Matteus 14:25

o3-mini KJV Norsk

I nattens fjerde vakt gikk Jesus bort til dem, gående på vannet.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Job 9:8 : 8 Han alene strekker ut himmelen og trår over havets bølger.
  • Matt 24:43 : 43 Men hør dette: Hvis husets herre hadde visst i hvilken vakt tyven ville komme, ville han ha holdt vakt og ikke latt hjemmet sitt bli plyndret.
  • Mark 6:48 : 48 Han så dem streve med å ro, for vinden var imot dem; og ved omtrent den fjerde nattvakt kom han til dem og gikk på vannet, og ville passere dem.
  • Luk 12:38 : 38 Og om han kommer i den andre eller tredje vakten og finner dem slik, så er de salige.
  • Joh 6:19 : 19 Da de hadde rodd omtrent 25 til 30 furlonger, så de Jesus gå på vannet og nærme seg båten; og de ble redde.
  • Åp 10:2 : 2 Han hadde en liten, åpen bok i hånden; han stilte sin høyre fot på havet og sin venstre fot på jorden.
  • Åp 10:5 : 5 Engelen jeg så stå ved havet og jorden løftet sin hånd mot himmelen,
  • Åp 10:8 : 8 Stemmen jeg hørte fra himmelen talte igjen til meg og sa: «Gå og ta den lille, åpne boken som er i hånden på engelen som står ved havet og jorden.»
  • Sal 93:3-4 : 3 O Herre, oversvømmelsene har reist seg, de hever sine røster; bølgene stiger opp. 4 Herren i det høye er mektigere enn lyden av mange vann, ja, enn de mæktige bølgene i havet.
  • Sal 104:3 : 3 Du plasserer søylene til dine haller i vannene, du gjør skyene om til din vogn, og du vandrer på vindens vinger.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 89%

    47 Da kvelden kom, var båten midt ute på havet, mens han var alene på land.

    48 Han så dem streve med å ro, for vinden var imot dem; og ved omtrent den fjerde nattvakt kom han til dem og gikk på vannet, og ville passere dem.

    49 Men da de så ham gå på sjøen, trodde de at det var et gjenferd og ropte ut.

    50 Alle så ham, og de ble forferdet. Straks snakket han med dem og sa: «Vær modige, det er meg; frykt ikke.»

    51 Han steg ombord i båten med dem, og vinden stilnet; og de ble svært forundret og undret over seg selv.

  • 88%

    26 Da disiplene så ham gange på havet, ble de foruroliget og sa: «Dette er et spøkelse!» og de ropte av frykt.

    27 Men straks talte Jesus til dem: «Ha mot, det er meg. Frykt ikke!»

    28 Peter svarte: «Herre, hvis det virkelig er du, så beordre meg å komme til deg på vannet.»

    29 Jesus svarte: «Kom.» Og da Peter kom ut av båten, gikk han på vannet for å nå Jesus.

    30 Men da han så den sterke vinden, ble han redd, og idet han begynte å synke, ropte han: «Herre, frels meg!»

    31 Jesus strakte straks ut hånden, tok ham og sa: «Du med liten tro, hvorfor tvilte du?»

    32 Da de kom inn i båten, la vinden seg.

    33 De som var i båten, tilba ham og sa: «Sannelig, du er Guds Sønn!»

    34 Da de hadde krysset, kom de til Gennesarets land.

  • 85%

    22 Straks befalte Jesus disiplene sine å komme ombord i en båt og legge ut foran ham til den andre siden, mens han sendte folkemengden bort.

    23 Da han hadde sendt folkemengden bort, dro han opp på et fjell i øde omgivelser for å be, og da kvelden kom, var han alene der.

