Nehemja 4:2
Han talte til sine brødre og Samarias hær og sa: Hva skal disse svake jødene? Skal de forsterke seg? Skal de ofre? Skal de fullføre alt på én dag? Skal de gjenreise mursteinen fra de brente restene av avfallet?
Han talte til sine brødre og Samarias hær og sa: Hva skal disse svake jødene? Skal de forsterke seg? Skal de ofre? Skal de fullføre alt på én dag? Skal de gjenreise mursteinen fra de brente restene av avfallet?
Han sa foran sine brødre og Samarias hær: Hva er det disse svake jødene driver med? Skal de befeste seg? Skal de ofre? Skal de bli ferdige på én dag? Skal de gjenreise steinene av haugene med ruiner og rusk, som er brent?
De slo alle seg sammen for å komme og føre krig mot Jerusalem og for å skape forvirring der.
De slo seg sammen for å komme og angripe Jerusalem og skape forvirring der.
De la planer sammen om å komme og skape forvirring mot Jerusalem.
Han talte til sine brødre og hæren i Samaria og sa: Hva gjør disse svake jødene? Vil de styrke seg selv? Vil de ofre? Vil de fullføre det på en dag? Kan de gjenopplive steinene fra bunkene med avfall som er brent?
Han talte til sine brødre og til hæren i Samaria og sa: Hva gjør disse svake jødene? Vil de styrke seg? Vil de ofre? Vil de virkelig fullføre arbeidet på en dag? Kan de vekke liv i steinene som ligger i hauger med søppel?
Han sa til sine brødre og de som var samlet i Samaria: Hva gjør disse maktesløse jødene? Skal vi la dem være? Skal de ofre? Vil de fullføre på en dag? Kan de gi liv til steinene fra grushaugene, disse som er brent?
De sammensverget seg alle for å komme og kjempe mot Jerusalem og skape forvirring der.
Og han talte foran sine brødre og Samarias hær, og sa: Hva gjør disse svake jødene? Skal de styrke seg selv? Skal de ofre? Skal de gjøre det ferdig på én dag? Skal de gjenopplive steinene fra haugene med søppel som er brent?
Og han talte foran sine brødre og Samarias hær, og sa: Hva gjør disse svake jødene? Skal de styrke seg selv? Skal de ofre? Skal de gjøre det ferdig på én dag? Skal de gjenopplive steinene fra haugene med søppel som er brent?
Alle sammensverget seg for å komme og kjempe mot Jerusalem og skape forvirring der.
They all conspired together to come and fight against Jerusalem and cause confusion.
De slo seg alle sammen og sammensverget seg for å komme og kjempe mot Jerusalem og skape forvirring der.
Og han sagde for sine Brødre og den Hær i Samaria, ja han sagde: Hvad gjøre de afmægtige Jøder? skulde man lade dem være? skulde de offre? skulde de fuldende det paa denne Dag? skulde de gjøre Stenene levende af Støvets Hobe, da de ere opbrændte?
And he spake before his brethren and the army of Samaria, and said, What do these feeble Jews? will they fortify themselves? will they sacrifice? will they make an end in a day? will they revive the stos out of the heaps of the rubbish which are burd?
Han talte foran sine brødre og Samarias hær, og sa: Hva gjør disse svake jødene? Skal de styrke seg selv? Skal de ofre? Skal de fullføre alt på en dag? Skal de få liv i steinene fra haugene med grus som er brent?
And he spoke before his brethren and the army of Samaria, and said, What are these feeble Jews doing? Will they fortify themselves? Will they sacrifice? Will they finish in a day? Will they revive the stones from the heaps of rubbish that are burned?
Han talte til sine brødre og Samarias hær: Hva gjør disse svake jødene? Skal de styrke seg? Skal de ofre? Skal de bli ferdige på en dag? Kan de vekke liv i steinene fra ruinhaugene, disse som er brent?
og sa foran sine brødre og Samarias hær: Hva er det disse svake jødene gjør? Får de gjøre på egen hånd? Tilber de? Skal de fullføre det på én dag? Skal de gi nytt liv til steinene fra ruinene, enda de er brent?
Han talte til sine brødre og Samarias hær og sa: Hva gjør disse svake jødene? Skal de styrke seg selv? Vil de ofre? Vil de fullføre det på en dag? Kan de gjenopplive steinene fra de brente haugene med grus?
