Matteus 15:22
Se, en kanaaneisk kvinne fra de samme kystene ropte til ham: 'Herre, ha miskunn med meg, du Davids sønn; min datter er tøffet hardt av en ond ånd.'
Se, en kanaaneisk kvinne fra de samme kystene ropte til ham: 'Herre, ha miskunn med meg, du Davids sønn; min datter er tøffet hardt av en ond ånd.'
Og se, en kanaaneisk kvinne fra disse traktene kom og ropte: Ha barmhjertighet med meg, Herre, du Davids sønn! Datteren min er ille plaget av en ond ånd.
Og se, en kanaaneisk kvinne fra disse traktene kom og ropte: «Herre, Davids sønn, ha barmhjertighet med meg! Datteren min blir hardt plaget av en ond ånd.»
Og se, en kanaaneisk kvinne fra disse traktene kom og ropte: Ha barmhjertighet med meg, Herre, Davids sønn! Datteren min er hardt plaget av en ond ånd.
Og se, en kvinne fra Kanaan kom ut fra de samme områdene og ropte til ham og sa: Ha miskunn med meg, Herre, du Davids sønn; datteren min plager ille av en ond ånd.
Og se, en kanaaneisk kvinne kom ut fra de områdene og ropte til ham og sa: Ha miskunn med meg, Herre, du Davids sønn! Min datter er grusomt plaget av en demon.
Og se, en kvinne fra Kanaan kom ut fra de samme områdene og ropte til ham: Ha miskunn med meg, Herre, du Davids sønn; min datter er hardt plaget av en ond ånd.
En kanaaneisk kvinne derfra kom og ropte: Herre, Davids sønn, ha barmhjertighet med meg! Datteren min er hardt plaget av en demon.
Og se, en kanaaneisk kvinne kom fra de traktene og ropte til ham, og sa: «Herre, Davids sønn, miskunn deg over meg! Min datter er hardt plaget av en ond ånd.»
Og se, en kanaaneisk kvinne fra det området kom ut og ropte: Herre, Davids sønn, miskunn deg over meg! Min datter er hardt plaget av en demon.
Og se, en kanaaneisk kvinne fra de traktene kom og ropte, Herre, Davids sønn, hjelp meg! Min datter er hardt plaget av en ond ånd.
Og se, en kanaaneisk kvinne kom fra disse traktene og ropte til ham og sa: Herre, du Davids sønn, miskunn deg over meg! Min datter plages hardt av en ond ånd.
Og se, en kanaaneisk kvinne kom fra disse traktene og ropte til ham og sa: Herre, du Davids sønn, miskunn deg over meg! Min datter plages hardt av en ond ånd.
Og se, en kanaaneisk kvinne fra den området kom og ropte: «Herre, Davids sønn, miskunn deg over meg! Min datter er hardt plaget av en ond ånd.»
A Canaanite woman from that area came and cried out, “Lord, Son of David, have mercy on me! My daughter is suffering terribly from demon possession.”
En kanaaneisk kvinne fra disse traktene kom og ropte: Herre, Davids sønn, ha barmhjertighet med meg! Min datter plages forferdelig av en ond ånd.
Og see, en cananæisk Qvinde kom fra de samme Egne, raabte og sagde til ham: Herre, Davids Søn, forbarm dig over mig! min Datter plages ilde af Djævelen.
And, behold, a woman of Canaan came out of the same coasts, and cried unto him, saying, Have mercy on me, O Lord, thou Son of David; my daughter is grievously vexed with a devil.
Og se, en kanaaneisk kvinne fra de traktene kom og ropte: Ha barmhjertighet med meg, Herre, du Davids sønn! Min datter er besatt av en ond ånd.
And behold, a woman of Canaan came out from those coasts, and cried to him, saying, Have mercy on me, O Lord, son of David; my daughter is grievously vexed with a demon.
Se, en kanaaneisk kvinne kom fra området og ropte: "Herre, du Davids sønn, ha barmhjertighet med meg! Min datter er hardt plaget av en demon."
Og se, en kanaaneisk kvinne fra området kom og ropte: Ha barmhjertighet med meg, Herre, Davids sønn! Min datter er hardt plaget av en demon.
Og se, en kanaaneisk kvinne kom derfra og ropte: Herre, Davids sønn, ha miskunn med meg! Min datter er ille plaget av en demon.
Og en kanaaneisk kvinne kom fra de traktene, ropte og sa: Herre, Davids sønn, ha barmhjertighet med meg; datteren min er svært plaget av en uren ånd.
