Matteus 14:33
De som var i båten, tilba ham og sa: «Sannelig, du er Guds Sønn!»
De som var i båten, tilba ham og sa: «Sannelig, du er Guds Sønn!»
De som var i båten, falt ned for ham og sa: Sannelig, du er Guds Sønn.
De som var i båten, falt ned og tilba ham og sa: Sannelig, du er Guds Sønn.
De som var i båten, tilba ham og sa: "Sannelig, du er Guds Sønn."
Da de som var i båten, kom og tilba ham og sa: «Sannelig, du er Guds Sønn!»
Og de som var i båten, tilbad ham og sa: "Sannelig, du er Guds Sønn."
Da kom de som var i båten, og tilbad ham og sa: Sannelig, du er Guds Sønn.
De som var i båten, tilba ham og sa: Du er virkelig Guds Sønn.
Men de som var i skipet, kom og tilbad ham og sa: Sannelig, du er Guds Sønn!
De som var i båten, kom og tilba ham, og sa: "Sannelig, du er Guds Sønn."
Da kom de som var i båten og tilbad ham og sa: Sannelig, du er Guds Sønn.
De som var i båten, kom da og tilba ham og sa: «Sannelig, du er Guds Sønn!»
De som var i båten, kom da og tilba ham og sa: «Sannelig, du er Guds Sønn!»
De som var i båten tilba ham og sa: «Sannelig, du er Guds Sønn.»
Then those who were in the boat worshiped Him, saying, 'Truly You are the Son of God.'
Og de som var i båten, tilbad ham og sa: 'Sannelig, du er Guds Sønn.'
Men de, som vare i Skibet, kom og faldt ned for ham og sagde: Du er sandelig Guds Søn.
Then they that were in the ship came and worshipped him, saying, Of a truth thou art the Son of God.
Og de som var i båten kom og tilba ham og sa: Sannelig, du er Guds Sønn.
Then those who were in the ship came and worshipped him, saying, Truly you are the Son of God.
De som var i båten, tilba ham og sa: «Du er virkelig Guds Sønn!»
De som var i båten, tilba ham og sa: 'Sannelig, du er Guds Sønn.'
Og de som var i båten tilba ham og sa: Sannelig, du er Guds Sønn.
Og de som var i båten tilba ham og sa: Sannelig, du er Guds Sønn.
Then they that were in the shippe came and worshipped him sayinge: of a truth thou arte ye sonne of God.
Then they that were in ye shippe, came & fell downe before him, & sayde: Of a trueth thou art ye sonne of God.
Then they that were in the ship, came and worshipped him, saying, Of a trueth thou art the Sonne of God.
Then they that were in the shippe, came and worshypped hym, saying: of a trueth thou art the sonne of God.
Then they that were in the ship came and worshipped him, saying, Of a truth thou art the Son of God.
Those who were in the boat came and worshiped him, saying, "You are truly the Son of God!"
and those in the boat having come, did bow to him, saying, `Truly -- God's Son art thou.'
And they that were in the boat worshipped him, saying, Of a truth thou art the Son of God.
And they that were in the boat worshipped him, saying, Of a truth thou art the Son of God.
And those who were in the boat gave him worship, saying, Truly you are the Son of God.
Those who were in the boat came and worshiped him, saying, "You are truly the Son of God!"
Then those who were in the boat worshiped him, saying,“Truly you are the Son of God.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
24Men båten befant seg nå midt i havet, slått opp av bølgene fordi vinden var imot.
25I nattens fjerde vakt gikk Jesus bort til dem, gående på vannet.
26Da disiplene så ham gange på havet, ble de foruroliget og sa: «Dette er et spøkelse!» og de ropte av frykt.
27Men straks talte Jesus til dem: «Ha mot, det er meg. Frykt ikke!»
28Peter svarte: «Herre, hvis det virkelig er du, så beordre meg å komme til deg på vannet.»
29Jesus svarte: «Kom.» Og da Peter kom ut av båten, gikk han på vannet for å nå Jesus.
30Men da han så den sterke vinden, ble han redd, og idet han begynte å synke, ropte han: «Herre, frels meg!»
31Jesus strakte straks ut hånden, tok ham og sa: «Du med liten tro, hvorfor tvilte du?»
32Da de kom inn i båten, la vinden seg.
34Da de hadde krysset, kom de til Gennesarets land.
35Samme dag, da kvelden kom, sa han til dem: La oss seile over til den andre siden.
36Da de hadde sendt folkemengden bort, tok de ham med seg slik han var, ombord i båten, og det fantes også andre mindre båter med ham.