Foran landsmennene og Samarias hær sa han: Hva driver disse svake jødene med? Skal de styrke seg selv? Skal de ofre? Skal de gjøre jobben ferdig på en dag? Skal de få steinene som har blitt brent til å gjenoppstå fra støvet?
And he spake{H559} before{H6440} his brethren{H251} and the army{H2428} of Samaria,{H8111} and said,{H559} What are these feeble{H537} Jews{H3064} doing?{H6213} will they fortify{H5800} themselves? will they sacrifice?{H2076} will they make an end{H3615} in a day?{H3117} will they revive{H2421} the stones{H68} out of the heaps{H6194} of rubbish,{H6083} seeing they are burned?{H8313}
And he spake{H559}{(H8799)} before{H6440} his brethren{H251} and the army{H2428} of Samaria{H8111}, and said{H559}{(H8799)}, What do{H6213}{(H8802)} these feeble{H537} Jews{H3064}? will they fortify{H5800}{(H8799)} themselves? will they sacrifice{H2076}{(H8799)}? will they make an end{H3615}{(H8762)} in a day{H3117}? will they revive{H2421}{(H8762)} the stones{H68} out of the heaps{H6194} of the rubbish{H6083} which are burned{H8313}{(H8803)}?
& saide before his brethre & the mightie men of Samaria: What do the impotet Iewes? shall they be thus suffred? shall they offre? shal they perfourme it in one daie? shal they make ye stones whole againe, yt are brought to dust, & brent?
And sayde before his brethren and the armie of Samaria, thus he sayde, What doe these weake Iewes? wil they fortifie them selues? wil they sacrifice? will they finish it in a day? will they make the stones whole againe out of the heapes of dust, seeing they are burnt?
And sayde before his brethren and the souldiers of Samaria: what do these impotent Iewes? will the heathen suffer them? shall they offer? shal they perfourme it in one day? shal they make the stones whole againe that are brought to dust and brent?
And he spake before his brethren and the army of Samaria, and said, What do these feeble Jews? will they fortify themselves? will they sacrifice? will they make an end in a day? will they revive the stones out of the heaps of the rubbish which are burned?
He spoke before his brothers and the army of Samaria, and said, What are these feeble Jews doing? will they fortify themselves? will they sacrifice? will they make an end in a day? will they revive the stones out of the heaps of rubbish, seeing they are burned?
and saith before his brethren and the force of Samaria, yea, he saith, `What `are' the weak Jews doing? are they left to themselves? do they sacrifice? do they complete in a day? do they revive the stones out of the heaps of the rubbish? -- and they burnt!'
And he spake before his brethren and the army of Samaria, and said, What are these feeble Jews doing? will they fortify themselves? will they sacrifice? will they make an end in a day? will they revive the stones out of the heaps of rubbish, seeing they are burned?
And he spake before his brethren and the army of Samaria, and said, What are these feeble Jews doing? will they fortify themselves? will they sacrifice? will they make an end in a day? will they revive the stones out of the heaps of rubbish, seeing they are burned?
And in the hearing of his countrymen and the army of Samaria he said, What are these feeble Jews doing? will they make themselves strong? will they make offerings? will they get the work done in a day? will they make the stones which have been burned come again out of the dust?
He spoke before his brothers and the army of Samaria, and said, "What are these feeble Jews doing? Will they fortify themselves? Will they sacrifice? Will they finish in a day? Will they revive the stones out of the heaps of rubbish, since they are burned?"
and in the presence of his colleagues and the army of Samaria he said,“What are these feeble Jews doing? Will they be left to themselves? Will they again offer sacrifice? Will they finish this in a day? Can they bring these burnt stones to life again from piles of dust?”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1 Men det skjedde at da Sanballat hørte at vi bygde muren, ble han sint, ble dypt indigneret og hånet jødene.
3 Nå var Tobija, ammonitten, nær ham, og han sa: Selv det de bygger, om en rev skulle kravle opp, skal den knekke muren deres ned.
4 Hør, vår Gud, for vi er foraktet; vend deres forakt mot dem selv, og la dem bli tatt som bytte i fangenskapets land.
16 Lederne visste ikke hvor jeg var på vei, eller hva jeg gjorde; jeg hadde heller ikke fortalt det til jødene, prestene, de fremstående, lederne eller de andre som arbeidet.
