Matteus 13:26
Da kornet skøyt opp og bar frukt, viste også ugresset seg.
Da kornet skøyt opp og bar frukt, viste også ugresset seg.
Da kornet skjøt opp og satte aks, viste også ugresset seg.
Da kornet skjøt opp og satte aks, kom også ugresset til syne.
«Da strået skjøt opp og satte aks, viste også ugresset seg.»
Men da gresset vokste og ga frukt, da viste også ugresset seg.
Men da kornet vokste og bar frukt, da viste også ugresset seg.
Men da aksene vokste og bar frukt, da viste ugresset seg også.
Da kornet vokste og satte aks, viste også ugresset seg.
Da strået vokste opp og satte aks, kom også ugresset til syne.
Da kornet skjøt opp og satte korn, viste også ugresset seg.
Da kornet kom opp og satte aks, kom også ugresset til syne.
Da kornet skjøt opp og satte aks, kom også ugresset til syne.
Da kornet skjøt opp og satte aks, kom også ugresset til syne.
Da kornet vokste opp og satte aks, kom også ugresset til syne.
When the wheat sprouted and formed heads, the weeds also appeared.
Da kornet vokste opp og satte aks, kom også ugresset til syne.
Men der Grøden voxte og bar Frugt, da lod ogsaa Klinten sig tilsyne.
But when the blade was sprung up, and brought forth fruit, then appeared the tares also.
Men da kornet var vokst opp og satte aks, da viste også ugresset seg.
When the wheat sprouted and formed heads, then the weeds also appeared.
Når kornet vokste opp og satte frukt, kom også ugresset til syne.
Da kornet spiret og satte aks, kom også ugresset til syne.
Da strået vokste opp og satte frukt, viste ugresset seg også.
Da strået vokste opp og satte aks, viste også ugresset seg.
When ye blade was sproge vp and had brought forth frute the appered ye tares also.
Now wha the blade was sproge vp & brought forth frute, the ye tares appeared also.
And when the blade was sprong vp, and brought forth fruite, then appeared the tares also.
But when the blade was sprong vp, and had brought foorth fruite, then appeared the tares also.
‹But when the blade was sprung up, and brought forth fruit, then appeared the tares also.›
But when the blade sprang up and brought forth fruit, then the darnel appeared also.
and when the herb sprang up, and yielded fruit, then appeared also the darnel.
But when the blade sprang up and brought forth fruit, then appeared the tares also.
But when the blade sprang up and brought forth fruit, then appeared the tares also.
But when the green stem came up and gave fruit, the evil plants were seen at the same time.
But when the blade sprang up and brought forth fruit, then the darnel weeds appeared also.
When the plants sprouted and produced grain, then the darnel also appeared.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
27Tjenerne kom da til ham og sa: Herre, har du ikke sådd god frø i åkeren din? Fra hvor kommer da ugresset?
28Han svarte: En fiende har gjort dette. Tjenerne spurte: Vil du at vi skal gå og fjerne det?
29Men han sa: Nei; for mens dere plukker ut ugresset, kan dere rive opp hveten sammen med det.
30La dem vokse sammen til innhøstingen, og ved den tiden skal jeg si til innhøsterne: Samle først ugresset og bind det i bunt for å brenne det, men samle hveten i mitt fjøs.
31Han fortalte dem enda en liknelse og sa: Himmelriket ligner et sennepsfrø – det minste av alle frø – men når det vokser, blir det den største av urtene og blir til et tre, der fuglene i himmelen kan finne ly i grenene.
32En annen liknelse sa han: Himmelriket er som surdeigen som en kvinne tok og blandet inn i tre mål med mel, helt til alt var gjæret.
18Hør derfor på liknelsen om såmannen.
19Når noen hører himmelrikets ord, men ikke forstår det, kommer den onde og stjeler det som er sådd i hjertet hans. Dette tilsvarer den som fikk frøene ved veikanten.
20Den som fikk frøene på steinete steder, er den som hører ordet og mottar det med glede med en gang.
21Likevel har han ingen dyp forankring, og varer bare en kort stund; for når prøvelser eller forfølgelse oppstår på grunn av ordet, blir han fort grepet av motgang.
22Og den som fikk frøene blant torner, er den som hører ordet, men verdens bekymringer og rikdommens bedrag kveler det, så det ikke bærer frukt.
