jeg min bihustru, kuttet henne i stykker og sendte bitene ut over hele Israels arvland, for de hadde gjort skamløshet og dårskap i Israel.
2 Han sa: «Se, mine herrer, kom inn i mitt hus og hvil her hele natten; vask deres føtter, og ved daggry skal dere gå videre på deres vei.» Men de svarte: «Nei, vi vil oppholde oss ute på gaten hele natten.»
24 Hun sleide da en esel og sa til sin tjener: «Hopp på og skynd deg, men vent ikke med å ri med meg før jeg sier ifra.»
8 Mannen dro ut av byen i Betlehem-Judah for å bosette seg et sted, og han kom til Efraims fjell, hvor Mikahs hus lå, mens han reiste.
3 Og Abraham sto opp tidlig om morgenen, satte sædet på sin æsel, tok med seg to av sine unge tjenerfolk og sin sønn Isak, og kløyvde veden til brennofferet; så dro han til det stedet Gud hadde fortalt ham om.
21 Men Guds vrede ble tent fordi han gikk med dem, for Herrens engel stod på veien som en motstander for ham. Han red på sin esel, og to tjenere fulgte med.
20 Da hun red på eselet, kom hun ned ved fjellets ly, og se, David og hans menn kom ned mot henne; og hun møtte dem.
12 Om natten sto jeg opp sammen med noen få menn, uten å fortelle noen om hva min Gud hadde lagt i mitt hjerte å gjøre i Jerusalem. Det var heller ikke med noe annet dyr enn det jeg red på.
2 Når du i dag drar fra meg, skal du finne to menn ved Rachels grav, på grensen til Benjamins land ved Zelzah; de vil si til deg: «Esler som du lette etter, er funnet, og se, din far har forlatt ansvaret for dem og sørger over dere, og spør: Hva skal jeg gjøre for min sønn?»
13 Han sa til dem: «Sadel til meg eselet.» Så de sadlet eselet, og han red på det,
23 Da han hadde spist og drukket, sadlet han eselet for ham, det vil si for profeten som hadde hentet ham tilbake.