17 Da sa jeg til dem: «Dere ser hvor elendige tider vi lever i! Jerusalem ligger øde, og portene er brent opp med ild. Kom, la oss gjenoppbygge Jerusalems mur, så vi ikke lenger skammer oss.»
18 Jeg fortalte dem om min Guds gode hånd over meg, og om kongens ord til meg. De svarte: «La oss reise oss og bygge!» og samlet seg for å sette i gang med det gode arbeidet.
19 Men da Sanballat Horonitten, Tobia den ammonittiske tjeneren og Geshem den arabiske fikk høre om det, lo de av oss, foraktet oss og spurte: «Hva er dette dere driver med? Skal dere opprøre dere mot kongen?»
20 Da svarte jeg dem: «Himmelens Gud vil sørge for vår fremgang, og derfor skal vi, hans tjenere, reise oss og bygge. Men dere har verken andel, rett eller et minnesmerke i Jerusalem.»
6 Så bygde vi muren, og over halvparten var den allerede sammenføyd, for folket var ivrige etter å arbeide.
7 Men det skjedde at da Sanballat, Tobija, araberne, ammonittene og ashdodittene hørte at Jerusalems murer var reist og at brekkene begynte å lukkes, ble de svært sinte.
8 De samordnet seg alle for å komme og kjempe mot Jerusalem og sette en stopper for arbeidet.
9 Likevel vendte vi oss til vår Gud i bønn, og vi satte vakt dag og natt mot dem.
10 Og Juda sa: Bærernes styrke har forfalt, og det er mye avfall, så vi er ikke i stand til å bygge muren.
11 Våre fiender sa: De skal verken vite eller se det før vi kommer midt i deres rekker, slår dem ned og får arbeidet til å opphøre.
12 Og det skjedde at da de jødene som bodde i nærheten kom, sa de til oss ti ganger: Fra alle steder dere vender tilbake til oss, vil de angripe dere.
13 Derfor satte jeg opp vaktposter på de lavere områdene bak muren, og på de høyere stedene plasserte jeg folket med sine familier, bevæpnet med sverd, spyd og buer.
14 Jeg reiste meg og sa til de edle, herskerne og resten av folket: Frykt ikke for dem; husk Herren, som er mektig og fryktinngytende, og kjemp for dine brødre, dine sønner og døtre, dine koner og dine hjem.
15 Og det skjedde at da våre fiender hørte at dette var blitt kjent for oss, og at Gud hadde gjort deres råd forgjeves, vendte vi alle tilbake til muren, hver til sitt arbeid.
12 La det bli kjent for kongen at jødene, som kom fra deg til oss, nå har ankommet Jerusalem for å bygge den opprørske og ugudelige byen, og de har reist byens murer og sikret fundamentene.
13 La det bli kjent for kongen at dersom denne byen bygges og murene reises på nytt, vil de ikke betale veiavgift, skatt eller toll – noe som vil medføre tap av inntekter for kongene.
6 I brevet sto det skrevet: «Det sies blant hedningene, og Gashmu forteller, at du og jødene planlegger opprør; derfor bygger du muren for å kunne bli deres konge, slik disse ord lyder.»
8 La det være kjent for kongen at vi har ankommet Judea-provinsen, til det store Guds hus, som er bygget med store steiner og der treverk er lagt i murene, og at dette arbeidet skrider raskt frem og trives i deres hender.
9 Da spurte vi de eldste og sa: 'Hvem har beordret dere å bygge dette huset og å reise disse murene?'
2 Hanani, en av mine brødre, kom med noen menn fra Juda, og jeg spurte dem om jødene som hadde overlevd, de som var igjen etter fangenskapet, og om Jerusalem.
3 De svarte meg: 'De få som er igjen fra fangenskapet i denne provinsen, lider under stor nød og skam; Jerusalems mur er nedbrutt, og byens porter er brent med ild.'
3 Samtidig kom Tatnai, guvernøren på denne siden av elven, sammen med Shetharboznai og deres ledsagere, og spurte dem: 'Hvem har beordret dere å bygge dette huset og å reise denne muren?'
