Lukas 9:39
Se, en ånd tok ham, og han skrek høyt; ånden grep ham med en slik kraft at han begynte å skumme, og den slapp ham knapt.
Se, en ånd tok ham, og han skrek høyt; ånden grep ham med en slik kraft at han begynte å skumme, og den slapp ham knapt.
Se, en ånd griper ham, og straks skriker han; den sliter i ham så han fråder, den skader ham, og den vil knapt vike fra ham.
Se, en ånd griper ham, og straks skriker han; den kaster ham i kramper så skummet står om munnen, og den forlater ham knapt uten å ha skadet ham.
Se, en ånd griper ham, og brått skriker han; den sliter i ham så han fråder, og knapt slipper den taket, og den skader ham.
Og se, en ånd tar ham, og han skriker plutselig; og han kaster ham ned så han skummer, og han sliter ham hardt så han knapt kan slippe unna.
Og se, det onde ånden faller over ham, og han brøler plutselig, og han rister ham så han nesten slipper av gårde og knuser ham.
Og, se, en ånd tar ham, og han roper plutselig, og ryster ham så han skummer; han slår ham hardt og forlater ham.
En ånd griper tak i ham, han skriker brått, og den sliter i ham så han fråder, og vanskelig lar den ham være når den river ham i stykker.
Og se, en ånd griper ham, og han skriker plutselig. Den river og sliter i ham så han fråder, og det er nesten umulig å få den til å forlate ham.
Et ånd tar ham, og brått skriker han; den kaster ham i krampe med skum, og det er så vidt den slipper ham fra seg igjen og knuser ham.
En ånd tar ham, og han skriker plutselig ut, den river og sliter i ham så han skummer, og den forlater ham nesten aldri.
Og se, en ånd griper ham, og plutselig skriker han høyt; ånden sliter i ham, så han fråder, og knapt vil den slippe ham, selv etter den har mishandlet ham.
Og se, en ånd griper ham, og plutselig skriker han høyt; ånden sliter i ham, så han fråder, og knapt vil den slippe ham, selv etter den har mishandlet ham.
Et ånd tar tak i ham, og plutselig skriker han; det kaster ham omkring så han fråder, og det slipper ham knapt, og når det gjør det, forårsaker det smerte.
A spirit seizes him, and suddenly he cries out. It throws him into convulsions, causing him to foam at the mouth. It hardly ever leaves him and severely bruises him.
Et ånd tar tak i ham så han plutselig skriker. Det river og sliter i ham så han fråder, og det vil nesten ikke forlate ham etter å ha mishandlet ham.
Og see, en Aand griber fat paa ham, og strax raaber han, og den slider ham saa, at han fraader, og med Nød viger den fra ham, naar den haver slidt ham;
And, lo, a spirit taketh him, and he suddenly crieth out; and it teareth him that he foameth again, and bruising him hardly departeth from him.
Og se, en ånd griper ham, og han roper plutselig; den river i ham, så han fråder, og skader ham, og den forlater ham knapt.
And suddenly a spirit seizes him, and he suddenly cries out; it convulses him so that he foams at the mouth, and it departs from him with great difficulty, bruising him.
En ånd tar ham, og han skriker plutselig, den slår ham så han skummer, og den forlater ham nesten ikke, men mishandler ham.
Se, en ånd griper ham, og plutselig roper han ut; den kaster ham ned med skum og forlater ham knapt, og den skader ham.
en ånd griper ham, og han skriker plutselig; den river og sliter ham så han skummer, og den forlater ham knapt etter å ha påført ham hard medfart.
En ånd tar ham, og plutselig skriker han og sliter vondt og fråder om munnen, og når ånden forlater ham, er han ille tilredt.
and se a sprete taketh him and sodenly he cryeth and he teareth him that he fometh agayne and with moche payne departeth fro him when he hath rent him and
beholde, the sprete taketh him, and sodenly he crieth, and he teareth him, that he fometh, and with payne departeth he from him, whan he hath rente him. And
And loe, a spirit taketh him, and suddenly he crieth, and he teareth him, that he fometh, and hardly departeth from him, when he hath bruised him.