23Men den som fikk frøene på god jord, er den som hører ordet og forstår det, og han bærer frukt – noen hundre ganger, noen seksti og noen tredve ganger.
24Han fortalte dem en annen liknelse: Himmelriket ligner en mann som sådde god frø i sin åker.
25Men mens folk sov, kom fienden og sådde ugress blant hveten, og dro sin vei.
36Han svarte: Den som sår det gode frøet, er Menneskesønnen.
37Åkeren er verden; det gode frø utgjør barn av riket, mens ugresset er den onde sine.
38Fienden som sådde dem, er djevelen; innhøstingen markerer verdens ende, og høsterne er englene.
39Som ugresset samles og brennes i ilden, slik skal det også være ved slutten av denne verden.
40Menneskesønnen skal sende ut sine engler, og de skal samle alt som støter og alle som begår urett fra hans rike.
41Og de skal kaste dem inn i en ildovn, der det vil være gråt og gnissing av tenner.
3Han fortalte dem mange liknelser og sa: Se, en såmann gikk ut for å så.
4Da han sådde, falt noen frø ved veikanten, og fuglene kom og åt dem opp.
5Noen frø falt på steinete steder, der jorda var sparsom, og de skøyt straks opp fordi jorda ikke var dyp.
6Men da solen steg opp, ble de brent, og uten rot visnet de bort.
7Noen frø falt blant torner, og tornene vokste opp og kvalte dem.
8Mens andre frø falt på god jord og bar frukt, noe hundre ganger, noe seksti ganger og noe tredve ganger.
5En såer dro ut for å så sitt frø, og mens han sådde, falt noe ved veikanten. Det ble tråkket ned, og fuglene fra himmelen kom og spiste det opp.
6Noe frø falt på steinete jord, og så snart det spirede, visnet det bort fordi jorda manglet fuktighet.
7Noe frø falt blant torner, og torner vokste opp sammen med det og kvalte det.
3Hør, se – en såmann dro ut for å så frø.
4Da han sådde, falt noe ved veikanten, og himmelens fugler kom og åt det opp.
5Noe falt på steinete grunn, der det var lite jord, og det spiret straks siden jorden ikke var dyp.
6Men da solen steg opp, ble det brent, og uten røtter visnet det bort.
7Noe falt blant torner, og tornene vokste opp og kvalte det, slik at det ikke fikk bære frukt.
8Og noe falt på god jord og bar frukt, som vokste og økte; den ga tretti ganger, seksti ganger, og hundre ganger det den opprinnelig hadde.
26Han sa videre: Slik er Guds rike, som om en mann sådde frø i jorden;
27han sovnet, våknet om natten og om morgenen, og frøet vort og vokste opp uten at han visste hvordan det skjedde.
28For jorden bærer sitt eget frukt; først spirer kornet, så utvikles aksen, og til slutt modnes hele aksen.
29Men når frukten var moden, tok han straks i bruk lie, for høsten var kommet.
13Men han svarte: Hver plante som ikke er plantet av min himmelske Far, skal rykkes opp.
17men uten å få dype røtter i seg, holder de bare kortvarig ut, og når prøvelser eller forfølgelser oppstår på grunn av ordet, faller de straks bort.
18Og de som får det sådd blant torner, er de som hører ordet,
28«Lær av fikentreet: Når dens gren enn er ung og viser tegn til blader, vet dere at sommeren er nær.»
14Såmannen så frøet representerer Guds ord.
15De som får ordet sådd ved veikanten, er de som hører, men straks etter kommer Satan og tar bort ordet fra hjertene deres.
11Lignelsen lyder slik: Frøet er Guds ord.
14Det som falt blant torner, er de som hører, men som lar livets bekymringer, rikdom og lyst kvele ordet, slik at det ikke bærer full frukt.
34Da frukttiden nærmet seg, sendte han sine tjenere for å kreve inn avlingens frukter.
13De har sådd hvete, men skal høste torner; de har påført seg smerte, men vil ikke få utbytte. De skal skamme seg over sine inntekter på grunn av Herrens bitre vrede.
32men når det er sådd, vokser det opp og blir større enn alle andre urter, og utvikler store grener slik at himmelens fugler kan finne ly under dens skygge.