4 Da spurte vi dem slik: 'Hva er navnene på de mennene som bygger denne bygningen?'
17 De som bygde på muren, de som bar byrder, og de som lastet, arbeidet alle med den ene hånden, mens de med den andre holdt et våpen.
18 For hver bygningsarbeider hadde sitt sverd festet ved siden, og slik ble muren reist. Den som trompet, var nær meg.
19 Jeg sa da til de edle, herskerne og resten av folket: Arbeidet er stort og omfattende, og vi er spredt over muren, den ene langt fra den andre.
1 Da Sanballat, Tobia, Gesjem den arabiske og resten av fiendene våre fikk høre at jeg hadde bygd muren og at det ikke var noen åpning igjen (selv om jeg på det tidspunktet ennå ikke hadde satt opp portdørene), skjedde det slik:
2 Sanballat og Gesjem sendte da bud til meg og sa: «La oss møtes i en av landsbyene på Onos slette.» Men de hadde tenkt å gjøre meg ondt.
4 Da svekket innbyggerne i landet hendene til Juda-folket og gjorde dem vanskeligheter med byggingen,
1 Da hørte fiendene til Juda og Benjamin at de bortførte barna hadde bygget tempelet til HERRENS, Israels Guds, ære;
2 Da gikk de bort til Zerubbabel og de ledende fedrene, og sa til dem: 'La oss bygge sammen med dere, for vi søker deres Gud slik som dere gjør, og vi har ofret til ham helt siden kong Esarhaddon av Assur, som førte oss hit.'
14 Min Gud, se til Tobia og Sanballat etter deres gjerninger, og til profetinnen Noadia og de andre profetene som ville skremme meg.
15 Muren ble ferdigstilt den 25. dagen i måneden Elul, etter 52 dager.
16 Da alle våre fiender fikk høre dette, og hedningene omkring oss så det, ble de sterkt nedslåtte, for de forsto at dette verket var utført av vår Gud.
10 Da Sanballat Horonitten og Tobia, den ammonittiske tjeneren, fikk høre det, ble de dypt bedrøvet over at en mann hadde kommet for å søke vel for Israels barn.
23 Da kopien av kong Artaxerxes’ brev ble lest opp for Rehum, Shimshai, skrivkaren og deres følgesvenner, skyndte de seg til Jerusalem til jødene og tvang dem med makt til å stoppe byggingen.
8 Jeg sa videre til dem: 'Etter beste evne har vi løst våre jødiske brødre, som var solgt til hedningene. Skal dere virkelig selge deres brødre, eller skal de selges til oss?' Da var de tause og fant ikke noe å svare.
18 Deretter ropte de med høy røst på jødenes språk til folket i Jerusalem som var på bymuren, for å skremme og forvirre dem, slik at de kunne ta byen.
11 Da svarte de oss: 'Vi er tjenere av himmelens og jordens Gud, og vi bygger opp det huset som ble reist for mange år siden av en stor konge i Israel.'
15 for at du skal kunne slå opp i dine fedres arkiver og finne at denne byen var opprørsk og skadelig for både konger og provinser, og at det allerede en gang har forekommet opprør og oppvigleri der – noe som førte til byens undergang.
16 Vi bekrefter for kongen at dersom denne byen bygges på nytt og murene reises, vil du ikke ha noen andel her på denne siden av elven.
4 Med tre rekker store steiner og en rad med nytømmer. La alle utgifter dekkes fra kongens husholdning.
7 La arbeidet med dette Guds hus fortsette uten innblanding; la den jødiske guvernøren og de eldste blant jødene sørge for byggingen av Guds hus på sin faste plass.
9 For vi var treller, men vår Gud har ikke forlatt oss i vårt fangenskap; han har vist oss nåde for Persias kongers øyne, for å gi oss livskraft, gjenreise Guds hus, reparere ruinene og sette opp en mur i Juda og i Jerusalem.
21 Da protesterte jeg mot dem og sa: «Hvorfor overnatter dere ved muren? Hvis dere gjør det igjen, vil jeg gripe dere.» Fra den tid av kom de ikke lenger på sabbaten.
3 Hvem blant dere er igjen som har sett dette huset i sin opprinnelige prakt? Og hvordan ser dere det nå? Er det ikke, i deres øyne, som intet sammenlignet med den gang?