And see, a spirite taketh hym, and sodenly he cryeth, and teareth hym, that he fometh agayne, & with much payne departeth from him, when he hath rent hym.
And, lo, a spirit taketh him, and he suddenly crieth out; and it teareth him that he foameth again, and bruising him hardly departeth from him.
Behold, a spirit takes him, he suddenly cries out, and it convulses him so that he foams, and it hardly departs from him, bruising him severely.
and lo, a spirit doth take him, and suddenly he doth cry out, and it teareth him, with foaming, and it hardly departeth from him, bruising him,
and behold, a spirit taketh him, and he suddenly crieth out; and it teareth him that he foameth, and it hardly departeth from him, bruising him sorely.
and behold, a spirit taketh him, and he suddenly crieth out; and it teareth him that he foameth, and it hardly departeth from him, bruising him sorely.
And see, a spirit takes him, and suddenly he gives a cry, twisted in pain and streaming at the lips, and when it goes away from him at last, he is marked as from blows.
Behold, a spirit takes him, he suddenly cries out, and it convulses him so that he foams, and it hardly departs from him, bruising him severely.
A spirit seizes him, and he suddenly screams; it throws him into convulsions and causes him to foam at the mouth. It hardly ever leaves him alone, torturing him severely.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
16Han spurte skriftlærde: «Hva diskuterer dere med dem?»
17En av folket svarte: «Mester, jeg har tatt med min sønn, som er plaget av en stum ånd.»
18Og uansett hvor ånden tok ham, rev den ham, og han skummet, knirket med tennene og slitt til; jeg ba dine disipler om å drive ånden ut, men de klarte det ikke.
19Jesus svarte: «Å, dere vantro, hvor lenge skal jeg være med dere, og hvor lenge skal jeg tåle dere? Ta ham hit!»
20De førte ham til Jesus, og idet han så ham, trengte ånden med en gang inn, og han falt om og kastet seg omkring i skum.
21Jesus spurte faren: «Hvor lenge har han vært slik?» Og han svarte: «Siden han var barn.»
22Ånden har ofte kastet ham i ild og vann for å ødelegge ham, men om du kan gjøre noe, ha nåde med oss og hjelp oss.
24Straks ropte faren med tårer: «Herre, jeg tror – hjelp min vantro!»
25Da Jesus så at folket strømmende nærmet seg, irettesatte han den onde ånden: «Du stumme og døve ånd, jeg befaler deg å gå ut av ham og ikke komme tilbake.»
26Ånden skrek, rev ham voldsomt, og forlot ham; han så ut som død, og mange sa: «Han er død.»
27Men Jesus tok ham i hånden og løftet ham opp; og han stod opp igjen.
28Da de var kommet inn i huset, spurte disiplene ham privat: «Hvorfor kunne vi ikke drive ånden ut?»
29Han svarte: «Denne typen ånd kan ikke drives ut på annen måte enn ved bønn og faste.»
40Jeg ba dine disipler om å drive den ut, men de klarte det ikke.
41Jesus svarte: 'Utro og fordervede generasjon, hvor lenge skal jeg være med dere og tåle dere? Ta ham hit til meg!'
42Mens han ennå nærmet seg, kastet djevelen ham ned og rev ham; Jesus forbød den urene ånden, helbredet barnet og gav det tilbake til faren sin.
37Neste dag, da de kom ned fra fjellet, møtte de ham av en mengde mennesker.
38En mann fra folkemengden ropte: 'Herre, jeg ber deg, se på min sønn, for han er mitt eneste barn!'
25Jesus befalte ham: Vær stille og kom ut av ham.
26Da den urene ånden raste gjennom ham og ropte med høy røst, forlot den ham.
