Matteus 20:13
Men han svarte en av dem: 'Venn, jeg har ikke gjort deg noe ondt. Avtalte du ikke med meg om en penning?'
Men han svarte en av dem: 'Venn, jeg har ikke gjort deg noe ondt. Avtalte du ikke med meg om en penning?'
Men han svarte en av dem: Venn, jeg gjør deg ingen urett. Ble du ikke enig med meg om en denar?
Men han svarte en av dem: Venn, jeg gjør deg ikke urett. Ble ikke du og jeg enige om en denar?
Men han svarte en av dem: Venn, jeg gjør deg ikke urett. Ble du ikke enig med meg om en denar?
Men han svarte en av dem og sa: Venn, jeg gjør deg ingen urett: blev du ikke enig med meg om en denar?
Men han svarte en av dem og sa: Venn, jeg gjør deg ikke urett. Ble du ikke enige om en denarius?
Men han svarte en av dem og sa: Venn, jeg gjør deg ingen urett: ble du ikke enige med meg om en denar?
Men han svarte en av dem: Venn, jeg gjør deg ikke urett; ble du ikke enige med meg om en denar?
Men han svarte en av dem og sa: Venn, jeg gjør deg ingen urett; gav du ikke samtykke til en penning?
Men han svarte en av dem og sa: Venn, jeg gjør deg ikke urett. Avtalte vi ikke en denar?
Men han svarte en av dem og sa: Venn, jeg gjør deg ikke urett. Var vi ikke enige om en denar?
Men han svarte en av dem og sa: ‘Venn, jeg gjør deg ingen urett. Avtalte ikke du med meg en denar?’
Men han svarte en av dem og sa: ‘Venn, jeg gjør deg ingen urett. Avtalte ikke du med meg en denar?’
Men han svarte en av dem og sa: 'Venn, jeg gjør deg ikke urett; ble vi ikke enige om en denar?'
But he answered one of them, 'Friend, I am not being unfair to you. Didn't you agree to work for a denarius?'
Men han svarte en av dem: 'Venn, jeg gjør deg ingen urett. Ble du ikke enig med meg om en denar?'
Men han svarede og sagde til En af dem: Ven! jeg gjør dig ikke Uret; er du ikke bleven enig med mig om en Penning?
But he answered one of them, and said, Friend, I do thee no wrong: didst not thou agree with me for a penny?
Men han svarte en av dem: Venn, jeg gjør deg ikke urett. Avtalte du ikke med meg om en denar?
But he answered one of them, and said, Friend, I do you no wrong: did you not agree with me for a penny?
Men han svarte en av dem: 'Venn, jeg gjør deg ingen urett. Ble vi ikke enige om en denar?
Men han svarte en av dem og sa: Venn, jeg gjør deg ikke urett; ble vi ikke enige om en denar?
Men han svarte en av dem: Venn, jeg gjør deg ingen urett; ble du ikke enig med meg om en denar?
Men han svarte en av dem, Venn, jeg gjør deg ingen urett: Ble vi ikke enige om en denar?
But{G1161} he answered{G611} and said{G2036} to one{G1520} of them,{G846} Friend,{G2083} I do{G91} thee{G4571} no{G3756} wrong:{G91} didst{G4856} not{G3756} thou agree{G4856} with me{G3427} for a shilling?{G1220}
But{G1161} he answered{G611}{(G5679)} one{G1520} of them{G846}, and said{G2036}{(G5627)}, Friend{G2083}, I do{G91} thee{G4571} no{G3756} wrong{G91}{(G5719)}: didst{G4856} not{G3780} thou agree{G4856}{(G5656)} with me{G3427} for a penny{G1220}?
He answered to one of the sayinge: frende I do the no wronge: dyddest thou not agre wt me for a peny?
He answered and sayde vnto one of them: frende, I do ye no wronge: diddest not thou agree with me for a peny?
And hee answered one of them, saying, Friend, I doe thee no wrong: didst thou not agree with me for a penie?
But he aunswered to one of the, & said: Frende, I do thee no wrong: dyddest thou not agree with me for a peny?
‹But he answered one of them, and said, Friend, I do thee no wrong: didst not thou agree with me for a penny?›
"But he answered one of them, 'Friend, I am doing you no wrong. Didn't you agree with me for a denarius?
`And he answering said to one of them, Comrade, I do no unrighteousness to thee; for a denary didst not thou agree with me?
But he answered and said to one of them, Friend, I do thee no wrong: didst not thou agree with me for a shilling?
But he answered and said to one of them, Friend, I do thee no wrong: didst not thou agree with me for a shilling?
But he in answer said to one of them, Friend, I do you no wrong: did you not make an agreement with me for a penny?
"But he answered one of them, 'Friend, I am doing you no wrong. Didn't you agree with me for a denarius?
And the landowner replied to one of them,‘Friend, I am not treating you unfairly. Didn’t you agree with me to work for the standard wage?
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1 Himmelriket er som en husfar som tidlig om morgenen gikk ut for å leie arbeidere til sin vingård.
2 Da han hadde avtalt med arbeiderne om en penning om dagen, sendte han dem inn i vingården.
3 Ved den tredje time gikk han ut og så andre som sto ledige på torget.
4 Han sa til dem: 'Gå også inn i vingården, og jeg vil gi dere det som er rett.' Og de dro av sted.
5 Han gikk også ut ved den sjette og den niende time og gjorde på samme måte.
6 Omtrent ved den ellevte time gikk han ut, og han fant andre som stod ledige. Han spurte dem: 'Hvorfor står dere her og er ledige hele dagen?'