    24 Men båten befant seg nå midt i havet, slått opp av bølgene fordi vinden var imot.

  • 83%

    16 Da kvelden kom, gikk disiplene ned til sjøen.

    17 De gikk ombord i en båt og krysset sjøen mot Kapernaum. Det var allerede mørkt, og Jesus var ikke med dem.

    18 Sjøen ble opprørt på grunn av en kraftig vind som blåste.

    19 Da de hadde rodd omtrent 25 til 30 furlonger, så de Jesus gå på vannet og nærme seg båten; og de ble redde.

    20 Han sa til dem: «Det er meg; frykt ikke.»

    21 De tok ham imott i båten, og umiddelbart lå båten ved landstedet de var på vei til.

    22 Dagen etter, da folket på den andre siden av sjøen oppdaget at det ikke var noen annen båt enn den disiplene hadde steget ombord i, og at Jesus ikke hadde gått med dem, men at disiplene var dratt bort alene,

  • 80%

    23 Da han gikk ombord på en båt, fulgte disiplene ham.

    24 Se, en voldsom storm reiste seg på sjøen, såpass at båten ble dekket av bølgene. Men han sov.

    25 Disiplene kom til ham, vekket ham og sa: 'Herre, frels oss! Vi går til grunne.'

    26 Han sa til dem: 'Hvorfor er dere redde, dere troløse?' Deretter sto han opp, befalte vindene og havet, og det ble helt stille.

    27 Men de undret seg: 'Hva slags mann er dette, slik at selv vindene og havet adlyder ham?'

  • 80%

    35 Samme dag, da kvelden kom, sa han til dem: La oss seile over til den andre siden.

    36 Da de hadde sendt folkemengden bort, tok de ham med seg slik han var, ombord i båten, og det fantes også andre mindre båter med ham.

    37 Plutselig brøt en voldsom storm ut, og bølgene slo inn i båten så den ble fylt til randen.

    38 Han lå bakerst i båten, sovende på en pute, men de vekket ham og sa: Herre, bryr du deg ikke om at vi går til grunne?

    39 Han reiste seg og befalte vinden: «Stille, still deg!» og sa til sjøen: «Vær rolig!» Og vinden stilnet, og det ble fullstendig stille.

    40 Han spurte dem: Hvorfor er dere så redde? Hvordan kan det være at dere mangler tro?

    41 De ble grepet av stor frykt og sa til hverandre: «Hvem er denne mannen som selv vinden og sjøen underordner seg ham?»

  • 78%

    22 En dag gikk han ut med disiplene i en båt og sa: «La oss krysse til den andre siden av sjøen.» Så satte de seil.

    23 Mens de seilte, la han seg til å sove, og en voldsom storm brøt ut over sjøen. Båten fyltes med vann, og de var i stor fare.

    24 Disiplene gikk til ham og vekket ham: «Mester, mester, vi går til grunne!» Han reiste seg, gjenklaget vinden og bølgene, og straks stilnet de, slik at det ble rolig.

    25 Han spurte dem: «Hvor er deres tro?» De ble forbauset og sa til hverandre: «Hva slags mann er han? Han befaler vinden og bølgene, og de adlyder ham.»

  • 4 Da morgenen kom, sto Jesus på bredden; men disiplene visste ikke at det var ham.

  • 74%

    36 Mens de snakket slik, sto Jesus selv midt iblant dem og sa: «Fred være med dere!»

    37 Men de ble så skremt at de antok at de hadde sett et åndelig vesen.

  • 1 Og han begynte igjen å undervise ved sjøen, og en stor folkemengde samlet seg rundt ham. Derfor steg han ombord i en båt og satte seg, mens hele mengden stod på land ved kysten.

  • 73%

    12 Han svarte: «Ta meg opp og kast meg ut i havet, så skal havet roes for dere; for jeg vet at denne store stormen har oppstått for min skyld.»

    13 Mennene rodde så hardt de kunne for å få skipet nærmere land, men det var forgjeves, for havet raste voldsomt mot dem.

  • 37 Da han kom tilbake, fant han dem sovende, og han sa til Peter: «Simon, sover du? Kunne du ikke holde vakt et øyeblikk?»

  • 17 Og om kvelden kom han sammen med de tolv.

  • 27 Da den fjortende natten kom, mens vi ble drevet opp og ned i Adriaterhavet, antok skipsmannene midt på natten at vi nærmet oss land.

  • 7 Jesus kom bort, rørte ved dem og sa: «Stå opp, vær ikke redd.»