And{G2532} behold,{G2400} a Canaanitish{G5478} woman{G1135} came{G1831} out{G575} from{G3725} those{G1565} borders,{G3725} and cried,{G2905} saying,{G3004} Have mercy{G1653} on me,{G3165} O Lord,{G2962} thou son{G5207} of David;{G1138} my{G3450} daughter{G2364} is{G1139} grievously{G2560} vexed with a demon.{G1139}
And{G2532}, behold{G2400}{(G5628)}, a woman{G1135} of Canaan{G5478} came{G1831}{(G5631)} out of{G575} the same{G1565} coasts{G3725}, and cried{G2905}{(G5656)} unto him{G846}, saying{G3004}{(G5723)}, Have mercy{G1653}{(G5657)} on me{G3165}, O Lord{G2962}, thou Son{G5207} of David{G1138}; my{G3450} daughter{G2364} is grievously{G2560} vexed with a devil{G1139}{(G5736)}.
And beholde a woman which was a Cananite came out of ye same coostis and cryed vnto him sayinge: have mercy on me Lorde the sonne of David my doughter is pytiously vexed with a devyll.
And beholde, a woma of Canaan wete out of ye same coastes, & cried after him, sayege: O LORDE, thou sonne of Dauid, haue mercy vpon me. My doughter is sore vexed wt a deuell.
And beholde, a woman a Cananite came out of the same coasts, and cried, saying vnto him, Haue mercie on me, O Lord, the sonne of Dauid: my daughter is miserably vexed with a deuil.
And beholde, a woman of the Chananites, which came out of the same coastes, cryed vnto hym, saying: Haue mercie on me O Lorde, thou sonne of Dauid: My daughter is greeuously vexed with a deuyll.
And, behold, a woman of Canaan came out of the same coasts, and cried unto him, saying, Have mercy on me, O Lord, [thou] Son of David; my daughter is grievously vexed with a devil.
Behold, a Canaanite woman came out from those borders, and cried, saying, "Have mercy on me, Lord, you son of David! My daughter is severely demonized!"
and lo, a woman, a Canaanitess, from those borders having come forth, did call to him, saying, `Deal kindly with me, Sir -- Son of David; my daughter is miserably demonized.'
And behold, a Canaanitish woman came out from those borders, and cried, saying, Have mercy on me, O Lord, thou son of David; my daughter is grievously vexed with a demon.
And behold, a Canaanitish woman came out from those borders, and cried, saying, Have mercy on me, O Lord, thou son of David; my daughter is grievously vexed with a demon.
And a woman of Canaan came out from those parts, crying and saying, Have pity on me, O Lord, Son of David; my daughter is greatly troubled with an unclean spirit.
Behold, a Canaanite woman came out from those borders, and cried, saying, "Have mercy on me, Lord, you son of David! My daughter is severely demonized!"
A Canaanite woman from that area came and cried out,“Have mercy on me, Lord, Son of David! My daughter is horribly demon-possessed!”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
23 Men han svarte henne ikke et ord. Da gikk disiplene bort til ham og ba: 'Send henne bort, for hun roper etter oss.'
24 Derfra dro han videre og gikk til områdene ved Tyre og Sidon, og han gikk inn i et hus og ønsket å være ukjent, men han kunne ikke skjules.
25 For en kvinne, hvis unge datter var plaget av en uren ånd, hadde hørt om ham, og kom og falt ned ved hans føtter.
26 Kvinnen var greker, en syrofønisk, og hun tryglet ham om å drive ut djevelen fra datteren sin.
27 Men Jesus sa til henne: 'La først barna få sin del, for det passer ikke å ta barnas brød og kaste det til hundene.'
28 Hun svarte: 'Ja, Herre, men hundene under bordet spiser likevel barnas smuler.'
29 Han sa til henne: 'På grunn av ditt ord, gå bort; djevelen har forlatt datteren din.'
30 Da hun kom hjem, fant hun at djevelen hadde dratt, og datteren lå stille på sengen.
31 Etter at han igjen hadde forlatt kystene ved Tyre og Sidon, kom han til Genesaretsjøen, midt i området til Dekapolis.
25 Men hun kom nærmere, falt ned og tilba ham og sa: 'Herre, hjelp meg!'
26 Da svarte Jesus: 'Det er ikke riktig å ta barnas brød og kaste det til hundene.'
27 Hun svarte: 'Sannelig, Herre, men selv hundene spiser de små restene som faller fra herrenes bord.'
28 Da sa Jesus til henne: 'Kvinne, din tro er stor! Som du ønsker, skal det skje deg.' Og fra den stunden ble datteren helbredet.
29 Jesus forlot deretter stedet og dro nærmere Galileasjøen; han gikk opp på et fjell og satte seg der.
21 Deretter forlot Jesus stedet og dro til kystområdene ved Tyrus og Sidon.
23 Han bønnfalt ham inderlig og sa: «Min lille datter ligger ved dødsleiet. Vær så god og legg hendene dine på henne, så hun kan bli helbredet og leve.»