7 De svarte: 'Fordi ingen har leid oss inn.' Han sa til dem: 'Gå også inn i vingården, og dere skal få det som er rett.'
8 Da kvelden kom, sa vingårdens herre til sin forvalter: 'Hent arbeidernes lønn, og betal dem, fra den siste til den første.'
9 Da de som hadde blitt hentet ved den ellevte time kom, fikk hver av dem en penning.
10 Men de første tenkte at de skulle få mer, selv om de også mottok hver sin penning.
11 Da de hadde mottatt lønnen, murret de mot husets herre.
12 De sa: 'Disse siste har arbeidet bare én time, og du har gjort dem like oss som har båret byrden og varmen for dagen.'
14 Ta det som er ditt, og gå din vei; jeg vil gi denne siste det samme som deg.
15 Er det ikke min rett å gjøre med mine egne hva jeg vil? Er du misunnelig fordi jeg er god?
28 Men da tjeneren gikk ut, fant han en medtjener som skyldte ham hundre mynt. Han tok tak i ham og grep ham i nakken, og sa: 'Betal din gjeld til meg!'
29 Medtjeneren falt ned ved hans føtter og ba: 'Ha tålmodighet med meg, så skal jeg betale alt jeg skylder deg.'
30 Men han ville ikke, og kastet ham i fengsel inntil gjelden var betalt.
13 En av dem sa til ham: «Herre, tal til min bror, så han deler arven med meg.»
14 Han svarte: «Menneske, hvem gjorde meg til din dommer eller forhandler?»
22 Han sa til ham: 'Av dine egne ord skal jeg dømme deg, ond tjener! Du visste at jeg er en streng mann, som henter det jeg ikke la ned og høster det jeg ikke har sådd.'
23 Hvorfor gav du da ikke pengene mine i banken, så jeg ved min komme kunne kreve dem med renter?
24 Han sa til dem som sto der: 'Ta fra ham det pundet og gi det til den som har ti pund.'
25 Og de svarte: 'Herre, han har ti pund.'
26 Jeg sier deg: Du skal under ingen omstendigheter slippe fra fengselet før du har betalt den minste sum.
8 Ville han ikke heller si: 'Gjør klart noe å spise for meg, snør på deg og tjen meg inntil jeg har spist og drukket; deretter kan du spise og drikke'?
23 Himmelriket kan derfor sammenlignes med en konge som ville holde regnskap med sine tjenere.
24 Da han begynte oppgjøret, ble en tjener ført inn som skyldte ham ti tusen talenter.
25 Fordi han ikke kunne betale, befalte herren at han skulle selges – sammen med sin kone, sine barn og alt han eide – for å gjøre opp gjelden.
26 Tjeneren falt ned for herren og sa: 'Herre, ha tålmodighet med meg, så skal jeg betale alt jeg skylder deg.'
33 Burde du ikke også ha vist medfølelse med din medtjener, slik jeg viste deg barmhjertighet?
34 Herren ble inderlig sint og overga ham til torturerne inntil han kunne betale alt han skyldte.
5 Han sa videre: «Hvem av dere har en venn, som på midnatt går til ham og sier: 'Venn, lån meg tre brød'?
6 For en venn på reise har kommet til meg, og jeg har ingenting å servere ham.»
28 «Men hva synes dere? En mann hadde to sønner. Han gikk til den første og sa: 'Sønn, gå og jobb i vingården min i dag.'
29 Han svarte: 'Jeg vil ikke,' men etterpå omvendte han seg og dro.
30 Deretter gikk han til den andre og sa det samme. Han svarte: 'Jeg skal gå, herre,' men han dro ikke.
35 Og dagen etter, da han skulle dra, trakk han frem to denarer, ga dem til verten og sa: «Ta vare på ham, og hvis du trenger å bruke mer, vil jeg betale deg når jeg kommer tilbake.»
19 «Vis meg skattepengene,» sa han. Så brakte de ham en penning.
41 Det var en pengeutlåner som hadde to skyldnere; den ene skyldte ham fem hundre pens, og den andre femti.
20 En annen kom og sa: 'Herre, se, her er ditt pund, som jeg har oppbevart gjemt i et tørkle.'
5 Han kalte derfor alle sin herres skyldnere og sa til den første: «Hvor mye skylder du min herre?»
15 og sa: 'Hva vil dere gi meg for at jeg skal levere ham til dere?' De ble enige med ham for tretti sølvstykker.
15 «Skal vi betale, eller skal vi ikke betale?» Men han, som kjente til deres hykleri, spurte: «Hvorfor prøver dere meg? Ta frem en mynt, så skal jeg se den.»
7 Så spurte han en annen: «Og hvor mye skylder du?» Han svarte: «Hundre mål hvete.» Og han sa til ham: «Ta regningen din, og skriv ned åtti.»
59 Jeg sier deg: Du skal ikke slippe unna derfra før du har betalt den aller minste mynten.
12 Jeg sa til dem: Om dere synes det er rett, gi meg min pris; om ikke, la være. Så fastsatte de min pris til tretti sølvstykker.
24 Så kom den som hadde fått én talent og sa: Herre, jeg visste at du er en streng mann, som høster der du ikke har sådd og samler der du ikke har strødd ut.
13 Han sa til dem: 'Ta ikke mer enn det som er fastsatt for dere.'
13 Du skal ikke bedra din neste eller ta fra ham; en arbeidstakers lønn skal ikke forbli hos deg gjennom natten til morgenen.
12 Han spurte ham: «Min venn, hvordan har du kommet hit uten bryllupsklær?» Og mannen svarte ikke noe.