14Da de kom til folkemengden, nærmet en mann seg Jesus, knelte ned foran ham og sa:
15«Herre, ha miskunn med min sønn; for han er lunatisk og sterkt plaget, for ofte faller han i ild og ofte i vann.»
16Jeg førte ham til dine disipler, men de klarte ikke å helbrede ham.
17Da svarte Jesus: «Å, utro og fordervede generasjon, hvor lenge skal jeg være med dere? Hvor lenge skal jeg tåle dere? Før ham hit til meg.»
18Jesus tilkalte djevelen, og han forlot gutten med det samme, slik at han ble helbredet øyeblikkelig.
19Deretter trakk disiplene seg tilbake til Jesus og sa: «Hvorfor kunne vi ikke drive ut denne ånden?»
27Da han gikk i land, møtte han en mann fra byen som hadde vært plaget av onde ånder i lang tid. Han hadde ingen klær, bodde ikke i noe hus, men levde i gravkamrene.
28Da mannen så Jesus, ropte han ut, falt ned for ham og sa med høy røst: «Hva har jeg med deg å gjøre, Jesus, høyeste Guds Sønn? Fornærm meg ikke.»
29For Jesus hadde beordret den urene ånden til å forlate ham. Ofte hadde den tatt ham, og han var bundet med lenker og jern, men han brøt seg fri, og djevelen kastet ham ut til ørkenen.
30Da spurte Jesus: «Hva heter du?» Mannen svarte: «Legion», for mange ånder hadde tatt bolig i ham.
35Jesus befalte ånden: «Vær stille og kom ut av ham!» Da ånden kastet ham ut, forlot den ham uten å skade ham.
36Alle ble forbauset og sa til hverandre: «Hva for et ord er dette! For med autoritet og makt befaler han de uren ånder, og de adlyder ham.»
7Han ropte med høy røst: «Hva har jeg med deg å gjøre, Jesus, du Høyestes Guds Sønn? Jeg påbyr deg ved Gud at du ikke skal plage meg!»
8Da sa Jesus til ham: «Kom ut av mannen, du urene ånd!»
2Da han gikk ut av båten, ble han straks møtt av en mann med en uren ånd som kom ut fra gravene.
3Han bodde midt blant gravene, og ingen kunne binde ham, nei, ikke en eneste gang med lenker.
4For ofte var han bundet med bånd og lenker, men han rev lenkene fra hverandre og brøt båndene i stykker, og ingen kunne temme ham.
5Dag og natt var han i fjellene og i gravene, hvor han ropte og kuttet seg med steiner.
23I synagogen var det en mann med en urent ånd, og han ropte høyt:
33I synagogen var det en mann som var besatt av en uren ånd, og han ropte med høy stemme,
32Mens de var på vei ut, førte de til ham en stum mann, besatt av en demon.
28Da han kom til den andre siden, til Gergesenes land, møtte han to menn besatt av onde ånder, som kom ut av gravene, så fryktinngytende at ingen kunne gå forbi den veien.
29Og se, de ropte: 'Hva har vi med deg å gjøre, Jesus, du Guds Sønn? Er du kommet hit for å plage oss før tiden?'
11Da de urene åndene så ham, falt de ned for ham og ropte: 'Du er Guds Sønn!'
14Han drev ut en demon, og den var stum. Da demonen var ute, begynte den stumme å tale, og folket undret seg.
16Og den onde ånden, som var hos den besatte, tok dem med storm, overvant dem, slik at de flyktet fra huset, nakne og sårede.
41Også mange demoner forlot de syke, ropende: «Du er Kristus, Guds Sønn.» Men han forhindret dem fra å tale, for de visste at han var Kristus.
39De som gikk foran, befalte ham å tie, men han ropte enda høyere: 'Du, Davidsønn, vis miskunn med meg!'
38Mannen som hadde blitt befriet, ba om å få bli hos Jesus, men han sendte ham bort med ordene:
10Han bønnet ham inderlig om ikke å sende dem ut av landet.