24 Jesus gikk med ham, og mange fulgte etter, tett samlet rundt ham.
25 Det var også en kvinne som hadde hatt blødningsutgjødsler i tolv år,
26 hun hadde lidd mye og søkt hjelp hos mange leger, men hadde brukt alt hun eide uten å bli bedre – tvert imot, tilstanden forverret seg.
27 Da hun hørte om Jesus, trengte hun seg inn blant folkemengden og rørte ved kappen hans.
38 Han ropte: 'Jesus, du Davidsønn, vis miskunn med meg!'
39 De som gikk foran, befalte ham å tie, men han ropte enda høyere: 'Du, Davidsønn, vis miskunn med meg!'
40 Jesus stoppet og befalte at han skulle hentes. Da mannen kom nærmere, spurte han:
22 Men Jesus snudde seg, og da han så henne, sa han: «Datter, vær trøstet; din tro har gjort deg frisk.» Og kvinnen ble helbredet med en gang.
18 Mens han talte disse tingene, kom en hersker og tilba ham og sa: «Min datter er nå død; kom og legg hånden din på henne, så skal hun leve.»
47 Da han hørte at det var Jesus fra Nasaret, begynte han å rope: 'Jesus, Davids sønn, vis meg miskunn!'
48 Mange ba ham tie, men han ropte enda høyere: 'Davids sønn, vis meg miskunn!'
30 Se, to blinde menn satt ved veikanten, og da de hørte at Jesus passerte, ropte de: 'Herre, du Davids sønn, ha miskunn med oss!'
31 Mengden befalte dem å tie, men de ropte enda høyere: 'Ha miskunn med oss, Herre, du Davids sønn!'
32 Jesus stoppet opp, kalte dem til seg og spurte: 'Hva vil dere at jeg skal gjøre for dere?'
34 Jesus sa til henne: «Datter, din tro har gjort deg hel. Gå i fred og bli fullstendig helbredet for din plage.»
35 Idet han snakket, kom noen fra synagogens lederens hus og sa: «Din datter er død. Hvorfor forstyrrer du Mesteren ytterligere?»
14 Da de kom til folkemengden, nærmet en mann seg Jesus, knelte ned foran ham og sa:
15 «Herre, ha miskunn med min sønn; for han er lunatisk og sterkt plaget, for ofte faller han i ild og ofte i vann.»
42 for han hadde en eneste datter, omtrent tolv år gammel, som lå og døde. Men mens han var på vei, strømmene av mennesker presset seg på ham.
43 Samtidig kom en kvinne som i tolv år hadde hatt en vedvarende blødning. Hun hadde brukt alt hun eide på leger uten at hun ble helbredet,
47 Da kvinnen så at hun ikke lenger var gjemt, kom hun skjelvende fram, falt ned for ham og forklarte foran alle hvorfor hun hadde rørt ved ham, og hvordan hun straks var blitt helbredet.
48 Jesus sa til henne: «Datter, vær oppmuntret. Din tro har frelst deg; gå i fred.»
49 Mens han ennå talte, kom en budbringer fra lederen i synagogen og sa til ham: «Din datter er død; bry deg ikke om Mesteren.»
7 Han ropte med høy røst: «Hva har jeg med deg å gjøre, Jesus, du Høyestes Guds Sønn? Jeg påbyr deg ved Gud at du ikke skal plage meg!»
27 Da Jesus dro derfra, fulgte to blinde menn etter ham og ropte: «David-sønn, ha miskunn med oss!»
38 En mann fra folkemengden ropte: 'Herre, jeg ber deg, se på min sønn, for han er mitt eneste barn!'
39 Se, en ånd tok ham, og han skrek høyt; ånden grep ham med en slik kraft at han begynte å skumme, og den slapp ham knapt.
40 Jeg ba dine disipler om å drive den ut, men de klarte det ikke.
34 Og se, hele byen kom ut for å møte Jesus, og da de så ham, ba de ham om å forlate deres land.
12 Da Jesus så henne, kalte han henne til seg og sa: 'Kvinne, du er fri fra din sykdom.'
20 Og se, en kvinne som i tolv år hadde lidd av en blødning, fulgte bak ham og rørte ved saumen på kappen hans.
18 Da han gikk ombord i båten, bad den som hadde vært besatt om å få være med ham.
2 Blant ham var også enkelte kvinner som var blitt helbredet for onde ånder og sykdommer, blant annet Maria som ble kalt Magdalene, hos hvem syv onde ånder hadde forvist henne.
28 Da mannen så Jesus, ropte han ut, falt ned for ham og sa med høy røst: «Hva har jeg med deg å gjøre, Jesus, høyeste Guds Sønn? Fornærm meg ikke.»