37Plutselig brøt en voldsom storm ut, og bølgene slo inn i båten så den ble fylt til randen.
38Han lå bakerst i båten, sovende på en pute, men de vekket ham og sa: Herre, bryr du deg ikke om at vi går til grunne?
39Han reiste seg og befalte vinden: «Stille, still deg!» og sa til sjøen: «Vær rolig!» Og vinden stilnet, og det ble fullstendig stille.
40Han spurte dem: Hvorfor er dere så redde? Hvordan kan det være at dere mangler tro?
41De ble grepet av stor frykt og sa til hverandre: «Hvem er denne mannen som selv vinden og sjøen underordner seg ham?»
23Da han gikk ombord på en båt, fulgte disiplene ham.
24Se, en voldsom storm reiste seg på sjøen, såpass at båten ble dekket av bølgene. Men han sov.
25Disiplene kom til ham, vekket ham og sa: 'Herre, frels oss! Vi går til grunne.'
26Han sa til dem: 'Hvorfor er dere redde, dere troløse?' Deretter sto han opp, befalte vindene og havet, og det ble helt stille.
27Men de undret seg: 'Hva slags mann er dette, slik at selv vindene og havet adlyder ham?'
47Da kvelden kom, var båten midt ute på havet, mens han var alene på land.
48Han så dem streve med å ro, for vinden var imot dem; og ved omtrent den fjerde nattvakt kom han til dem og gikk på vannet, og ville passere dem.
49Men da de så ham gå på sjøen, trodde de at det var et gjenferd og ropte ut.
50Alle så ham, og de ble forferdet. Straks snakket han med dem og sa: «Vær modige, det er meg; frykt ikke.»
51Han steg ombord i båten med dem, og vinden stilnet; og de ble svært forundret og undret over seg selv.
17De gikk ombord i en båt og krysset sjøen mot Kapernaum. Det var allerede mørkt, og Jesus var ikke med dem.
18Sjøen ble opprørt på grunn av en kraftig vind som blåste.
19Da de hadde rodd omtrent 25 til 30 furlonger, så de Jesus gå på vannet og nærme seg båten; og de ble redde.
20Han sa til dem: «Det er meg; frykt ikke.»
21De tok ham imott i båten, og umiddelbart lå båten ved landstedet de var på vei til.
22En dag gikk han ut med disiplene i en båt og sa: «La oss krysse til den andre siden av sjøen.» Så satte de seil.
23Mens de seilte, la han seg til å sove, og en voldsom storm brøt ut over sjøen. Båten fyltes med vann, og de var i stor fare.
24Disiplene gikk til ham og vekket ham: «Mester, mester, vi går til grunne!» Han reiste seg, gjenklaget vinden og bølgene, og straks stilnet de, slik at det ble rolig.
25Han spurte dem: «Hvor er deres tro?» De ble forbauset og sa til hverandre: «Hva slags mann er han? Han befaler vinden og bølgene, og de adlyder ham.»
53Etter å ha krysset, kom de til Genesaret og la til ved stranden.
54Da de steg ut av båten, gjenkjente de ham straks.
54Da soldatkommandanten og hans menn, som holdt vakt over Jesus, så jordskjelvet og alt som skjedde, ble de sterkt berørt og sa: «Sannelig, han var Guds Sønn.»
11Da de urene åndene så ham, falt de ned for ham og ropte: 'Du er Guds Sønn!'
12Han svarte: «Ta meg opp og kast meg ut i havet, så skal havet roes for dere; for jeg vet at denne store stormen har oppstått for min skyld.»
13Mennene rodde så hardt de kunne for å få skipet nærmere land, men det var forgjeves, for havet raste voldsomt mot dem.
7De kalte på sine partnere i den andre båten for å komme og hjelpe. De kom, og begge båtene ble så fulle at de begynte å synke.
70Da spurte de alle: "Er du da Guds Sønn?" Han svarte: "Dere sier at jeg er det."
14Da de kom til folkemengden, nærmet en mann seg Jesus, knelte ned foran ham og sa:
3Han gikk ombord i en av båtene, som tilhørte Simon, og ba ham om å ro ut litt fra land. Deretter satte han seg og underviste folket fra båten.
11Da de førte båtene i land, forlot de alt og fulgte ham.
39Da centurionen som stod der, fikk se at han ropte slik og ga fra seg ånden, sa han: «Sannelig, denne mannen var Guds Sønn.»
14Da de så miraklet Jesus hadde utført, sa de: «Dette er virkelig den profeten som skulle komme til verden.»
69Jesus svarte dem: «Har jeg ikke valgt dere tolv, og likevel er én av dere en djevel?»